Hva har vekt å si for hvor lang man sklir på ski?

Jeg var ute i går med en kamerat, som hadde smurt likt med meg. Da vi tok en skli-test ned en slak bakke, startet vi likt, skled like fort i starten, men så fikk jeg mer fart og kom noen meter lenger.

Spørsmålet er jo da: har jeg glidet bedre, eller kan det at jeg er en del tyngre ha noe si? I så fall, ca. hvor mye?

Tyngde har en god del å si. Prøv å bytte ski og test igjen, så ser du nok det. Men spenn, struktur og måten festet er lagt på har også stor innvirkning, mer enn hvilken glider som er benyttet.

nesten umulig å se på en sånn test. Ski som er riktig for vekten+måten smøring er lagt på, valg av spor og gilder osv osv.

Tenker mer: alt annet likt, hva har vekt å si.
mener å huske fra fysikken at man kunne regne på dette; men husker ikke hvordan.
få for eksempel:
like ski; bakke med 10 graders helling, 100 meter lang; hva er farten på slutten for:
- løper a på 80kg.
- løper b på 95kg

vil tro det samme gjelder trilling på sykkel

Uten luftmotstand og med et ideelt ikke-komprimerbart medium å skli/trille på vil ikke vekt spille noen rolle. I praksis vil ekstra tyngde gi større evne til å "trenge gjennom" lufta på fast underlag, og dermed gi høyere maksfart og lengre distanse. Å regne noenlunde nøyaktig på dette vil føre langt av sted.

Dette skjønte jeg ikke.
Jeg er ingen fysiker, men kan ikke dette enkelt forklares med en av Newtons lover?
F=m*a, Der F er kraften som vil virke nedover, m er massen (vekten) til personen, og a er akselerasjonen (tyngdekraften).
Utifra det jeg har lært på skolen en gang vil jeg få dette til at det vil gå fortere nedover med større vekt. Noe jeg også opplever i praksis.

Uten luftmotstand vil en fjær falle like raskt som en metallkule. Akselerasjonen er gitt av g og friksjonen. Gitt forutsetningene over er friksjonen proporsjonal med massen og F = m*g*sin Phi-m*u der u er friksjonskonstanten.

Akselerasjonen er kraft delt på masse = g*sin Phi-u dvs. uavhengig av massen
(g er tyngdeakselerasjonen)

Sorry, men her tror jeg du bommer stygt. Uten luftmotstand vil en fjær og en metallkule som veier det samme falle like fort. Formen vil da være uvesentlig, men ikke massen

+1

All objects fall at the same rate in a vacuum.
Kind regards,
Gallileo

Men spørmålet for ski ligger ikke bare i fart, men hvor mye ekstra man får ut av den farten når man kommer ned til bunnen og skal skli videre på flatmark. Hvor mye har vekt å si?

Hvis du insisterer på et svar på dette spørsmålet, så tipper jeg 4 1/2.

Er dette så vanskelig?

Har en enhet lav vekt (masse) så skal det mindre til av friksjon for å bremse den (deselerere) fra en gitt bevegelsesmengde enn om den hadde høy vekt. En enhet med høy vekt (masse) har mer energi under bevegelse og det må mer friksjon (energi) til for å bremse den. Det krever altså mer energi å aksellerere ned / desellerere et objekt som er tyngre (har større masse) enn ett som er lettere (som har mindre masse).

Energien som må til for å bremse ned kan genereres gjennom luftmotstand, underlagsmotstand osv, som jo oppleves under skikjøring eller sykling. Ved eksempelet tatt opp i tråden er motstanden som ytes på to objekter med forskjellig masse identisk, så objektet med høyere masse vil kreve mer energi å bremse, og vil derfor virke som om den er raskere i nedoverbakkene.

Tilsvarende kreves det mer energi for å aksellerere en enhet med høyere masse opp i fart, altså å øke bevegelsesmengden, hvilket er hvorfor det feks er gunstig i oppoverbakker å ha seg et utseende og form som en søt liten Johaug. (eller for å være mer presis, når man går i oppoverbakke motstår man aksellerasjonen til gravitasjonen, og det krever mer energi for en enhet med mer masse å gjøre dette enn for en enhet med mindre masse).

Ergo vil en feit jævel ikke stoppe så raskt som en slank og smekker versjon, og vil derfor vinne på slutten av nedoverbakken gitt at alt annet er likt. Samtidig vil den dø raskere av hjerteproblemer, slite i oppoverbakkene og slå seg hardere når den faller. Må altså ha sterkere muskler for å flytte korpus samme avstand eller holde seg på bena, særlig under bevegelse. Alt har sine fordeler og ulemper.

