Sykling og lavkarbo

Jeg har ledd ganske godt av lavkarbobølgen i det siste, og er mildt sagt skeptisk. Men fikk i dag høre at deler av det svenske landslaget i langrenn har kastet seg på lavkarbo.

Er det noen her på forumet som har erfaring med lavkarbo og sykling? tenker da mest på lange ritt som vatternrunden og tr.heim-oslo. Man skulle tro at kroppen trenger jevnlig påfyll med karbo under så lange ritt, men kanskje lavkarbodiett kan gjøre at kroppen utnytter fett mer effektivt som energikilde? Kroppen venner seg jo til det meste, så hvorfor ikke fettforbrenning..

Fortsatt skeptisk

Temaet er knapt nok diskutert på forumet før.

Har inntrykk av at de fleste idrettsfolk som er på lavkarbo, følger train low, race high-prinsippet. Dvs at de stort sett trener uten karb, men karber i forbindelse med konk. og enkelte hardøkter.

Detta var nytt för mig. Vilka?

Ah, ser det

Marcus hellner blant annet. Er jo ikke sikkert det stemmer da..

Virker logisk det ja

Det jeg har lest av toppidrettsfolk's diett er også:
- De kjører ikke noen ekstrem lavkarbo, men får i seg relativt store mengder (lite i %, men mye i gram siden de har stort totalt næringsinntak.)
- Kombinert med korte konkurransedistanser(skiskyttere, skiløpere og 5000m løpere) gir ikke dette store utfordringer.

Og som andre har nevnt, train low - race high (for de som faktisk trenger ekstra inntak av karbohydrater).

Bjørn Ferry er vel den fremste lavkarboentusiasten for svenskene.

Ja, han er en av dem jeg har lest intervju av: Kjører LAVkarbo, men mer enn nok karbo for de korte distansene han konkurrerer.
(Slik at han heller ikke gjør noe spesielt ifm konkurranser, både trener og konkurrerer lavkarbo.)

Hadde jo vært interressant om noen faktisk kunne vise til erfaring innfor litt lengre distanser? Bjørn Ferry kjøre lavt både for under og etter løp så vidt jeg har lest. Planlegger selv å kjøre et 6 timers ritt på LCHF til våren. Kan noen dele erfaringer rundt dette?

Jonas Coling, kjører triathlon på LCHF/steinalderkost aktig måte. Så at en mosjonist skulle kunne kjøre ett 6 timers løp på LCHF er jeg sikker på. Husk bare å tillate en tilvenningsperiode på 2-3 måneder. Mange prøver i dager og noen uker, og for mange vil ikke kroppen rekke å tilvenne seg fett som energikilde på den tiden.

http://coltingblogg.com/

Nå har jeg ikke snuset på en måned så nå er lavkarbo neste mål.

Jeg har kjørt lavkarbo siden ca oktober, og har gode erfaringer med det. Jeg var i ketose i ca 2 måneder og trente da på litt lavere intensitet på terskeldragene for å la kroppen tilvenne seg det å ikke få tilført noe særlig med karbohydrater.

Etter nyttår, har jeg intensivert treningen litt og samtidig økt karbomengden. Jeg har sluppet opp litt, men spiser fortsatt ikke sukker, stivelse eller noe særlig med korn utenom treningene. Før intervalløktene spiser jeg nå noe karbo i form av litt havre, honning og et par glass appelsinjuice uten tilsatt sukker. Underveis i økta kan jeg med fordel ta meg en gel, og etter trening tar jeg meg en Herbalife med vann, fløte og en dæsj rapsolje + et eple. Prøver å minimere mengden karbo på dager med rolig trening/fri.

Og, det er ingen fare med trøkket i bena, det føler jeg er det samme som før jeg la om. Der jeg merker det mest, er på rolige langturer, der jeg ligger 5-10% høyere i puls enn før, selv om bena føles fine. Slik jeg har lest meg fram så er dette helt normalt, da fettforbrenningen krever litt mer innsats av kroppen.

Interessant innlegg om Wasaloppet og "train low race high" prinsippet:

coltingblogg.com/2013/03/06/framgangsrikt-vasalopp-pa-lchf-uppladdning/

Lavkarbo og trening har gått relativt greit for min del. Prøvde periodisk faste og trening. Det var litt verre. Har ikke noe futt og overskudd.

Opplever du høyere puls på rolige treninger?

Nei, opplever store problemer med å få høy puls.

I dag har jeg prøvd å spise en god del mer enn jeg pleier. Det hjalp ganske mye.

La om til kosthold med mindre karbohydrater for en god uke siden. Opplevde stor vektnedgang på et par dager (4kg) og 6kg totalt på første uka (mesteparten er vel væsketap, Veide ca 100kg er 185 cm høy. Er nå i ketose.

