4x4 Intervall, 181-184 (96-98%) i puls, for høyt?

Utnyttelsesgraden og arbeidsøkonomi er innbakt i Wmax

og mitt i inntrykk er at de fleste tar seg bra ut på lab-tester.

Viljestyrke er vanskelig å måle.

At du etter en titt på et bilde analyserer dataene bedre enn et statestikkprogram er inter mindre enn imponerende.

Men får du X=X? Konsensus tidligere i tråden tilsier noe annet:

Selv bruker jeg rolig, hardt og veldig hardt så blir omtrent samme skala.. Men jeg har jo også alt av duppeditter så skal ikke si for mye. Men at man må ha watt, det er bare tull..

Ingen her inne gjør det optimalt..

Wattmåler eller ikke er laaaangt ned på lista over ting som er viktig i treningen..

Å wattfolkets påstand er at en ikke kan bruke puls til dette.

Treningsøkter i I-sone 3-5 bør normalt gjennomføres med lik hastighet på hvert drag.
Det kan imidlertid være hensiktsmessig å gjennomføre det første draget litt roligere
enn de neste dragene. Da er det enklere for utøveren å gjennomføre treningen på
planlagt intensitet. Erfaring viser at utøvere som begynner økten med for høy fart,
eller som ikke har gjennomført en tilfredsstillende oppvarming, ofte gjennomfører
økten på en høyere intensitet enn planlagt. I enkelte tilfeller fører det til at økten må
avbrytes. Figur 4 viser hvordan laktat- og pulsnivået endrer seg i løpet av en typisk Isone
3 økt.

I figur 4 ser vi at utøveren starter det første draget 0,5 km/t langsommere enn de
etterfølgende dragene. Pulsen øker fra drag til drag gjennom hele treningsøkten, og
er totalt 10 slag/min høyere på siste drag. I de tilfellene hvor alle dragene blir
gjennomført med lik fart, er det vanlig at pulsen stiger med ca. 5-8 slag/min under
gjennomføringen av en slik intervalløkt (5x10min, P=2min). Er dragene kortere vil
forskjellen være ennå større. Vi ser at pulsen stabiliserer seg etter (3)-4 drag, eller
etter ca. 30 til 40 minutters arbeid. Videre kan vi se at laktatverdien øker litt på de
første 2-3 dragene og stabiliseres rundt 3 mmol/l. I forbindelse med lange
treningsøkter på dette intensitetsnivået faller laktatverdiene mot slutten av
treningsøkten på tross av at pulsverdiene og farten på dragene er de samme. Lavere
laktatverdier kan skyldes flere forhold (dehydrering, tomme glykogenlagre, etc). På
tross av at laktatverdiene synker, bør utøveren ikke øke farten på dragene. Dette er
et klassisk eksempel på laktat- og pulsforløp ved trening i I-sone 3.

For å sikre at treningen blir gjennomført i planlagt intensitetssone kan utøveren bruke puls-,
laktat- og fart/watt målinger. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av
treningsøkten er et viktig hjelpemiddel for å sikre at treningen blir gjennomført som planlagt.
Dersom treningene i tabell 2 gjennomføres med tilnærmet lik fart på hvert drag og en er
ganske utmattet på slutten av treningen er sjansen svært stor for at treningen er gjennomført
på planlagt intensitetsnivå. Den største feilen som oftest skjer er at det første intervalldraget
gjennomføres med for høy intensitet, og treningsøkten må avsluttes tidligere enn planlagt.
Greier en å holde tilnærmet lik fart på alle intervalldragene og en er relativ utmattet/trøtt (ikke
blodsmak i munnen) etter siste draget, har du med stor sannsynlighet gjennomført treningen
med planlagt intensitet.

Mange vil bli overrasket over at dette ikke er så hardt som det høres ut som; en vanlig nybegynnerfeil er å gjennomføre første intervall med alt for høyt tempo for så å stivne fullstendig; og resten av økta er ødelagt. Husk at vi snakker om en arbeidsintensitet som ligger rett oppunder maksimal aerob kapasitet; man kan ha en arbeidsinnsats som er mye høyere men da er det anaerob metabolisme (uten oksygen) som må dekke ?bensintilførselen? utover maksimalt oksygenopptak, og man kan ikke holde på veldig lenge før intensiteten må reduseres.

