Hohoho Var på spinning i går og må innrømme at det i et split second i bilen på vei hjem kjentes ut som om jeg hadde tatt den litt langt...hehe Hadde på forhånd bestemt meg for å ta det rolig lytte til foten og sannsynligvis gi meg før timen var ferdig. Greia var bare det at jeg lot meg rive med og tråkka i vei sittende riktignok og med mest trøkk på den friske foten. I gleden over å kjenne litt bevegelse igjen og mangel på klokke gjorde sitt til at når jeg kjente at foten hadde fått nok, og ga meg i den tro om at det var sånn ca halveis uti timen så viste klokka i garderoben at det var 2 minutter igjen. På vei hjem kjentes foten sår og irritert. Slo meg til ro med at saker og ting egentlig bare kjentes ut som tidligere skader etter besøk hos FT. Jeg tok 2 1000mg ibux (mest for å begrense hevelsen, det var egentlig ikke sååå vondt) og satte beina høyt, fikk kona til å steke en ferdigpizza og gi meg en kald øl og når Cherlock Holmes var ferdig så kjentes saker og ting ut som om de var ok. I dag er jeg helt topp og skal på spinning senere i kveld, men denne gang med klokke og litt mer tilbakeholden på dragene. I dag blir inspirasjonen på headsettet http://www.youtube.com/watch?v=eys28kN3Bvg
Dag 30 Det er søndag morgen og stille i huset så da kan jo en liten update være tingen. Jeg har vært på spinning pluss trent vekter hele uka og nå er hevelsen nesten helt borte. Dvs akkurat i området i søkket bak ankelkulen er det noe fremdeles som jeg tipper kommer til å være i mange mnd fremover. Den superraske reduksjonen av hevelsen denne uka er jeg overbevist om at dreier seg om syklingen. En times tid på lette revs med jevn blodgjennomstrømming i et område som normalt ikke får dette må være den ultimate behandling. Jeg skal til kontroll igjen den 8 feb og tipper (hvis alt ser bra ut) at jeg får beskjed om at prosessen med avvikling av skinna skal begynne og tipper det er når denne begynner jeg virkelig vil forstå hvor lang tid dette egentlig kommer til å ta. Nå med skinna på er det lett å la seg lure fordi så lenge foten er pansret er det bare å kjøre på, men oboy skal si at ting føles utsatt og svakt ut uten. Alle konkrete planer om skikjøring før åpningen på Stryn er som sagt tidligere lagt bort. Istedet så kommer TS rittet seilende inn som motivasjonsfaktor og (fullt?)restiusjonstidspunkt.
Vel, da har jeg vært en sving innom FTn min for et par dager siden og i går gikk turen til Voss igjen for en siste samtale med legen som opererte meg. Litt kjapt oppsummert så kan man vel si at det er mange meninger der ute om hva som funker best. Det det virker som om alle er enige om er at etter 5-6 uker fra operasjonen så er saker og ting grodd nok til å begynne å forsiktig jobbes med. Etter 12 uker så er det iflg legen min bare å gi gass hvis muskulaturen og benet tåler det. FTn min mener jeg er ute av skinna om en uke eller to og så vil det å begynne å gå normalt igjen hjelpe til med å tøye sena. FT på sykehuset sier jeg skal bruke skinna min en uke til og uansett ikke kutte ut før jeg har fått tilbake fullt utslag på sena. Sånn som det kjennes nå så kan tipper jeg at jeg kan gjøre som begge sier siden jeg har satt skinna på -5 grader og utslaget i ankelen ganske sikkert med litt foreskreven tøying kommer til å tåle 10 grader til i løpet av en uke. Verdt å merke seg her for syklister, er at sykling viser seg å være en av de tingene man kan og burde gjøre fra veldig tidlig i prosessen. Både leger og FTer er positive til en uke med rolig langkjøring i sydligere strøk om et par uker hvis utslaget i ankelen tillater. Jeg har også fått grønt lys fom nå å ta av skinna på spinninga, men jeg skal/må holde meg sittende og passe på belastningen.
Dag 39 og tid for realitycheck. Skinna er på vei av og foten føles slapp og helt uten refleks. Å bygge opp de naturlige refleksene og punsj nok til å stå imot de uttallige uforutsette twists and turns ankelleddet blir utsatt for kommer til å ta tid, punktum. Dette kommer ikke som noen bombe, men det blir jo tydeligere når man er midt oppi det. En annen kjempeutfordring nå er hypersensitiv hud i hele området bak på ankelen......jeg får gnagsår bare av sokkene som gnisser så nedre del av leggen kjennes ut som om den er skikkelig solbrent. Hevelsen som ble redusert med rekordfart har også holdt seg stabil og ikke gått nevneverdig mer ned siste uka (hevelsen har mye av skylda for gnagsårene). Jeg skal til FT i morra så får vi se hva han sier.
Dag 43 Har vært en sving nedi byn hos FT og saker og ting er bra iflg han. Hele cluet nå dreier seg om å få bevegelse i sena som igjen skal føre til naturlig gange og reflekser. Utfordringen ligger i at den nødvendige jobbinga med sena også fører med seg hevelse og irratsjoner.....en catch 22 situasjon altså. Måten å takle dette på sier FT er å ta det roligere, men samtidig få kvalitet på opptreninga. De neste 10 - 12 dagene skal jeg droppe spinning og generell herjing, istedet skal jeg kjøre fire 20 min opplegg med fokus på beveglighet bla knebøy på balansebrett, sidelengs utfall, trappegang, gange i basseng med vann til brystet og ha god tid når jeg går med fokus på å fullføre skrittene. Jeg har gjort dette noen dager nå og det ser lovende ut, men FT sier det er veldig individuelt når man får kontroll på hevelsen så alle billettbestillinger til varmere strøk for sykling er foreløpig lagt på hylla.....ingen vits i reise ned der hvis foten ikke takler det (selv om jeg tipper at jeg er klar i beg av mars). Jeg er forresten ute av (nesten helt)skinna. Jeg bruker den fremdeles ute som sikkerhet pga glattis, hadde det vært tørt ute så hadde den blitt satt i boden.
