Hjelp!!! SPARKEN!!!!!

ROTFLOL!

Haha...noen trenger hjelp ;-)

Her er det noe feil.

Skulle du ikke egentlig skrevet "+1"?

Og derrr ble det endelig kroken på døra for den....

OK.

Heldigvis har jeg både lagret og 'screenshottet'.........

.......... i tilfelle noen lurer på.


LOL

Kan ikke huske å ha opplevd noe slikt tidligere, men jeg er tilbake til normalen nå.


Jada, jeg er i livet enda, så det var ikke en dødelig høy konsentrasjon som var årsaken til fraværende lukt.

Og for oss som gikk glapp av denne herrlige fadesen, når kommer skjermbildet i tråden ?

Tror du har hoppet litt raskt over valg av scope her. Eller velger ut fra hva du ønsker konklusjonen skal være.

Det kan jo andre også gjøre, med like tåpelig resultat...

I mine budsjetter står nemlig det offentlige på inntektssiden og en haug private firma på utgiftssiden. De private ønsker ikke å bidra med noe som helst annet enn en uendelig strøm av utgifter. Heldigvis er vi kjipe og før de får penger tvinger dem til å levere varer og tjenester vi trenger for å gjøre jobben vår (og tro meg, vi måles på jobben vi gjør). Kunne de vært rene parasitter hadde de glatt vært det, uten å nøle. Det er derfor helt klart at privat sektor ikke produserer verdier, de bare bytter en verdi mot en annen med så dårlig bytteforhold de slipper unna med. (Vi derimot er selvsagt altruistiske og idealistiske, og gjør vårt beste for å skape nye verdier for samfunnet.)

Jeg ligger her i sengen, og stirrer opp i taket
Hvor rosa elefanter virrer rundt og lager masse støy
Bare på gøy,
For å gjøre helvete komplett for meg som ligger her – svimmel og svett
Og husker jeg rett,
Gjorde jeg så mye dumt i går, at det ganske sikkert holder for et år
Jeg sier så mange duste ting, jeg lover meg bort for en femtiøring,
Jeg snubler og velter ting omkring meg, men husker absolutt ingenting
Jeg står opp av sengen, og teller over fingre og tær
Det er fler enn nok av dem, men ingen rene klær
Går ut i min trappoppgang, en sur gammel dame synger surt på en sang
Hun sier hun vasker opp dritten min, det er utrolig hva folk drar med seg inn
Jeg svarer ja, spør hvilken dag det er i dag, og sier at været er ihvertfall ganske bra
Jeg går ned gaten, og prøver å se ned,
Og ikke møte noen jeg kjenner, og være usynlig og gå i fred
Jeg møter bare tiggere, og noen uteliggere som maser etter spenn
Men jeg er minst like fattig som dem
Ser på avisen, er det dette som er prisen,
Så gidder jeg ikke være med, jeg tror jeg stikker på café
Må låne penger et sted
Der blir jeg sittende og drikke, helt til det blir kveld
Der blir jeg sittende og drikke,
Ganske sikkert helt til byen flytter seg sånn helt av seg selv
Jeg ligger her i sengen, og stirrer opp i taket…

Beklager, her har jeg vært unøyaktig, det er ikke urettferdig at du ble upopulær, men som du sa selv en gang:


Her igjen har hukommelsen min sviktet, da du sa at det ikke var arbeidet ditt, men fremtoningen din, var det noe din gamle sjef hadde sagt, ikke nye:


Ja. Man har formelle og uformelle hierarkier. At du ikke viser det spor forståelse for det uformelle hierarkiet, for erfaring og for lokal kultur når du er ny, er ikke det jeg vil betegne som sosial intelligent; som er det jeg foreslår du lærer deg.


Her understreker du poenget mitt. Du beskriver situasjonen sort - hvitt, som enten eller. Som om valgene dine er å gå til full konfrontasjon eller unnvike totalt. Det finnes svært mange varianter i mellom.