Personer med et snev av erfaring med pulsklokke, vet at det tar tid før pulsen kommer dit det er ønsket.

Wisløff sier vel heller ikke at det tar minst to minutter, men et sted mellom et og to minutter.

Det tar 1-2 minutter å nå riktig treningsintensitet; og da altså nå den intensiteten som trener hjertet maksimalt. Stopper du etter 45 sekunder har du neppe nådd riktig intensitet og om du har gjort det så har du ikke mange sekundenes god hjertetrening siden du da tar pause. For å få maksimal fylling av hjertet (og dermed maksimal belastning) tar det 1-2 minutter.

"Intervaller kortere enn 3 minutter er uhyre lite effektive, siden det tar minst 2 minutter å nå maksimalt slagvolum (eller 90-95% av maksimal puls). Stopper du da etter 3 minutter så har du 1 minutts god trening for slagvolum, holder du på 4 minutter så har du 2 minutter god slagvolumtrening."

Jo da, men da er vi egentlig dypere ned i treningsmaterien om ønskede effekter. Tar vi dette i betraktning:Da kan en jo spørre seg hvorfor maksimere totalbelastningen på systemet når begrensningen ligger i slagvolumet til hjertet.

Da vi testet ham var det beina som sviktet før lungene. Han er for svak i beina i forhold til kapasiteten. Han er heller ikke spesielt god teknisk og taktisk, men fysiologisk er han kanskje et av de største talentene vi har hatt i Norge, sier Joar Hansen.

- Det er nesten så lungene er overdimensjonerte og O2-opptaket for høyt. Resten av kroppen henger ikke med, legger han til med et smil

Det tviler jeg på, de fleste skjønner vel at man kan trene også uten..
Men det er en del (deg inkludert) som snakker som at det er et must skal man få kvalitet på treninga..

Treningsøkter i I-sone 3-5 bør normalt gjennomføres med lik hastighet på hvert drag.
Det kan imidlertid være hensiktsmessig å gjennomføre det første draget litt roligere
enn de neste dragene. Da er det enklere for utøveren å gjennomføre treningen på
planlagt intensitet. Erfaring viser at utøvere som begynner økten med for høy fart,
eller som ikke har gjennomført en tilfredsstillende oppvarming, ofte gjennomfører
økten på en høyere intensitet enn planlagt. I enkelte tilfeller fører det til at økten må
avbrytes. Figur 4 viser hvordan laktat- og pulsnivået endrer seg i løpet av en typisk Isone
3 økt.

I figur 4 ser vi at utøveren starter det første draget 0,5 km/t langsommere enn de
etterfølgende dragene. Pulsen øker fra drag til drag gjennom hele treningsøkten, og
er totalt 10 slag/min høyere på siste drag. I de tilfellene hvor alle dragene blir
gjennomført med lik fart, er det vanlig at pulsen stiger med ca. 5-8 slag/min under
gjennomføringen av en slik intervalløkt (5x10min, P=2min). Er dragene kortere vil
forskjellen være ennå større. Vi ser at pulsen stabiliserer seg etter (3)-4 drag, eller
etter ca. 30 til 40 minutters arbeid. Videre kan vi se at laktatverdien øker litt på de
første 2-3 dragene og stabiliseres rundt 3 mmol/l. I forbindelse med lange
treningsøkter på dette intensitetsnivået faller laktatverdiene mot slutten av
treningsøkten på tross av at pulsverdiene og farten på dragene er de samme. Lavere
laktatverdier kan skyldes flere forhold (dehydrering, tomme glykogenlagre, etc). På
tross av at laktatverdiene synker, bør utøveren ikke øke farten på dragene. Dette er
et klassisk eksempel på laktat- og pulsforløp ved trening i I-sone 3.