Dag 54 I overimorgen er det 8 uker siden gitt. Jeg er drittlei av å ikke ha noe å gjøre annet enn å trene. Flyttet på landet for noen år siden og jeg skjønner ikke hvordan folk kan holde til her oppe uten å kjøre ski eller sykle. Jeg hadde ihvertfall gått på veggen. De siste 10 dagene har jeg tatt det rolig, sena har blitt irritert etter bare en runde pr dag så jeg har lyttet til kroppen og nøyd meg med en gang på gymmen pr dag. Jeg har vært mye i bassenget hvor jeg har hatt fokus på fullføre skrittene og sammen med lange økter i badstua med massering av sena så har dette uten tvil vært det som har gjort utslaget. Foten blir fremdeles lett irritert og da føles halve leggen som en infeksjon i fingeren og det sier seg selv at fokus må være å unngå dette samtidig som opptreninga fortsetter. Å finne sweetspoten har vært en utfordring, men jeg har skaffet meg en spesial ankel bandasje med noen silikon puter som sørger for kompresjon inn i ankelområdet og vips så var saker og ting 300% bedre. Jeg halter litt når jeg går, men det blir bedre for hver dag. FT sier at jeg kan begynne å stå på spinning nå (ikke bakkedrag!!) og at sena tåler en tur på langrennski i trikkeskinner i flatt lende, pluss småjogging på mølla. I tillegg til dette så er det grønt lys på å begynne med å trene leggmuskel/strekke sena ved å ha føttene halvveis inn på trappetrinn og senke/heve så dette går jo fremover! Det som er det store spm fremover er hvor mye irritasjonen på sena tillater av dette. Alle planer om snarlig skikjøring er lagt på hylla......om jeg skal tippe så er det sikkert mulig til påske, men jeg har bestemt for at det ikke blir noe før jeg er klar til å gi ordentlig gass.
Dag 62 og i morgen er det akkurat 2mnd siden operasjon. Her går det fremover. Akkurat kommet hjem fra en 15 km langrennstur hvor Endomondo sier jeg har hatt snittfart på 10 km/t. Dette er min andre tur denne uka. Den første tok jeg for et par dager siden i veldig flatt lende som en test. I dag har jeg gått i normalkupert terreng og det har gått strålende. Litt forsiktig i utforkjøringene og rolig i bratte kneiker for ikke å legge for mye press på sena. Med siste ukes opplegg med div lett løping på tredemølle/spinning/balansebrett/utfall/ettbensknebøy og legg trening og strekking i trapp på gymmen, trening av gange tre fire ganger i uka i bassennget pluss langrenn som jeg har kommet i gang med nå så går det fort fremover. Jeg halter litt fremdeles og det føles stramt på en unaturlihg måte fremdeles i ankelen. Der det kommer til å butte fremover nå er i tåhev-bevegelsen, det er absolutt ikke noe der og dette påvirker hele bevegelsesmønsteret mitt pluss at foten føles utsatt når det ikke er noe å skyve fra med eller enda verre holde igjen med når man setter foten litt gæærnt på ujevnt underlag feks. MEN som sagt bortsett fra dette går det fort mot lysere tider og jeg regner med at jeg skal finne den muskelen relativt fort og få koblet den sammen med hjernen ganske snart. På en skala fra en til ti så er jeg på 6.5 nå og vil bare i løpet av resten av denne uka være på 7.5 tipper jeg og sånn det føles nå så vil jeg være klar for litt cruising i bakken til påske.....kanskje tom litt lett frikjøring i åpent terreng. Vi får se
Hvis noen av dere som har vært utsatt for denne skaden leser dette! Er det noen av dere som husker hvor lenge storetåbøyeren fortsetter å slå inn som refleks/avlastning ved belastning av leggen ved gange/sykling etc. Jeg sliter fremdeles etter spesielt sykling da tæra mine gjør en "gripe" bevegelse rett etter toppen på hvert tråkk (i belastnings øyeblikket). Resultatet er hevelser og irritasjon pga at den sena der blir overbelastet/havner i spenn. Noe som igjen fører til at syklinga lar vente på seg........
De proffene jeg har snakket med, svarer vagt om at ting går seg til. Hvilket det sikkert gjør for jeg blir jo bedre, men det går tregt og erfaringsmessig har jeg fått de beste rådene fra andre som som har vært i samme sit. Men sånn i det store og hele går det bra altså, bare synd at treningsturen jeg hadde håpet på å ta på GC går fløyten siden jeg ikke kan sitte å trå mer enn en halv time og det å stå å trå er helt ute av bildet.
Det går ikke tregt. Jeg følger jevnlig med på tråden og synes du har hatt en formidabel fremgang. Du må bare være litt mer tålmodig. Husk at det tar seks måneder før du er fullt restituert, og du har gjort masse etter bare to måneder.
Hva med å slutte med spinning i en periode og heller prøve med ergometersykkel? Du kan flytte føttene mer framover så det vil ikke være stor belastning på akillesen som på spinningsykkelen.
Takk for moralsk støtte Grunnen til at jeg føler det går seint ligger i hovedsak på at jeg aldri har vært med på en skade som har hatt et så utpreget 2 steg frem og 1 tilbake mønster. Sånn til info så er 6 mnd restitusjon planen man følger ved bare gipsing. Med operasjon og skinne så sier man 4-5 mnd og da spesifiseres det at man har et tidsaspekt som antakeligvis er lengre enn nødvendig. Årsaken er at de ikke har tallmateriale til å kunne gå ut å si 3-4 mnd, men hvis foten funker så tyder erfaringen på at sena tåler det, dette understøttes også av ortopeden som opererte meg.....12 uker så er sena grodd, om resten av foten henger med er visst ikke helt sikkert. Rådene dine om ergometersykkel og plassering av foten er sikkert ikke dumt, skal teste det.
Jepps da er vi på 12 uka og ting kunne vært bedre, men de kunne ha vært verre bare så det er sagt. FT har nettopp sett på meg fordi jeg har klaget på at jeg fremdeles går med en "dipp", dvs at jeg enda ikke har fått noe å skyve fra med på "toppen" av tråkket. Dette blir veldig tydelig når jeg skal gå vanlig eller prøve forte meg og på sykkelen ikke minst. Trikset så langt har vært å bytte til flatties og ha den dårlige foten midt på pedalen. Da går det fint, jeg var bla på en 50 km xc tur forrige søndag, men cruxing og stående tråkk funker dårlig. FT sier at dippen er det noen som får, men at med intensiv trening på balansebrettet stående på den ødelagte foten og presse ned og tilbake 15x3 5 ganger om dagen bør gi hjernen beskjeden den trenger for å aktivisere bevegelsen igjen i løpet av en 3 ukers tid så da regner jeg med det. Ellers så er det greit, bortsett fra at sena mer føles ut som en tørr og flisete hampstump ombord på skuta til kaptein sabeltann enn innerbeinet i en smud, velsmurt men allikevel tight Fox gaffel på vei nedover en røff sti. Det massive pudderdumpet i april som jeg bestilte på nordvestlandet mens jeg lå med gipsen på her hjemme i januar og trodde jeg kom til å rekke er i skrivende stund på sitt mest intense og har ikke tenkt å gi seg før om en 3 - 4 dager. Noen kompiser har allerede satt kursen mot stranda. Jeg har fått GO av FT fordi sena er utenfor fare, men jeg vet ikke helt om jeg gidder fordi alt egentlig føles drita lealaust der nede. Skal ta meg en tur på blåholka i hemsedal i morra og kjenne på det og etter det skal jeg bestemme meg.
