Hjelp!!! SPARKEN!!!!!

Når jeg sa at du skulle snakke med sjefen mente jeg at du skulle være super ydmyk, ikke stille noen krav.

Hvis du legger igjen ryggraden utenfor, og fletter inn følgende setninger:

"Skjønner at jeg har vært vanskelig"
"Beklager at vi har startet på feil fot"
"Trives veldig godt, og vil gjerne fortsette"
"Skal gjøre alt jeg kan for å endre meg"
"Hvis du gir meg en sjanse til å forbedre meg, så lover jeg at du ikke blir skuffet"

Så er det mulig det lar seg ordne.

Jeg regner med at du er medlem av Legeforeningen. De har jurister som kan hjelpe deg og som du kan rådføre deg med dersom du mener at du har fått sparken urettmessig.

Jeg har fått en kickstart, men de er ikke noe gode på å bla opp empiri. Det jeg er interessert i, er hva jeg har i bakhånd, og hvordan veldig vage krav i lovverket praktiseres. Om det er bukken og havresekken i forhold til hvem som avgjør hva som utgjør essensen i kategoriene "samarbeidsevne" og "fagkompetanse" som er temaer som går igjen. Om retten går inn på dette, og hvordan de avgjør dette, eller om de bare forholder seg til påstander fra sjefen, dersom det er gjort formkorrekt. Blir fort skittent, og ender med at jeg ikke får meg jobb noe annet sted i landet overhodet.

Jeg sa til ham at da jeg fikk pepper for å bruke for lang tid på å gå visitt av sykepleierene, så bet jeg det i meg og gjorde forandringer raskt, slik dere ville ha det. Nå gjør jeg ikke noe annet på visitten enn hva de andre assistentlegene gjør. Etter hva jeg har forstått, så kommer det ingen klager på meg fra sykepleierene nå, vi jobber godt sammen. Kan det ikke tenkes at dersom jeg hadde fått tilsvarende direkte tilbakemeldinger på hvordan jeg skulle forholdt meg korrekt i hierarkiet, at jeg ville kunne fungert godt for dere.
Men han hadde bestemt seg på forhånd han duden.

Jeg har merkelig nok ikke mye hevnbehov ovenfor ham. Kanskje det er medvirkende at jeg har vært ganske rolig og bevart hodet under møtet, at jeg har vært fornøyd med balanseringen av ettergivenhet, underdanighet og selvhevdelse, og det jeg har gjort dumt, det er først å fremst å være litt uforsiktig i forhold til pecking order, og ikke lese sjefene mine riktig, finne ut hva jeg må gjøre for å bli likt. For mye tull, for mye krampaktig forsøk på å vise interesse. Det er en streit sak. Hvis jeg derimot skulle skifte mening, så er det vel greit å tipse politiet om et tonn crystal meth jeg planter i kjelleren hans.

Jussbussen kalte vi den i Bergen.
Juss-studentenes gratistjeneste.

Ofte vil jo en prøveperiode involvere en periode med veiledning og opplæring, hvor en mentor skal gi råd og justere sin arbeidstaker til systemene og gjeldende reglement osv.
Om det skulle vise seg at overordnete ikke vil at du skal fortsette utover prøvetiden, så skal dette grunngis, men man skal også få en advarsel god tid i forveien på at prøvetiden ikke går som den skal og man skal få en mulighet til å bevise at man duger.

Men det er slik at kravene til begrunnelse for opphør av arbeidskontrakt etter ferdig prøvetid, er vesentlig svakere enn om man skal sies opp etter f.eks 3 år i jobben.

Uansett plan er det fornuftig om du snarest mulig skriver et referat av den samtalen du hadde med sjefen som belyser din side av saken. Du var villig til å endre deg, du ba om tilbakemeldinger osv. Med andre ord var du lyttende reflektert osv.

Selvsagt ikke noe som ikke er sant, men siden det er det selv det gjelder er det ikke unaturlig at du er litt faget.