Det jeg syns er vanskelig, og derfor sliter med å finne ut av er ikke logikken bak, men hvor mye det har å si. I mitt eksempel, når jeg veier 15kg. mer enn han andre

Det er fordi det ER vanskelig, og det finnes ikke ETT svar på det. Egentlig er altså svaret at vekt ikke har NOE å si om gliden er lik. Jeg ser det ofte når jeg er ute på skøyteski med guttungen, som veier under halvparten av meg. I lav fart glir han vanligvis likt med meg. Men så er det det med luftmotstanden. I høyere fart får den mer å si, og siden jeg har mindre overflate i forhold til vekt, sklir jeg fra.

Dessuten har underlaget mye å si. Er det litt snø i et ellers hardt spor, bremses han mye mer enn meg, og gliforskjellen blir veldig stor. Er det derimot løst, flyter han ofte oppå, mens jeg synker dypere, og bremses mer. I sånne tilfeller kan jeg som er femti kilo tyngre gli dårligere.

Vekt har ingenting å si, så lenge man har ski som passer for en, dvs likt trykk mot snøen som en lettere løper. Du kommer sannsynligvis ikke opp i hastigheter der luftmotstanden overstiger fremdriften fra tyngdekraften. En tyngre løper, gitt at dere har samme aerodynamiske kvaliteter, vil fortsette å akselere etter at luftmotstanden stanser akselerasjonen til en lettere løper.

Sagt på en annen måte så har vekt litt å si, dersom alt annet ikke er optimalt. Altså har det litt å si allikevel

Men er det ikke slik at på slutten av bakken, når tyngdekraften slutter å fungere, vil min masse ganger fart medføre at jeg kan skli lenger bort på flatmark, før friksjonen stanser meg?

Større fart ned en bakke vil føre deg lenger bort en flate før du stopper. Vekt har helt klart en fordel nedover - oppover derimot... vel da får du den midt i trynet :-)

Opprettholde farten krever mer styrke så vinninga går opp i spinninga :-)

Ski med riktig spenn, rett glider, riktig struktur og en smurning i rett høyde som ikke subber har så mye mer å si at det med vekt er tilnærmet totalt uvesentlig.

kan du forklare logikken din her? Gitt at det er mer energi i bunnen, og det er friksjon som stanser, hvorfor er det uvesentlig, gitt at det kun er glisonen som treffer?

Jeg ingen illusjon om at det lønner seg totalt med mine ekstra kilo... men sammenlikningen var kun på en slak utforbakke...

Forstår det slik at du lurer på om høyere vekt med samme utgangshastighet på flatmark vil medføre at enheten sklir lenger enn en tilsvarende skliende enhet med lavere vekt. Om friksjonen er 0 så vil vel dette skje.

Men det er også mulig, i det virkelige liv, at den høyere vekten/størrelsen gir større friksjon i form av underlagsfriksjon eller luftmotstand, og derfor at enheten med høyere masse stopper like raskt eller raskere enn kontrollenheten med lavere vekt.

Tankeeksperiment: Forsøk å sette 500 kilo på et par ski med god gli og se hvor raskt det stopper. Kanskje skjer det umiddelbart da friksjonen mot underlaget blir veldig høy selv med godt preparerte ski.

Ski har alltid noe å si, lett eller tungt. Større trykk mot snøen kan være like gunstig som mindre, avhengig av føreforholdene. Du kommer ikke opp i terminal hastighet. Forbedre annet for å bli en bedre skiløper.

Hvis dere ved lav fart glir helt likt men ved høyere fart glir forskjellige kan forskjellen bestå av at luftmotstand er nesten lik mens gravitasjonskraften er litt forskjellig. Det at man ikke får nok fart til at dette virker inn tror jeg er bare tull. 10-20 km/h er nok til at luftmotstanden vil hindre en lett skigåer i å gli like fort som en tyngre.

Husk: tyngeakselerasjonen er lik for alle objekter men tyngdekraften er forskjellig ref. Newtons 2. lov F=ma

Utgangspunktet for spørsmålet er: "Alt annet likt, hva har vekt å si. "

Dette vil si, om man tar bort alle andre faktorer, uansett hvor viktige de er, hva har vekt å si. Så for mitt spørsmål, er det ingen ting som vil hjelpe å forbedre... for det nulles ut.

Tror nok jeg har funnet deler av svaret her:
Ek = 1/2mv^2
som vil si, at på slutten av en bakke med x høydemeters fall, vil den tyngre har mer kinetisk energi, til å brukes til å skli på flaten. Da er spørsmålet, som nevnt over, hvorvidt det er større friksjon for en som er tyngre, og om den forskjellen er større enn den ekstra energien.

Terminal hastighet avhenger av hvor bratt bakken er. Jeg bor i en bakke der terminalhastigheten på sykkel er over 70 km/h hvis jeg gjør meg så liten som mulig på sykkelen. Hvis det er en mye mindre bratt bakke er terminalhastigheten mindre, og man nærmer seg fort terminalhastigheten på slake nedoverbakker. På ski er terminalhastigheten lavere enn på sykkel fordi glidefriksjon er større enn rullefriksjon på sykkel. Totalfriksjonen kan dermed lett bli like stor som gravitasjonskraften i fartsretningen.