Kjærgaard innrømmer endelig doping!

Er det frode Nielsen som driver FN-sykkel.no?

Søkte han, eller ble han headhuntet? Det kan synes umoralsk, selvsagt, men siden han var bestemt på å holde dopingen hemmelig, måtte han jo bare late som ingenting.

Nå skjønte jeg ikke helt...

Åpenbart hadde han ingen moralske skrupler med det, og satset på at dopingen skulle holdes hemmelig.

Kke slekt med meg, men klubbkamerat. Frode Nlsen drver FN-sykkel og er en av landets beste hjulbyggere. Tllegg er han en emnent teknker på sykkelen og fortsatt farlg sprek.

Edt. En nokstav har forsvunnet fra nettbrettet mtt. Gjett hvlken.

LarsB

B?

i. B var bare for å lure oss ;-)

Hehe, Lars Nirger, din tøysekopp!

Martin

At doping gjennomsyret pro-sirkuset på den tiden visste jo alle. Derfor ble jeg verken sjokkert eller overrasket over Kjærgaards avsløring i går. Derimot blir jeg veldig opprørt av at Svein Gaute Hølestøl visste om at Kjærgaard var en doper, og senere, mens han var sportssjef i sykkelforbundet, sendte kompisen sin til VM for å representere Norge. Først nå sier han noe.

Når du har valgt å holde på en løgn, må du kjøre løpet, som vi ser.

Hadde han ikke sendt Kjærgaard hadde det vakt oppsikt, og ting kunne kommet ut.

Morsomt at du nevner Vebjørn R. Han er i mine øyne en av de jeg hadde satsa penger på at ikke hadde rent mel i posen i OL i Atlanta.

Vebjørn Rodal var i samme periode ganske aktivt ute i media og kritiserte høydehusbruken og var generelt skarp i uttalelsene om doping. Dopere har ofte en tendens til å unngå temaet og/eller komme med vrøvl om at de selv aldri har sett/hørt/tatt noenting.

Ville vært rart om VR gikk så høyt opp på barrikadene dersom han selv var juksemaker. (Men jeg har sluttet å la meg overraske for lenge siden dessverre).

Han suksess var heller ikke "plutselig". Han hadde rivalisert med Kipketer en stund allerede.

Nå viste jo Svein Gaute Hølestøl at Kjærgaard hadde drevet med doping og det er for meg ufattelig at han lot Kjærgaard da bli ny sjef

Steffen stod vel også til tider et godt stykke opp på barrikadene, og angrep er gjerne det beste forsvar..
Men Rodal har jeg litt trua på (mulig jeg er naiv da det egentlig er helt sykt at en fra Berkåk skal løpe fra hele Afrika i et OL), den jeg har minst tro på er Koss..

Johan Olav Koss' innsats i OL '94 lukter det svidd av. Han hadde heller middelmådige resultater i forkant, men jammen ble han en storvinner på Lillehammer. Med leger i familien var nok farmakologien godt kjent.

http://www.vg.no/sport/sykkel/artikkel.php?artid=10055160

Dette stiller jeg meg helhjertet bak. Kjærgård gjorde en kjempetabbe for snart 15 år siden, en tabbe han fortsatte å leve ut i nesten 5 år til, og som han må leve med resten av livet. Vi gjør alle feil fra tid til annen, noen store og noen små.

Det var helt sikkert ikke lett å ha valgt sykkel som karriere for 15 år siden. Noen gjorde det riktige valget å sa nei, noen, deriblant Kjærgård, valgte feil, og selvom handlingen kan og bør fordømmes betyr ikke det at personen også skal fordømmes.

Jeg syns Kjærgård fortjener ros for innrømmelsen han kom med, uten bortforklaringer eller lange unnskyldninger. Taktisk sett burde den kommet før, men det er noe annet.

Jeg ønsker Steffen alt godt i fremtiden, og håper han har gode folk rundt seg som støtter han i det som helt sikkert blir en vanskelig tid.

