Arrogante drittsekker...

Det at enkelte opplever noe som ett problem betyr ikke nødvendigvis at det er ett problem...

Edit: Det må også sies at det at jeg ikke opplever det som ett problem ikke nødvendigvis betyr at det ikke er ett problem. Jeg tar den...

Uansett så slutter vel ikke allemannsretten å være gjeldende fordi det er kjørt opp skispor.

Så denne ene gangen hvor noen syklister var uheldige nok til å komme ut for dårlig sykkelføre er nok til at du vil at alle syklister alltid skal holde seg vekk fra skiløypene? Eller var det noen nyanser her som jeg gikk glipp av?

Har ikke lest hele. Men igår var vi 3 på ski og 2 på fatbike her på sjusjøen. Vi på ski gikk ut 5 min etter og vi sleit med å se hvor de hadde syklet. Er så og si ikke spor i hele tatt etter de dekkene.

Hadde disse blitt brøytet om det ikke var for entusiastiske skiforeningener rundt omkring i landet som investerer i dyrt prepareringsustyr? Dette veinettet ville hatt en meter dyp snø ellers.

Disse veiene ville sikkert hatt en meter snø, men de ville i tillegg ha en smal sti brukt av fotgjengere og syklister, slik alle andre ubrøytede grusveier har som jeg ferdes på med sykkel om vinteren. Problemet er at veldig mange av de skogsbilveiene som fint ville kunne brukes av syklister og fotgjengere blir preppet på en slik måte at de kun skal brukes til langrenn.

Siden det er veldig populært å gjøre alt man kan for å unngå konflikter så kunne kanskje de som prepper skiløyper preppe en meter ved siden av det ene trikkesporet og si at det er forbeholdt folk uten ski. Det ville være en bedre måte å unngå konflikter enn at én eller flere brukergrupper skal stenges ute av deler av marka i store deler av året.

Det er ikke tvil om at skiløyper er laget for å gå på ski i, men hva er problemet med at folk sykler der når de ikke påfører løypene noen som helst skade, ikke tar opp mere plass en en på ski, forøvrig oppfører seg som folk og har det hyggelig?

Problemet er også skiløypene i utgangspunktet. "her har vi investert millioner i utstyr og hugd ned trær skogen rundt for å få plass"...ja så får de faenmeg slutte med denne ødeleggelsen av natur da! Helvettes skiløpere! De ødelegger singletrack-stiene mine om sommeren med branngater, men har baller til å klage på at jeg bruker området om vinteren? I mitt stille sinn håper jeg at langrenn vil bli utrydda av fatbikes i min levetid. Virker som at den store trusselen for norsk natur og friluftsglede nå for tiden er nikkersadelen. Gjør dem til en minoritet og problemet løser seg! Og skal de klage likevell så virker det jo som at et fatbikespor er mindre enn et skøytespor, så denne er "typisk norsk" fremmedfrykt og intet annet.

En diskusjon rundt dette temaet fører ingen vei. Noen mener at skiløyper skal brukes til skigåing - noe jeg forsåvidt er veldig enig i selv og er medlem både i skiforeningen og støtter andre løypepreppere økonomisk, noen mener at skiløypene kan brukes til alt mulig, f.eks sykling. Felles for alle i denne diskusjonen er at alle mener at "de andre" ødelegger for dem selv.
I disse tider hvor befolkningen bare blir tyngre og tyngre og folk sitter mer på stumpen enn noen gang før, så tenker jeg som så, at det er nå fint at folk kommer seg ut - og blir sporene ødelagt, så er det god trening til birken, for det er ikke mye spor igjen når jeg kommer. Man kan vel kanskje holde seg unna treningsløyper for barn, dette vil jeg tro de fleste oppegående voksne gjør. Og det er vel her poenget mitt ligger, at dersom alle tar hensyn så er ikke dette et stort problem. Mulig jeg har blitt rundere i kantene med årene, men det eneste som irriterer med i skiløypa om dagen er hundemøkk i og like ved sporet - fryktelig irriterende å gå med småbarn som faller i dette, og turgåere som lufter bikkja, i bånd, og selv står på den ene siden av skisporet mens bikkja står på andre siden - rett bak en sving, i bunnen av en bakke, og som så drister seg til å si at man som skiløper skremmer hunden når man i løpet av dette brøkdelssekundet ikke klarer å svinge unna, men braser rett inn i båndet, går rett i bakken og skrubber opp både nese og kinnbein.