Kona sier at det blir skilsmisse hvis jeg kommer hjem på krykker igjen, så da blir det stelling i hagen i påska og nix pudder på denne siden av sommeren
I dag er det 3 mnd siden så en liten oppdatering/oppsummering kan være på sin plass.
FT sier som sagt at sena tåler det meste nå, det som holder meg igjen er, som nevnt tidligere, den manglende nervekontakten til muskelen som gjør at jeg kan gå opp tå. Dette gjør sitt til at jeg bla ikke kan fullføre skrittene mine og sørger for at det er vanskelig å stå på sykkelen. Det skal være sagt at etter FT var innom forrige søndag og ga meg nye øvelser så har jeg fått merkbart mer pønsj i den bevegelsen, i bassenget klarer jeg nå å gå opp tå helt inne på grunna og foten føles ikke så lealaus på pedalen lengre. Jeg har kvitta meg flatties og flytta kleaten lengst bak på skoen og det funker som bare det.....kan tom stå litt i motbakker. Hvis ikke kona hadde slått seg vrang så hadde jeg vært på ski i påska, men jeg har inngått et kompromiss og vi har blitt enige om at om en 14 dagers tid så er det greit og håper på at et lavtrykk kommer inn og at det blir litt pudder og kanskje tom en topptur eller to sånn helt på tampen Sena føles fremdeles som en flisete og tørr hampstump, men blir bedre for hver dag og endelig ser og føler jeg lyset i enden av tunnelen.
Dag 105 (wtf!?) Jepps da er vi på 16 uka og fremdeles ikke helt 100 gitt. Tåhevsmuskulaturen/nerven nekter fremdeles å samarbeide mer enn litt av gangen. jeg har fremdeles en dipp når jeg går og det strekker fremdeles i området ved forsøk på vanlige dagligdagse bevegelser, men det går følbart fremover på ukes basis. Jeg har enda ikke kjørt ski, men det kunne jeg helt sikkert ha gjort siden det er vel i alpinstøvelen jeg ville hatt minst bruk for tåhevsfunkjsonen av alle plasser. Syklinga går også bedre siden jeg nå er i stand til å legge fullt trøkk på pedalene når jeg sitter og også er i stand til å legge på ca 70% trøkk før ankelen kneler ved stående tråkk. Helområdet er fremdeles numment og dritfølsomt..... Jeg har vært i full jobb en mnd tid noe som jeg i etterpåklokskapens lys hadde utsatt for å heller trene mer. Jeg tror jeg hadde vært kvitt dippen nå hvis jeg hadde gjort det.
hei Sanouka. akilles er et svakt punkt! kjent allerede på grekernes tid.. imotsetning til da så blir vi lappet sammen igjen... tipper du fort ble en byrde og ble lempet i grøfta i de gamle dagene... ikke noe IA bedrifter der.
My story: 14.april 2011 bedriftsfoppall..(grr har jeg nå ennå gjort noe gøy?). etter 45min spilling(hadde varmet godt opp i 15min før treningen) så tok jeg høyre akilles på en retningsendring fra å rygge bakover på et utspill til å gå fremover igjen. fint smell, men lite smerte.. kun opplevelsen av at noen hadde "slått av noe" i foten slik at jeg ikke kunne gå. operert dagen etterpå og gips i spissfot i 14dager. tok av gipsen på sykehuset og dritten var full av infeksjon med kjekke flotte sykehusbakterier av kjøttetende type... manglet 6cm akilles da gitt! etter litt att og frem og MYE antibiotika fikk de kontrollen og berget det meste minus litt hud og selve akillesen(tror resultatet har vært veldig verre om det hadde fått pågå noen dager til).
31.mai ble jeg operert på Ullevål(superkirurg som heter Hvaal som nok er en av de beste etter det jeg har fått greie på). som nevnt i ett eksempel lengre opp her har jeg også fått "stortåbøyeren" kuttet av ved tåa og borret hull i helbeinet og den er dratt oppover som akilles nå... i tillegg tok de en relativt stor hudlapp fra venstre lår og flyttet ned til høyre legg.
jeg tok det ganske piano men var i full jobb 1.september,3mnd etterpå(med skinne på foten men uten krykker) og begynte gradvis å gå mer og mer uten skinne) slet mye med ett sår som ikke ville lukke seg men ble med på et prosjekt hvor de bruker honning på såret for å få det til å gro. dette funket supert... anbefales!
var MYE i svømmehall å svømte i høsten 2011 og etterhvert litt sykling m flattis
var på ski såvidt før jul.... med Salomon SX71 i størrelse 2 størrelser større enn normalt... dette da hudlappen fra låret er stor og vanlige slalåmsko kan jeg glemme per nå.
fra januar 2012 har jeg stått mye på ski, må med ett par Salomon SX91EQ som jeg fikk tak i som er i 43 som er det jeg normalt sett bruker. kjører med høyre sko halvveis åpen og det funker. jeg sykler helt greit og sykler mye.
det jeg IKKE gjør er foppall, løping, langrenn osv... både fordi jeg ikke har fritt valg av fottøy, men også fordi jeg ikke tar noen risiko. om jeg ryker den nå så er det vel en mulighet for å hente tåbøyeren fra venstre fot men da er det få muligheter igjen. jeg gjør heller ikke noe hopping hverken på ski eller til fots.