Om du arkiverer dette selv, sender til legeforeningen som har hjulpet deg eller til sjefen er jeg ikke rett til å rådgi, men et referat rett etter hendelsen kan komme godt med.

mvh
LarsB

Snakket med gamlesjefen som ansatte meg. Han foreslo selv at vi kunne ta en prat. Jeg bestemte meg for å være veldig direkte. Jeg sa at den nye sjefen ikke ville ha meg, og at jeg hadde tenkt å samarbeide, selv om jeg nå har fast kontrakt. Det var i utgangspunktet ikke noe ubehagelig jeg ville diskutere med ham, men jeg ville ha noen synspkt og svar.

Han nevnte at egentlig burde det ikke spille noen rolle, men det kan tenkes at den nye sjefen ikke så for seg at jeg kom til å være her veldig lenge. Han hadde nevnt for en måned siden at han lurte på om han skulle gi meg fyken. Jeg lurte på om de hadde diskutert meg i plenum, men det hadde de ikke. Jeg lurte på om hvilke klager som hadde kommet på meg, men det hadde ikke kommet noen særlig plager. Det var slik at sjefssykepleieren hadde sagt "å så bra at du kommer nå.." til sjefen i starten, da sykepleierene la seg opp i medisineringen min, og så hadde poliklinikkjerringa klagd på meg. Folk blir sure hvis de føler de får kjeft, sa sjefen, han var derfor ekstra påpasselig med å roe ned når det var stressituasjoner. Jeg hadde bestemt meg for å ikke argumentere imot, men der kunne jeg ikke dy meg, så jeg sa for the record, at den kjerringa ikke var med på leken, hun streiket, og turnuslegen og jeg tok det alene.
Jeg spurte litt om disse episodene, og da jeg stilte spørsmålet, refererte jeg også til at jeg reagerte veldig negativt da vi hadde møte om dette også. Det var veldig frustrerende å bli målt etter hva sykepleierene mente om behandlingen min. Var det de som skulle være den faglige målestokken? X-Sjefens syn var at det dessverre var slik at man måtte ligge lavt i begynnelsen, fordi sykepleierene blir veldig usikre når noen de ikke kjenner gjør ting de ikke er kjent med, men at sånt jenker seg etterhvert.
Han hadde ikke noe å utsette på meg faglig, og heller ikke håndverket mitt. Jeg ba han ikke skjønnmale dette, fordi tross alt så må jeg unngå å gå på trynet igjen, men neida, han var ganske klar på det.
Han var derimot også ganske klar på at jeg måtte passe kjeften min, og mente at jeg hadde måttet vente på inngrep mer, fordi jeg sa tøys de ikke visste om de skulle ta seriøst eller ei, og hvor løs kanon jeg egentlig var. Dette er bare min egen skyld, og er en mye større dealbreaker enn hva jeg hadde trodd. De var ikke misfornøyd med det jeg hadde gjort, og jeg hadde vist at jeg kjente egne begrensninger, men snakketøyet overskygger praksis litt. Jeg kan si ting som, "ja, men det spiller ingen rolle at vi har masse knær som venter. Bare gi meg mulighet til å operere, hint, hint, så skal jeg gladelig banke inn kneprotese, på kneprotese" og det er jo bare kødd, ikke sant, det kan jo ikke alle overleger en gang. Det er litt sånn internett-modus som smitter over IRL, og det er ikke heeeelt bra. Det holder ikke at man i praksis gjør ting ansvarlig, man må kommunisere det.
Han tilbød seg å være referanse for meg. Han kunne også lage det skriftlig, referanse og attest. Han lurte på om det var sjanse for at jeg kom til å fortsette, og om den nye sjefen hadde sagt noe om det. Da sa jeg at jeg hadde krøpet, men han hadde bestemt seg. Det trakk han litt på.
Men han mente at om jeg fikk meg en ny jobb, så skulle de i hvert fall ikke lage bøll mtp oppsigelsesfrist. Jeg lurte på om han kunne si det, når han ikke lenger var sjef, men det bare fnøs han av, og sa at selv om den nye sjefen er ute og skal markere seg, så kommer det til å bli bråk om de ikke lar meg gå på en smidig måte.