Nå har jeg lest tråden. Vi har vårt å stri med her til lands, gitt. Hvis folk hadde tenkt litt mer "oss" og "vårt" og ikke bare "meg", "min rett!" og "mitt!" tror jeg mye hadde vært gjort. Seriøst. Jeg betrakter meg som både skiløper og syklist. Dette kan da ikke være nok et problem man må rasle med trusler om forbud og begrensninger for å "løse."

Det blir som skiløpere jeg traff som ble oppriktig irritert fordi noen dristet seg til å gå veien rundt Nøklevann i Østmarka på beina i skisesongen. Tullete holdning. Akkurat så tullete som syklistene som ble irriterte om sommeren fordi de måtte bremse og svinge rundt fotgjengere som gikk flere i bredden på den samme veien i helgene. Den runden er den mest bruke i hele Østmarka og viktig for ALLE brukere av marka, ikke bare skiløpere og syklister, men hundeeiere, barnevogntrillere, rullestolbrukere mm. Vil man ha løypene for seg selv eller kjøre fort og uhindret går man lenger ut i marka hvor mil etter mil uten fotgjengere venter, eller legger turen utenom lørdag og søndag. Man har kanskje "rett" , men det er lov å bruke hodet.

Ingen eier retten til stien eller løypa, ta hensyn til alle brukere. Ingen av oss er viktigere enn andre, hverken som gruppe eller individer. Det betyr at skiløpere ikke skjeller ut fotgjengere og syklister, og at sistnevnte ikke sykler og tråkker i sporet dersom det ødelegger. Er det for løst slik at sko og sykkel er uegnet, så holder man seg unna til det har vært kaldere vær og underlaget er fastere på samme måte som man ikke MÅ tråkle seg frem på den bløteste stien om sommeren, men vente til tørrere vær eller velge en annen sti. Normal folkeskikk. Det gjelder begge veier.

Dette er et nytt utrykk for det ego-samfunnet vi har blitt og særdeles interessant lesning i lys av den pågående brukerkonflikten og forbudslinja vi kjemper mot.

+1. Hadde syklingen sabotert løypene, så hadde et forbud vært helt i orden. Men det gjør den utvilsomt ikke, og da fremstår sutringen bare som vikarierende argumenter for de som ikke liker å dele.

Nå får dere passe på at dere ikke blir som nikkerspensjonistene som har sett et sykkelspor i Østmarka og roper "Verboten!!!".

Krever vi av andre dokumentasjon på sykkelslitasje i marka, bør vi vel også kunne kreve av oss dokumentasjon på at fatbikes ikke lager ødeleggende spor i skiløypa, dersom vi ønsker å bruke disse i preparerte løyper. Hittil har jeg kun lest om få enkeltobservasjoner som - avhengig av føre - også har konkludert litt ulikt.

Martin

Problemet her blir vel fort om alle de som ikke ønsker å kjøpe en fatbike også har lyst til å sykle i løypa. Og ser jo at det kan være klønete med sykkel der det er svært folksomt fra før og det er greit å ha plassen mellom sporene som en mulighet til å passere, f.eks songsvann-ullevålseter.

Virker som skiløpere ikke liker å ha noen andre i det hele tatt i sporet, selv Røde Kors sliter.

Dette tror jeg er løsningen på alt. Helt nytt og fra USA, så da må det være bra. Eller kanskje ikke....

I dag gikk jeg på ski i en løype som var nypreppet akkurat i dag ifølge preppestatusen på nett. Jeg holdt på å gå på snørra umiddelbart, i tillegg til at det gjorde vondt i øynene når dette heslige og halvmeterdype sykkelsporet plutselig dukket opp og ødela hele min opplevelse. Og det var ikke en gang satt med fatbike men med en helt vanlig terrengsykkel. Noen mennesker altså... Eller vent litt. Det sporet er jo faktisk ikke dypere enn skøytesporet rett ved siden av.

