Hjelp!!! SPARKEN!!!!!

Husk at dette gjelder fra og med neste måned. Så om du sier opp 1. juli så starter oppsigelsen 1. august og ut 3 mnd.

De andre assistentlegene sier at jeg må "pick my battles" Jeg sier at det veldig vanskelig for meg, for så fort noen tråkker på meg, leker sjef, skal vise litt autoritet, hevde seg selv, prøve noen hersketeknikker osv, så er jeg nødt til å bare skyte dem ned med noen spydigheter, eller argumentere i mot.........
Så da er jeg litt bekymret. Jeg skulle gjerne likt å vite at jeg klarer å unngå dette igjen.

Er dette din juridiske tolkning av ordlyden? For meningen var at jeg skulle kunne si opp, og jobbe to uker til, maksimum, men få betalt i ytterligere 3 måneder.

Jeg har fått ny jobb.

Jeg hadde vurdert å fortsette her allikevel, slik at jeg kunne vært her over ett år, og så søkt meg videre. Jeg har fått operere en del med enkelte overleger som syns det er greit å sitte hjemme og se på TV, mens de beordrer meg til å gjøre ting som er langt over kompetansenivået mitt. Helt absurd, tatt i betraktning om at jeg delvis falt i unåde fordi jeg maste om å få småplukk som operasjoner på et tidligere stadium. Jeg hadde vært happy med å holde på sånn videre, men nå valgte referansepersonen min å legge press på meg, ved å break the news foran et knippe kirurger og assistentleger på morgenmøtet. Da fikk den nye sjefen fikk det brottom med å få meg vekk. Dette er jo ikke helt forskriftsmessig behandling av ansatte, selvfølgelig. Så da er valget mellom å krangle, og dermed aldri komme meg vekk, eller å gå nå.

De andre assistentlegene sier at jeg må "pick my battles" Jeg sier at det veldig vanskelig for meg, for så fort noen tråkker på meg, leker sjef, skal vise litt autoritet, hevde seg selv, prøve noen hersketeknikker osv, så er jeg nødt til å bare skyte dem ned med noen spydigheter, eller argumentere i mot. Jeg klarer kanskje å holde meg 9 av 10 ganger, men når til og med vaskehjelpen skal micromanage hvordan jeg gjør jobben, så er det bare å regne 1 - 0.9 opphøyd i x antall konfrontasjoner for å finne sannsynligheten for at jeg kan holde meg flytende uten å havne i en krangel. Jeg trenger ikke heve stemmen engang, det holder med en bisetning, så er helvete løs.

Derfor er jeg litt skeptisk til å begynne på et nytt sted, nå som jeg har det relativt hyggelig uten bad vibes fra op-spl, avdelings-spl osv. Jeg har konfrontert veileder, nye sjefen, div sykepleiere med alle slags mulige sleipe og ledende spm, delinnrømmelser, osv for å få vite hvem som har vært avgjørende, hvem jeg har tråkket på, om det er faglig, om det er mer personlig, osv. Så da er jeg litt bekymret. Jeg skulle gjerne likt å vite at jeg klarer å unngå dette igjen.

Og så må jeg skvise dem for mer penger.

Jeg har fått ny jobb.

betryggende melding, og gratulere så mye!

De andre assistentlegene sier at jeg må "pick my battles" Jeg sier at det veldig vanskelig for meg, for så fort noen tråkker på meg, leker sjef, skal vise litt autoritet, hevde seg selv, prøve noen hersketeknikker osv, så er jeg nødt til å bare skyte dem ned med noen spydigheter, eller argumentere i mot.
.
.
Og så må jeg skvise dem for mer penger.

Hvor jobber du, tro? Jeg blir vurdert nettopp på grunnlag av hva jeg produserer.

Og jeg har KUN jobbet i offentlig sektor. Synes det er givende å bidra til samfunnets fellesskap i stedet for å selge damestrømper, såpe eller generelt bare mele sin egen kake.

Slikke ræv og rygg er den viktigste jobben i jobben, samt å møte opp for å stemple inn. Ekke så nøye hva du faktisk produserer. Vi bor i Norge.
Jeg gidder ikke være med på sånt (lengre). Du trenger heller ikke. Men da må du forberede deg på at det blir mye Biltema.... Men man kommer i form av det også

Er dette din juridiske tolkning av ordlyden? For meningen var at jeg skulle kunne si opp, og jobbe to uker til, maksimum, men få betalt i ytterligere 3 måneder.