Jeg er nå skikkelig i tenkeboksen. Jeg har kontrakt. Det ser for meg ikke ut som om de kan bli kvitt meg saklig, og de risikerer store erstatningssummer på å gi meg fyken usaklig. Jeg vil få operere på vakt, nye sjefen vil sikkert prøve å røyke meg ut, og være kreativ med det, men han er uerfaren og helt ny som sjef, og vil sikkert like lett som meg kunne drite seg ut.
Begynner jeg på et nytt sted, så vil jeg ikke ha noen garanti for at det går greit der. Jeg er til tider frekk og argumenterende. Jeg klarer å være ydmyk kanskje 8 av 10 ganger, og det gir over tid ganske mange potensielle crash-n-burn situasjoner. Det er veldig lite stygge eller åpenbare uforskammede ting det har vært med meg, og allikevel går det til hælvete. I tillegg vil jeg måtte opparbeide meg tilliten til nye sykepleiere, og det er veldig leit, fordi med unntak av en eneste kjerring, så går det veldig fint med alle sammen, og det er hyggelige samarbeidspartnere.
Jeg tenker at jeg bør følge hva gamlesjefen mener, for hvis jeg taper ham som støttespiller, så rakner fort alt. Men hvis gamlesjefen støtter meg, så hadde det kanskje vært lurt å fortsette å vegetere der, ettersom aksjen min stiger, så kan nye sjefen bare bite det i seg, eller så får han risikere stor rettsak og skikkelig erstatningssak.
Faen så mye drama, ass... Jeg hadde sikkert lettere fått en mer tolerant jobb om jeg hadde blitt noe realfaglig i stedet. Faen, nå går søknadsfristen til studier ut ila de nærmeste dagen, kanskje jeg bør reorientere? Eller satse på elektrosjokk og personlighetsforandring?

Det høres litt ut som personlighetsklasj-greier. Finnes det ikke steder som tar imot folk som deg med åpne armer? Steder med annen kultur, utlandet (vekk fra janteland), det private el.l.? Jeg kjenner ikke faget ditt godt nok. Hadde du vært innen business eller engineering ville jeg anbefalt å starte eget foretak. Da kunne du kunnet gjøre hva du ville, levert eksepsjonelt, bygget opp noe eget, ansatt sykepleiere som du har tro på selv og som gjør det du sier, og bare forlatt det eksisterende establissementet i en støvsky.

Det er jo ofte i slike situasjoner at man ble ansatt pga faglige kvalifikasjoner, og får fyken pga personlige egenskaper. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å reflektere over hvordan andre opplever deg, som kan medføre at du kommer i en slik situasjon, i en yrkesgruppe med stor mangel på personale. Hvis du evner å komme frem til en selverkjennelse på hva du innser du må skjerpe deg på, så kan det kanskje berge deg fra denne oppsigelsen og nye, på andre sykehus.

1) DNLF hjelper deg med det kontraktuelle. Veldig greit å ha kontroll på alle sine rettigheter. Linjen er via lokal tillitsvalgt, men juristene i Oslo hjelper gjerne til på tlf.

2) dokumentasjon: Skriv en kort oversikt over viktige datoer inkl når du har fått varsler/samtaler etc.

3) Scenarier: bli over sommeren? bli lenger? reise med en gang med referanse? reise i sinne? Analyser mulige utganger, og manøvrer senere i henhold til hva du ønsker mest.

4) Legg en plan for personlig utvikling:
Innse dine svakheter. Gjensidig tillit - personlig og faglig. Vær klok og smart når du prater. Pragmatisme er viktigere enn prinsipper. Velg dine kamper med omhu. Lage støy eller roe ned? osv osv Og ta deretter opp behovet for personlig veiledning mtp dette med leder hvis du ønsker å bli.