MEN det som er viktig er å holde hodet oppe! en kompis av meg lå på sykehuset sammen med meg i mai 2011, han hadde kreft og ble begravet i juni. Daglige samtaler med han satte min skade i perspektiv. om jeg i worst case hadde måtte amputere så har jo jeg levd videre og det er nok svært mye meg selv som setter begrensningene for hva jeg kan få til.
lykke til videre, hilsen en som kan ta tåhev på høyre fot nå men, som har en liten skogarderobe for tiden og som i hele høsten 2011 gikk med "trailertøfler"(tresko). N
HoHoHo Det er på dagen 10 mnd siden rakkern røyk og det slo meg at en siste oppdatering på hvordan ståa er kan være til nytte for andre stakkarer som skulle finne på å lese denne tråden grunnet ruptur.
Ting går bra og har gått fint i hele sommer, men jeg er ikke helt hundre selv etter 10 mnd !! Mangler stabilitet og styrke i foten når jeg strekker meg opp tå. Merker det spes godt når jeg skal opp å trå. I den bevegelsen er det noe komplisert som skal foregå i muskulaturen/sena så der er det en liten dipp gitt. Nå skal det være sagt at det har blitt masse sykling i sommer, tom et par tre ritt så det har hatt lite å si for moroa. Pga kompenseringa av tåbøyeren så har en tånegl plaga meg i hele sommer og fortsetter med det. Høres kanskje ut som en bagatell, men den sure smerten som en sånn negl kan lage sørger for masse drit. Ellers så har sena blitt mykere og mykere med tiden og etterhvert som jeg har fått revet opp grovevet som fester seg til muskulatur og huden på innsiden så har også følelsen av at sena har vært en knusktørr hampstump forsvunnet sakte men sikkert. Tok de siste fastgrodde fibrene på topptur for noen dager siden, da jeg gikk i veldig bratt lende og belastet sena max over lang tid uten suppuort av hælløfterne på de bratteste partiene. Jeg smekker nedi alt av sko, skisko, alpin og randostøvler. Det hadde jeg ikke trodd gitt, men det er et ikke tema og heller ikke gnagsår e.l. Allerede vært på topptur og før det pumpa jeg pudder i to dager. Jeg starta ut med bakbinding på 7 for å være på sikre siden (13 tidligere), men det ble for slæppt og jeg endte ut av skia hele tiden så nå er de på 11 og satser på at det holder begge veier. Ting begynte å løsne skikkelig i slutten av mai og jeg har ikke hatt noe brems på med tanke på skaden etter dette, men dippen og ustabiliteten som har vært/er en langdryg affære som fortsatt er der og kanskje aldri blir helt som det var.
Ligger med nylig avrevet akilles, selvsagt, og fant denne svært gode tråden! Tusen takk Sanouka, dette var veldig nyttig! Særlig erfaringene med spinning. Det rbinger et glimt av håp.
Nå er det slik at jeg faktisk eier verken alpinski eller en sykkel, i stedet har jeg langrennski og joggesko. Inntil onsdag hadde jeg også fotballsko, men det er det slutt på nå, for å si det slik. Jeg registrerte meg her rett og slett fordi dette var den suverent beste tråden jeg fant på nettet! Tusen takk for informasjon og motivasjon til å lette på humøret!
For interesserte, så kommer jeg også til å følge opp mitt eget forløp her. Dette er jo den nye folkesykdommen, så det er sikkert flere som har interesse av dette i fremtiden.
Kort fortalt, jeg spiller five-a-side med min svoger og hans venner. Etter ca 50 min spill aksellererer jeg maksimalt på en sjelden kontring, og har halve banen for meg selv. BANG! Kjennes ut som jeg tråkker på en landmine. Jeg fløy flere meter gjennom lufta, og landet med et brak. Smerten var ekstrem. (For sikkerhets skyld er min kone fra Serbia, så jeg er altså her fortsatt. For spesielt interesserte: Jeg har Tryg sin reiseforsikring gjennom jobben, og den er totalt verdiløs. Men det er en annen historie).
Forhåpentligvis blir jeg operert søndag, altså etter fire dager. Jeg håper på en walker-skinne, selvsagt.
Etter planen skulle jeg løpt min første halvmaraton ever i November. Det utgår nå, i stedet blir det en 5km 'fun-run'. Målsetting: ca 35 min.
I April 2014 skulle jeg løpe maraton i Rotterdam. Nå blir det 10km. Målsetting: Ca 60 min
Kronen på verket blir Lewa Wildlife Marathon i Juni 2014. Målsetting: Fullføre.
Med mindre jeg blir jaget for mine 'avvikende' idrettspreferanser vil det altså komme oppdateringer etterhvert.
Ble opererert mandag, altså for to dager siden. Operasjonen gikk tilsynelatende greit, men sliter med smerter i stingene. Kjennes ut som om noen river og sliter i dem. Foten er også hoven og varm, og det dunker godt når jeg prøver å reise meg. Har ringt legevakt, skal tilbake for kontroll i kveld. Håper det ikke er noen infeksjon på gang.
Ellers skal jeg på kontroll fredag 14 juni, dvs 18 dager etter operasjon. Ska da få skinne og rekvisisjon til fysioterapi.
Til slutt: Etter litt diskusjon med kirurgen om metoder og resultater, så sa han at de helt hadde sluttet med konservativ behandling, fordi det kreve for mye oppfølging for å få et brukbart resultat, og denne oppfølgingen var dyr. Dessuten måtte man ha mye lenger sykemelding, noe som selvsagt også også var dyrt.