Jeg visste at man fort ville finne det man letet etter straks man satt den gamle sporhunden Grand Dan på saken

Martin

Vi trenger mer forskning på bordet. Her er mitt bidrag. Forsket, skrevet og publisert på mindre enn tolv timer (og da fikk jeg tid til en barneburdsdag midt i).


Rapport fra frontlinjen: Konflikter mellom brukergrupper i Marka

Bakgrunn
Mediene rapporterer hyppig om konflikter mellom syklister og andre brukergrupper i Marka. Omfanget av disse konfliktene er ikke kartlagt, men Drammens Tidende rapporterer for Buskerud at ” konflikten uansett er enorm ”. Med større befolkning og tettere bebyggelse må det antas at konfliktene i Osloområdet er mer enn enorme.

Syklistene opererer gjerne ut fra en antakelse om at deres aktivitet ikke er til sjenanse for omverdenen (null-hypotesen). Siden min tilmålte sykkeltid denne helgen falt midt i utfartstiden på søndag, fikk jeg en gyllen anledning til å teste denne antakelsen. I Karl Poppers ånd la jeg opp til et multidisiplinært forsøk som i størst mulig grad la forholdene til rette for å falsifisere null-hypotesen

Metode
Turen min var drøyt halvannen mil, hovedsakelig på fottråkket sti. Turen foregikk mellom 10.30 og 12.00 på en søndag med strålende solskinn i slutten av februar, og ruta gikk gjennom noen av de mest populære utfartsområdene i Oslo: Gaustad, Ankerveien, Vettakollen øst, Vettakollen vest og Gaustad. Forholdene burde dermed ligge godt til rette for brukerkonflikter.

I tillegg til kvantitative undersøkelser ble det foretatt ustrukturerte intervjuer og deltakende observasjon. Videre ble de innhentet fotografisk dokumentasjon og ulike måledata med et GPS-basert måleprogram (Strava for iPhone 4s).

Målet med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av potensielle konfliktsituasjoner, kvalitative aspekter ved møtesituasjoner mellom syklister og andre markabrukere, samt uttrykt negativ eller positiv respons på syklingen. I tillegg ønsket jeg å dokumentere skadene syklingen påførte skiløypene i området.

Resultater
I løpet av turen møtte jeg et tilfeldig utvalg av markabrukere (n=31). Markabrukerne i utvalget fordeler seg på tre hovedgrupper: fotgjengere (n=20), hunder (n=10) og syklister (n=1). I alt møtte jeg 2 individer på ruten Vettakollen Øst-Fuglemyra, 1 individ på ruten Fuglemyra – Vettakollen Vest og 10 individer på ruten ned fra utkikkspunktet. De resterende individene fordelte seg på stekningen Gaustad-Ankerveien.

Antallet møter med markabrukere i forsøkssituasjonen var markant høyere enn tilsvarende møter under en vanlig tur. Dette kan trolig forklares med det gode været, samt at turen ble lagt til et tidspunkt da det er særlig stor utfart.

Andelen møtetilfeller der det enten var god plass til å passere eller en av partene i god tid ga rom for passering var 100%.

Andelen passeringer som foregikk i stor fart (definert som joggefart eller mer) var anslagsvis 0%, men det anvendte måleinstrumentet (iPhone 4s med Strava) oppbevart i brystlomme var ikke egnet for å gi en presis fartsangivelse i passeringsøyeblikket.

Andelen som ga uttrykk for misnøye var 0%, men på Ankerveien på vei opp var det en fyr som ikke møtte blikket mitt, så for sikkerhets skyld antar vi at han hatet meg og ønsket meg død. Dette gir en misnøyerate på 5% blant fotgjengere og 3,2% i hele populasjonen.

Andelen som uttrykte positiv respons på syklingen var 3. Av disse var 2 fotgjengere, og 1 var syklist. Dette gir en samlet positiv responsrate på 10%. Når vi ser nærmere på brukergruppene, finner vi at 10% av fotgjengerne uttrykte positiv respons og 100% av syklistene. Den brukergruppen som i klart minst grad uttrykte positiv interesse, var hundene (0%). Dette bør være tema for videre studier.

