Arbeid med klopping i Østmarka

Jeg er nyfrelst terrengsykkelentusiast, men lite utviklede sykkeltekniske ferdigheter gjør at jeg trives best på grusveier. Jeg er imidlertid en svært flittig bruker av Østmarkas flotte stinett, noe jeg har vært i mange år, som løper.

Jeg har med stor glede lagt merke til det flotte og omfattende arbeidet som i stadig større grad er blitt utført i Østmarka med klopping av gjørmete og grisete stipartier. Tidligere var det vel ØX-miljøet som nærmest hadde monopol på slikt arbeid. Disse hederskarene begynner å dra på årene. Det er flott at en generasjon unge terrengsyklister overtar stafettpinnen fra ØX på en slik utmerket måte.

Jeg mener miljøene som har gjennomført så mange arbeidstimer med å forbedre kvaliteten på grisete og grumste stipartier, og gjøre dem trivelige og framkommelige både for syklister og løpere, fortjener medaljer, æresbevis og hedersutmerkelser, og ikke kjeft. Eksempelvis er den helt nye stien anlagt fra bunnen av Slettfjell og til Gullsmeden, som ble benyttet i Terrengsykkelrittet, en flott nyvinning og (foreløpig) ukjent perle som fortjener oppmerksomhet og ros fra brukere av Østmarka.

Jeg er overbevist om at det store flertall av stibrukere i Østmarka verdsetter terrengsyklistenes kloppearbeid og øvrig arbeid med stier. De gir bare mindre lyd fra seg enn enkelte "marka-puritanerne". Endel av disse finner vi nok i Østmarkas venner. ØV kom med ramsalt kritikk da lysløypetraséen fra Mariholtet til Vallerud i Lørenskog ble gjort bredere for noen år siden, en utbedring som har vist seg særdeles vellykket Dette flotte og kuperte lysløypestrekket, som grunnet godt grunnarbeid krever lite snø, er meget populært, og har virkelig bidratt til å heve kvaliteten til Østmarka som treningsområde for aktive langrennsløpere. Men var det opp til ØV så ville anlegget aldri blitt realisert, da de mentet arbeidet etterlot seg stygge sår i terrenget! Her har det vist seg at ØV til de grader tok fullstendig feil, noe de bør ta solid selvkritikk på.

Og så til mine spørsmål:

1. Hvem er er hederspersonene som står bak arbeidet med klopping i Østmarka?
2. Er det noe samarbeid med ØX-gjengen?
3. Finnes det en oversikt over kloppeprosjekter under planlegging, og er det mulig å komme med innspill?
4. Og så et spesfikt spørsmål: forelegger det planer om å satse skikkelig på stien Sølvdobla - Askvann - P-plassen ved Sandbakken? Jeg er veldig glad i denne blåmerkede stien, men den har noen temmelig gjørmete partier her og der, og er det noe sted klopping vil være velkomment, så vil det være her.

Hilsen Østmarkaentusiast, løper og skiløper, samt terrengsykkelnybegynner

Terrengsykkelrittet og NOTS, tenker jeg dekker det aller meste.

Endre Løvaas er kloppemesteren ifm TSR og med god hjelp fra mange frivillige: Bilder lenger ned på FB-siden: https://www.facebook.com/terrengsykkelrittet?ref=ts&fref=ts

Ellers har vel NOTS en prioirert liste med klopper de skal utbedre? Men fant ikke den på nettsiden

NOTS O&O jobber i disse dager med "årets" prosjekt som er utbedring av Trulsrunden. Mer info kommer

I tillegg har vi planer om Smørholet, som vil kunne åpne opp en forbindelse mot Sandbakken. Dette er imidlertid større arbeid som flere har interesse av, og blir mest sannsynlig noe som gjøres i samarbeid med øvrige markaorg. for å få en standard som tillater bruk av sykkelhenger etc.
(Sølvdobla, Askevannet, Sandbakken høres ut som et interessant alternativ!)

Ellers er det kontinuerlig behov for kartlegging av behov, så det er bare å melde interesse, sende kartreferanser, bilder, koordinater etc!

Seniorløypa oppover fra Gaustad kunne hatt godt av noen løpemeter plank.

Det finnes en sti som kan brukes som alternativ til den blåmerkede inn til Smørhullet.

Jeg har mer tro på drenering og å sykle tørre stier.

Når du kommer fra Skullerudåsen/Rundvann og?

I så fall er jeg interessert! Jeg tok til venstre i Smørhullet (kom fra sandbakken) for å komme meg til Rustadsaga utfor heromdagen, og makan til steinete og vått knot skal man lete en stund etter, jfr. http://app.strava.com/activities/56110536

Den må være utfordrende å kloppe også, siden er et så langt stykke med store steiner og mer eller mindre permanente vanndammer.

Jeg tror jeg husker at Thomas Engen i en diskusjon for noen år tilbake antydet at denne stien var fullt syklbar og slett ikke så ille. Sier nok mer om han enn om stiens beskaffenhet

hva du husker..
Når det er tørt så kan man sykle mye - men ikke så vått som nå. Var der på lørdag og da måtte jeg gå en del

Oppover (østover) eller nedover (vestover)? De fleste vil slite veldig med å sykle den oppover, hvertfall . Uansett vil klopping gjøre den farbar for mange flere syklister begge veier, ja.