Foreløpig ser det bra ut. Kommer tilbake med oppdatering om et par dager
Opp med humøret. At det drar og dunker nedi der er helt normalt. Hold foten høyt på en pute i sofaen, stay put og la kona stå for serveringen ihvertfall en ukes tid til. Husk at kroppen din får sjokk når skalpellen går igjennom lag på lag med muskler så hvile og minst mulig anstrengelser er et must første uka. Sånn i ettertid så vil jeg si at hevelsen kanskje er den største utfordringen. Det samler seg en hel masse guffe nede i ankelen som sprenger på, derfor er det viktig å ha foten høyt de neste mnd. Den første mnd eller to etter at skinna ble kastet så brukte jeg en ankelstøtte for akkillesruptur som funka bra. Den har silikonputer på hver side av ankelen som trykker guffa ut av ankelsøkkene. Det så ikke pent ut når man tok den av på kvelden, men var helt klart med på å gi bedre bevegelse og mindre spreng i området. Spinning og ergometersykkel gikk fint med skinna, men vær forberedt på et helt annet game når den skal av. De stoffene som gjør at sena gror er lite kritiske til hva de fester seg til så de gror fast på huden/musklene også, derfor er bevegelse viktig men det sier seg selv at for mye bevegelse skaper irritasjon. Jeg fikk ofte en følelse av gnagsår og skjønte ikke med en gang at det ikke var påvirket av sko/sokker men at det kom fra innsiden og det er ingen ide å prøve å rushe det. Etter at skinna var av/ble avviklet så var den desidert beste greia å gå på tvers i bassenget og øve på ta riktige skritt. Badstue etterpå med litt massasje av hevelsen samt den nevnte ankelstøtten hjalp også mye. Ta det rolig mens gipsen er på og når skinna er på så er du mye mer mobil og du vil føle at ting går mye bedre, men vær forberedt på tiden etter skinna så kommer du til å trenge tid på bli helt tipp top. Mye som nevnt pga irritasjonen som kommer forårsaket av grovevet som fester seg overalt. Som en kuriositet så kan jeg si at nå selv 1 1/2 år senere så har jeg funnet ut at motbakkeløping er moro og har så smått begynt og da merker jeg 2 saker. Den ene er at løping på forfot fremdeles ikke er 100% (men blir bedre uke for uke) og jammen dukka det ikke opp en liten irritasjon/gnagsårfølelse helt øverst oppe i sena den første uka.....sier noe om vevet som setter mot muskulaturen. Lykke til
Dag 27 etter ruptur, dag 22 etter operasjon : Intet nytt fra venstrefoten.
Vel, nå er det endelig noe nytt på gang, og dermed har jeg noe å melde.
Takker også Sanouka for gode ord, det hjelper når ting ser svart ut!
Her skjedde det forresten ikkeno' de første ukene, først nå det er noe å melde. Beklager at det har gått å lang tid. Men, for ordens skyld:
1. Det var ikke infeksjon, men bandasjen som holdt lasken (en gips som kun dekker baksiden av foten) var alt for stram, og de hadde stappet alt for ye vatt rundt operasjonssåret. Dermed kjentes det ut som infeksjon. Alt ble bedre så fort vattet ble tatt ut, og bandasjen satt på mindre stramt, og i fiskebensmønster.
2. Ikke vær overivrig på krykker. Du får senebetennelser i begge skuldrene, og da blir du helt immobilisert. Jeg unngikk så vidt. Problemet opstår dersom man tar for lange steg med krykker, da får men et veldig strekk på senefester i skuldra når kroppen svinger fram og tyngdepunktet ligger foran krykkene. Vær forsiktig! (dette løser seg når man får skinne, for da skal man altså legge litt vekt på det skadde benet, og 'rulle' fra hælen og over på tærne. Dette går sakte, er vondt i leggen, men man får ikke like stor belastning på skuldrene, og er følgelig mye mer mobil. Kan fint gå en kilometer eller to, bare man tar tida til hjelp).
3. Det er viktig å vifte med tærne hele tiden. Kroppen 'glemmer' hvordan man gjør dette etter et par uker uten bevegelse, og det er frustrerende å trene opp igjen. Ting kan også gro litt fast, men dette fikser en manuellterapeut.
Forrige fredag (fredag 14 Juni, 18 dager etter operasjon) var det endelig av med gips, og på med skinne. Samt første runde med fysioterapi.
Sena er blitt for kort - alt for kort. Det var med nød og neppe at foten gikk inn i skinna når den var stilt inn på 110 grader. Fysioterapeuten vurderte 120 grader, men kom til at 110 var greit. Sena ville ikke ryke igjen uansett, så da var det bare å gå, dvs 'rulle' på skinna og støtte seg på krykkene. Fikk beskjed om å gå/rulle 5 min hver time, og legge nok vekt på foten til at hælen fikk kontakt med bunnen i skinna. For å si det sånn: Jeg skjønner veldig godt hva du mener med følelse av gnagsår og riving i sener og arrvev. Og muskelen. Dette er vondt. Men det går fremover, og jeg kan allerede ta på skinna uten problem med vinkelen. Forøvrig er egentlig denne rulleteknikken bedre enn ekspressgange med krykker og gipset ben. Ikke minst for skuldrene!
Fysioterapeuten understreket at så lenge jeg hadde skinna på, så kunne jeg bare gi gass, men når jeg tok skinna av, så skulle det være abslutt ro på foten, og den skulle ligge høyere enn brystet. Generelt sett skal foten kun være ned når man trener, ellers skal den ligge opp. Det er en utfordring å finne en god arbeidsstilling slik, men jeg jobber i det minste på et kontor, og da går det an. Hadde jeg vært håndtverker måtte jeg fått 100% sykemelding, for å si det slik. Jeg er nå 50% sykemeldt frem til 19 Juli (jeg har så mye feriedager, avspaseringsdager, og fedrekvote igjen at jeg tar ut ferie i sykemledingsperioden uansett. Hvis ikke må jeg nesten være hjemme til Januar, og jeg er alt for glad i jobben min til å orke det...).
Jeg fikk også lov til å begyne med romaskin. Skinna kan ikke festes til fotbrettet, men jeg kan skyve fra litt. Uansett: Vær forberedt på at setemuskulaturen på det gode benet får kjørt seg skikkelig. Stølhet må påregnes, krampe må ikke undervurderes. Men roing er uansett veldig mye morsommere enn armsykkel.
Første uken med trening, fra dag 12 til dag 18 etter operasjon, prøvde jeg armsykkel for å holde meg i litt form. Det er noe så til de grader kjedelig at det var med nød og neppe at jeg klarte å fulføre 10 min i strekk. Intervalltrening var litt bedre, men jeg orket aldri å fullføre et sett med 10x1 minutt. Det ble mye styrketrening i stedet, for å si det slik.
Jeg har også fått lov til å begynne med lett styrketrening av låret på det skadde benet. Lårcurl og leg extension. Muskelsvinnet har vært ekstremt på tre uker, og 25 repetisjoner med 15 kg er mer enn nok for begge øvelsene. Til sammenligning: Med det friske benet kjører jeg lett leg extension med 60 kg og 12 repetisjoner. Med andre ord, det friske benet har også blitt mye sterkere! (det har også overkroppen, jeg har gått opp rundt 50% i alle styrkeøvelser de siste tre uker. Trolig et resultat av krykker, styrketrening, litt kjøring i rullestol, og intervaller på armsykkel).
