Kaloriforbruk

Trur det er Coyle m.fl. som har en god artikel om sykling og effektiv muskelbruk.
google: Coyle-cycling-efficiency-type I-muscle

Hvorfor er dette selvfølgelig? Å dytte en tralle 10 kilometer bortover en vei i gjevn gangfart burde jo kreve like mye energi, uavhengig av om det er Olav Tufte eller Knut Hareide som dytter. Hvorfor er det da opplagt at Knut Hareide bruker flere kalorier på å gjøre denne jobben?

Eller på en annen måte: Om to syklister sykler like langt og like fort med samme luftmotstand, hvorfor er det en selvfølge at den dårligst trente bruker flere kalorier? Antall pulsslag går opp, det vet vi. Men gir det automatisk mer kaloriforbruk?

Under selve økten vil begge to forbruke like mye energi, men den godt trente vil forbrenne mye mer fra fettlagre enn den lite trente, som i større grad vil bruke glykogen.

I etterkant vil den lite trente forbrenne mer ift restitusjon, om de har trent lenge og hardt nok da!

Nei, mennesket er ikke en maskin, med alle individuelle variasjoner jeg har nevnt tidligere. Poenget er jo hva som skjer i kroppen til individet ved den gitte belastningen. Kaloriforbruket stiger jo med pulsen, selvfølgelig. Når pulsen stiger, stiger jo oksygenbehovet og belastningen på hjertet, muskler etc. øker. Da kreves selvfølgelig mer energi. "Problemet" er ikke det enkle faktumet, men å finne gode modeller som tar høyde for alle individuelle variasjoner og ulike eksterne faktorer for å beregne så nøyaktig som mulig, hvor mye energiforbruket øker.
Puls og energiforbruk

De kan altså fastslå at dersom de vet alder, kjønn, vekt og form og puls kan de være presise på kaloriforbruket.

Vi fjerner alder, kjønn og vekt, for de er like i mitt eksempel.

Hadde vi også holdt form lik for de to personene ville bare puls ha avgjort hvem som forbrendte mest kalorier. De er imidlertid ikke i lik form. Den ene er i dårlig form, og vil dermed ha høyere puls når de sykler like fort.

Jeg mistenker at i linken postet over vil lav puls tilsi at den godt trente ikke forbrenner veldig mye kalorier. Samtidig vil det at den dårlige trente er dårlig trent tilsi at vedkommende ikke forbrenner like mye kalorier som pulsen skulle tilsi.

Litt OT: Dersom man tar utgangspunkt i EN person. Vil vedkommende forbrenne samme mengde energi ved en gitt puls uansett aktivitet?

Nei

Hvorfor er det interessant hvor mye energi man forbrenner? Det har lite eller ingenting å si for å bli kvitt overflødig fett på kroppen, som er det jeg går ut ifra er årsaken til at man tenker på dette i utgangspunktet.

Hmm - det klarer jeg ikke å la være å spørre etter en nærmere forklaring på. Min erfaring er at å forbrenne energi er et særdeles effektivt alternativ til kirurgisk fjerning av fett.

Interessen: Kun akademisk :-)

Forskjellen mellom aerob og anaerob kjøper jeg. Likevel høres 16 ganger mye ut. Eksempelet med å bli sliten er jeg også usikker på. Med en sånn skala vil jeg jo bruke mye mer energi på å gå opp trappen en morgen jeg er fyllesjuk enn en vanlig morgen :-)

En annen ting som kanskje også må tas med i besvarelsen av dette spørsmålet er hvorvidt en muskelfiber har forskjellig mekanisk effektivitet avhengig av kontraksjonshastigheten.

Jeg er et meget godt stykke utenfor eget fagområde her, men lurer på om figurene på høyresiden av side 952 i lenket artikkel bør med i vurderingen. Slik jeg forstår det angis mekanisk effektivitet som en parabel som tilsynelatende er på sitt maksimale i et område godt under maksimal ytelse.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1300991/pdf/10920025.pdf

Joa, man må forbrenne energi for å bli kvitt fett, men alle mennesker forbrenner energi. Det jeg sier er at om hovedfokuset er å bli kvitt mye av fettlagerne på kroppen, er det ganske uvesentlig om man bruker 500 eller 1500kcal på en sykkeltur. Det som har noe å si er om man har et kosthold som legger tilrette for at kroppen faktisk bruker av energilagerne istedetfor å lagre enda mer fett.
Prosessen med å forminske størrelsen på fettlagerne over tid har mye mer å gjøre med hva man spiser enn hvor mye man trener.