I min jobb opplever jeg å måtte forklare kunder at deres resonnement er nærmest idioti, må korrigere ansattes adferd, og motivere samarbeidspartnere; og til tider, på kryss av kulturer.
Hadde jeg tatt din tilnærming til kommunikasjon, ville jeg vært uten kunder, uten ansatte og mutters alene.

Det er fullt mulig å korrigere på en konstruktiv måte, til og med oppmuntrende. Det gjelder å forstå den man skal forholde seg til og snakke deres språk og treffe deres driv på en måte at de selv ønsker endring.

Klarer du å kommunisere med dine kollegaer på en måte som gjør at dere alle trekker i samme retning, vil det være til pasientes beste. Slik det er nå, men åpen krangling ved sengekanten, og med leger som følger motstridene behandlingsformer, gjør vel bare pasienten utrygg og behandlingen mindre effektiv.

Så jeg gjentar: fokuser på å lær mer om effektiv kommunikasjon.

(og gratulerer med nytt nic! :))

Trodde du kunne dette hvilepuls. Trodde det mer dreide seg om "skal jeg gidde værra med". Vel, det blir også et spørsmål etterhvert.

Generelt "Taushet er gull". Er derfor jeg aldri sier noe verken på jobb eller i forum

Årsaken er nok at det bor en Stasist i de fleste. Er bare sånn det er for mentalt svake. Man kan holde kjeft, gi f og ta konsekvenser eller bare melde seg ut. Velger du det siste, så blir Biltema neste. Det ville jo vært synd med din utdanning. Velg det første du og lykke til. Holder du lenge nok kjeft, så kommer Stasistene med småbetroelser til deg. Det er også et signal om at de tillatter deg å åpne kjeften. Bare ikke overdriv så går det helt greit.

Alltid greit å være litt klovn. Da ufarliggjør du deg. Men da må du også legge ego hjemme. I hvert fall "det overfladiske ego". Du får stake litt og si til deg selv mens du kjører på "var fan m verdt det !"

Må låne penger et sted..tror jeg stikker på cafe

Jo, jeg ser det. Når jeg tenker tilbake, så kunne jeg kanskje unngått episode 1 med å være mer avslappet og behagelig i kommunikasjonsformen. Men det er andre klager som det er vanskeligere å gjette vil komme.

Det der virker litt selvforsterkende negativt også. Når jeg gjør så godt jeg kan, jobber så fort jeg kan, prøver å være så grundig jeg kan, og så klager sykepleierene på meg fordi det tar for lang tid, da får jeg merke de negative konsekvensene av tilbakemeldingene deres, så neste gang en sykepleier har innvendinger eller klager på noe, så reagerer jeg veldig negativt. Negativitet avler negativitet.

Det var en av de lyse hodene her som nappet tak i meg, og lurte på om det var noen måte vi kunne blitt raskere ferdig med de pasientene som skulle reise på, fordi det ofte tok for lang tid med de som skulle hjem.
Jeg sa jeg har lurt på det samme, "hva tror du er best?" Så stilte jeg henne, og et par andre unge spl som kom til noen spm. "Hva med folk hvor det er usikkert om de har lammelser. Skal dere vente på at jeg undersøker dem, det tar jo ofte tid å få folk som har mye vondt til å bite tenna sammen? Eller skal vi gå ferdig først, så undersøker jeg bare etterpå." Nei, begynte de å lure. Nei, de visste ikke helt. "Vi kan sikkert gå ferdig først, en rygg blir ikke operert på minuttet allikevel, vi snakker om et 48 timers intervall for nyoppståtte lammelser, det er ikke bevist noen forskjell innenfor det." Nei, de var ikke sikre, men det de hadde ønsket, det var at de i hvert fall snakket om det og fikk en slags konsensus i plenum. "Ja, det skjønner jeg, og jeg skulle ønske sjefen åpnet for det", sa jeg. "Jeg skulle ønske at vi kunne snakke om de problemene direkte, uten at jeg måtte få vite av sjefen at dere har klaget på meg. Husker du jeg snap-a da du hadde innvendinger mot medisineringen min? Jeg tror ikke jeg hadde reagert sånn om vi hadde hatt en bedre kultur for å prate oss i mellom. Men dere må gjerne komme til meg direkte og fortelle hvordan dere ønsker å ha det, om dere finner det ut. Hva gjør de flinke assistentlegene, da? Når undersøker de rygger, når gjør de papirarbeidet?"