Humøret er nå langt bedre, og jeg ser et lite lys i tunnellen. Gleder meg til spinning og bassengtrening. Forhåpentligvis kan jeg begynne med spinning neste fredag (dag 32 etter operasjon), og jeg skal i bassenget 4 Juli, altså 38 dager etter operasjon.
Gleder meg også til motbakkeløping, men det får bli til våren, tror jeg.
Jeg røk min høyre akilles mandag 3/6. Ser det diskuteres alternative behandlingsmåter her.
Jeg fikk anbefalt av AHUS å være med på ett forskningsprosjekt... Der 1 alterantiv var vanlig operasjon, 1 var en mindre inngrep med en slags kikk-hulls teknikk og 1 var bare gips. Legen vill eveldig gjerne ha meg bare på gips, siden jeg var så trening-ivrig så vill ehan se resultetene av dette med en som meg...
Etter å ha sjekket litt med andre leger, også med eksperten på NIMI ble jeg rett og slett forbannet. Det var rent lureri. Det er én ting som gjelder for unge friske personer som har røket akillesen, opperer så raskt som overhode mulig! Jeg vurderte privat (koster 25-30') men fikk tid (etter å ha vært VELDIG tydelig i telefonen) allerede torsdagen samme uke på AHUS.
Nå snart etter 2 uker skal gipsen av neste tirsdag. Jeg har nesten ikke hatt vodt (kun spist smertestillende tabletter 3 ganger) og har egentlig kunne trent helt ok så langt. Blitt mye psu-ups, hang-ups, sit-ups for å si det sånn. I går ble det bakkedrag på krykker, skal si overkroppen fikk kjørt seg. Har vært på jobb fra dagen etter operasjon og det har vært helt greit.
Er veldig spent nå når gipsen skal av, og hvordan det blir med skinne. Men etter hva jeg leser her, og hva erfaringer fra andre sier så bør ergometersykkelen kunne brukes ganske snart, ser frem til det.
Hvis noen har noen tips til gode alternative treningsmuligheter taes det i mot med stor takk, er ganske så frustrert. Blitt mye sofa-sitting/ligging i det siste, og det føler jeg ikke kler meg helt:-)
Tord: Bassengtreningene og påfølgende badstue med litt lett massasje på sena mens man sitter der for så på med ankelstøtta med putene mens hevelsen er en myk masse er det jeg kan si var det beste for bevegelsen i foten isolert sett.
Anders: Så lenge du har på skinna så kan du i prinsippet gjøre det som passer deg best. Skinna hindrer utslag over det kritiske så jeg fulgte bare regelen med evt smerte som ledetråd. Jeg gikk på spinning og trente vekter/maskiner på studio som vanlig og trente alt med unntak av (tunge knebøy) og andre (tunge) øvelser på det dårlige benet. Har sagt det før, men sier det en gang til. Vær forberedt på et helt annet og langvarig game når skinna skal av. Da måtte jeg bare kutte ut spinning og andre aktiviteter som lager bevegelse i ankelleddet over mer en et kvarter den første tiden. Det blir sårt og vondt med en gang og det tar lang tid før sena ikke føles ut som en tørr hampstump som gnager på vevet innnenifra. Når skinna er av så gjelder det å finne balansen. Dvs ved noen anledninger valgte jeg å kjøre på med vilje for å provosere frem mer bevegelighet senere. Om dette stemmer har jeg ikke noe valid grunnlag for å hevde, men jeg var jo tross alt ganske kjapt tilbake på sykkelen og gjorde jo det meste av de tingene jeg pleier å gjøre om sommeren fra sånn omtrent slutten av mai. Feks: Jeg kunne sette meg på spinning og gi gass på en korttime hvor jeg visste det ville gjøre ganske vondt etterpå for så å gå i badstua å få varmet/løst opp hevelsen og så ta på ankelstøtta med silikonputene som presser bort ødemet komme meg hjem ta et par paracet slå på tv og ha foten høyt resten av natta for så å være fin dagen etterpå. Om det har noen effekt utover det å ta det rolig og ikke presse veit jeg ikke, men jeg tror det
@Anders: Jeg tror ikke du trenger å bli så fryktelig sur på legen. I det siste har det kommet en rekke undersøkelser med gode resultater av konservativ behandling. Men det fordrer at man bruker tilstrekkelig tid på opptrening, og at man starter tidlig nok. Best resultater får man ved å begynne aktiv rehabilitering etter 10 dager. Sykehusene tror selvsagt at man sparer penger ved å ungå en dyr operasjon, men det er feil - det er tross alt ikke de som får regninga fra den langt dyrere oppfølginga, og heller ikke de som får regninga fra den mye lengre sykemeldingsperioden. Summa summarum vil jeg tro at konservativ behandling koster staten 100.000 til 150.000 mer enn operasjon, rett og slett fordi man går glipp av skatteinntekter og må betale for sykemelding i stedet, og så må man ha svært tett oppfølging med manuellterapi og trening. Alt dette slipper man med operasjon, fordi risiko for reruptur er så mye mindre. Da kan man gjøre mye mer selv. Men det er klart, selv om jeg aldri så mye er enig med legen i at det hadde vært veldig spennende å sett hvordan dette hadde artet seg for en aktiv person, så hadde jeg aldri selv tatt risikoen med et slikt eksperiment. Litt paradoksalt det der, med andre ord.
Når det gjelder trening, så har jeg gode erfaringer med romaskin. Jeg fester det friske benet som normalt, og så setter jeg det skadde benet på fotbrettet, og gjør det så behagelig som mulig. Og aktivt som mulig. Det funker best med skinne, men hovedproblemet med gipsen var at jeg fortsatt hadde mye smerter, og helst hadde sett at foten var plassert høyere i forhold til brystet, så godt mulig du finner deg godt til rette dersom du ikke har så mye smerter.
Jeg prøvde også armsykkel. Da kan man justere så man ligger mer enn man sitter. Men det er drepende kjedelig.
Jeg kjørte intervall i trapp med krykker. Hvis du er av den seige sorten, kan du sikkert finne en hoppbakke, der har de ofte lange trapper Det funker greit, siden man hovedsaklig løfter rett opp, og ikke får så mye strekk i skuldrene. Slitsomt er det også. Motbakke? Ja takk, har tenkt tanken, men så var det dette med skuldrene da. Vanskelig å finne en bakke som er bratt nok til å hindre at man forskyver tyngdepunket for langt fram.