Om man trener så mye, og teller såpass mange kalorier at man VET at man går i solid energiunderskudd så vil man nok miste vekt uansett hva man spiser, men det er en veldig tungvint måte å gjøre det på.

Å spise måltider tilstrekkelig ofte som har nok fett, lite nok karbohydrater og samtidig unngå f.eks stress og for lite søvn, vil gjøre at man går ned i vekt uansett om man trener 0.5 eller 5 timer i uka. Det er ikke nødvendig å telle kalorier, bare ikke spis store mengder av mat som hindrer kroppen din i å bruke fett.

Jeg har lært dette den harde måten ved å først gå 3-4 måneder i hard kaloritelling-regi på Grethe Roedes mannskurs hvor jeg mista ca 30kg, før jeg oppdaget hvor tragisk feil oppfatningen om at det er fett og kalorier som gjør en feit er, og begynte med forskjellige typer lavkarbokosthold.
Jeg er ennå på jakt etter det ultimate kostholdet som både gir meg spurtstyrke og anaerob utholdenhet, og samtidig begrenser den slappe følelsen som insulinrespons etter måltider med mye karbohydrater gir (og lar meg bruke fettet mitt effektivt).

Bra blogpost som forklarer mye her:
http://paljabekk.blogspot.no/2013/08/energi-inn-energi-ut-og-andre.html

Jeg mener disse to like objektene krever like mye energi for å flytte seg likt. Kalorier er mål på energi, dermed går det like mye kalorier. Men han som er i god form vil oppleve energitilførselen lettere, og dermed kunne prate med han andre som ikke orker å svare.

Hilsen økonom

Når det gjelder vekttap så er det viktigste at inntak av kalorier er mindre enn forbruk. Dermed kan man gå ned i vekt både med mange lange kalorikrevende stiturer eller med korte og lette spaserturer.

Zero, nei, det viktigste er at du spiser det som skal til for å stimulere til forbrenning av eget fett.

Vel, det ene blir jo en følge av det andre. Hvis du bruker mer energi enn du inntar, vil kroppen din bli nødt til å forbrenne fett.

Hvis jeg sykler tre sykkelturer i uka som hver brenner 1500 kcal, vil jeg jo gå ned mer i vekt enn om jeg sykler tre turer á 500kcal forutsatt at jeg spiser det samme i begge tilfellene.

Viktigere enn å ikke spise for mye? Hvor blir kaloriene av hvis man forbrenner mindre kalorier enn fordøyer?

Men er det ikke litt optimistisk å tro at man kan sykle en økt som er tre ganger hardere enn en annen, uten å bli mer sulten?

Eller muskelfibre, eller den vil tømme glykogenlagere i leveren/musklene, bryte ned muskelfibre, gå i ketose for å produsere egne karbohydrater etc.
Mitt budskap er at det er viktigere å spise det som skal til for å stimulere kroppen til å faktisk forbrenne fett, enn å skvise inn (eller bry seg om å skvise inn) 500kcal ekstra energi på en trening.

Kaloritelling er mest akademisk og svært vanskelig å få til å fungere for sunt vekttap i praksis, og ikke på langt nær en så viktig faktor som HVA man spiser og HVORDAN man er i aktivitet.

En faktor som gjør at mange opplever at å "telle kalorier" funker, tror jeg er at det innebærer at man er veldig nøye på hva man spiser, noe som medfører at man spiser mindre sukker.

Vi snakket om å spise, ikke å fordøye. Kroppen tar opp det den trenger fra tarmen, og hvis du spiser for mye så kommer det ut i andre enden. Det er HVA du spiser som bestemmer hvor mye fett som lagres i fettvev.

Kalorier er ikke fienden din, karbohydrater og insulin er.

