Oh! De var snasne! Kanskje BBC jule-edition på fatbike? Knirkekne har jo allerede tørrtrent.
Da er endelig trappa gangbar, og jeg kan med glede publisere noen bilder og resultatliste med tider! Men først en kjapp rittrapport:
Søndagen skred frem med et vær som gjorde skam på varslene. Regnet som var meldt var ingensteds å se, og en rask hekksaksfrisering av løype en time før start avslørte at den var tørr og fin. Etter et raskt hjullån hos Kjartandaddy var rittgeneralen klar for sin første opptreden i Barteby Classic også, siden
jungmann Paul velvillig telte runder og generelt holdt styr på både publikum så vel som deltagere.
Etteranmelding var selvsagt mulig, og Knut Helge så sitt snitt til å hive seg med da han så at feltet for øvrig bestod av fire kombatanter. Henrik ville fortest mulig kvitte seg med ekstra vekt, og med en 200-lapp brennende i sokken forlangte han sporenstreks å få betale deltageravgiften. Med det økonomiske ute av verden ble det en gjennomsykking av løypa som i år bød på flere overraskelser. Kanskje først og fremst for de gående, som uvitende ble en del av arrangementet. Løypa åpnet flatt og rolig over grus og gress før den steg ganske bratt (i alle fall føltes det slik etter fire runder på singlespeed) opp mot høyeste punktet som var inne på Kristiansten festning. Over parkeringsplassen og inne på festningsområdet var det lagt ned forbud mot a) stående tråkking og b) passering av konkurrenter. I det man bikket ut vestporten bar det ned en løsgrusbakke med en krapp 90-grader (de er vel for øvrig alltid krappe?) og to små liksomdropp hvis linja ikke satt helt der den skulle. Så bar det over i traverserende singletrack på gress før man etter en kort innsats på grus kastet seg ned løypas lengste utforkjøring. En halvteknisk og helristende opplevelse av røtter og sva, iblandet et stikryss med fotfolk. Nederst i bakken svingte den bratt opp igjen mot utgangspunktet for så å gå over i flat rockgarden. Inn igjen på turstien før man brått og plutselig svingte opp til høyre for en gressklatring med nogot attåt. Trær skulle rundes, og gress viste seg som utrolig lite egnet som hurtig underlag. Opp på sva før det hele bar ned igjen til runding av trær og rundeslutt.
Det var her den største utfordringen lå. Særlig for Henrik som lå først alle rundene. Reglene var nemlig slik at første gang man passerte runding som førstemann måtte man ta en strafferunde a 150 meter på asfaltplassen. Andre gang man var først - to runder. Og så videre. Henrik opplevde hele 10 strafferunder, noe som satte Paul sine telleferdigheter på prøve. Knut Helge så sitt snitt ved siste runding å utnytte Henriks runddans og stakk av gårde. Knut Helge er heller ingen hvem som helst i rittsammenheng, og hadde tydelig mye power igjen i sykkellårene ut på sisterunden. Etter en temmelig slitsom og nær velykket opphenting fra Henrik sin side, kunne Knut Helge juble over sin første seier i Barteby Classic! Med fire sekunder!
Lenger bak i feltet foregikk det helt andre, og minst like innbitte kamper. Rittgeneralen opplevde et øyeblikk av hybris og prøvde å henge seg på de to kamphanene fra start. Det var intet Magnus Carlsen-trekk. Med syre ut gjennom det som for menneskeheten til da var helt ukjente og skjulte kroppskanaler karret han seg dog til mål på en hederlig tredjeplass. Enrique savnet sitt oppsvingte styre i nedkjøringene, men hadde tross dette såpass kontroll at han la inn en teknikkoppvisning i løypas mest hårete nedkjøring for en gruppe kvinnelige pensjonister på søndagstur, og ble belønnet med applaus. Til tross for denne oppvisningsdetouren kom han inn på fjerdeplass! Øyvind stilte med dagens lengste kropp og tykkeste hjul. På sin Mammut fatbike spratt han rundt både oppfarter og nedfarter, og har i stor grad bidratt til et flatere turområde ved festningen i Trondheim. Fatbike er jo heller ingen lettvektsaffære, men tross sine 14 kilo (sykkelen, ikke Øyvind) ble rittet gjennomført til 19,5 i stil. Et halvt poeng måtte trekkes da han avslo det generøse tilbudet å sykle sisterunden mens vi andre fikk igjen pusten.
Resultatlisten ble da som følger:
Knut Helge: 29.10
Henrik: 29.14
Bjarte: 30.36
Enrique: 35.19
Øyvind: En runde igjen!
Barteby Classic er selvsagt først og fremst bare moro og show. Men noen seriøse innslag er det selvsagt. Da tenker jeg først og fremst på deltageravgiften. Den er høyst frivillig, og den blir i sin helhet donert til et veldedig/humanitært formål som vinneren får æren av å velge. I år gikk Knut Helge inn for å donere de innkomne pengene til
FIRE .
På vegne av hele arrangementskommiteen vil jeg rette en stor takk til alle som var med på å gjøre dette atter en gang til en hyggelig og artig singlespeedopplevelse. Særlig takk til Paul, Tove, Linda og junior for utmerket stemningsskaping. Vel møtt neste år til Barteby Classic 2014!
Knut Helge foran med sin Kvikk Lunsj, som dagens kvikkeste rundt lunsjtider. Henrik til venstre med Toppris for å ha fått mest juling i strafferundene. Øyvind i rød jakke med ny Hobby og en Troika, siden han hadde med seg selv, sin kone og sin junior. Rittgeneralen i komatøs tilstand, siste gang sett stående den dagen på dette bildet. Enrique ytterst til høyre etter å ha mottatt en trippel Bounty som dagens mest jagende rytter!
Hele publikum, samt deltager Øyvind, samla på ett brett når Enrique har revet seg løs fra pensjonistene og kommer til mål!
Lw~~60_1.JPG)