I sykehus er du en del av et team. Se for deg å drive sykehuset alene uten sykepleiere... Det gjelder å spille hverandre gode. Lytte til de mer erfarne, de har alltid relevant erfaring selv om de har 3 år kortere utdannelse.

Lykke til, du kommer styrket ut av dette!

Interessant å se hvordan det tenkes rundt denne saken, særlig på to områder:
• indre- vs. ytre kilde til løsninger
• korttid vs. Langtidstenkning
Om jeg har forstått faget ditt, så er det snakk om å løse komplekse oppgaver som del av et team. Jobber man sammen med andre er kommunikasjon og tillit sentralt. Det at du har (eller jobber mot å få) den ledende rollen i teamet, gjør denne evnen enda viktigere. Får du tilbakemelding på at dine kommunikasjonsevner har vært noe annet enn eksemplariske, er dette noe du bør ta til deg helhjertet og jobbe aktivt med. Det er innen din kontroll, det vil bidra til å gjøre deg bedre i faget og gjøre det lettere å komme inn i andre team. Å kreve at resten av teamet skal endre seg for å tilpasse seg deg er tapende strategi.

Tilsvarende, har du brent så mange broer som det ser ut til at du har, er det en avveining om det er lettere å bygge dem opp igjen, eller starte helt på nytt. Rykter og personinntrykk henger gjerne i lenge. Å skulle desperat prøve å endre dem høres ut som en jobb for Don Quioxe.

Råd som går på juridiske løsninger, pokerbløffer, fagforening, krav osv. er råd som er lette å anbefale andre, som ikke må leve med konsekvensene. Man blir aldri populær, og det vil vel ende med at du får minimal med godvilje for fremtidige søknader, samtidig med at det nok er relativt lett å stagnere utviklingen din der du er nå. Det er, med andre ord, svært kortsiktig tenkning.

Rådet til Mtbmaniac (m.fl.) viser til en mer langsiktig tankeprosess. For å utbrodere: hvor vil du være om 10 år? Hvilken erfaring må du ha for å lande det målet? På 70-tallet var Belfast stedet å være for akutleger, der var det masse bombe-, skyte, -knivstikkofre som hadde svært kort og relativt trygg (i forhold til krigssoner) vei til sykehuset, som gjorde at færre døde på veien og kunne reddes. Er nok ingen sted i Norge hvor man kan jobbe mye, hardt og få masse erfaring, på kort tid. Men er mange steder i verden hvor en kirurg med høyt arbeidsevne er attraktivt. Jeg føyer meg til rådet om Rio, med mindre språk er et problem. Johannesburg kan være et annet godt råd.

Tenk langsiktig, vær kreativ, jobb med kommunikasjonsevnen din og kom deg ut i verden!

Jeg trenger litt hjelp til å vurdere et sluttilbud.

Klinikkleder innrømmer at de ikke kan sparke meg (var dum nok til å si det), så klinikkleder er ikke helt på sjefen min sin side.
Sjefen min er lege, og vet at han kan gi faen i alt som heter lover og regler. Alle jeg har snakket med fraråder meg på det sterkeste å gå til rettsak. Da får jeg aldri ny jobb i Norge, finito.
Legeforeningens advokater har vært lite hjelpsomme, det meste de sier leste jeg meg fram til på egenhånd. I tillegg bruker de evigheter på å gi svar. Jeg hadde derfor satt pris på et innspill fra det o store forum.

Her er mailen som klinikkleder skriblet; og skrev under på:

I samtale (dato) bekrefter jeg som klinikkleder ved kirurgisk klinikk Sykehuset XXX at det er inngått avtale om at dersom Hvilepuls velger å si opp sin stilling, vil han kunne fratre sin stilling uten å arbeide oppsigelstid. Hvilepuls beholder lønn i oppsigelsestid på 3 mndr. uten arbeidsplikt. Dato fra fratredelse senest 14 dager etter oppsigelsetidspunktet.

Klinikkleders beslutning er gyldig i tre måneder fra dags dato.