Nå løp han heller ikke fra hele Afrika. Det var i hvertfall en dansk-afrikaner som ikke stilte. Og jeg er ikke kjent med at det er mer usannsynlig at Berkåkinger kan løpe enn andre. Tvert i mot kan det hende at han støtt måtte løpe fra karskdrikkende bartepøbler i skinnvest som liten.

Nå var ikke Kipketer med i OL. Rodal hadde vel mest sannsynlig ikke fått noe gull hvis han hadde vært med.

Synes forøvrig det er lov å roe spekulasjonene noe. Selv om en norsk syklist fra 90/00tallet var dopa, så betyr ikke det at alle kondis utøverene behøver og mistenkes.

Det er ikke bare å gå ned i EPO butikken å kjøpe dop. Eller hvis du skal bloddope deg så krever det labratorier og leger. Mao så må det et større apparat til for å organisere det, og det er det ikke miljø for i Norge.

Enig med det du skriver. Men denne historien bør miljøet lære av. Spesiellt når man sender nye unge utøver ut for å bli proff.

Ja med kun 1 OL-gull, 2 VM-gull og 1 EM-gull i sekken i tillegg til sølv- og bronsjemedaljene, før Lillehammer, må han mildt sagt kalles middelmådig. Hvem har ikke vunnet det?

OK, så kan vi ta med Albertville, men dersom du ser hans periode på topp så er den heller kort og intens, og som sagt familien kjente godt til farmakologien. Det stinker.....

På VGS skrev jeg en gang en stor oppgave om doping, steroidemisbruk spesielt. Research førte meg inn på mørke sider av weben, blant annet diskusjonsforum for kjøp og salg av steroider, veksthormon og EPO. På den siden kalte noen av distributørene J. O. Koss for "The Human Growth Hormon Boss".

Jeg synes ikke noe om denne formen for mistenkeliggjøring.
Selv om det er stukket hull på en byll nå innen proffsykling, betyr det ikke at det er fritt frem for beskyldninger mot utøvere (eller deres foreldre) i alle andre grener.

Jeg "kjenner" moren til Koss som lege på fødeavdelingen på Bærum sykehus, hvor mine døtre er født. Hvilke kunnskaper hun måtte ha om bruk av dopingmidler vet jeg ikke noe om. Gjør du?

Tja, kjente bi-effekter av HGH er jo at beinstrukturer i ansikt/hode vokser endel. Så som hake og beina ved øyenbrynene ...

Nei, men det skulle man jo heller ikke tro om en gynekolog i Spania heller som var en veritabel "dopingfabrikk" innen sykkelsporten. Vi må slutte å være så forbannet naive i Norge!

Greit, men svaret på naivitet kan ikke være å slenge om seg med ganske voldsomme anklager mot utøverer, eller deres mødre, for den del.
Det at Koss' mor var lege kan sikkert ha inspirert ham til selv å studere medisin - hva vet jeg - men å antyde at moren var doppusher er et langt steg.

Det som jeg synes er ille med disse dopingsakene er ikke nødvendigvis at Steffen Kjærgaard, som hjelperytter, var dopet en gang for lenge siden. Men det er all juginga, og at folk som han fortsetter å juge helt opp til i dag, hvor han har en rolle for å coache våre nye friske talenter.

Men det som jeg synes er det værste, er egentlig hva det gjør med oss som fæns. - Vi slutter å tro på noe av dette. Vi trekker alle i tvil. Vi finner fler og fler "mistenkeligheter" - enten det er at mora til utøveren jobber i helsesektoren eller bekjentskapene til den andre.

Vi tenker at Koss, både ble avbildet med en kjent italiensk lege, og leverte fantastiske resultater til rett tid, og generelt så ganske diger ut når man tenker seg om.

Man tenker at det norske skilandslagets ekstreme dominans bare tidvis blir avbrutt av en og annen utøver som like etterpå tas for doping.

Man tenker at når såpass mange prominente syklister tas i doping, så må jo automatisk selv de mest middelmådige norske proffene vært dopa også, ikke sant?

Vi begynner å tenke på at låra til Hushovd ligner litt mye på Koss sine, og at det er usannsynlig at Grimstad, som nesten ikke har skikkelig asfalt engang, klarer å fostre TO slike stjerner på kjappen.