Tarmen tar vel opp den næringen den klarer å ta opp? Hvis det er mye næring i avføring fordi tarmen lar det passere blir det vel mye gass pga. bakterier og slikt i tykktarmen?

Kroppen må fortsatt bruke energi for å fylle disse lagrene igjen...og det er et godt alternativ for kroppen å lagre energien som glykogen i stedet for å lagre fett.


Nei, hvis du spiser for mye mat (av fordøyelig type, ikke gress) blir den overflødige energien lagret. Hvis tarmen hadde droppet å ta opp f.eks. fett, hadde du fått diaré.


For meg som diabetiker (type 1, fra jeg var 10 år gammel) er det åpenbart at verken karbohydrater eller insulin er min fiende. Tvert imot er det de som holder meg i live ...og en god balanse mellom dem, selvsagt.

Det er sannsynlig men ikke sikkert, det er fullt mulig at kroppen din begynner å motvirke forbrenning av fett fra lagere i etterkant av dette dersom du bryter ned kroppen tilstrekkelig.

Og om man setter eksempelet ditt over i den virkelige verden, så tror jeg det er mye mer sannsynlig at du gir etter for kroppens sultsignaler på en mer akutt måte om øktene er såpass harde at kroppen setter igang mye reparasjonsarbeide med muskler, sener og glykogenlagre. (det er fullt mulig å ha rolige økter som forbrenner 1500kcal, det har mer å si hvordan du trener enn hvor mange kcal du forbrenner).
Terskelen for å kjøpe den bolla på Bjørnholt påvei tilbake fra tur er lavere, du tar kanskje 5 kjøttkaker istedetfor 3, middagen klokka 19 holder ikke lenge nok til at du unngår noen blingser før sengetid etc.

Har før mig att det gjorts bra studier som visar att det du skriver inte stemmer. Att det er antalet kalorier in som bestemmer om man går upp i vikt eller inte.

Lavkarbo fungerar gjenom att man spiser mindre.

Auda! Jeg kjenner bare en person med type 1-diabetes, en tynn stake av en fyr som ikke har særlig matlyst men likevel må stappe i seg cola, sukkerbiter og snickers for å komme gjennom arbeidsdagen, mens jeg slutta med sukkerholdig brus for 10 år siden og føler meg kjempepigg bare jeg ikke begynner å kødde med blodsukkeret mitt

Hmm, fiber og slikt fører til forsinket opptak av fett i tarmen, eller? Men jeg har inntrykk at det ikke er det du mener med at det er HVA jeg spiser som bestemmer om du går ned i vekt, ikke MENGDEN jeg spiser. Stemmer dette?

Ja, men noen 'kalorier' gjør at man blir fort sulten og andre 'kalorier' gjør at man blir mett lenge. Hva bør man velge hvis man skal gå ned i vekt?



Det er også noe som fungerer i praksis, men hva er egentlig teorien bak? Det høres litt for enkelt ut at det er kun insulin og fallende/lavt blodsukker som gir sultfølelse og dermed høyere matinntak.

Jeg tror man spiser mindre de første månedene etter at man endrer kostholdet uansett om det er en kur eller en mer varig endring, rett og slett fordi man blir mer bevisst og fordi man bruker tid på å finne nye ting å spise.

Men det er ikke noe som tilsier at de fleste som forsker på dette, inkl meg selv, bare innbiller seg at man føler seg mer vel og trenger mindre mat (i volum og spisefrekvens) om man ikke teppebomber tarmen og blodet med unødvendig sukker flere ganger om dagen, med den nød-responsen fra bukspyttkjertelen det f.eks medfører.

Meningen med fiber (for de som er tilhengere av sånt) er vel hovedsakelig at opptaket av glukose i tynntarmen går tregere (eller at maten tar opp mer plass) og dermed blodsukkeret blir jevnere og det tar lengre tid før man blir sulten igjen. Hovedopptaket av fett fra fiberbaserte produkter skjer i tykktarmen hvor bakterier (som 'jobber' der) produserer mettet fett av løselige fiber som er tilgjengelig. Uløselig fiber går upåvirket videre.