Arbeidsgruppe "Sykling i marka" (Friluftsrådet)

IF Frøy er på saken:



Håper andre klubber og organisasjoner følger etter. Alle her bør kontakte ledelsen i klubben(e) sine(e) og tilby seg å hjelpe.

Naturvernforbundet Oslo og Akershus hadde et møte i dag om konflikter mellom ulike brukergrupper i marka. Der var det også et innlegg fra NOTS v/Øyvind, Vidar og andre syklister. Jeg synes NOTS gjorde en til dels meget god jobb (selv om jeg kanskje kunne håpet på en litt mer aktiv "posisjonering" fra NOTS, men det er altså nyanser og ikke en stor sak). Også en Eva jeg ikke vet hvem er var god.

Dere som var der får korrigere, dette er litt hva de sa og litt hva jeg tror.

I grunn var tonen fra nesten alle parter hovedsakelig konstruktiv. Uenigheter er det, men nesten alle ønsket å gå inn i problemene og finne løsninger. (Det er ingen poeng for å gjette hvilken "usual suspect" jeg mener ikke klarte å se at det er flere sider enn sin egen.)


Det ble ikke overraskende mye snakk om slitasje, og ritt ble nevnt spesielt. Dette er en opplevelse, mye mer enn det er en måling. Sykling sliter annerledes enn føtter, og for deler av NOA-medlemmene har mest mulig tradisjonelt utseende sti en stor egenverdi som et kulturminne. At de opplever det slik skal vi ha respekt for, selv om vi ser det annerledes. Alle ønsker for så vidt bruk, om enn forskjellig bruk. Målet må være å finne løsninger som gir mest mulig naturopplevelse, avkobling og rekreasjon for flest mulig, med respekt for hverandres interesser.

Det er viktig å merke seg, og det kom tydelig frem, at vi har mange også i NOA som er helt enig i den linjen. Det er allierte å finne løsninger sammen med. Det var en del som sogar var ganske bastant uenige i at slitasje er et problem å snakke om i det hele tatt. De mener det ikke er en egentlig konflikt, og at den er oppkonstruert og mer mellom noen organisasjoner enn brukergrupper. Som en sa, det har vært konflikter om skøyting, om bikkjer i løypene, gående i skiløyper, om opparbeidete skitraseer generelt og det meste, men det går seg til etter hvert. Vi må finne løsninger sammen. Kan vi for eksempel lede trafikken i ønskede traseer, og kan vi legge til rette for sameksistens på andre måter.

Hvor lett det er å snakke sammen om praktiske gjensidige løsninger, dersom den ene parten primært vil ha et forbud mot den andre er selvsagt et stort poeng. Det er ikke heldig å risikere å først skulle kompromisse vekk deler av sine interesser, og så tape den store saken etterpå i tillegg. Men vi har altså mange som er imot en forbudslinje.

Et poeng hva angår "forhandlingklima," slik jeg leste møtet, er at de tradisjonsbundne føler seg under press. De ser trykket fra oss, fra skitraseer, idrettsanlegg for bredde og for topp, generell befolkningsøkning, kraftgater, skogsdrift og fra andre næringsinteresser presse deres verdier fra alle kanter. De har nok rett i det. Jeg tror de gjør klokest i å søke en konsensusmodell, slik at alle grupper får noe og alle må bli enige og gi og ta. Er det konfliktlinja og vinneren tar alt som gjelder, kan de kanskje vinne over oss. Men deretter, når Norges Idrettsforbund kommer fra den ene siden med behov for idrettanlegg for ski og skiskyting og hva det måtte være, og skogsdrift m.fl. kommer fra den andre, kan de fort føle seg noe ensomme mellom barken og veden og begynne å føle på at når vinneren tar alt, så taper taperen alt også.

Rart, men litt søtt også hvordan man i dette landet tar det som en selvfølge at man skal ha tilgang til nærmest uberørt natur rett på utsiden av døra i landets hovedstad. Alle andre steder jeg har vært så er villmarka et sted man må reise til og naturområdene rundt bærer preg av tilretteleggelse uten at det ser ut til å plage de som bruker den. Oslo vokser med ca 10000 mennesker i året nå så hvis ikke det skal bli sånn som folk flest i en storby har det så må ting skje nå og det er vel det ØV og NOA ser........og det er jo et legitimt standpunkt.

Er det ikke nettopp da det er smart å alliere seg fremfor å ekskludere seg med andre brukergrupper av marka?

