Hvordan bygge klopper?

Takker for dine innspill - de er selvsagt verdifulle for videre bygging og bør være basis for en stibyggebok. Jeg tar nok kontakt ang argumentasjon overfor kommunen.

Har dere erfaring med å bygge klopper på stier som også kjøres opp om vinteren?

Loki: satser på at du stiller på dugnad neste gang!

Noen av kloppene i Østmarka er lagt på steder hvor det kjøres opp skiløyper med tråkkemaskin vinterstid, og der har vi fundamentert ekstra solid. Noen solide grantrestammer gjør jobben i mange år. Alternativt har vi lagt stien (og kloppet) rett utenom selve skisporet, slik at kloppen ikke blir ødelagt av tråkkemaskinen. De veier jo en del tonn...
Stalltips 2: En tømmersaks (koster et par hundrelapper på FK) gjør deg i stand til å trekke / rulle gedigne og blytunge tømmerstokker nokså langt uten at ryggen gir etter.
Stalltips 3: Hvis fundamentet har bevegelse i seg, altså ikke er overdimensjonert eller festet godt nok, så vil kloppens holdbarhet og levetid forkortes betydelig. Nøkkelen til en god og solid klopp ligger altså i grunnarbeidet som gjøres.

Her kritisieres ingen for innsats, snarere tvert om. Bare en godt begrunnet oppfordring om å tenke litt annerledes når neste klopp står for tur.

Heli,

Tror nok ikke du var målet for kommentaren til EHAa.

Njaa...Da synes jeg ordbruken kunne vært valgt med litt mer omhu (Loki). Jeg kjenner igjen konstruktiv kritikk når jeg ser det. Utsagn ala "Den kloppen skjærer i øynene.." er surmagede oppgulp, uten noen form for anerkjennelse av den innsatsen som er lagt ned.

Nei, det var ikke først og fremst Heliboy, nei. Det ble kanskje litt overdrevet å skrive at "mange klager" i dette tilfellet. Upresis ordbruk fra min side, der jeg blander sammen denne tråden med flere andre...

Så langt ser kloppene ut til å ha klart seg bra og topplaget virker relativt tørt. De har sett veldig mye bruk både av syklister og forfolk. Ikke så lang tid enda riktignok, men det har vært mye regn i perioder. Personlig tror jeg bruken av grove materialer har hatt en positiv effekt på tørkingen ved å få litt luft mellom bakken og topplaget. Vegetasjonen på sidene har tatt seg opp veldig raskt.

For å sluttføre eksperimentet vurderer vi samme metode på en mindre men våtere myr i retning Langeyr for å gjøre strekningen sykkelbar uten å dra ut i myra. Dette er tenkt utført i oktober. Fremdeles ingen penger, så vi undersøker for tiden mulige donasjoner av grove materialer.

Kronerulling blant NOTS sine medlemmer i området? Søke støtte fra kommunen, stiftelser, DNT eller andre?

Ja, vi jobber med flere alternativer, men vi er litt utålmodige etter å bygge....

Har søkt minst en stiftelse.

Hei

Ser at det er en del diskusjon om tverrgående vs. langsgående klopper. Påstanden er, såvidt jeg ser, at tverrgående klopper varer lengre.

Jeg kommer fra Lofoten, og der har de lagt klopper på løypa fra Hagskaret og opp mot Justatinden (for de som måtte være kjent i området).
Disse kloppene går over myr og er lange (10-50 meter). De er lagt med langsgående klopper og har allerede ligget mange sesonger og viser, såvidt jeg så i sommer, ingen tegn til råte.

Men disse kloppene er bygget på en annen, bedre tror jeg, måte enn kloppene jeg har sett henvist til i denne tråden.
Med "bedre" mener jeg både mer holdbare og med et - i mine øyne - bedre estetisk uttrykk, samtidig som de nok også er enklere å legge enn de tverrgående.

Har dessverre ikke noe bilde av dem, men kan forsøke å beskrive hvordan det er gjort.
For meg ser det ut til at de har slått ned pæler. Pælene er slått ned i par. Mellom pælene, men over bakken, er det lagt overliggere. Oppå overliggerene ligger de langstgående kloppene som man går på.
Dette gir et topplag som er godt hevet over bakken, en solid konstruksjon, lavt materialbruk og - i mine øyne - et pent utseende.