For å sikre at treningen blir gjennomført i planlagt intensitetssone kan utøveren bruke puls-,
laktat- og fart/watt målinger. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av
treningsøkten er et viktig hjelpemiddel for å sikre at treningen blir gjennomført som planlagt.
Dersom treningene i tabell 2 gjennomføres med tilnærmet lik fart på hvert drag og en er
ganske utmattet på slutten av treningen er sjansen svært stor for at treningen er gjennomført
på planlagt intensitetsnivå. Den største feilen som oftest skjer er at det første intervalldraget
gjennomføres med for høy intensitet, og treningsøkten må avsluttes tidligere enn planlagt.
Greier en å holde tilnærmet lik fart på alle intervalldragene og en er relativ utmattet/trøtt (ikke
blodsmak i munnen) etter siste draget, har du med stor sannsynlighet gjennomført treningen
med planlagt intensitet.

Mange vil bli overrasket over at dette ikke er så hardt som det høres ut som; en vanlig nybegynnerfeil er å gjennomføre første intervall med alt for høyt tempo for så å stivne fullstendig; og resten av økta er ødelagt. Husk at vi snakker om en arbeidsintensitet som ligger rett oppunder maksimal aerob kapasitet; man kan ha en arbeidsinnsats som er mye høyere men da er det anaerob metabolisme (uten oksygen) som må dekke ?bensintilførselen? utover maksimalt oksygenopptak, og man kan ikke holde på veldig lenge før intensiteten må reduseres.

Og det greier man jo fint uten.. Når f.eks. Gunn Rita velger og ikke bruke det (flere på det laget brukte SRM) så bør vel de fleste her inne greie å få til litt form uten også..

Ingen har vel sagt det direkte, men i nesten enhver diskusjon om trening her inne, må noen komme å gnåle om fortreffeligheten til en wattmåler.

Og når du kom med følgende påstandfølte jeg behov for å reagere. Jeg kan ikke forstå annet en at dette er suboptimal trening hvis hensikten med økter over "terksel" er å øke VO2max. At jeg siden har gjort meg dum og vanskelig var for at noen skulle dokumentere din påstand her.

Da jeg var et forskningsobjekt ved NTNU, skulle farten på første draget være slik at en på første draget lå i ønsket sone siste minuttet, så ville pulsdriftingen gjøre at jeg lå 3-7 slag høyere på siste draget. Ergo ble farten egentlig styrt etter pulsen.

Det er ikke noe automatikk i at selv om man trener etter puls så kjører men seg pinne stiv og må gi seg etter 2 min.

Når jeg kjører intervaller i sone 4-5 så gjetter jeg på effektkurven min er høyest det første minuttet, for å komme opp i puls,

Treningsøkter i I-sone 3-5 bør normalt gjennomføres med lik hastighet på hvert drag.
Det kan imidlertid være hensiktsmessig å gjennomføre det første draget litt roligere
enn de neste dragene. Da er det enklere for utøveren å gjennomføre treningen på
planlagt intensitet. Erfaring viser at utøvere som begynner økten med for høy fart,
eller som ikke har gjennomført en tilfredsstillende oppvarming, ofte gjennomfører
økten på en høyere intensitet enn planlagt. I enkelte tilfeller fører det til at økten må
avbrytes. Figur 4 viser hvordan laktat- og pulsnivået endrer seg i løpet av en typisk Isone
3 økt.

I figur 4 ser vi at utøveren starter det første draget 0,5 km/t langsommere enn de
etterfølgende dragene. Pulsen øker fra drag til drag gjennom hele treningsøkten, og
er totalt 10 slag/min høyere på siste drag. I de tilfellene hvor alle dragene blir
gjennomført med lik fart, er det vanlig at pulsen stiger med ca. 5-8 slag/min under
gjennomføringen av en slik intervalløkt (5x10min, P=2min). Er dragene kortere vil
forskjellen være ennå større. Vi ser at pulsen stabiliserer seg etter (3)-4 drag, eller
etter ca. 30 til 40 minutters arbeid. Videre kan vi se at laktatverdien øker litt på de
første 2-3 dragene og stabiliseres rundt 3 mmol/l. I forbindelse med lange
treningsøkter på dette intensitetsnivået faller laktatverdiene mot slutten av
treningsøkten på tross av at pulsverdiene og farten på dragene er de samme. Lavere
laktatverdier kan skyldes flere forhold (dehydrering, tomme glykogenlagre, etc). På
tross av at laktatverdiene synker, bør utøveren ikke øke farten på dragene. Dette er
et klassisk eksempel på laktat- og pulsforløp ved trening i I-sone 3.

