Kunsten å kjøre Maratonritt!

Hei folkens. Grenserittet er over og man gjør seg opp en status.

Pga av mye tekniske problemer blei det ingen ny pers dette året. Formen er bedre kontra ifjor og erfaringen er rikere!:) MEN jeg sprekker så til de grader på 6 mil hver gang! I starten og frem til Prestebakke er jeg sterk, ligger med langt fremme og føler at dette kommer til å bli kjempetid! Etter Prestebakke er det som å få en murstein i hodet. Jeg mister trøkket, mister gruppene og begynner å sippe. Er ingen kar som gir meg så lette så da sykler jeg på "Stålet" til mål. I år som ifjor taper jeg vannvittig mye tid fra Prestebakke og inn. Dette MÅ jeg gjøre noe med til neste år. Trodde egentlig at jeg var kvitt dette "syndrome" da jeg har kjørt en del landevei med høy fart i år. Drikker og spiser godt (4 x 0,75 l + noen kopper med vann). Jeg er i tidsklemma og får ikke tid til så mange lange turer. Blir ofte til at jeg kliner til når jeg først trener. Hva tror dere som sitter med haugevis med sykkelerfaring jeg bør gjøre til neste år?

Takk for svar.

Du bør ikke sykle så fort i starten. Når du ikke er bedre trent er det det som tar knekken på deg.

LarsB

Det er nok mangel på lange turer som tar deg. Kroppen er ikke vant til å holde så høy hastighet i mer enn 1,5 - 2 timer.

Godt poeng! Dette tror jeg og:) når man har 3 økter i uka hvordan da legge opp til flere lange turer. 2 harde og 1 lang? Rittfarttrening?

'
Kjenner meg svært godt igjen i dette selv

Jeg har de siste to sesongen kjørt mine hardøkter over 6-7 mil, kjører både intervall sone 3 og sone 4 på disse turene. Etter dette har jeg aldri hatt kramper, så moralen er nok at du må trene på å bli god på det du ønsker å bli god på.

Lars Birger har vel vært med på et treningsopplegg som går i retning av dette nå, om jeg har forstått disse artiklene riktig.

Hjelper lite å være god på å kjøre dritfort i 4 minutter når du skal kjøre i 3 + timer etter mitt syn.

+1

Pluss en til. Det er faktisk så enkelt.

Hør på Larsb

Tja, eller så er det så enkelt som at du bomma litt siste uke inn mot rittet.

Du mangler vel bare spyøktene i år?

Mulig Lars har rett ? Men det føles ikke sånn. Er litt sånn av natur at jeg vil først frem og kjører hardt ut fra start. Får å vinkle det litt annerledes, hvordan bli så god at jeg kan ha den samme åpningen? anonymous13: du er en habil sykklist. Når du har trent lange turer har det foregått rolig eller sone 3? Har du tro på en kombinasjon? Eller er det slik at det kun er å kjøre mer ritt som gjelder for å bli god på distansen og all den rykk og napp kjøringa ?!

Jeg sykler etter mottoet: Det er mye morsommere å ha hengt med i teten i starten enn aldri å ha gjort det.
Gi gass fra start og heng med så lenge det går. En dag holder det helt inn.
Rolige langturer, harde langturer og lange intervaller i sone 3 bør fokuseres på under treningsarbeidet. Eller langturer med sone-3-drag inkorporert i stipartiene og/eller klatringene.

Trener du hardt siste uken? Har du ovrskudd? Får du i deg nok næring som er optimal for deg? Prøvd å åpne roligere osv osv.

Du har jo tatt det rolig i forkant så da er hvertfall ikke det grunnen.

Grunnen til at du da går tom etter 6 mil er nok det kjippeste at du starter for hardt. Evnt får i deg for lite næring underveis.

+1

Gaute er jo så lett-trent at det er en hån mot alle oss andre. Han trenger bare å se på sykkelen for å komme i form. Vi andre med mer normale forutsetninger må ha noen knagger å holde oss fast i.

Men jeg skal vel innrømme at jeg egentlig bare sykler jeg og. Noen ganger sykler jeg fort, andre ganger ikke så fort.

Enig. Om man skal ta det med ro i starten er det vel vanskelig å vite hvor mye med ro og hvor lenge, og når man skal begynne å kjøre for fullt. Må være ganske kjipt å komme til mål med masse å gå på.

Har bestandig levd etter dette mottoet ja. Full gass fra start og se hvor lenge det holder. I tidligere år tenkte jeg at det en dag vill holde helt til mål og da ville det bli et topp resultat. Ettersom årene har gått, samt at jeg tok meg en skikkelig seriøs treningspause på ca 10 år, for så å begynne på igjen (med samme motto selvsagt) har jeg innsett at det aldri vil holde helt til mål.