Jeg har fått ny jobb.

Jeg hadde vurdert å fortsette her allikevel, slik at jeg kunne vært her over ett år, og så søkt meg videre. Jeg har fått operere en del med enkelte overleger som syns det er greit å sitte hjemme og se på TV, mens de beordrer meg til å gjøre ting som er langt over kompetansenivået mitt. Helt absurd, tatt i betraktning om at jeg delvis falt i unåde fordi jeg maste om å få småplukk som operasjoner på et tidligere stadium. Jeg hadde vært happy med å holde på sånn videre, men nå valgte referansepersonen min å legge press på meg, ved å break the news foran et knippe kirurger og assistentleger på morgenmøtet. Da fikk den nye sjefen fikk det brottom med å få meg vekk. Dette er jo ikke helt forskriftsmessig behandling av ansatte, selvfølgelig. Så da er valget mellom å krangle, og dermed aldri komme meg vekk, eller å gå nå.

De andre assistentlegene sier at jeg må "pick my battles" Jeg sier at det veldig vanskelig for meg, for så fort noen tråkker på meg, leker sjef, skal vise litt autoritet, hevde seg selv, prøve noen hersketeknikker osv, så er jeg nødt til å bare skyte dem ned med noen spydigheter, eller argumentere i mot. Jeg klarer kanskje å holde meg 9 av 10 ganger, men når til og med vaskehjelpen skal micromanage hvordan jeg gjør jobben, så er det bare å regne 1 - 0.9 opphøyd i x antall konfrontasjoner for å finne sannsynligheten for at jeg kan holde meg flytende uten å havne i en krangel. Jeg trenger ikke heve stemmen engang, det holder med en bisetning, så er helvete løs.

Derfor er jeg litt skeptisk til å begynne på et nytt sted, nå som jeg har det relativt hyggelig uten bad vibes fra op-spl, avdelings-spl osv. Jeg har konfrontert veileder, nye sjefen, div sykepleiere med alle slags mulige sleipe og ledende spm, delinnrømmelser, osv for å få vite hvem som har vært avgjørende, hvem jeg har tråkket på, om det er faglig, om det er mer personlig, osv. Så da er jeg litt bekymret. Jeg skulle gjerne likt å vite at jeg klarer å unngå dette igjen.

Og så må jeg skvise dem for mer penger.

Måten man presenterer og vinner frem på - er helt essensiell for hvordan man oppleves på en arbeidsplass. Hjelper ikke om man er reneste Albert Einstein om man ikke kan jobbe sammen med folk.

Alle offentlige jobber har jo sin HVPU-grense. Den er vanskelig å nærme seg. Et unntak er vel aspergeren som alltid møter opp, men som syns tida flyr når vedkommende stirrer på klokka i 8 timer. Det man ofte ser, er at når vedkommende først gjør noe, så skal det skrives roman om det. Disse romaner faller som oftest inn under skiftmøte/bytte sjangeren...I det private stiller det seg ofte litt annerledes

Er det en vernet bedrift eller arbeidsutplassering kanskje?

Tyskerne har erfaring fra 1920-tallet med hva ledighet kan føre til, så at de er forkjempere for å få folk i arbeid er jo ikke et dårlig tegn.

Og jeg har KUN jobbet i offentlig sektor. Synes det er givende å bidra til samfunnets fellesskap i stedet for å selge damestrømper, såpe eller generelt bare mele sin egen kake.
Å prestere på jobb er en av de tingene som gjør det artig å jobbe, uansett hvilken sektor man befinner seg i.

Det er sikkert ikke det du mener, men å tro at det å jobbe i privat sektor betyr at man ikke bidrar positivt til "samfunnets fellesskap" er både arrogant og ignorant, for protokollen.

Regner med at du troller litt, men jeg biter på.

De som jobber i offentlig sektor bidrar minst til fellesskapet. De bruker av det.
Offentlig sektor er kostnaden i statsbudsjettet og privat sektor er inntekektene.

Like arrogant og ignorant som å anta at alle i offentlig sektor ikke jobber, er tilbakestående eller kun er ute etter å motta lønn slik som Abit her insinuerer. ;-)

Regner med at du troller litt, men jeg biter på.

De som jobber i offentlig sektor bidrar minst til fellesskapet. De bruker av det.
Offentlig sektor er kostnaden i statsbudsjettet og privat sektor er inntekektene.

Hvor jobber du, tro? Jeg blir vurdert nettopp på grunnlag av hva jeg produserer.