For å sikre at treningen blir gjennomført i planlagt intensitetssone kan utøveren bruke puls-,
laktat- og fart/watt målinger. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av
treningsøkten er et viktig hjelpemiddel for å sikre at treningen blir gjennomført som planlagt.
Dersom treningene i tabell 2 gjennomføres med tilnærmet lik fart på hvert drag og en er
ganske utmattet på slutten av treningen er sjansen svært stor for at treningen er gjennomført
på planlagt intensitetsnivå. Den største feilen som oftest skjer er at det første intervalldraget
gjennomføres med for høy intensitet, og treningsøkten må avsluttes tidligere enn planlagt.
Greier en å holde tilnærmet lik fart på alle intervalldragene og en er relativ utmattet/trøtt (ikke
blodsmak i munnen) etter siste draget, har du med stor sannsynlighet gjennomført treningen
med planlagt intensitet.

Mange vil bli overrasket over at dette ikke er så hardt som det høres ut som; en vanlig nybegynnerfeil er å gjennomføre første intervall med alt for høyt tempo for så å stivne fullstendig; og resten av økta er ødelagt. Husk at vi snakker om en arbeidsintensitet som ligger rett oppunder maksimal aerob kapasitet; man kan ha en arbeidsinnsats som er mye høyere men da er det anaerob metabolisme (uten oksygen) som må dekke ?bensintilførselen? utover maksimalt oksygenopptak, og man kan ikke holde på veldig lenge før intensiteten må reduseres.

, deretter relativt flat resten av draget.

Det jeg ikke skjønner og heller ikke fått noen god forklaring på er hvis man skal trene hjertet, så er det belastningen på hjertet som er vesentlig, ikke hva du dytter ut av effekt.

Det jeg mente med enklest, er at dette startet med forskning på hjertepasienter, og for en lege å gjøre dette i kontrollerte former og sikkert med begrenset busjett, så var pulsen en enkel og objektiv størrelse å måle.

Det får nesten stå for din egen regning. Personling synes jeg at SEE (standard estimate error) for funksjonen som estimerer V02Max gitt Watt er lav med 0.22 L/min. Nylig forskning (Br J Sports Med. 2012;46(1):36-41) fant også sterk korreleasjon mellom Watt max/PPO (peak power output) som de kaller det og V02Max, også for det relative opptaket. Inkludert også korrelasjonen V02Max og tid for en 40 km TT.

Sorry for off topic, tråden handler egentlig ikke om watt vs v02max, men hvordan man mest effektivt trener v02max men jeg klarer ikke å se at folk omtaler disse to variablene som uavhengige. Skal du øke watt mer enn det lille du kan hente med forbedret arbeidsøkonomi må du øke v02max. Om du bruker watt eller puls til å styre intensiteten på intervaller som har som formål å øke v02 max tror jeg ikke er så nøye, med vekt på tror.

Dette er ikke off topic. Det er med å understreke mitt poeng med å optimalisere VO2max trening.

Ser en på nyere forskning (og glemmer det som Olympiatoppen har på sine sider angående trening på 90-tallet) som dette:

og dette:Opp mot dette:Klarer jeg ikke med litt godvilje engang å forstå hvordan det kan være optimalt. Hvis en hadde tatt hensyn til pulsen på første draget slik at en kom opp i riktig pulssone på slutten for deretter å ha kjørt resten av intervallene på samme antall watt, ser jeg at det kanskje kan være den optimale løsningen på VO2max trening.

Treningsøkter i I-sone 3-5 bør normalt gjennomføres med lik hastighet på hvert drag.
Det kan imidlertid være hensiktsmessig å gjennomføre det første draget litt roligere
enn de neste dragene. Da er det enklere for utøveren å gjennomføre treningen på
planlagt intensitet. Erfaring viser at utøvere som begynner økten med for høy fart,
eller som ikke har gjennomført en tilfredsstillende oppvarming, ofte gjennomfører
økten på en høyere intensitet enn planlagt. I enkelte tilfeller fører det til at økten må
avbrytes. Figur 4 viser hvordan laktat- og pulsnivået endrer seg i løpet av en typisk Isone
3 økt.