Færre brukere gir dårligere forsvar av markagrensa.

Enig i at det virker veldig søkt at mange forventer uberørt natur 100 meter fra noen av hovedstadens største parkeringsplasser (Songsvann, Låkeberget etc) . Folk som ønsker seg villmark får ta seg en lengere tur inn i marka, og man skal ikke veldig mye lengere før det blir ganske folketomt. Men løsningen deres er altså å stenge folk ute, istedenfor å ta en seg en tur og utforske nye områder lengere inn i marka.

Mye av slitasjeproblematikken kan jo lempes på ved at syklistene får være med å vedlikeholde stier. Et sted å begynne er å samarbeide med DNT og andre om å sette i stand alle de kloppene som har sunket ned i myrene, eller råtnet opp. Å bygge nye her bør ikke være spesielt kontroversielt.

Åjoda. De må ha minst en Race-King-bredde mellom på langs for at syklister ikke skal bruke dem og ødelegge stien. Viktig å gjøre det som det ble gjort på den tid hvor bestefar bare var en onkel.

Jeg vet det er kontroversielt, men det bør ikke være det.

Helt enig. Spissformulering fra min side. Det svenske uttrykket "spångest" bør være en saga blott om få år i Oslomarka etter min mening.

Skjønner at det er spøk, men samtidig så er for meg nøkkelordet å samarbeide om felles løsninger. Langsgående smale klopper har sin sjarm det - det er herlig mestringsfølelse å klare de

DNT har i min del av Lillo vært positive både til at vi bruker stiene, og vedlikeholder stiene. Utfordringen deres er at alt det fantastiske arbeidet de har gjort med å merke og tilgjengeliggjøre marka er i ferd med å gro igjen. Store deler av «urbane» Lillomarka er nettopp slik. Turkart vil mange steder bare sende turgjengeren ut på blåmerka stier som havner i kratt og kvist for fotgjengere, og myrer med klopper som for lengst har druknet. Jeg skal forøvrig ha et møte med DNT-generalen snart i en annen setting, om det passer seg så snakker vi sikkert litt om dette også.

Jeg er litt ambivalent i denne saken.

På den ene siden ønsker jeg ikke at noen skal diktere hvor jeg skal kunne sykle.
På den andre siden vil jeg ikke ha gjørmetraséer etter ritt (eller turmarsjer, for den del) på kryss og tvers i Østmarka.
Det er mange steder i Østmarka, også ganske nært bebyggelse, som er såpass uberørt (av all slags ferdsel) at opplevelsen av villmark så absolutt er til stede. Slike steder blir det ikke flere av.

Er usikker på om denne tråden fra 2010 har vært framme i det siste, men her tas det opp endel gode poeng: Oslomarka: tilrettelegging på sti eller ei?

Fant denne undersøkelsen om hvor mange som bruker marka og hvordan de bruker den:

www.frifo.no/?WCI=file&WCE=2100

Punkt 6 av 13 i konklusjonen på side 6 i dokumentet:

"• Hele 46% av dem som bruker Marka har fått redusert gleden over å ferdes i Marka av syklister med høy fart. Ca. 1 av 4 opplever ulemper med hunder, skiløpere som ikke tar hensyn og folk som går på bena i skiløypene"

Lenger ned i dokumentet kan man lese at kun 7% av markabrukerne deltar på organisert trening når de bruker marka.

Videre:
"• Det er fire dominerende formål ved å oppsøke kommuneskogene når vi spør om ulike aktiviteters viktighet. Det er å gå tur (til fots (90%) og på ski (70%)), å oppleve naturen, stillhet og ro (89%) og å drive fysiske aktiviteter, trimme (82%)."

Sykling faller altså innunder fysiske aktiviteter og er ikke undersøkt spesifikt i denne undersøkelsen dessverre.

Naturligvis like udokumentert som argumentene til "motstanderen". Men jeg er ganske sikker på at de aller fleste av de 46% som har fått redusert gleden pga syklister i stor fart refererer til hendelser fra grusveiene i marka.

Dette er hendelser som forsåvidt ikke har noe med stiene å gjøre, men det har med manges oppfatning av terrengsykling å gjøre.

Akkurat dette er konkret dokumentert i undersøkelsen.
Og bruk av marka skiller ikke mellom stier og grusveier, ei heller stisyklister eller grussyklister. Vi må finne oss i å bli betraktet under samme fane, enten vi liker det eller ikke. Det må også være utgangspunktet når man går inn i en debatt på vegne av og for syklister i marka. Det er mange forskjellige typer blant oss, og jeg går ikke god for alle.