Ikke direkte relatert til bestandighet/hvordan bygge, men jeg har notert meg at den øverste av kloppene ved Rundvann, som ble lagd i forbindelse med TSR for et par år tilbake, er skadet. Noen som kjenner til hva som har skjedd? Hærverk?

Om det er den aller øverste kloppen i Flyktningeruta før Rundvann, så har den vært flyttet ut av løypa (... og tilbake) i fjor. Jeg tror det var i forbindelse med at de kjørte skogsmaskin der, og at de midlertidig flyttet kloppen så den ikke skulle bli ødelagt. Det kan jo hende dette har påført den skade?

Tenkte å gi en kort status på testprosjektet ved Tverken høsten 2015.



Kloppen ble lagt våren 2014, og har overlevd to sommere og en vinter greit. Som man kan se av bildet så har vegetasjonen i myra tatt seg opp og skjuler underliggerne ganske bra. Broa på midten har fremdeles ingen bevegelse i konstruksjonen. Noen toppbord har blitt litt løse, men det var vi forberedt på da skruene vi hadde for hånden ikke var lenge nok. I tillegg skal vi justere lengden på underliggerne noe slik at det blir symmetri der dette er praktisk mulig. Kommunen har fått noen innspill på dette fra turgåere. Beklager dårlig bildekvalitet.

Funksjonelt fungerer kloppen fint og uten tegn til slitasje eller brekkasje. Jeg regner med at noen underliggere må skiftes ut om et par sesonger pga råte. Disse var i litt dårlig stand da vi fikk dem.

Her er mitt første forsøk på klopp/northshore-element. Hovedsaklig bygget på rester fra terrassebygging...

Kommer nok til å angre på litt dårlig grunnarbeid om ett år eller to, men har forsøkt å bruke stein og stokker under.

(Kloppen er forøvrig en del av rundbanen i Moss: http://terrengsykkel.no/Telex/Ny-rundbaneloeype-i-Mossemarka)

Man lærer mye at tidens tann.

Her er siste klopp vi laget i går ved myra i sydenden av Klemmehødga i Bragernesåsen, Drammen.



Vi valgte langsgående klopper av grove impregnerte materialer denne gangen også.


Kloppen er rundt 25 m lang med en steinrøys i den ene enden og en steinsatt sti på platået etter.


Steinsetting på gang.

Her vil løypemaskinen kjøre ganske nær kloppene, spent på hvordan hjørnene vil se ut etter hvert, og om vi evt må flytte på den ene enden av kloppen pga dette.

Har prøvd å sage klopper av rester etter knud i skikkelig PNW-stil, men det tar altfor lang tid pr løpemeter.

Er det noen som har prøvd å kløyve til klopper med sleggeøks eller er det et håpløst prosjekt?
(dreier seg om gran med relativt lite kvist)

Gran er ganske kurrant å klyve med en god øks, jeg har delt kabber på 60cm diameter og 40cm lengde med ett eneste hogg. Så tverrgående kabber på 60-70cm bredde burde være mulig å få til. Men hvor bra det blir er jo en diskusjonssak. Motorsagdeling i felt tar mye tid... Jeg bruker en Fiskars med langt komposittskaft til generell vedhogging og den gjør virkelig vei i vellinga.

En forutsetning bør være stor nok proffsag og et nyfilt kløyvekjede så er mye gjort.

proffsag får ikke plass i camelbak’n, det gjør stihl msa 200.... Skal prøve å slipe til et gammelt kjede med flatere vinkel så det egner seg bedre til kløyving

Interessant tråd. Her er et eksempel fra klopping av NOTS Trondheim. Her er metoden satt av at dette er materialene vi får av kommunen (mer enn 500 m snart!) og at kommunen ønsker en mest mulig lik form på kloppene gjennom marka. Her har de syklistene jeg har snakket med vært strålende fornøyd.

