Ting betyr faktisk ganske lite for meg,alt kan erstattes.
Og det er her bakgrunnen for min lille "spørreundersøkelse" ligger. Da jeg tappet morgenkaffen min i denne koppen kom tanken om at det aller, aller meste av ting er erstattelig. Men denne koppen "inneholder" så mange gode minner. Om den skulle bli borte vil også minnene bli borte. Det er vel egentlig usant men koppen er triggeren som henter frem de gode minnene.
Absolutt alt annet jeg eier kan erstattes. Småting ut av egen lomme og litt større ting fra en av mine mange forsikringer.
Men koppen fra tante Berit er og blir uerstattelig.
Jeg har mange "favoritt" ting, men alt kan erstattes...
Målet for 2013 er å kvitte meg med mest mulig ting husholdningen ikke har bruk for.
Jeg tenker alltid nøye etter hva et innkjøp skal bety i form av økt livskvalitet, før jeg kjøper. Som en følge har jeg egentlig ingen ting som jeg ikke føler jeg har bruk for. Ei heller har jeg tusenvis av kroner bundet opp i ting som ikke brukes.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
Nå blei jeg jaggumeg sittendes og tenke en stund her. Nå er jeg foreløbig nokså ung. Skulle ønske og si samboer/kone, men det har jeg ikke enda.
Så svaret idag er rett og slett; livet. Livet i seg selv. Tenk at jeg var SÅ heldig i det menneskelige lotteriet og ble født og oppvokst i Norge. 0 bekjymring for levestandar, framtid og alderdom. (Joda, vi har vårt og klage på, tragisk nok, men se det store bildet her)
Tror egentlig det er min "man drawer" med det meste av sitt innhold. Den inneholder alt fra kviteringer på ting jeg ikke lenger eier, valuta og ølbriketter fra land jeg har besøkt, bruksgjenstander jeg knabba/fikk fra militæret i den tiden, medlemskort i organisasjoner jeg ikke har betalt på årevis og jeg tror jeg så en mappe med bilder fra den tiden man brukte engangskamera og ikke mobilkamera til å ta bilder. Den er ganske enkelt mitt eget lille museum over mitt liv.
Oh yes, slikt noe har man. Faktisk har jeg flere av dem, forskjellige steder i huset. Omtrent annethvert år kikker kona ned i en av dem og spør med strengt blikk om ikke det er på tide å rydde snart. Det er det selvfølgelig ikke. Dette er jo skuffen med alt det rare oppi, den man er oppvokst med og som innimellom gir en små gledelige overraskelser.
Slik ser min master man drawer ut akkurat nå. En nøye avveid blandning av ting som er i daglig bruk og ting som har blitt liggende i nærmere ti år.
En blomst heklet av min datter, hengende på arbeidspulten min Min morfars mansjettknapper fra bryllupsdagen i 1938 Rancilio Silva Lynskey Ridgeline 29er To japanske sverd
Frie sjeler kan ikke eies, de eier seg selv. For meg er heller ikke ting som kan kjøpes for penger viktige.
Høyt opp på lista kommer nok et sett mansjettknapper med slipsnål som jeg fikk av min mor før hun døde. Hun fikk dette av kårkallen på min hjemgård. Han fikk lagd settet av gull som han selv hadde gravd i Amerika og tatt med hjem til Norge.
Affeksjons- og one of a kind-verdi: Skyhøy! Verdi i kroner: Uvesentlig..
Oh yes, slikt noe har man. Faktisk har jeg flere av dem, forskjellige steder i huset. Omtrent annethvert år kikker kona ned i en av dem og spør med strengt blikk om ikke det er på tide å rydde snart. Det er det selvfølgelig ikke. Dette er jo skuffen med alt det rare oppi, den man er oppvokst med og som innimellom gir en små gledelige overraskelser.
En burde kjøre en konkuranse på hvem som har flest ledninger, evt flest meter med ledning.
vittig tråd. Minner mistenkelig om den linket til under, dog hvor jeg bad om tre - ikke en Godt å ta status av og til - om ikke annet enn å en gang til reflektere over hvorfor en liker det en gjør av materielle duppeditter
Tror ikke jeg har noen uerstattelige ting, egentlig.
Det måtte isåfall være langrennsskiene mine, som har en fantastisk glid det tar flere år å "bygge opp". Jeg vil heller beholdt dem enn å få et tilsvarende antall splitter nye skipar rett fra fabrikk