For det første har de som har på min egen alder som var gode for 20 år siden trent som gale hele tiden, slik at det gapet er omtrent umulig å ta igjen. I tillegg starter vi ofte med eliterytterene, samt at de fleste er under 50 år (desverre jobber ikke i årene i min favør lenger). Sannsynligvis må det en lobotomering til for å få bukt med et konkurranseinnstinkt som er i overkant høyt.

Kan ikke huske å ha kommet til mål noen gang og tenkt at jeg skulle ha åpnet hardere...

Her er utviklingen på Grenserittet:-)
Plassering i klasse 50-54

Buar: 15
Prestebakke 38
Kula: 83 (pungterte her til min unnskyldning)
Erte: 72
Halden: 67

Får aldri vite om jeg hadde blitt nr. 30 i mål om jeg hadde vært nr. 30 på Buar:-)

Opplegg og opplegg... Jeg har ikke noe opplegg, men har vel grovt sett det samme aktivitetsnivået fra år til år.

Hvis man er ivrig på å finne noe mønster i min sykling, så innebærer det at jeg
1) er mest glad i å sykle på sti.
2) synes det er dørgende kjedelig å sykle sakte lenge
3) synes ikke jeg har tid i hverdagen til å være borte på rolig langtur i timesvis, for så å komme hjem uten å være sliten
4) stisykling gir en naturlig form for intervall, jeg kjenner det alltid godt på kroppen når jeg har vært ute på tur
5) det er umulig å sykle sakte og kontrollert opp en bratt, seig og teknisk krevende bakke
6) sykkelturene varer sjelden eller aldri mer enn 1,5-2 timer

Jeg sykler året rundt utendørs. Fra mai og ut sommeren klarer jeg nær sagt aldri å få til mer enn en til to sykkelturer i uka, altså 2-3 timer i snitt pr uke.

I lengre ritt gir jeg alltid gass ut fra start, rett og slett fordi jeg er ivrig og synes det er gøy å være blant de første inn på stiene. Jeg pleier nesten uten unntak å få krampe omkring halvveis ut i maratonritt. Årsak: Tung naivitet og teit tiltro til at jeg skal orke å holde tempoet. I Terrengsykkelrittet, for eksempel, skjer det alltid på toppen av Fjellstadbakken allerede på runde 1. Jeg kommer sikkert ikke til å bli like sprek som jeg var i 2009. Da greide jeg å komme meg på tur kanskje tre ganger i snitt pr uke gjennom sommeren. Også da korte turer med bånn gass. Da lå jeg på plass nr. 37 eller noe (av alle inkludert alle i eliten) ved Kvarstaddammen i Birken. Uten blodsukkersurr (jeg har diabetes) ville jeg nok kommet i mål på omkring 3 timer blank det året.

Kjenner meg veldig igjen i trådstarters problem. Har sykla endel ritt siste året på 40-45km som varer ca 2 - 2t30min for min del, type Montebellorittet, Vestmarkrittet, Neptunrittet o.l. Treningsturene blir stort sett mellom 1.15-2t økter. Sykla Sandefjordrittet forrige helg på 80km og hadde skikkelig krampefest i beina siste 25km. Sykla det for 3. gangen så visste hva jeg gikk til. Måtte gå av sykkelen to ganger og ufrivillig legge meg i grøfta og vente, mens ting fikk roet seg ala han som verserer på krampevideon ifra Grenserittet.

Var nøye med drikke (vann og Farris) hele uka i forkant.

Hovedproblemet mitt er nok at distansen var for lang for min skrott i mangel på lengre treningsturer og lignende distanser.

Klart hadde jeg åpna roligere så hadde jeg selvsagt kommet igjennom uten kramper, men det er det med den tolmodigheten da også er det jo mye mer spennende å være litt med og se hvorlenge det holder:)

Den strategien funker bare så lenge nivåforskjellen ikke er for stor..

For Dagsven og oss andre hobbysyklister kan dette være oppskriften på en stjernesmell (jeg vet..), så da kan det nok være mere hensiksmessig å la de kjappeste kjøre sitt løp, og selv finne sin egen åpningsfart.
(og et maratonritt er som regel langt nok til at man rekker å justere pådraget og ta ut alt likevel...)

Har også levd etter det mottoet, men det er litt morsommere når man er i form.. Men veldig moro første gangen jeg greide å være med teten en stund. Sikkert fordi det var Ultra Birken og jeg brukte en del mere krefter enn resten for å være der, men samma det, moroa varte vel et par timer helt til løpekonkurransen startet.. Kom aldri til mål heller for den del.

Ikke jeg heller...

Og du; den 30. plassen er allerede opptatt av en som valgte å åpne noe kontrollert for å kunne ta ut alt fra Berby til mål
(det klarte'n, for fra colastasjonen til festningen gikk det bare på ren stahet...)