Jeg har også begynt med forsiktig trening uten skinne. Helt uten motstand, men jeg tegner sirkler med stortåa, og vifter med tærne. Bruker smerte som ledetråd. I tillegg tøyer jeg sena ved å trene fremsiden av leggen. Prøver å trekke tærne mot meg så hardt jeg kan. Men denne muskelen er nesten død etter lang tid i spissfotstilling, så det blir ikke akkurat så mye tøying, men jeg tenker at det er passe for nå. Etter hvert so muskelen blir sterkere, blir det jo mer tøying, og det får da være greit.
En annen kuriositet under styrketrening i dag: Hvorfor må jeg legge på mer vekt for hvert sett, når jeg kjører hvert sett til utmattelse (leg extension, altså maskin for quadriceps)? Jeg begynte med 8 repetisjoner på 1X* kg. Da var låret helt stinnt av melkesyre. Neste sett var 1X lett, og jeg økte til 1,5X. Tok 12 reps, men da var det stopp igjen. For tredje sett så kjentes dette fryktelig lett ut, og jeg la på til 2X kg. Tok 15 reps - da til utmattelse. Min teori er at hjernen har glemt hvordan man mobiliserer alle muskelfibrene på en gang, men at dette kommer seg når man jobber til utmattelse. Dermed er man sterkere i sett nr. 2, fordi man jobber med en større del av muskelen, og så videre i sett nr. 3. Noen andre ideer?
* Jeg bruker betegnelsen X fordi det ikke står hvor mye vektene veier på maskina... Men de er like store.
@Sanouka: Jeg begynner med basseng 4 Juli. Gleder meg allerede! I dag tidlig gikk jeg forresten en halv kilometer med krykker, uten at det irriterte noe særlig. Det er en ny følelse, så dette går fremover! Trolig er det belønningen for at jeg nå har pint meg gjennom nesten en uke med følelsen av å ha et 15 cm langt gnagsår på innsida av huden, fra hælen og opp. Det var gså betydelig mindre følelse av at ting var revet hit og dit i leggen, men her blir det fortsatt ømt når jeg går. Eller 'ruller' som fysioterapeuten sa.
Er jeg maksimalt heldig, får jeg av skinna 19 Juli. Det er tidligst mulig dato. Trolig må jeg ha den i to, kanskje fire, uker etter det. Uansett, jeg håper å ha den av til mandag 5. August. Da er planen å trille barnevogn til barnehagen, ca 2 km, holde øye med guttungen en times tid, og så trille hjem igjen. Jeg håper det går uten alt for mye paracet. Tiden vil vise, men jeg holder meg så aktiv jeg kan nå, for å forebygge problemer da.
Jeg fikk anbefalt av AHUS å være med på ett forskningsprosjekt... Der 1 alterantiv var vanlig operasjon, 1 var en mindre inngrep med en slags kikk-hulls teknikk og 1 var bare gips.
Kikkhull (percutaneous) er spennende, men kanskje irrelevant, faktisk. Den store fordelen med kikkhull er altså at man får færre sting, mindre operasjonssår, og dermed mindre komplikasjoner. I følge den forskingslitteraturen jeg fant, så får man 6-12 sting ved kikkhull, grunnet 6-8 små operasjonssår. Grunnen til at jeg sier det kanskje er irrelevant, er fordi jeg kun har 10 sting. Og det på tross av at kirurgen sa at han aldri sett en akilles som var trukket så lang topp i leggen, og at han derfor måtte kutte en del lenger enn han hadde tenkt. Altså er han normalt på en 7-8 sting. Det er mye mindre enn de 25-30 stingene som var vanlig for et par år siden (og kanskje er det enda? Hvor mange har dere andre?). Nå har jeg fortsatt ganske vondt i leggen, trolig fordi han brukte en 40-50 minutter med tang for å finne igjen senestumpen langt opp i leggen, og så dra den ned igjen, men det er allikevel ganske imponerende, tatt i betraktning de metoder man ser i forskningslitteraturen, at han klarte det med kun 10 sting.
Ser at du var på spining allerede 25 dager etter operasjon. Jeg diskuterte dette med fysioterapeuten, og hun mente det ikke var fornuftig å begynne med sykling før tidligst 2 uker etter at gipsen var tatt av. For mitt vedkommende vil dette bli 31 dager ette operasjon og 35 dager etter impact. Og da snakker vi om å tråkke på ergometersykkel med skinna på.
Nå har jeg begynt med ergometersykkel allikevel, 10 min i går (dag 26 etter operasjon), 2x10 min i dag. I dag hadde jeg 10 min pause med foten i været mellom øktene. Dette kjennes egentlig fint ut, men jeg merker et par ting:
1. Sener og muskler over vrista er helt i ulage, og her blir det krøll, altså ganske vondt, etter ca 10 min. 2. Det kjennes ut som om jeg har en skarp kant inne i skinna som gnager på leggen, men det er det jo selvsagt ikke. Hva det nå enn er som gnager, så sitter det inni leggen, og ikke utenpå. Dette er ganske ømt, og sitter en 10-15 cm over sømmen i sena (suturen), og en 5-7 cm over øverste delen av operasjonssåret. 3. Etter ca 10 min har foten hovnet opp en del, og det er på tide med pause med foten i været.
Så 10 minutter er passe lenge å holde på om gangen, foreløpig.
Jeg har også et par spørsmål om spinning, og annet:
1. Når kunne du begynne med sykkelsko på spinning? Jeg tenker at det må være god tilvenning til livet etter skinna, så jeg vurderer å ta av skinna for å spinne med sykkelsko om en ukes tid eller så.
2. Når begynte du med manuellterapi og fysioterapi, utover to-ukers kontroller på sykehuset?
3. Er det muligheter for å kjøre bil med manuelt gir med skinna, eller er det et håpløst prosjekt?
Uansett, romaskin er foreløpige det alternativet som egner seg best til kondisjonstrening. Her kan jeg holde på til jeg ikke orker mer, uten at jeg får trøbbel med foten.
Ser at du var på spining allerede 25 dager etter operasjon. Jeg diskuterte dette med fysioterapeuten, og hun mente det ikke var fornuftig å begynne med sykling før tidligst 2 uker etter at gipsen var tatt av. For mitt vedkommende vil dette bli 31 dager ette operasjon og 35 dager etter impact. Og da snakker vi om å tråkke på ergometersykkel med skinna på.