I figur 4 ser vi at utøveren starter det første draget 0,5 km/t langsommere enn de
etterfølgende dragene. Pulsen øker fra drag til drag gjennom hele treningsøkten, og
er totalt 10 slag/min høyere på siste drag. I de tilfellene hvor alle dragene blir
gjennomført med lik fart, er det vanlig at pulsen stiger med ca. 5-8 slag/min under
gjennomføringen av en slik intervalløkt (5x10min, P=2min). Er dragene kortere vil
forskjellen være ennå større. Vi ser at pulsen stabiliserer seg etter (3)-4 drag, eller
etter ca. 30 til 40 minutters arbeid. Videre kan vi se at laktatverdien øker litt på de
første 2-3 dragene og stabiliseres rundt 3 mmol/l. I forbindelse med lange
treningsøkter på dette intensitetsnivået faller laktatverdiene mot slutten av
treningsøkten på tross av at pulsverdiene og farten på dragene er de samme. Lavere
laktatverdier kan skyldes flere forhold (dehydrering, tomme glykogenlagre, etc). På
tross av at laktatverdiene synker, bør utøveren ikke øke farten på dragene. Dette er
et klassisk eksempel på laktat- og pulsforløp ved trening i I-sone 3.

For å sikre at treningen blir gjennomført i planlagt intensitetssone kan utøveren bruke puls-,
laktat- og fart/watt målinger. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av
treningsøkten er et viktig hjelpemiddel for å sikre at treningen blir gjennomført som planlagt.
Dersom treningene i tabell 2 gjennomføres med tilnærmet lik fart på hvert drag og en er
ganske utmattet på slutten av treningen er sjansen svært stor for at treningen er gjennomført
på planlagt intensitetsnivå. Den største feilen som oftest skjer er at det første intervalldraget
gjennomføres med for høy intensitet, og treningsøkten må avsluttes tidligere enn planlagt.
Greier en å holde tilnærmet lik fart på alle intervalldragene og en er relativ utmattet/trøtt (ikke
blodsmak i munnen) etter siste draget, har du med stor sannsynlighet gjennomført treningen
med planlagt intensitet.

Mange vil bli overrasket over at dette ikke er så hardt som det høres ut som; en vanlig nybegynnerfeil er å gjennomføre første intervall med alt for høyt tempo for så å stivne fullstendig; og resten av økta er ødelagt. Husk at vi snakker om en arbeidsintensitet som ligger rett oppunder maksimal aerob kapasitet; man kan ha en arbeidsinnsats som er mye høyere men da er det anaerob metabolisme (uten oksygen) som må dekke ?bensintilførselen? utover maksimalt oksygenopptak, og man kan ikke holde på veldig lenge før intensiteten må reduseres.

Her er vi altså bittelitt uenig. Jeg tror at litt mer fokus på puls, ville gitt wattfolket mer utbytte av VO2max trening ut fra nyere forskning.

Nå må du ikke blande her. Terskelintervaller er noe annet enn det jeg snakker om. For å styre disse mener jeg watt ser ut til å være den beste måten å styre intensiteten på.

Det jeg snakker om, er intervaller over terskel med formålet å øke slagvolumet i hjertet. Forskning som jeg har linket til lenger opp, viser at dette gjøres best ved å fylle hjertet med så mye blod som mulig. Videre viser forskning at musklenes evne til å bruke oksygen, langt overgår hjertets evne til å frakte det rundt. Da er det vel belastningen på hjertet som er interessant, ikke hva den totale energiomsetningen er?

Men kan en wattmåler og andre sensorer gjøre det enklere, mer sannsynlig at trening gjennomføres effektivt, og gir mer utbytte enn hvis man baserte seg mer på gjetning

Det er veeeldig mange ting å jobbe med som er mye viktigere enn intensitetsstyring på det detaljnivået det diskuteres i denne tråden.

