Måle varmetap fra hus (vegger/vindu/tak)?

Vi bor i et hus fra 1977, med 10 cm isolasjon i vegger og 15 eller 20 i tak. Dette er jo en god del under dagens standard, så vi vurderer om vi skal gjennomføre etterisolering i forbindelse med mulig oppussing.

Noen som vet om det fins muligheter for å måle varmetap? Eller har det ingen hensikt, fordi det sier seg sjøl at det et betydelig varmetap med bare 10 cm i vegg?

Jeg ser ikke for meg å hyre inn 330-skvadronen med varmekamera, heller at type takstmenn har begynt å bruke denne type utstyr

Det kan jo være at et termofotografi kan avsløre om de som isolerte i sin tid gjorde en god eller dårlig jobb. Uansett er det ikke akkurat etter dagens standard så jeg ville nok heller brukt pengene på å komme dit. En forbasket god investering om du akter å bli boende en stund.

Ja. I utgangspunktet er det bare å gå på. Virkningen finner du best ut av på strømregning før/etter tiltak, i tillegg til forbedret bokomfort.

Du kan bestemme varmetapet vha termografering, evt bare bruke tabellverdier for U-verdier og trekke for ting som dårlig montert eller sammensunket mineralull.

I hovedsak har du to valg, utvendig etterisolering og innvendig etterisolering. Kjapp oppsummering:

Utvendig etterisolering:
- Aktuelt ved tiltak på fasade (bytte kledning, nye vinduer)
- Teoretisk ingen begrensning på isolasjonstykkelse, særlig ved bytte av vinduer eller at eksisterende vinduer flyttes utover i veggen.
- Du tar hele fasader i en vending. Bryter kuldebroer fra innvendige vegger og etasjeskillere.
- Ny vindsperre monteres. Stort problem på eldre hus er utett vindsperre, særlig pga dårlig tetting i skjøter, overganger, mot vindu etc. I forbindelse med bacheloroppgaven trykktestet vi en enebolig fra 1985 til å ha lekkasjetall (luftskifte ved 50 Pa trykkforskjell) på 5.6 1/h. Kravet i dagens TEK er 1.5

Innvendig etterisolering:
- Aktuelt ved oppussing innendørs.
- Etterisolering foretas romvis med sine fordeler og ulemper. Du kan prioritere rom, som regel oppvarmede oppholdsrom mest aktuelt, men får kuldebrovirkning fra hver innervegg og etasjeskiller som går mot yttervegg.
- Innvendig etterisolering spiser gulvplass. 10-15 cm merkes veldig godt i allerede små rom.
- Du får tatt opp dampsperren, særlig viktig hvis du øker isolasjonstykkelsen mye for å unngå fuktproblemer i veggen.
- Vær forsiktig med isolasjonstykkelse på vegger under terreng som ikke er isolert utvendig. Særlig om det er dårlig drenering/fuktsikring mot muren.

Tetthetskravet på enebolig i dag er vel 2,5 v/50pa?. Husk at du har størst varmetap gjennom taket, ofte har 70 talls hus kaldt loft. Der har du muligheter til å etterisolere mye uten større inngrep...

Ja, du har rett. Gikk litt fort. 2.5 for småhus, 1.5 for andre bygninger

Har akkurat etterisolert ca 50prosent av lofts arealet,og synes at jeg merker det bedre en nye vinduer og dører.

Vi kjøpte et hus bygd på 50-tallet. 7,5 cm i vegger, 10 i gulv og gamle vinduer. Gjorde full pakke med skifte av kledningen ute, økte til 20 cm i vegger og la på til 20 cm i alle gulv. Pluss skifta nesten alle vinduer. Taket var ok fra før. Det er verdt det! Ikke noe vits etter min mening å ta bilder etc, etterisolering med div innsprøyting ol. blir aldri like bra. Det er veldig, veldig tilfredstillende å ha et varmt, energiøkonomisk hus. Viktigere enn div design etc. Legg pengene hvor det utgjør en følbar forskjell.

Takk for diverse tips. Utvendig isolering er det mest aktuelle, bl.a. fordi innsida er tildels ferdig oppusset, vi kommer til å skifte vinduene, og kledningen er like gammel som huset.