Noen hundre meter inn mot den gamle lysløypa fra Grinda har det i alle (?) år vært et gjennombløtt myrparti, litt klopping her hadde gjort underverker for flyten. Kan gjerne bidra!

Begynnelsen på jernbanestien (sørsiden) ved Monsetangen er tidligere nevnt i planer for klopping.
Er dette fortsatt aktuelt?

Anbefaler i så måte Lutvann øst, eldorado i vann, ødelagte, langsgående klopper og mosebegrodd stein i bratt terreng.

Vi la ned ganske mye arbeid innenfor Grinda i fjor, men klarer ikke helt å plassere det myrhullet. Send en epost til oslo ætt nots.no :-)

Sikker på at vi omtaler samme sti? I mitt hode er det stien som tar av der grusveien stopper ved Trollvannet, sørøst for Kapellet og som ender ved Smørhullet. Ingen vesentlig høydeforskjell, men sabla knotete helt uavhengig av retning.

Samme sti ja, og nesten ingen høydeforskjell mellom endene av stien, der er det jeg som surrer. Men stien er litt høyere på midten enn i endene, og jeg mener å huske den er lettere å sykle øst - vest enn vest - øst. Uansett knot nesten hele veien.

Eksakt. Kanskje ta med kamera en dag og dokumentere elendigheten - og planlegge angrepet!

En åpning av denne stien åpner opp flere fine muligheter. Linken mellom Sandbakken og Rundvann blir mye bedre, samt mellom Rundvann og Gullsmeden, noe som igjen åpner for fine forbindelser med Godstien, Slettfjell, Blåbærstien eller El Paso.

Jernbanestien hadde blitt utrolig bra med noen klopper. Det er en av de beste stiene jeg vet om, men flyten ødelegges av stadige myrhull. Om 3-4 partier fikk klopper hadde det gjort underverk for stien.

Denne tror jeg må tas nærmere i øyesyn. Jeg tror jeg syklet deler av den i fjor. Send en mail med detaljer til oslo ætt nots.no, så kan vi se om vi kan få satt sammen en liten innsatsgruppe

Jeg skal huske å ta med kamera neste gang jeg sykler den, så skal jeg dokumentere hva som kan gjøres

Når det gjelder "linken mellom Rundvann og Sandbakken" så antar jeg at blåstien som starter nordvest for Sølvdobla og passerer Dølerud før kommer ned til Askvann og ender opp på P-plassen Sandbakken P-plass er populær blant Østmarkas stisyklister, og hovedløypa på dette strekket?

Jeg har løpt denne stien i mange år, og hver gang har jeg har passert de samme blaute punktene har jeg tenkt at "her hadde det gjort seg med klopper", ikke minst over myra fra Askvann vest og til mot P-plassen. Det er riktignok mulig å ta til høyre for (øst for) Askvann, der er det en fin blåsti. Men det er også et par myrer mellom Dølerud og Askvann hvor klopper ville komme til god nytte.

På Sandbakkens hjemmeside fant jeg følgende informasjon:
"29.06.2007
Sykkelvei fra Grønmo til Sandbakken
I Oslo kommuners skogers flerbruksplan for 2007 - 2015 går det fram at de planlegger en sykkelvei fra Grønmo via Dølerud til Askvann og p-plassen nedenfor Sandbakken. Denne planen ble vedtatt på Bystyrets møte 20. juni i år. Når sykkelveien er planlagt anlagt vites ikke, men i alle fall innen 2015! "
(fra http://www.frie-fugler.no/sandbakken/aktuelt-2007.html)

Det blir spennende å følge dette prosjektet!

Spørsmål til NOTS: har dere et løpende samarbeid og en løpende dialog med Friluftsetaten, slik at dere kan koordinere hvert deres arbeid med klopping og stikultivering? Spørsmålet gjelder altså generelt, ikke bare nevnte strekk.

.....og dersom du kontakter NOTS; informér gjerne behørig her på forumet når en eventuell innsatsgruppe har kommet til en konklusjon. Bidrar gjerne med litt manpower dersom det trengs.

Hehe. Er nok av de beryktede partiene om man bare begynner å telle opp. På http://app.strava.com/segments/2390420 begynner det ganske lovende fra Vangen (nederst i spissen på ruta), også er det bare myr med råtne klopper fra før krigen rundt Steinsjøen og et lang stykke, også er det snadder siste biten mot Røyrivannskoia igjen.

Sånne stier er ganske irriterende. Fine i starten, helt bånn midt på, hvor det er for sent å snu, og fine igjen på slutten. Guldsmeden til Mariholtet er også sånn. Fin flyt - sinnsyk kupert med kampesteiner fra helvete - fin flyt.