Hva konkret er det Wisløff sier som går på tvers av det Olympiatoppen sier når det gjelder trening av VO2max, trening i I-sone 5?Men har du noe noe imot de følgende måtene å utføre intervalløkter på:Hvilken forskning er det du sikter til, som hevder at man får større utbytte av sone 5/VO2max trening ved å styre treningsintensiteten utifra puls, fremfor å bruke watt(inkl. puls)?

Jevnlige blodprøver og behandling synes jeg høres hakket mer spesielt ut enn å kjøre intervallene på riktig intensitet

Enig med Kriss. For vanlig mosjonister så er det så mye annet man kan fokusere på for å sykle fort.

Prøv å sett deg inn i situasjonen til en "vanlig mosjonist", med f.eks. to småunger, lite søvn, jobb, begrenset med midler til sykling/sykler. Da skjønner du at det å nerde rundt informasjon om korrekt utførte intervaller virker fornuftig. Det er gratis, det kan gjøres mens man ligger i soffan og hviler, og man får kanskje litt utbytte av det (kanskje høyere kvalitet på treningen).

Jeg er helt enig i at det er viktig å lytte til kroppen, at kosthold er viktig, teknikk likeså. Men en vanlig mosjonist har kanskje ikke muligheten til å hvile og sove så mye som han vil, bruke tid og penger på behandling, legebesøk for blodprøver, samlinger i Spania, tilpasning av sykkel osv.

Prøv å sett deg inn i situasjonen til en "vanlig mosjonist", med f.eks. to småunger, lite søvn, jobb, begrenset med midler til sykling/sykler. Da skjønner du at det å nerde rundt informasjon om korrekt utførte intervaller virker fornuftig. Det er gratis, det kan gjøres mens man ligger i soffan og hviler, og man får kanskje litt utbytte av det (kanskje høyere kvalitet på treningen).

Jeg er helt enig i at det er viktig å lytte til kroppen, at kosthold er viktig, teknikk likeså. Men en vanlig mosjonist har kanskje ikke muligheten til å hvile og sove så mye som han vil, bruke tid og penger på behandling, legebesøk for blodprøver, samlinger i Spania, tilpasning av sykkel osv.

Men å bruke familiens penger på watt måler det syntes du er fornuftig?

Hei
Er egentlig drittlei av denne evindelige diskusjon/ krangel mellom tilhengere og mindre tilhengere av watt trening

Men hva mener wattnissene om treniga i andre grener da, sånn som langrenn friidrett (løping) osv.

I følge watt tilhengerene så må jo så og si all annen trening enn den med wattmåler være ganske håpløs for ikke å si bortkasta.

Så ender turen opp med at det blir knoting bannskap og mye moro, som Garmin i etterkant kan fortelle foregikk stort sett i sone 5. Men er det ortnlig trening da egentlig?

Men hva mener wattnissene om treniga i andre grener da, sånn som langrenn friidrett (løping) osv.

Hei
Er egentlig drittlei av denne evindelige diskusjon/ krangel mellom tilhengere og mindre tilhengere av watt trening, men klarer ikke helt å la være å følge med litt på trådene likevel da.
Men hva mener wattnissene om treniga i andre grener da, sånn som langrenn friidrett (løping) osv.
I følge watt tilhengerene så må jo så og si all annen trening enn den med wattmåler være ganske håpløs for ikke å si bortkasta.
Men likevel finns det vel folk som har veldig bra kondis sjøl om dem ikke har sett en wattmåler engang.

Når jeg fikk dilla på sykkel for en syv åtte år siden var jeg veldig opptatt av pulsklokka, nå er det ikke så nøye lenger, for jeg vet at når jeg har knota meg opp en skikkelig bratt og kronglete kneik og ikke klarer å stå uten noe å støtte meg på på toppen så har jeg kjørt hardt, hvis jeg føler meg pigg på toppen så triller jeg ned igjen og prøver på nytt.

Sjøl så drar jeg ut mange ganger for å kjøre intervall i den og den bakken, men på veien finner jeg som oftest en eller annen bortgjemt sti som bare må utforskes. Så ender turen opp med at det blir knoting bannskap og mye moro, som Garmin i etterkant kan fortelle foregikk stort sett i sone 5. Men er det ortnlig trening da egentlig?
oddi