Jeg leste nettopp at flere populære treningsområder for syklister i Stavangerregionen har fått innført forbud mot syklister grunnet nettopp dette.
Hvis det skulle bli slik at en liten gruppe av syklister kan ødelegge så for andre er det synd.

Joda, det er spurt om sykling spesifikt (og noen andre aktivitetstyper).
Se side 26

Hvor mange har fått "redusert gleden" ved å møte raske/uomtenksomme skiløpere om vinteren? Denne typen argumenter kan man vri og vrenge på, alt etter hva man ønsker å oppnå.

Hvor mange syklister har fått "redusert gleden" ved at stier er ødelagt av skogsmaskiner, eller ødelagt for å forberede dem til bruk av løypemaskiner til vinteren?

Jepp, nok av eksempler på undersøkelser der premissene er så tvilsomme at nyansene i svarene ikke blir mulig å observere. Er dette selvopplevd, eller har de bare blitt spurt om "Ville en syklist i høy hastighet forringe din opplevelse av tur i marka?"

Som sagt tidligere, hvorfor er det plutselig blitt en menneskerett å bli indignert av absolutt alle andre former for aktivitet man møter på?

På sidan 20 står spørsmålet och svaret.



Man kan också lura på motsatsen och sätta det på spetsen. Varför ska man tolerera all annan aktivitet och oppförsel?

Ikke minst når man leser setninger som disse:

"Naturlig nok er disse aktivitetene viktige for langt flere blant dem som bruker Marka enn blant dem som ikke gjør det. Dette gjelder imidlertid ikke hesteridning som er viktig for flere blant ikke-brukere enn blant brukere av Marka."

Dette kan man jo veldig fort legge som grunn for en tolkning som sier at mange av de som er indignerte over syklister i marka ikke selv har vært i marka og opplevd syklister.

Kan tilføye at dette er egen sak på NCF's styremøte til helgen

Meget hyggelig lesning.

Godt at NCF tar tak i dette.
Slik jeg leser dette, virker det som om terrengsyklistenes "motpart" har kommet veldig langt i arbeidet med dette.
Om f.eks IF Frøy får strupet tilbudet til stisykling for sine grupper, blir sporten fattigere, også med tanke på rekruttering. Samme kan man si om SK Rye som bruker stiene rundt Sognsvann aktivt. Og alle andre større og mindre sykkelgrupper.

Er det f.eks satt i gang med underskriftskampanjer gjennom disse ulike klubbene?

Noen som har en aning om hva strafferammen vil være hvis man bryter dette forbudet (hvis det blir vedtatt)?

Jeg tipper strafferammen er i intervallet fra hevede øyenbryn til litt sinnakjefting. Ikke noe jeg ville ha brydd meg om hvis ingen kan vise at jeg ødelegger kulturminner eller dreper små fugleunger.

Tipper straffen er saftige bøter faktisk.
Om politiet kan bruke Norges eneste politihelikopter til jakt på mulig ulovlig snøscooterkjøring langt innpå fjellet, kan du ta deg en saftig bolle på at en uniformert politikonstabel stikker hue frem bak et nylig fredet grantre midt i skauen, med ferdig utfylt bøteskjema!

Men det er jo ganske ironisk at man pga. plager med syklister på grusveier, vil jage de syklistene som bruker stier og ikke plager noen, ut på grusveiene, og dermed øke konfliktnivået ytterligere.

Ikkesant. Dette preger jo hele debatten fra kjernen og ut; usaklighet og følelsesmessige oppfatninger fremfor empiri og pragmatisme. Frustrerende.

Samt beslag av sykkel, hjelm, sko, hansker, sekk med innhold, drikkeflaske, briller og alt annet sykkelrelatert. Sokker og baggyshorts kan beholdes. Lycrafolket må gå naken hjem i skam.

Neida. Med stolthet!

Ikkesant. Dette preger jo hele debatten fra kjernen og ut; usaklighet og følelsesmessige oppfatninger fremfor empiri og pragmatisme. Frustrerende. [/quote]


Det er akkurat derfor det ikke kommer til å holde med underskriftskampanjer og juss. Det at det fremdeles ikke ser ut til å ha sunket inn hverken i redaksjonen eller brorparten av syklistene finner jeg j....lig frustrerende. (Ikke myntet direkte på deg dette altså Fredrik)