Erikskon, dette ser bra ut. Hvilken dimensjon? Og hvor mange meter klopp har dere laget?

Jeg skal sjekke, men basert på øyemålet til en akademiker, ganske dårlig altså, så tipper jeg 2"x6". Hver plank er så tung at det er få som prøver seg på å bære mer enn en av gangen. Blir skrudd med noen skikkelig grove Wurth skruer, som kommunen også sponser. De er ikke billige de heller...
Hvor mange meter er lagt? Bra spørsmål og noe vi burde dokumentere. Det er mye som skal skrus fremover. Kanskje 100 m er lagt til sammen? Ferdig klopp altså. Kommunen har også selv lagt liknende klopper og med dem må det nå lugger flere hundre meter.

Ingen erfaring med klopping, men vet hva jeg foretrekker å sykle på og det er at de ligger på tvers. Fort gjort med litt avstand mellom borda, og da er det guffent å sykle på, når du sykler på langs

Det skal ikke være særøig avstand mellom tverrgående klopper av hensyn til dyr og barn. men det må heller ikke være så tett at det plugger seg.

Her i Trondheim gir kommunen klar instruks om at det IKKE skal være mer enn noen cm mellom plankene.

Her er et bilde av klopper vi lager på Flekkerøy. Dette er 48x98 til støtte under og tversoverbordene er 29x123 med grov side opp og skarpe kanter. Bordene legges med 58mm (to bord i mellom) mellomrom. Dette skrues med syrefaste terrasseskruer 4,2x55.
Deretter stables og støttes alt opp med steiner og kapp fra plankene.

Dette blir ikke glatt over tid og trenger ikke netting på topp.
Vi har prøvd brede og lange planker i gangretning, men de blir glatte etterhvert.

Ser veldig bra ut, men det er veldig stor avstand. Tenk på dyr og hunder som kan tråkke i mellom. Det er rasjonelt med god avstand for at jord og sand skal få passere gjennom, men det blir veldig fort for mye av det gode.

Omtrent slik har vi gjort det på Haglebu også, riktignok litt bredere og slankere bord. Vi skrudde de sammen først med tverrgående bord i samme dimensjon på to steder, fraktet de opp på fjellet hvor vi skrudde på bordene i endene for å "binde sammen flere klopper. Terrenget hos oss er ganske jevnt og vått og kloppene blir liggende stødig i myra. Der det er ujevnheter under "svikter" kloppene helt fint når man går eller sykler over.

Forresten det ligner mest på NOTS i Trøndelag sine klopper...

Det er viktig å skille mellom bygde elementer som broer, vegger og hopp i en sykkelpark og klopper på sti. Det ene er spesielt tilrettelagt for hard sykling, de andre for lettere multibruk. Når man bygger klopper langt ute i skogen er det andre hensyn å ta, man kan for eksempel vanligvis ikke frakte folk og materialer inn og ut så enkelt. Da er det viktig å bygge på en effektiv måte, med få forskjellige dimensjoner, og for lang levetid. Der man f.eks. bruker hønsenetting i sykkelanlegg for å øke friksjonen på elementer, er dette bare en kilde til økt vedlikehold og risiko for å skade seg selv, andre brukere og dyr ute på sti, og derfor noe man ikke bruker.

Av de mange meterne langsgående klopp som vi har bygget i Drammensmarka er det ikke kommet EN ENESTE klage om at de er dårlige å sykle på, så langsgående kan være bra om de bygges riktig. 2-3 cm mellomrom fungerer bra. Å løfte topplaget tilstrekkelig fra bakken er avgjørende for skikkelig drenering slik at overflaten tørker regelmessig og ikke blir sleip og glatt. Det er forøvrig alltid lurt å gå opp en dimensjon i forhold til hva man tenker seg slik at det blir mer solid og får lengre levetid. Vi velger som tidligere sagt alltid impregnert, da andre alternativer ikke er verdt innsatsen i forhold til levetid.

Jegg oppfordrer alle å delta på kloppedugnad når dette dras i gang i ditt nærområde, og minner om stibyggerhåndboka til NOTS: http://www.nots.no/vart-arbeid/stibyggerhandboka/