Interessant bloggpost (fra en interessant blogg) om beregning av varmetap og hvor det lønner seg å starte å isolere:
http://physics.ucsd.edu/do-the-math/2012/11/this-thermal-house/

Dærsken hainn, der var det teori gitt! Litt for lenge siden jeg hadde fysikk og matte til at jeg tør å prøve å henge med der

Men jeg tror konklusjonen var at varmetapet er størst via taket.

Ja det er en grunn til at kurven henger under en varmluftsballong :o)

Et hus som er bra bygd etter de gamle kravene kan være relativt lunt. Problemet er ofte at det ble gjort mye slurv på den tiden. Et bra midlertidig tiltak kan være å gå over innvendig med fugepistolen for å tette div trekk ved gulvlister og vinduer.

I all beskjedenhet så er huset vårt bygget med null slurv Fattern var byggherre og jeg var 12-13 år, så jeg husker mye av bygginga. Det var to snekkere som gjorde jobben, av den skikkelig gode gamle skolen, ekstremt nøye og med høy yrkesstolthet, hvilket passet petimeterpappan min veldig bra. Noen av de tekniske løsningene var derimot ikke helt topp, og iallefall ikke i henhold til dagens krav.

Det er bra. Yrkesmessig middelmådighet er en uting. Da bør du enkelt kunne måle varmetapet ut fra standariserte tabeller. Mener det er endel info om det på glava eller rockwool sine hjemmesider.

Er det noen grunn til å bytte kledning? Hvis ikke, så er det ikke lønnsomt å etterisolere veggene. Dersom du uansett skal bytte vinduer, så gå for den laveste u-verdien du kan få satt inn. De gamle vinduene har vel en u-verdi på mellom 2,5 og 3W/m²*K, og ved å redusere dette til 0,7, så har du allerede tatt en stor del av varmetapet. Loftsisolering er et lønnsomt tiltak dersom du har et vanlig kaldt loft. Når disse to tiltakene er utført, så ser du på muligheten for å senke energikostnadene gjennom temperaturstyring, med nattsenking og individuell styring av temperaturen i hvert rom over døgnet. For hver grad du kan senke gjennomsnittstemperaturen, så sparer du ca. 5% av forbruket til oppvarming, eller rundt 3% av totalforbruket. Dernest ser du på oppvarmingsmetodene. Kan du installere varmepumpe? Bruker du ved til å dekke en del av oppvarminga, så kan det lønne seg å bytte (peis)ovnen til en type som utnytter energien i veden bedre.

Uten å finregne på det, så kan du ta utgangspunkt i at 60% av energiforbruket i huset går med til oppvarming. Dersom du har et hus på 100m², med rundt 15m² vinduer, så antar vi et forbruk i dag på 20.000kWh. Oppvarmingsbehovet er da 12.000kWh. Vinduene reduserer forbruket med rundt 3.000kWh, loftsisolering (50m²) med 500kWh, natt og dagsenkning antas å gi i snitt 2,5 grader lavere innetemp, dvs. 1.000kWh. Hvis du nå slenger på et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, så får du bedre inneklima, bedre varmefordeling ved punktvarmekilder (luft/luft varmepumpe og vedovn), men litt dårligere effekt av individuell temperaturstyring. Energibesparelsen blir ofte spist opp av inneklimaforbedringen ved at man øker ventilasjonsluftmengden på de kaldeste dagene, men du sparer både familiens og husets helse ved å gjøre det. Likevel - sleng på nye 1000kWh her.
Nå er oppvarmingsforbruket redusert til 7.500kWh. Med en luft/luft-varmepumpe, så er det mulig - i alle fall i kombinasjon med balansert ventilasjon å nå en halvering av det opprinnelige forbruket. Hvis vi er litt konservative, så legger vi ikke besparelsene sammen, men justerer for at de påvirker hverandre. Regn da at forbruket med ovennevnte tiltak er nede i 6.000kWh. Skal du nå etterisolere veggene, så vil det maks gi 1000kWh ekstra, fordi som sagt - tiltakene påvirker hverandre. Med en energipris på 1kr/kWh og en realrente på 0% (bankrente minus skattefordel, minus inflasjon og minus realprisstigning på energi) så betyr det at du har 20.000 å rutte med til dette tiltaket dersom det skal gå i balanse etter 20 år. Det er ikke mye. Komfortmessig betyr det en del, men her har vinduene allerede gitt deg den største gevinsten.