Svakt relatert til klopping: En mulig fin tur i framtiden for dere som bor på oslo-siden er å tråkle seg som man vil til Skytten (El Paso) og så ta Bjønnebete - Skytten ( http://app.strava.com/segments/1352799 ) motsatt vei (denne har blitt knall nå etter klopping til Østmarkrittet), trille ned bakkene og inn til Losby med pitstop på kafeen der. Også enten samme vei tilbake eller inn til Knuttjern og tilbake til mariholtet. Blir nok ingen _lett_ tur, men kan bli fin.

Velkjent rute, men den er ikke så sykkelmorsom. Det første partiet er fint, men litt uspennende. Stien/skiløypa før Askvann har svært liten underholdningsverdi og krever som oftest vanntette sko. Avslutningen går over kollen mot Setertjern, den er fin!

Stien via Smørhullet, derimot, følger de karakteristiske Østmarkaryggene og tilbyr lek og utfordringer hele veien.

Jeg har stått bak en betydelig del av kloppene som er bygget i Østmarka de siste par årene, og har utelukkende fått skryt og kudos fra fotgjengere og Østmarkas Venner-medlemmer på sin ferd. Ingen ser ut til å forstå hvorfor noen skal være grinebitere fordi det blir mer hyggelig å ferdes i marka, både på sykkel og til fots. I arbeidet har jeg bevisst forsøkt å lage kloppene slik at de skal følge de naturlige stiløpene. Dessuten er det utelukkende skrudd fast tverrgående topplag, som drenerer langt bedre enn de langsgående gamle "DNT-kloppene"". De langsgående og svært slitne kloppene i Østmarka har faktisk kommunen laget i sin tid. Ikke ØX eller DNT, slik mange feilaktig tror.

Klopping er tungt arbeid, for hele suksessfaktoren bak en god klopp ligger i fundamenteringen. Da må det nødvendigvis felles en del solide trær, som vi har fått lov til av grunneier. Gran holder bedre enn furu og bjørk når det kommer til fuktighet, og det er vesentlig at konstruksjonen er bunnsolid med nærmest overdimensjonering i reisverket og dragerne. Med en gang det begynner å bli svikt eller bevegelse i kloppen, så er den naturlig dekonstruksjonen i gang.

Nå er mitt engasjement bak TSR over, så jeg får overlate fremtidige kloppeprosjekter til andre. Men uansett er det nå om sommeren at kloppebehovet må kartlegges. Ta mål, beregn materialbehov etc. Snakk med kommunen, så kjører de inn materialer med scooter eller ATV til det aktuelle kloppestedet om vinteren når det er frost og hardt. Det er nemlig all bæringen som begrenser effektiviteten i kloppearbeidet. 28 x 120mm terrassebord er bra saker, og fungerer fint som topplag. En plankebit eller to som avstandsmål, og 60-80 cm bredde på kloppen. Noe tynnere enn dette blir for spinkelt i lengden. Rustfrie terrasseskruer må det selvsagt være, og noen ekstra lange skruer til å feste dragerne og stokkene til fundamenteringen godt til hverandre.

God klopp!

Jeg vil anta at det strekket ned fra åsryggen og til Smørhullet byr på utfordringer selv for drevne terrengsyklister ja ... Der er det rufsete nok selv med joggesko.

I samme slengen er jeg fristet til å komme med noen betrakninger rundt stisykling, selv er jeg altså erfaren kondisjonsutøver uten sykkelbakgrunn:
Jeg var tilskuer under Terrengsykkelrittet, jeg jogget rundt løypa under rittet og ble stående trollbundet ved steinrøysene fra Slettfjell til Ødegården og det verste stipartiet fra Rundvann til Skullerud, mektig imponert over tekniske ferdigheter og mot. Måten eliten "fløt"ned på uten å bremse var nesten utvirkelig. Det som imponerte meg nesten like mye var det store antallet "mosjonister", langt bak eliten, som viste til de grader ypperlige tekniske ferdigheter og stort mot. Jeg visste faktisk ikke at det finne så mange ekte råskinn her i landet. Ekte terrengsykling får min stemme som "verdens tøffeste sport" - da den stiller så mange knallharde krav samtidig. I tillegg til å være en ekstrem kondisjonssport er det også en risikosport og i tillegg til dette en idret som stiller store krav til utstyrsperfeksjonering - en sjelden kombinasjon. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke internasjonal terrengsykling er en stor TV-idrett i Norge.

Hvor mange år tar det å bygge opp tekniske sykkelferdigheter til at man med stor sannsylighet kommer seg helskinnet og uten tidstap ned de verste steinrøysene i Terrengsykkelrittet? Og er det i det hele tatt mulig å tilegne seg slike ferdigheter om man starter å trene stisykling i voksen alder? Jeg vil anta det er en kjempefordel å starte med denne idretten i ung alder, teknisk som den er.

Dette kan du fint starte med i voksen alder. Og hvor fort man mestrer det er jo avhengig av hvor mye man øver Jeg startet vel med stisykling for 6-7 år siden (41 nå) og har ganske god flyt og fart nedover de nevnte stier. Det er bare å øve og øve samtidig som man har det ekstremt morsomt (bare påregn blåmerker på bein om sommeren som synes godt i shorts )
evt finnes det stisyklingskurs hos f.eks www.letth.no (aslak) som holder til i ytterkanten av østmarka