Disse funnene stemmer i hovedsak overens med tidligere erfaringer fra tilsvarende turer, selv om disse tidligere erfaringene ikke i samme grad er systematisert.

Ett sted på turen måtte forskeren krysse en opparbeidet skiløype som strekker seg fra Gaustad til Sognsvann. For å dokumentere skadevirkningen av sykling i skiløypene og de potensielle konfliktene som dette avstedkommer ble det anvendt et mobilkamera av typen iPhone 4s.


Skader fra sykling i skiløypa

Diskusjon
Styrken ved denne studien er den multidisiplinære tilnærmingen som favner fra kvantitativ metode via kvalitativ metode til tekniske målinger og fotografisk dokumentasjon. Konklusjonene hviler dermed på et bredt datatilfang som på ulike måter belyser den skisserte problemstillingen.

En åpenbar svakhet ved metodikken er at den i noen grad baserer seg på forskerens vurdering av møtesituasjonene. Det er mulig at situasjoner som på overflaten fremstår som vennlige og hyggelige i realiteten skjuler internalisert sinne og fordekt raseri. Søk i kunnskapsdatabaser (google og wikipedia) kunne ikke gi svar på hvor utbredt slikt undertrykt raseri er, og denne problemstillingen bør derfor forfølges videre.

I all datainnsamling som baserer seg på deltakende observasjon er det en risiko for at forskeren ubevisst endrer atferd for å oppnå et resultat som er i overensstemmelse med forskerens foretrukne hypotese. For å gardere mot dette ble det anvendt et måleinstrument (Strava for iPhone 4s) som angir gjennomsnittsfart. Gjennomsnittsfarten på denne turen ble vurdert mot gjennomsnittsfarten på tidligere turer i dette området og funnet noe høyere (12,3 km/t mot 10,1 km/ på forrige tur). Forskeren perset dessuten utilsiktet på segmentet ”Gummiskogen – kort”. Disse objektive måleresultatene gir ikke grunn til å tro at kjørestilen er betydelig endret i hensynsfull retning på forsøksturen.

I artikkelen fra Drammens tidende ble det påpekt at syklistene brukte monstersykler på 15 kilo. Sykkelen som ble brukt i forsøket veier omtrent 12,5 kilo med vinterdekk, så den er noe lettere enn monstersyklene som ble anvendt i Drammen. Til gjengjeld hadde sykkelen en full drikkeflaske i ramma (anslått vekt 850 gram), og forskeren har gjennom vinteren pådratt seg noen overflødige gram som mer enn kompenserer for den øvrige vektdifferansen mellom forsøkssykkelen og monstersyklene. Forskeren har dessuten bestilt en monstersykkel, og under forutsetning av at forskningsmidler stilles til rådighet vurderer forskeren å gjenta forsøket når monstersykkelen kommer.

Konklusjon
De foreliggende resultatene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å forkaste nullhypotesen, selv om dataene ikke kan utelukke en Type 2 feil. Mens 5% av populasjonen kunne tolkes som misfornøyd var det hele 10% som uttrykte positiv interesse. Hunder skiller seg imidlertid noe ut fra øvrige brukergrupper. Det er behov for ytterligere studier for å bøte på de metodiske svakhetene ved den foreliggende undersøkelsen.

På tal om sporhunder kan nevnes at jeg så en god del hunder i sporet også. Selv om jeg prøvde intenst så klarte jeg ikke å gå over ende av den grunn. Jeg klarte i tillegg å styre unna hundebæsjen i løypa. Som om ikke det var nok så var det en 7-8-åring som plutselig kom løpende uten ski, midt i trikkeskinnene foran meg. Jeg konsentrerte meg og klarte såvidt å føle en liten ujevnhet fra fotsporene. Så utrolig irriterende altså. Hva er det jeg gjør galt når jeg ikke klarer å få ødelagt dagen av syklister, hunder og barn i løypa? På denne måten kommer jeg aldri til å bli en fullstendig integrert innvandrer.

Til Stig og Dan! (to foregående innlegg)
Takk for geniale innlegg!!! Akkurat passe deilig lesning etter en fantastisk dag ute i skiløypa/sti på sykkel og med løs hund!!!

Tror ikke engang jeg ødela dagen for noen.

