Leddgikt og forsikring.

Jeg er egentlig enig med Abit, men har kommet til motsatt konklusjon. Det skyldes mulig at konsekvensene ved manglende forsikring er større og at han er en større daredevil enn meg.

Jeg skulle vel gi meg. En kjapp replikk



Trodde du tok den, at jeg snakka om gruppevis (goes without saying innenfor statistikk), da jeg skrev "fins ingen uheldige, bare de som dør før lykken snur". Men ja, må se på gruppeplan. Fins ikke noen annen måte forskuddsvis/beslutningstidspunktet. Kun etterpå vet vi hvilke enkeltindivider det var lønnsomt for. Men da har man jo allerede måtte inngå kontrakt




Norge er et sosialdemokrati og velferdssamfunn. De fleste vil nok foretrekke å gjøre som deg. Ikke noe galt med det. Er likevel grobunn for et lite artig paradoks:

Min påstand: Risikoaversjon øker med horisonten.
Med det mener jeg at eks.vis den som lever kun mtp morradagen, vil være langt mer risiko(villig)nøytral. Det er når man ligger i senga og begynner å tenke på ulykker, pensjonen og sånt at man får lyst til å forsikre seg.

Paradokset: Forsikringsteori bygger på at på lang nok sikt, så vil forsikringstager alltid være tapende økonomiske part. Dvs som minimum vil han måtte betale omkostningene.

Så litt rart at hjernene våres fungerer sånn at når vi tenker på lang sikt, så blir vi bekymra, mens motparten vår vet at på lang sikt så vil ting jevne seg ut. Altså den horisonten som gjør at vi ofte velger forsikring, er den horisonten som burde fått oss til det motsatte. Det hender jeg tar meg selv i det og lurer på om det er denne tanke som er AP-indoktrinering .. Realiteten er at pensjonsparing + mindre skatt + selvstyring av sparte innbetalinger + litt selvdisiplin = mer penger i pensjon. Forvaltning og byråkrati er omkostninger vi må betale. Det er greit å slippe å bekymre seg, men det koster. Og kan man egentlig slippe bekymringene. Økonomien i seg selv er på mange måter et luftslott

Det blir med dette som med mye annet: Det er mye man ikke kan sette en pengeverdi på, men som likevel er svært verdifullt.

Et uhell kan skje i en alder hvor man har nok oppsparte midler til å takle det, eller lenge før. Det å vite at man ikke risikerer å en dag stå på bar bakke etter et uhell vil gi mange en sikkerhet og økt livskvalitet som får de månedlige 100 lappene i forsikringspremie til å fremstå som ganske stusselige.

Men den slags er jo ikke blåruss pensum :-)

John M. Keynes: In the long run we're all dead.

Argumentene dine fungerer ikke, Abit. Ingen enkeltmennesker lever nok ganger til at de kan utnytte at alt gjevner seg ut om man bare gjør mange nok forsøk. Forsikringsselskaper forholder seg ikke til enkeltmennesker, og de får dermed effekten av de store talls lov. Forsikring er rett og slett en vinn-vinn der begge parter får en fordel.

(Nå skal det sies at ikke alle forsikringsselskaper oppnår stort nok volum. Derfor finnes det selskaper som forsikrer forsikringsselskaper. Har du for eksempel forsikret en oljeplattform, både for verdi og ansvar, kan du banne på at forsikringsselskapet ditt har forsikret seg videre fordi en sånn utbetaling kan bli enorm.)