Hvordan høres dette ut som en sluttpakke? Tatt i betraktning at jeg er fast ansatt, syns jeg det hørtes litt lite ut..? Vil de skygge unna om jeg presser på for å få mer? Synspkt? Vil ikke gå billig...

Spør du om du burde forsøke å melke helsevesenet for mer penger, - i en prosess der du ønsker å skifte jobb? Bare lurer slik at jeg forstår spørsmålet.

Sånn i utgangspunktet så vil vel jeg si at du bør forsøke å sikre deg tilstrekkelig med penger til at du har nødvendig spillerom til å skaffe deg en ny jobb. Jeg ville tro at 3 måneder er mer enn nok.

Jeg tror de fleste hadde tenkt mest på seg selv i en sånn situasjon, og ikke på arbeidsgivers økonomi - selv om denne er staten og litt søkt, skattebetalerne, i dette tilfellet. Klart man ønsker å få størst mulig sluttpakke når man blir presset til å slutte i jobben sin.

Hvilepuls: Tror du at du får jobb på de tre månedene?

du har egentlig 3 mnd oppsigelses tid, og du blir fritatt fra denne itillegg betaler de full lønn de mnd du egentlig skulle jobbe, og du kan starte opp i ny jobb medengang... høres ok ut igrunn det.

att du ikke vil gå billig tror jeg du får bite ideg, for og ha en mann på lønningslista i 3 mnd som han egentlig ikke genererer innkomst er ganske kostbart for arbeidsgiver:p man må jo få en person til og fylle stillingen din dvs dobbel pris de første 3 mnd av den stillingen etter din fratredelse...

vanlig er vel att man får lov og gå på dagen uten betaling, så ta dine 3 mnd betalt "ferie" og start i ny jobb med litt åpnere sinn, og kanskje være litt mer rolig og avbalansert, ikke en slik verdensmester man kan føle du tror du er uttav tekstene dine...

sykepleiere som har vært med i gamet i 10-20+ år veit nok hvor landet ligger mtp diagnoser og medisinering, og vil da selvfølgelig ta dine metoder som nyutdannet som en smule "hårete" om det ikke samsvarer med det de er vandt til, og de må da selvfølgelig skrive en avviksmelding eller lignende på deg og din framtoning, om det faktisk er en bedre løsning for pasienten er kanskje sant, men ikke det som er vanlig og da må det rapporteres (for om det går gærnt og sykepleieren ikke rapporterte noe så kan det jo falle tilbake på den som sto på sidenlinjen og ikke rapporterte...) alle er paranoide og må passe sin egen bak, mtp framtoning og væremåte, att din framtoning er "høy og mørk" kan jo ikke du noe for att du føler du mestrer faget ditt er jo veldig bra, og om du faktisk gjør det så er det jo enda bedre, men prøv og være ydmyk og spør de som har vært med lengre enn deg om det kanskje kan gjøres slik istedenfor og bare gjøre ting sånn du vil det skal gjøres:D

Hvor lett får du ny jobb? Hvis du får ny jobb i løpet av en måned, så er det greit.

Hva skjer hvis du ikke slutter? Blir du sagt opp?

Er det rom for forhandlinger?

Du kan jo bli værende i jobben i 3 måneder, mens du leter etter noe annet, og når du får ny jobb kan du enten få dobbel lønn i 3 måneder eller ta 3 måneder fri.

De jeg kjenner som har vært i din situasjon (i det private) har fått noe av det samme. Ikke jobbplikt i oppsigelsestiden + 2 til 9 måneder etterlønn. Men de har da ikke fått 3 månders betekningstid.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg søkt intensivt på jobber, og hvis du etter 2 måneder ikke er i nærheten av å få deg ny jobb så hadde jeg prøvd å forhande.

Hvis du er like ydmyk og diplomatisk på jobben som du er på forumet her Mr. Hvilepuls
så er jeg overrasket over at du fikk være i jobben lenger enn første uka.