Nei, da fikk jeg høre at jeg måtte ikke omtale de andre som flinke. Jeg måtte ikke kalle meg selv mindre flink. Jo, men de andre gjør jo dette mye fortere og bedre? Nei, det gjorde ikke engang overlegene alltid. Det var mye de da hoppet over som de måtte ta tak i senere, fordi de var så "kjappe". Men hva med rygger og mulige lammelser da? Nei, de hadde aldri sett at hverken C eller S undersøkte en eneste rygg. "Hva gjør de da? Henviser de alle til nevrologen? Alle? Betaler avdelinga vår for det?" "Vet ikke" "Har jeg nå spurt hvordan overlegene vil ha det i 6 måneder, og så lærer jeg først nå at de andre ikke undersøker en eneste rygg selv????

Nei, jeg er faen meg litt oppgitt. Jeg synes ikke alt dette er noe jeg skal lastes for alene, selv om det er meg det går ut over. Jeg syns faen meg at sjefene mine, som i teorien skal ha et veilederansvar, skulle sagt hvordan de ville ha det, skulle sett meg undersøke, skulle fortalt hva de driter i for å spare tid, og dersom de mener at sjeldne ting bare kan overses, fordi de ikke får noe stress om de driter seg ut på sjeldne ting, så kan de fortelle meg det direkte. Jeg syns at jeg kunne få hjelp til å vite hvem jeg kan delegere ting til, så jeg slipper å gjøre så mye selv. Jeg syns jeg skulle få vite om hva sykepleierene er fornøyd og misfornøyd med, hvis de først kommer til sjefen, og da gjerne med en gang, ikke etter lang tid. De tipsene jeg har fått, har jeg fått av erfarne sykepleiere, etter at jeg har spurt dem direkte. Det er for jævlig.

Jeg skal spørre turnuskjerringa om noen dager om jeg skylder henne en unnskyldning, og hva greia egentlig er. Jeg skal ikke drite meg ut igjen nå som jeg har fått en ny sjanse.

Og så gleder det meg at jeg stilte opp på sjefens garden party i kveld. Han trodde vel ikke jeg skulle komme, hehe.

Herregud du er ung. Kun derfor du gidder bry deg. Bla bla 90% så finner du tidspunktet for "..men hva hvis...". Spill klovn i mellomtiden. spesielt med sykepleierne. Liker de deg seksuelt begynner de å le av tørre vitser. Hele f norge er en vits uansett. Begrensa hva galt du kan gjøre. Bare ikke operer feil kne, med mindre det er skattesnylteren Hushovd som ligger der.

Spurt deg før, hva er det du går på?

Hetsnivået i denne tråden her begynner å bli ganske intenst... Som man sier på internett; "han har et poeng..." Det stemmer det at man kan "ufarliggjøre seg selv" ved å klovne, og man kan ta brodden av de ekstreme meningene sine ved å tøyse litt.

Du trenger ikke gå på noe, selv om du sporer av litt og skyter i alle retninger i en forumstråd, vettu, Lurifax. Og så fins det folk som er litt mer opp og ned i humør og tempo.

For mange gjør det det. For de som kommer seg opp og frem, som får et godt og lykkelig liv (ikke at de to nødvendigvis er koblet) er de som klarer ikke la seg affisere av negativitet. Den grad du lar deg påvirke kan du til stor grad styre selv, men litt innsatts. (Jeg kjenner til flere som har lært seg meditasjon med dette som et av målene)
.
.
Jeg kjenner også flere som skylder på alle andres negativitet for deres manglende prestasjoner. (Kjenner en som i 8 år skylte på min negativitet til en ide han hadde, for at han ikke gjenomførte den og ble rik..)