Jo. Jeg brukte helga til å sitte inne og være syk og svak.

Her er to bilder fra dagens tur i skiløypene i Nordmarka.

Fiskebeinsgåing og skiskøyting "ødelegger" klassisksporene, mens mine sykkelsport midt mellom dem knapt synes.

HOLD ANN
Terrengsyklingen er inne i en skjebnetime. Slaget om blåstiene i marka må vinnes. Saken kan bli prinsippiell - og tro meg fylkesmannen er klar for å verne blåstiene i Drammen også.

For å vinne kamnpen om blåstiene trenger vi venner - ikke fiender, og vi bør iallefall ikke hisse på oss skiklubber, kommuner og skiforeningen..

Så hva med å ligge unna skiløypene, akkurat i år?

Hvorfor skal man ligge unna skiløypene når 99,56% av alle du møter er enten likeglade eller ekstremt positive?

Jeg har hittil ikke møtt en eneste surpomp i Lillo og Østmarka når jeg har syklet fatbike i vinter. Sist i dag møtte jeg et par, hvor mannen ropte ut: "KULT!" av full hals! Og tidligere nevnte "Fett!"

Ikke vits i å erte på seg folk som ikke lar seg erte

Det slo meg i dag at hvis ikke det var for forumet her og diverse klikkåte nettaviser så ville jeg ha vært lykkelig uvitende om konflikter i marka. Jeg ville ha fortsatt å sykle stier uansett om det var forbudt eller ei og jeg ville fortsette å sykle i harde skiløyper. Og jeg ville fått like lite indikasjoner på at jeg gjorde noe galt, og like mange blide møter som det jeg får i dag. Så egentlig, hvis man holder seg unna media og kommer seg ut i marka isteden så blir problemet borte.

Jeg tror dere tar feil. Det er jo bare å lese denne tråden her så ser dere ulike syn på sykling i skiløypa.

Terrengsyklister blir av mange oppfattet som en smal gruppe, med egoistiske særinteresser. Jeg tror ærlig talt ikke vi har så enormt mye goodwill der ute.

Det tror jeg vi gjør lurt i å erkjenne... og sykle deretter

Men som Dan så korrekt poengterte, så går altså denne egoismen begge veier. Det er bare litt vanskeligere å se når skifolket har fått aksept i mange år på at det skal være skispor når det er snø.
Jeg har forresten ikke kjøpt meg ski. Jeg fikk akkurat flyttelasset mitt inn i en personbil jeg endte med å kjøpe etter å ha rådført meg litt bla. på forumet. Hvorfor skal jeg da kjøpe meg et problem, om jeg ikke har jobb neste måned? Det er ille nok å drive med sykkel.

Du har ikke noe garanti for at vi får mer goodwill av å la oss presse oss vekk, heller. Vi må heller satse på at vi tar oss så mye til rette at det blir mange som tør å gjøre det samme, og så mange terrengsyklister at det vil bli vanskelig å presse alle vekk, for en politiker.

Ja, jeg har også sett at det er noen som tar feil i diskusjonen. Da synes jeg det er greit å opplyse dem om at de tar feil og samtidig fortsette med sin ikke-destruktive aktivitet mens man venter på at disse nevrotikerne skal bli friske.

Det er galt å:
- Sykle i løse skiløyper som gjør at man setter dype spor.
- Sneie skiløpere eller være i veien for dem.
- Holde så høy fart på sykkelen at skiløperne oppfatter møtet som skummelt.

Det er ikke galt å:
- Sykle i harde skiløyper hvor sporene ikke blir dypere enn et vanlig skøytetak med ski.
- Sykle med god avstand til dem man passerer.
- Holde så lav fart ved møter/passeringer at ingen kan oppleve situasjonen som skummel.

Hvorfor skal man la seg skvises ut hvis man ikke gjør noe galt? Bare for å tilfredstille noen som har forutinntatte meninger om hva som er korrekt bruk av marka om vinteren? Bare for ikke å irritere noen som synes at selve synet av en syklist eller et sykkelspor er ødeleggende for opplevelsen?

Jeg skjønner nå hvorfor det tar en uendelighet og bygge ut det minste av infrastruktur i dette landet.