Konstant melkesyre etter influensa

Heisann!

Denne vinteren har jeg vært gjennom mange sykdomsperioder, mer presist en influensa og tre forkjølelser. Alle sykdomsperiodene startet etter trening ute i kuldegrader. Likevel valgte jeg å gå Birken som min tredje skitur i år (fikk ikke solgt startnummeret), men med kuldemaske. Det gikk fint helt til jeg tok av masken en kilometer før mål, da kom halsvondten. Hos øre-nese-halslege for en uke siden fikk jeg vite at slimhinnene mine har reagert på trening i kuldegrader, men at dette mest sannsynlig vil bli bra av seg selv til neste vinter. Jeg har aldri hatt lignende problemet før denne vinteren, og har ifølge legen ikke antydninger til astma.

Problemet nå er at lårene mine føles fulle av melkesyre. Forsiktig stramming av musklene i lårene eller sone to på sykkelen er alt som skal til for at jeg stivner. Følelsen av melkesyre har vart helt siden jeg fikk langvarig influensa i begynnelsen av desember, men etter den tredje forkjølelsen mente fastlegen at det ville gå over så snart jeg ble frisk. Nå har jeg vært fri fra sykdom i en måned, men likevel er problemet fortsatt like stort. Jeg verken trener mer eller hardere enn jeg er vant til, tvert imot på grunn av følelsen av melkesyre. Dette gjelder ikke bare lårene, men det er her jeg merker det mest, rett og slett fordi jeg er syklist.

Hva skal jeg gjøre? Kontakte fastlege igjen, NIMI eller noe annet? Har noen her på forumet hatt det samme problemet?

Det første jeg ville gjort er å roe helt ned og starter fra bunn. En influensa og tre forkjølelser høres lite ut, men det kan ta på skikkelig om du ikke er helt påpasselig med restitusjonen.

Start helt på ny, første uke med bare rolige korte turer uten har belastning på lårene, bruk lette gir. Du kjenner fort om du kommer deg eller ikke. Går det fremover kan du øke litt på lengde/belastning, kun en av delene, ikke begge. Når du kjenner det går fint kan du ta det steget videre, og deretter ta det steg for steg. Om du kjenner deg sliten en uke kan du ta et steg tilbake og få hentet deg inn før du fortsetter.

Tøying, egenmasasje og skumrulle kan også hjelpe mot sur musklatur. Legg inn ti minutter med dette etter hver økt så skal du se at du får fremgang

Dette var litt blåkopi av følelsen jeg har hatt etter en løpetur på to mil i vinter (i minus 13-14 grader). Hadde verdens beste økt og følte meg som kongen på haugen. I motsetning til deg så ble jeg ikke syk. Men jeg har hanglet hele vinteren, klarer ikke presse meg slik som før, blir sår i brystet når jeg presser meg og beina stivner dønn.
Er i gang med å sykle og får syra midt i bakkene, tempo forøvrig er veldig greit.
Hvilepuls er nede i 45 etter mye løping i vinter, makspulsen er jeg ikke i nærheten av å klare lenger. Kjipeste er det å "hive" etter pusten på grunn av akutt stive lår.

Legen sier jeg egentlig er frisk, men kan ha hatt noe "greier" i luftveiene, vel nå har de "greiene" sittet i kroppen siden Desember.

Daglig er jeg helt fin, symptomene kommer kun ved trening. Litt småsår i halsen på morran, men det pleier jeg å "harke" til i løpet av morgen timene.

Følelsen du beskriver er identisk med min. Har dog ikke vært hos spesialist.

Virker ganske kjent for min del. Sitter også med sterk mistanke at det har blitt utløst av sykdom, og blir forsterket/forverres etter en 'ny' sykdomsperiode. Jeg har tatt det rolig i over et halvt år nå, med kun rolig jobbsykling frem til de siste tre-fire ukene. Men det er ikke lett å si helt hvor og når dette inntrer. Jeg har en følelse av melkesyre i kroppen så i si 24/7, men hatt en del fine kortere stiturer de siste ukene. Har ennå ikke turt å ta turer over flere timer. Samtidig kan jeg til tider være fullstendig stinn av melkesyre bare av å gå opp trappa.
Hvilepulsen ligger på rett over 40 som vanlig, makspuls er jeg ikke sikker på siden jeg har tatt det rolig siden august ifjor (har forsåvidt passert 180 en gang). Alle blodverdiene og øvrige tester frem til nå sier at jeg er helt frisk.

Du er ikke bare blitt i mye dårligere form? Det er vel en kjensgjerning at godt trente folk føler seg verre etter lang tids sykdom enn utrente fordi de forestiller seg at de er i samme form som de var.

Takk for alle svar så langt!

T.Surnevik: Det er dette jeg gjorde etter den siste forkjølelsen, men muligens litt fortere enn du beskriver. Som du sier må jeg nok roe enda litt mer ned, selv om det er kjipt å ikke kunne sykle så ofte. Takk også for tipset om skumrulle. Jeg har lest litt om det før, og etter mer research nå virker det absolutt verdt å prøve. Når selveste Aaron Gwin bruker en må de jo være nyttige for terreng-/sti-/endurosyklister også

Lurifax: Hvilepulsen min har også gått opp, fra 41 til 47 slag. Ellers sier legen din det samme som min, ganske kjedelig å høre at man "egentlig" er frisk når man ikke er det. Men jeg greier ikke tempo på flatene, og merker følelsen av syre til daglig.