Så altså - dersom kvaliteten på panelet er OK, og kvaliteten på arbeidene i -77 var bra, så vent 40-50 år til før du etterisolerer veggene. Innen den tid vil nanoteknologien ha gitt oss materialer som isolerer 10 ganger bedre enn mineralull, slik at du kan superisolere huset ved å bytte panelet på innsida av ytterveggene med 25mm nanoisolasjon.

NB! Regneeksemplene er veldig sjablongmessige, og basert på hoderegning og uten oppslag av normtall el.l.

Om man bare har to tommeltotter å klarer å utføre jobben selv koster det ikke all verden. Om ytterpanelen er fra 77 og ikke spesielt godt vedlikeholdt er det ikke uvanlig at det er på tide med et skifte.
Om alt man gjør skal "lønne seg" økonomisk er det lett å glemme at komforten i høyeste grad utgjør endel av regnskapet i tillegg. Hva er det verdt for deg at huset kun mister et par grader om natte når peisen slukker ved 22 tiden? Hva med usikkerheten knyttet til variable kraftpriser? Hva med annenhåndsverdien når du skal energimerke boligen din?
Hva med samvittigheten man får om man kan redusere energiforbruket til oppvarming og lys (konvertere til LED) til langt under halvparten av hva man hadde før?

Det er mye man gjør som ikke kan forsvares direkte i kroner og øre. Den gode følelsen kan veie opp for mye og om man ikke går med overskudd med det første på økonomien er det mer enn sannsynlig at du får igjen med margin om du selger :o)

Dersom huset er så dårlig vedlikeholdt at ytterpanelet er råtna etter 35 år, så fortjener huseieren en skikkelig , men jeg tror ikke det er tilfellet her (med en byggeier som beskrives som petimeter).

Dersom man mener at det er grei skuring å lekte ut, etterisolere,vindtette, panele flytte vinduene ut tilsvarende den økte veggtykkelsen lage ny vindusbenk inne, diffusjonstette med mye mer, så er det kanskje ikke rart at man også mener det er naturlig å bytte panel etter drøyt 30 år ...




Og det har jeg tatt høyde for. Når vinduene får en forbedring av u-verdien fra >2,5W/m²*K til 0,7W/m²*K, så betyr det vesentlig mer for komforten enn å bedre u-verdien i veggen med rundt 0,2W/m²*K, både med hensyn til redusert kaldras og bedre termisk balanse. For ytterligere heving av inneklimaet har jeg derfor anbefalt å heller legge pengene i et ventilasjonsanlegg dersom dagens situasjon er mekanisk avtrekk eller oppdriftsventilasjon. Jeg sier ikke at isolering av veggene er uten betydning, men at effekten er marginal når det allerede er 10cm mineralull i veggen, og at andre tiltak gir langt bedre effekt.



Vel - siden jeg i eksempelet erstatter en marginal forbedring gjennom etterisolering av veggene med langt mer lønnsomme tiltak, så vil effekten på energiattesten være positiv.



Jeg får ikke veldig dårlig samvittighet av å trekke fram det jeg mener er bedre tiltak enn det som det i utgangspunktet er spurt om. Det er ikke miljøvennlig å rive av panelet dersom det ikke er råttent. Det er heller ikke miljøvennlig å bruke alle pengene på et marginalt tiltak dersom det betyr at man ikke får penger til et langt bedre tiltak.

Jeg er ikke uenig med deg, men alle har sine grunner til at de ønsker seg en fornyelse, enten det gjelder hva som skal stå i garasjen, befinner seg i garderoben, på sykkelstativet eller hvordan huset ser ut og oppfører seg i kulda ;-)

Har selv oppgradert det meste i huset inkludert tre lags vinduer med Uverdi på 0,7 Vannbåren varme og peis med vannkappe mm Erkjenner glatt at dette også har et snev av "hobby" i seg, men ser ikke bort fra at jeg sparer noen kroner og sover bedre om natta når jeg vet jeg tåler de strømprisene som måtte komme svært godt .