Første dagene var jeg kvalm, uvel, hadde litematlyst, dårlig ånde og lite energi (trappene på jobb var et jævla slit). Dette slapp taket før helga og jeg la i vei på en 5-6 mils tur i går litt etter halvveis møtte jeg veggen og slet meg hjem. Ute på ny tur i dag i roligere tempo 3-4 mil, fortsatt godt tappet for energi på veien hjem. Pulsen går veldig fort opp.

Hvor lenge må jeg akseptere denne tilstanden (tilvenning), hvordan bør jeg trene i denne perioden. Hvilken effekt har rolige turer med tildels høy puls? Nå har det jo vært varmt og jeg har vært flink å drikke, men noe av manglende energi kan skyldes væsketap men definitiv ikke alt, har en treningskompis som jeg vanligvis er en del sterke enn, nå har jeg ikke mulighet til å følge han og han drar på.

6 kg på 7 dager er ganske drøyt. Stort sett kun vann du har mistet. 1 kg fett er jo 8000 kcal, så det er ikke rare vekttapet i form av fett vertfall :/ Så tror egentlig at kroppen din er helt fucka pga værskebalanse som er mer i ubalanse enn stupfulle folk.

Mange tror man trenger masse karbohydrater for å prestere bra, det er feil. Moren min kan alt om dette, hun er ernæringsfysiolog

Tilvenning tar vel fra 3-4- og opp til 8 uker. Er vel lurt å holde seg i sone 1-2(3) i den perioden. Jeg karber litt ekstra før hardøkter og før konk.

Er garantert ikke pga veskebalanse, urinen er blank og fin, drikker så mye vann at jeg begynner å bli lei vannsmak. Har hatt tilnærmet normal form de siste dagene helt til jag satte meg på sykkelen. Får prøve med litt frukt og havregryn i forkant av neste tur.

Hvis det ikke mesteparten er væsketap har du jo forbrent 48 000 kcal mer enn du har inntatt den siste uken, og det er imponerende! Det er jo 96 timer rolig trilling, eller 48 timer med full spiker

Bruk heller midjemålet som målestokk det er mer reelt.

Får smøre meg med tålmodighet, da. Hvor mye karber du og på hva.



Væsketap eller væskebalanse, nå må du bestemme deg. Hver karbohydrat binder visstnok 3-4 g veske til kroppen, Når jeg tømmer kroppen for karbohydrater vil jeg naturlig få et væsketap, men dette skal ikke påvirke væskebalansen i kroppen. Du får sjekke mer i tråden som er lenket lenger oppe.

Har ikke målt midjen, men at buksene henger løsere skyldes nok både væsketap og noe fettforbrenning.

Etter å ha hvilt hele uka, spiste jeg en banan og noen druer før jeg la ut på en 2 mils runde. Det gikk veldig fint, bånn pinne, høy puls, ingen smell. Tett oppunder pers. Nærmer seg fjorårsform

http://app.strava.com/activities/56170039

Regner med dette skyldes flere faktorer fullstendig restituert, kroppen bedre tilpasset kostholdet, flere karbohydrater i forkant og en forholdvis kort tur.

Det blir spennende å se hvor lenge jeg kan holde samme tempo, tenker jeg tar en lengre test i morgen.

Å uttale seg bastant om at "lavkarbo funker bra for idrettsutøvere" eller at det ikke gjør det, blir feil. Det er forskjell på en konkurranseform som varer i en halvtime og f.eks. et sykkelritt som varer i timesvis. Når det gjelder terrengsykling, er forbrenninga ekstrem, og behovet for inntak ditto.

Fett brytes ned langsomt sammenligna med raske karbohydrater som f.eks. en gel e.l. Derfor er det veldig gunstig å få i seg noe fett før og underveis i et langt sykkelritt. Men feit mat aleine er ikke nok i slike sammenhenger, vil jeg påstå.

Siden jeg har hatt diabetes i 30 år, kan jeg litt om ernæring og behov for inntak, jeg også. Men: Folk som ikke har diabetes har pr.definisjon IKKE merkbare svingninger i blodsukkeret. Hvis prestasjonsnivået synker, er det altså ikke fordi blodsukkeret faller. Likevel trenger alle påfyll underveis. Siden lavkarbo er en diett opprinnelig tilpassa folk med diabetes type 2 ("alders-/livsstilsdiabetes"), er altså meningen at mye fett og få raske karbohydrater skal gi et stabilt blodsukker uten for store svingninger.

For ikke-diabetikere tør jeg påstå at lavkarbo er tett opptil tøys og vås. Hvis noen mener de har godt utbytte av det,så er jo det fint - for all del. Men mange misforstår grunnen til omlegginga av kostholdet.