Når du tenker på hvordan du ble kirurg, er det fordi du hadde fantastiske lærere som hjalp deg frem? eller var det resultat av ditt eget arbeid? Mer generelt: når ting går bra, legger du æren over på andre? Og om du ikke gjør det, hvorfor laster du da andre når det ikke går bra? Å ha en fantastisk sjef og støtteapparat er de færreste forunt. Dine sjefer har vel knapt noe trening i ledelse. Sånn er det vel i store deler av helsevesenet (og andre steder) aksepterer du dette, kan du se hvordan du kan få til ting uten. Flere løser det ved å finne seg en mentor, fremfor å klage på sjefen. (Gå til en du respekterer, si at du gjerne vil ha ham eller henne som mentor, de fleste vil si JA)


Jeg vil heller si at dette er fantastisk! Du har funnet en måte å tilegne deg viktig kunnskap; ved å spørre de som har erfaring og uformell makt på arbeidsplassen. Det er positivt, både fordi du gir anerkjennelse til dem, samt at du lærer viktige ting. Grip muligheten, vær takknemlig og bruk det for alt det er verdt.


Er en på forumet her som har som signatur: ”Winners make it happen, losers let it happen.”
Det er lett å finne ting å skylde på, som personlighet, sjefer, ansatte, flaks, negativitet osv. Det er vanskeligere å ta grep og løse situasjonene. Vinnerne i livet er de som løser, ikke de som finner syndebukker.

Er rett og slett et erlig spørsmål. Ingen hets - eller ment som hets fra min side.
Når han svarer slik han gjør og angriper samfunnet på den måten han gjør så ønsker jeg å vite hva som trigger dette.

Jeg kjenner meg aldri igjen i det han skriver, hverken om damer, jobb, offentlig sektor o.l. Han angriper relativt omfattende det systemet mange av oss faktisk har tiltro til og er stolte å være en del av. Skal vi ikke få lov å stille spørsmål tilbake?

Hvis Norge er så ille, så undres jeg på hva som holder folk tilbake fra å søke lykken andre steder.

Jeg er ikke kirurg, bare så det ikke er misforståelser. Jeg er ikke så erfaren (/gammel). Jeg er i det man kaller spesialiseringsstilling innenfor ortopedisk kirurgi. Jeg har et lite operasjonsrepertoire foreløpig. God å ha med på sykkeltur, men ikke så mye mer.


Kanskje løsningen på situasjonen blir at jeg bør finne meg en annen type jobb, med mer avgrensede og klare arbeidsforhold, og mindre samarbeid.

At det er ille andre steder også? Jeg tenker bl.a på det lille jeg har lest om det offentlige i Frankrike. Virker som et forferdelig samfunn.

Nå lurer jeg litt på ditt realitetsbilde; for ser man på det du skriver, og det du så sier er målet ditt, viser du at du ikke ser forskjell på å stille spørsmål om bakgrunn for et verdensbildet du ikke kjenner deg igjen i, og det å insinuere at vedkommende tar et stoff som gjør dem meget unormale.

det er helt klart en løsning. Om det er den optimale er at annet spørsmål, som beror på hvor lett du har for å reflektere og justere egen adferd.

Kommer som en følge av at han enkelte ganger skriver han er nykter. Det motsatte er da å bruke et eller annet. Men jeg kan godt late som han ikke skriver dette. Jeg mener det fortsatt er et ærlig spørsmål. Ikke så populært å stille det kanskje, men trenger ikke være vondt ment av den grunn.

Du har nok veldig rett, man skal ikke se seg så mye rundt før man ser at vi her i Norge har det ganske så greit.

Etter mitt syn så har vi det nå så godt at vi mer eller mindre lager problemer. Små luksus utfordringer blir til de største saker man kan tenke seg.

Gjelder å glede seg over de små ting her i livet, veldig mange har sluttet å gjøre nettopp dette. Dessverre.