Prøvetiden er for å sjekke om din personlighet passer inn i miljøet på arbeidsplassen,
om du besitter rett kompetanse,
om du kan tilegne deg rett kompetanse.

Dersom din overordnede erlærer deg for uønsket dvs gir deg fyken bør du ta ett hint
og pelle dekk vekk raskest mulig, evn be om en noenlunde ok sluttattest imot at du ikke
slutter på dagen eller sykemelder deg ut oppsigelses tiden.

Mitt personlige råd til deg er fortsatt,
finn en fortrolig som du kan diskutere dine problemer med eller kontakt en proffesjonell.

+1

jepp

Ja, jeg ser den. Men uansett: 3 måneder er et kvart år og det burde holde som både plaster på eventuell sår og gi arbeidsrom til å finne ny jobb flytte osv. Dette er jo en flerfaset sak, men det eneste som er sikkert er vel at det raringer på begge side av bordet her, og ingen enveis maktbruk mot en stakkar, altså synes jeg ikke hvilepuls har fortjent noen ekstraordinær sluttpakke.

Tenker som følger:
vitser med å slå inn kneproteser i fleng etc bør man holde innvendig til man kjenner folk godt nok til at de _vet_ hva du mener. ellers virker man fort useriøs og flåsete.
jeg hadde sikkert fliret litt, men humor biter forskjellig på folk og god kommunikasjon er faktisk noe av det vanskeligste om man har litt intrikate arbeidsoppgaver.

ang sakens kjerne:
Du har fått ett tilbud om tre måneders etterlønn, mot å gå innen 2 uker. Med 3 mnd betenkningstid.
Det betyr at du er sikret inntekt i 6mnd fremover slik jeg ser det.

Tror du i praksis, uavhenging av rett og galt, kommer lengre og fortere til en bedre situasjon med å godta "tilbudet" kontra å bite seg fast og være mest mulig vanskelig.
Bruk tiden fom. idag til å søke jobber. Får du tilslag på noe du vil ha, leverer du oppsigelsen da, ellers venter du til nærmere slutten av fristen på brevet, og får 3 mnd "gratis" jobbsøkning.
Å fremstille grunnen til at du søker jobb litt smiket på ett intervju kommer deg sikkert bare til gode.
Å se behovet for klimaendring før gnissninger som ikke lar seg fjerne går utover jobben høres bare reflektert ut, å få sparken for å være vanskelig not so much..

Det er ikke noe lavere krav til å si opp noen under prøvetiden, enn en fast ansatt.
Nå er vel Hvilepuls ferdig med prøvetiden uansett så det spiller ingen rolle.

Men mener du at hvis arbeidsgiver ønsker å sparke deg (uten lovlig grunn), så stikker du uten å prøve å få til en sluttpakke?

Jeg vet i alle fall at jeg hadde tatt alt jeg hadde fått med meg i en sånn situasjon. Det er greit å være idealistisk, men hvis man ikke selv tenker på seg selv, er det i alle fall ingen andre som gjør det heller.

Hvis man blir oppsagt fra en stilling som uansett må fylles, og man allerede den dagen man fratrer blir erstattet av en ny person, er vel oppsigelsen usaklig?

Det er ikke snakk om en saklig oppsigelse (etter loven). Hadde det vært det, så hadde det ikke vært noe å forhandle om. Det er mer snakk om samarbeidsproblemer, og en sjef som har mistet tilliten til Hvilepuls.

Kanskje mer viktig, hva har du lært av dette?

Man seier vel også fra seg noen rettighet ved å si opp....gjør man ikke?

Det er vel ikke noe sluttpakke, men helt normal standard for oppsigelse. Bonusen her er at du slipper å jobbe og kan bruke 100% av tiden din på å få ny jobb (eller sykle).

Husk at dette gjelder fra og med neste måned. Så om du sier opp 1. juli så starter oppsigelsen 1. august og ut 3 mnd.

Greia er jo at Hvilepuls ved å si opp selv får 8 ukers karantene på dagpenger, samt at arbeidsgiver har rett til å ansette en ny person.