NEMLIG! Dette er min erfaring. Jeg hadde (yes, i fortid) type 2 og hadde en hba1c mellom 9 og 10 og ble satt på sprøyter fordi jeg ble syk av piller. Jeg googlet så til fingertuppene blødde for å skaffe meg kunnskap om lavkarbo. La så om til såkalt nullkarbo (som en kur, ikke som en livsstil). I løpet av 2 dager måtte jeg kutte ut sprøytene og vekten raste av. 2 måneder etter omleggingen var hba1c på 5.9. Uten medisiner.

Men nullkarbo var ikke gjennomførbart i lengden. Fanatiske lavkarbo-mennesker er som alle andre fanatikere: De blir så ekstreme at det går langt utover hva som er bra og riktig.

Etter å ha gått fra 180 til 150 kilo på 3 måneder begynte jeg å introdusere noe karbohydrater i form av rotgrønnsaker og meget grovt brød. Økte vel daglig mengde karber fra ca. 10 gram til 150 gram. Vekten fortsatte å rase ned og jeg fikk et sinnsvakt boost på treninga. Jeg klarte å gi mye mer og snitthastighetene på standard-turene mine raste oppover. Kondistrening på nullkarbo var blytungt, styrketrening ga oppsiktsvekkende resultater.

Resultatet av min lavkarbokur var at jeg gikk fra 180 til 120 kilo på 8 måneder. Denn sommeren gjennomførte jeg Lillehammer-Oslo på 9 timer og 22 minutter. Diabetesen var borte og blodsukkeret målte aldri over 6,5. Legen friskmeldte meg uoffisielt for diabetes.

Det neste året fulgte jeg de offisielle kostrådene og kunnskap jeg fikk bl.a. her på forumet. Det året gikk jeg kun ned 5 kilo men jeg var supermann på sykkelen. I Stjernetråkken og Enebakk rundt fikk jeg resultater som var helt sinnsvake i forhold til året før. Så kom årets store mål som var Lillehammer-Oslo. Med omtrent tilsvarende forhold som året før reduserte jeg tiden til 6 timer og 45 minutter.

Så til min konklusjon, som er helt i tråd med Gaute sitt avsluttende avsnitt:

Lavkarbo er en kur som er minst like effektiv som fedmeoperasjon for sykelig overvektige og diabetikere. Det dreier seg om å stabilisere et blodsukker som er helt ute på bærtur. Et stabilt blodsukker øker impulskontrollen og reduserer apetitten. I tillegg får ikke kroppen det som omdanner energi til fettreserver.

"Slanke" mennesker som går på lavkarbo og får kjemperesultater får det fordi de blir bevisst på sin livsstil og holder seg til den. Min påstand er at disse hadde fått samme resultat uansett hvilken "kur" de hadde valgt om fokuset hadde vært like solid som det er på lavkarbo. Fordelen til lavkarbo er at mange matgrupper blir forbudt og det er da lettere å holde seg til den. Én utskeielse gir mye større konsekvenser enn med f. eks. kaloritelling og det blir lettere å droppe utskeielsen.

Som signaturen sier så har jeg ikke klart å holde meg på 115 kilo. Dette er på grunn av en langvarig skade etter en OTB i Valdresrittet i 2011. Skaden er ikke årsaken men spiseforstyrrelsen har fått enorme mengder næring når jeg ikke har kunnet trene like mye som jeg var vant til. Nå går kampen på å finne frem til den smale sti igjen. Hadde jeg bare hatt en stisykkel.

Hva mener du med ikke-diabetikere egentlig? Diabetesdiagnose er jo bare en høy grad av insulinresistens (eller lav -produksjon), og diagnosen får man når man passerer en verdi på skalaen.

Det er ikke tvil om at diabetes 2 øker kraftig (det er bare å se til USA, vi ligger like bak i løypa) og siden det ikke er noen spesiell fordel med en slik diagnose vil det være best å holde seg unna.

Hvis du mener lavkarbo er relevant for diabetikere bør det også være relevant for de som er i grenseland til diabetes (prediabetes m.m.) og ganske relevant for de som er i grenseland til grenseland til diabetes :-) Og da begynner det å bli ganske mange prosent av befolkningen.

Insulin er jo en kjempeoppfinnelse for de som virkelig trenger det, men samtidig også en gedigen hvilepute for de som kunne prioritert annerledes.

Jeg gikk på lavkarbo i fjor sommer da jeg veide ca 95 kilo etter massiv styrketrening og hard spising.

Tok vel 3 uker og jeg var nede i 85 kilo. Synes det gikk kjempelett, og likte maten godt. Var en del dyrere da, men siden jeg bor såpass nærme sverige ,var det ikke noe problem.