Synes Hvilepuls har vært et friskt pust her, og setter veldig pris på at noen tørr og å ikke være så beskutt politisk korrekte. Får mark av folk som sier at de er for "redferdig fordeling av godene"...for det er jeg også, men har motsatt oppfattelse av hva som er rettferdig. Men, det er en avsporing.

Satt litt på spissen så er vel sykehus stappfull av personer som valgte studere medisin fordi de måtte bruke de gode karakterene sine til noe, ikke hadde lyst til å studere juss og manglet klare preferanser på hva de hadde lyst til å drive med. Eldre familiemedlemers stolthet av valget, og opphøyelse til havlgud fulgte. Så kommer en hverdag med småsår, hypokondere og pasienter som har brukt mye mer tid enn en selv på sette seg inn i behandlingen....samt følelsen av å ikke kunne flytte på seg grunnet lite/ensartet jobbmarked og at man egentlig ikke bruker så mye tid på å gjøre folk friske.....så er det kanskje ikke så rart at det er mye frustrasjon når man må forholde seg til de andre halvgudene (som også alltid har vært best under oppveksten), eller de andre som er frustrerte fordi de aldri klarer å stikke hodet opp gjennom taket av halvguder. "Så hvordan har vi det i dag?"

Tror hvilepuls bør finne seg en annen arena hvor han kan utfolde seg som han vil/få de utfordringene han ønsker, og heller slacke den litt på jobb en stund. Litt tidlig å bli desilliusjonert, men jeg tror det er det han er.
Jeg var helt sikker på at Hvilepuls arbeidet innen finans. Tror hans skepsis til vedtatte sannheter kan bli et stort pluss. Det er også noe man kan bedrive uten å forholde seg til andre vrangforestillinger enn sine egne - hvis man da ikke vil profittere på de. Arbeid med finans på kveldene og hjelp til på sykehuset på dagtid?

Eller forskning. Men da må man forholde deg til forskningens sykepleier, ingeniører og teknikere. Men det går som regel helt greit.

Nei, nykter er det motsatte av å være rusa. På svensk heter edru nykter.

Jeg ble feit av å drikke brus og spise usunt, samtidig som jeg satt på ræva i mange år.
Jeg har og har hatt et problem med vekt i utrolig mange år, det er min utfordring og min jobb å løse opp i dette. Jeg jobber med saken - daglig, håper du jobber med dine problemer daglig også.

Det er ikke Norge som land, politikere, byråkrater, damer eller noen andre som har skyld i mine utfordringer. Hva med deg og dine?

Ps. som baronKanon skriver så er nykter det samme som å være rusfri. Motsatte er fortsatt å være edru?

Jeg har vært diger, som i skikkelig stor - så jeg tror mitt svar er dekkende for de fleste, men sikkert ikke alle. Ikke alle velger å svare rundt problemene / utfordringene dem har heller. Det er helt greit for min del.

Skulle jeg som stor mann bli støtt, følt meg mobbet når og om du stiller/stilte spørsmålet? (gitt at du hadde stilt spørsmålet)
Jeg har spurt meg selv om det samme flere ganger, så da mobber jeg meg selv i såfall.

Etter mitt syn så er man hva man er, man gjør hva man gjør. De fleste av oss har godt av å kikke seg selv i speilet/sømmene fra tid til annen.

Jeg er ingen mobber - men jeg stiller spørsmål, også de som kanskje kan være leie å svare på. Jeg tåler slikt selv også, mulig jeg bør titte i speilet igjen. Mulig man ikke skal stille slike spørsmål.

Lurifax: god poeng. Det er dessverre mye man ikke kan lure på uten å bli stemplet som mobber. Det er jo ikke noe galt i å lure, men noen gang må man bare fortsette å lure - heller enn å få tilfredsstilt nysgjerrigheten - fordi det er mest politisk korrekt OG fordi det er best mentalt for den personen som får spørsmålet "hvorfor er du feit/rusa/dum/lang/tynn/rar/tjukk i huet/mista øret"..