Tange: Se siste avsnitt.

Boas: Nei, det er jeg ganske så sikker på at det ikke er. I vinterferien var jeg på sykkelferie på Gran Canaria, og da virket formen overraskende bra. Det rare er at jeg kom dit med dønn stive lår (uten mye trening i forveien), syklet hver dag i en uke, og dro hjem med litt mindre stive lår. Dette var like etter den andre forkjølelsen og like før den tredje, jeg tålte nok ikke overgangen til kaldere klima selv om jeg var forsiktig med treningen.

I går ringte jeg NIMI og fikk time samme dag(!) hos en lege som virket erfaren med situasjonen min. Han mente at dette var vanlig etter en kraftig influensa, spesielt for idrettsutøvere som i utgangspunktet har høy forbrenning og derfor sliter mest når de ikke klarer å spise pga. sykdom. Stivheten i lårene, som han mente ikke var melkesyre, vil mest sannsynlig gå over av seg selv etter en god stund, men han hadde god erfaring med akupunktur for raskere bedring i slike tilfeller. Etter litt nøling fikk jeg time hos akupunktør førstkommende mandag.

Legen på NIMI sa også at blodprøver som ifølge fastlege er OK ikke nødvendigvis viser at en person er frisk, på grunn av individuelle forskjeller og stort slingringsmonn. Jeg tok prøver i januar, men jeg fikk ikke hentet resultatene hjemme før timen. Legen på NIMI skal se på dem på oppfølgingstimen.

Har du hatt en skikkelig virusinfeksjon kan det gi plager i mange uker, til og med måneder. Er mange idrettsutøvere som har fått ødelagt mange måneder på grunn av mononukleose, og se f.eks på Hushovd i forrige sesong. Er du helt sikker på at er influensa og "vanlige" forkjølelser du har hatt?

Forkjølelsene tror jeg har vært vanlige, men influensaen var lang. Jeg spiste ikke noe særlig på omtrent to uker, så tok det enda et par uker før jeg følte meg frisk. Ifølge blodprøver hadde jeg ikke mononukleose.

Nå har jeg forresten vært tre hele dager uten trening uten at beina føles noe bedre. Det blir spennende å se om akupunkturen i morgen hjelper.

Nå var det egentlig jeg selv som mener at blodprøvene mine er OK. Jeg har stortsett resultater/bilder av alle prøver og undersøkelser som er tatt de siste 10 årene. Er forsåvidt enig i at det kan være individuelle forskjeller, men enn så lenge har jeg ikke funnet noe som peker på at jeg avviker såpass mye fra normalen at jeg tør si at jeg har noen blodverdier som peker mot 'sykdom'.
Når det er sagt så trur jeg ikke at jeg har problemer med konstant melkesyre, bare at beina (kroppen) føler som om de er stinne av syre. Siden jeg har noen andre potensielle nevrologiske problemer skal jeg snart ha en pratt med en nevrolog for å prøve å utelukke noe i den retningen.

Lukter jo litt kyssesyke, men det er du sikkert sjekket for?

Hvis det var ment til meg, den var negativ.

Virus som feks. mycoplasma lungebettennelse kan sitte i så lenge som 6 mnd. Har diskutert dette med legen da jeg hadde dette i desember. Sitter enda hos meg.

Nå er vel mykoplasma en liten bakterie som kan knekkes med antibiotika, selv om den kan være seiglivet. Men ja, etterdønningene av en mykoplasma lungebetennelse kan sitte i fryktelig lenge, det er min erfaring også.

Jeg begynte med Ventolin for ca en uke siden, om det er den, eller det faktum at luftfuktighet og temperatur nå er høyere vites ikke, men nå begynner pulsen å respondere igjen for min del. Når den kommer, så kommer faktisk god følelsen i beina sakte men sikkert også. Hadde en løpetur i går hvor jeg var oppe i 87% i snitt puls og 97% i makspuls. Fortsatt litt sår i brystet, men kjente jo at jeg nå fikk luft nok.
Det ga seg også utslag på vesentlig bedre bein = mindre stiv/syre.
Gjorde et hopp på bortimot 15 slag på pulsen - kontra hva den har vært i det siste. Det å våkne/stå opp i dag var også en veldig god ting. Kjennes helt fin ut i beina. Skal sykle meg en tur i kveld på ca 6 mil på Racer. Skal holde igjen siden det ble høy intensitet i går.

Dette har tatt utrolig lang tid - vært skikkelig demotiverende til tider, men jeg er sta som et esel når jeg først vil, så jeg har trent som normalt siden jeg ikke har hatt feber osv. Mulig det har vært et sjansespill, men formen kjentes god ut i går. Så mulig det har vært riktig også. Dette finnes det nok leger her inne som kan svare på, men dette har vært en stri tørn. Det er RIMELIG slitsomt å kjempe mot sin egen kropp. Følelsen er derfor optimistisk og positiv nå som det virker å svare seg litt - til tross for "mørke" stunder.

Bra det funker for deg.

Ventolin er en av de mange 'symptombehandlingene' jeg har prøvd, men som med alt annet merket jeg desverre ingen forskjell.

Noen som har erfaring med GSD?
Tenker da selvfølgelig på 'voksenutgave', både arvelig og ikke arvelig form.

Hva er GSD?

Glycogen storage disease.