Nå har jeg begynt med ergometersykkel allikevel, 10 min i går (dag 26 etter operasjon), 2x10 min i dag. I dag hadde jeg 10 min pause med foten i været mellom øktene. Dette kjennes egentlig fint ut, men jeg merker et par ting:
1. Sener og muskler over vrista er helt i ulage, og her blir det krøll, altså ganske vondt, etter ca 10 min. 2. Det kjennes ut som om jeg har en skarp kant inne i skinna som gnager på leggen, men det er det jo selvsagt ikke. Hva det nå enn er som gnager, så sitter det inni leggen, og ikke utenpå. Dette er ganske ømt, og sitter en 10-15 cm over sømmen i sena (suturen), og en 5-7 cm over øverste delen av operasjonssåret. 3. Etter ca 10 min har foten hovnet opp en del, og det er på tide med pause med foten i været.
Så 10 minutter er passe lenge å holde på om gangen, foreløpig.
Jeg har også et par spørsmål om spinning, og annet:
1. Når kunne du begynne med sykkelsko på spinning? Jeg tenker at det må være god tilvenning til livet etter skinna, så jeg vurderer å ta av skinna for å spinne med sykkelsko om en ukes tid eller så.
2. Når begynte du med manuellterapi og fysioterapi, utover to-ukers kontroller på sykehuset?
3. Er det muligheter for å kjøre bil med manuelt gir med skinna, eller er det et håpløst prosjekt?
Uansett, romaskin er foreløpige det alternativet som egner seg best til kondisjonstrening. Her kan jeg holde på til jeg ikke orker mer, uten at jeg får trøbbel med foten.
Saker og ting er individuelt og hvis ting ikke føles ok så er det nok best å la vær. Spinninga og den andre treninga gjorde jeg for ikke å havne helt på pottis og cola nivå senere. For min del så funka det meste i den tiden jeg gikk med skinna. Når gipsen var på gjorde jeg minst mulig. Smertene du kjenner er ant. de samme som alle andre har og forårsakes av at sena di og musklene og huden din er i ferd med å gro sammen, det er derfor bevegelse/walker er bedre enn gips i 12 uker...hehe. Så lenge du bruker skinna (jeg hadde min på 24/7) og denne har begrensning som FT har satt opp så er det ingen fare, men det er bare å gjøre seg klar til å bli kjent med gnagsåret for det kommer til å vare i flere mnd.....noe bedre blir det tross alt etterhvert. Jeg gjorde ingenting med selve foten annet enn å gni litt på sena så lenge jeg gikk med skinna, det var først etter å ha fått avviklet denne (tok et par uker) at jeg begynte med spesifikke øvelser og da som nevnt tidligere var bassenget, badstua og ankelstøtta med silikonputer det som var best. Ordentlig trening på foten holdt vi igjen til ca 10 12 uka da det er først d den er helt grodd og ingen fare for reruptur. Våren kom fort ifjor og jeg var vel på første rolige sykkeltur på ca uke 10 og jeg ser i tråden at jeg var på larkollen på 4 mils "sti" tur i slutten av mars. Den turen husker jeg som fin, men det ble ikke gjort så mye mer den dagen enn å holde foten høyt for å si det sånn Har du automat eller jeep som meg går det greit, men en suszuki swift eller vw polo tror jeg blir for trang nede ved pedalene. Sånn til slutt. jeg her en del skader opp gjennom åra og jeg har alltid vært nøye med å bruke de forskj. støtteanordningene som har blitt utdelt eller rullet på så lenge ting skal gro. Det er først etter at ting har grodd evt at det er det faktum at jeg bruker skinna e.l som tillater at jeg har kjørt på md litt mer enn hva doktoren anbefaler.
Ja, jeg tror smertene mine henger sammen med diverse sammengroinger og slikt. Det kan stemme godt med gnagsårfølelsen du beskriver.
Jeg tar foten ut av skinna i ny og ne, dvs et par ganger om dagen, og gjør sirkelbevegelser med foten, samt vifter med tærne. Dette fungerer ganske bra, og medfører ikke noe smerte. Men det er jo ikke akkurat trening, mer bevegelighet. I tillegg er det masse konsentrasjon - det er akkurat som om kroppen har glemt hvordan ting fungerer der nede, og må lære det på nytt.
Jeg har også hatt en del skader opp igjennom, men aldri noe som dette. For ti år siden smadret jeg venstre håndledd (3 brudd), og skulle gå med gips i 8 uker. Etter 3 uker hadde jeg svettet i stykker gipsen, og dro på sykehuset for å få en ny. Etter røntgenbilde ble det konstatert at alt var grodd langt bedre enn forventet, og mere til. Jeg hadde en voldsom jobb med å få igjen bevegelse fordi alt var grodd sammen, og sementert med callus.Men det gikk, og det som i utgangspunktet var et 'umulig' brudd ble 90% bra igjen - uten operasjon. Nå er jeg litt redd for at det samme skal skje med ankelen, så jeg jobber med den hver dag, uten skinne. Men det utfordrer jo ikke sena på noen måte, så jeg tenker det burde gå bra.
Et annet problem jeg har de siste dagene er en følelse av kløe i sena. Jeg er litt usikker på om det er et godt tegn - at det gror - eller et dårlig tegn, me jeg har i hvertfall ikke noen antydning til infeksjon, så det er bra.
Som sagt, så håper jeg å kunne gå tur med barnevogn fra uke 10. Jeg tror det er realistisk. Foreløpig har jeg hatt veldig god progresjon på bevegelighet i ankelleddet. Når jeg fikk skinna, var det så vidt vi fikk foten ned i 110 grader (120 ble vurdert, men som hun sa: 'den ryker ikke på 110 uansett, så hvis du tåler litt ubehag, så går det bra'). Nå kommer jeg nesten til 90 grader før det begynner å stramme baki, så det er veldig stor forskjell på 10 dager.
Når det gjelder bil. så skal jeg prøve å se om skinna får plass ved pedalene. Har en Peugeot 407 SW, så den er ganske romslig. Hvis ikke spør jeg fysioterapeuten om det er mulig å ta av skinna for bilkjøring, eller om det er dumt.
Når det gjelder tid med skinne, og tiden etterpå, så tenker jeg det er bedre å begynne gradvis, med f eks bilkjøring uten skinne og spinning uten skinne, og heller ha skinna litt lenger for annen bruk. I stedet for å gå fra skinne 24/7 til skinne 0/7 over natta. Men jeg får se hva FT sier, skal på kontroll på fredag.