Vi tenker at Edvald egentlig bare har vært innom utenlandske lag med dopingtilknytning - først T-mobile (som ble Highroad) som kan skryte på seg både Bjarne Riis og Jan Ullrich, og deretter Sky, som har en doplege ansatt.

Vi begynner kanskje til og med å reflektere over at man må gå på ett eller annet hardt stoff, når man sitter i bua og skriker og hyler på den måten Paasche og Kaggestad gjør.

Ingen er ærlige - det er bare spørsmål om vor mye de har juksa, og hvor lenge.. eller??

Det er dette dopingen gjør: Det nytter ikke å være ærlig lenger. - Det er ingen som tror på deg allikevel.

Av denne grunn, må vi gjerne verne om personen Kjærgaard av menneskelige hensyn, men vi bør ikke ta lett på saken.

Og vi MÅ klare å ha tillit til folk inntil det kommer litt mer saklige fakta på bordet. Ellers har vel sporten faktisk tapt.

Koss sine prestasjoner i '94 er ganske OT i en tråd om Kjærgaard, men jeg mener det ER presist når PedroS påpeker at 93/94 sesongen til Koss var middelmådig helt frem til mesterskapet. I tillegg var han angivelig plaget av sykdom midt i den kritiske oppladningen til OL. Det var i det hele tatt veldig uventet at Koss skulle slå til slik han gjorde rett før lekene. Spørsmålet mange stilte seg var om han egentlig var medaljekandidat.

I mesterskapet får han likevel full klaff og setter 3 verdensrekorder. På 10 000 senker han rekorden med 13 sekunder til 13:30:55 (uten at isen i vikingskipet var ansett for å være spesielt rask med så full hall).

For meg er det bare snuoperasjonen mot Brasil i 1998 som kan måle seg med dette (hva angår pur overraskelse og idrettsbegeistring). Jo mer jeg får det på avstand, jo lettere blir det imidlertid å spørre seg om det var for fantastisk til å være "ekte".

Men det foreligger ingen beviser, og det er sånn sett sikkert dårlig gjort av meg å fyre opp under spekulasjonene. Iallefall dersom mannen er helt uskyldig og bare hadde tidenes fullklaff.

EDIT: Innlegget til Sykkelbob ovenfor, treffer også min egen ambivalens på kornet. Jeg har lyst til å ha tillitt, men synes det er vanskelig.

Albertville to år før var bra ja, men desmber 93 og januar 94 var bånn i bøtta rent prestasjonsmessig for Koss.
Det var faktisk snakk om at han ikke kom til å stille i OL på Lillehammer pga formsvikt og sykdom. Men så kom omslaget, og det kom kjapt.

Hadde det samme skjedd med en utenlandsk utøver tror jeg spekulasjonene hadde gått på fullt turtall i norsk presse.

OK, siden du trekker fram også dette, får jeg nå ta for meg langrenn som jeg selv har lang erfaring fra (jeg konkurrerte fra jeg var 2,5 år til jeg var 25 år):

Jeg føler meg helt sikker på at de norske langrennsløperne er rene. Jeg har konkurrert med (og slått, til tider) flere av dem helt fra jeg var liten, og jeg vet at de ikke går umenneskelig fort. Ingen av dem har plutselig og helt uventet begynt å gå sabla mye fortere enn før, og ingen av dem er best gjennom hele sesongen.

Det jeg vet, er at Norge har sjukt mange gode langrennsløpere, og at norske langrennsløpere typisk har gått på ski helt fra de var 3-4 år. De har ofte bedre kontroll på skiene enn de andre.
Eksempel: For ca 10 år siden var jeg og noen kompiser i Granåsen og trente intervall, dagen før et WC-renn. Etter intervallen lekte vi oss i bakken ned mot stadion, kjørte slalom på én ski og hoppet på én ski. Like etterpå så jeg de russiske langrennsløperne - de kvinnelige - prøve å herme etter oss. De var ikke i nærheten av å få til noe som helst. Skileik er nok ikke en stor idrett i Russland...

I klassisk stil har vi typisk minst 20 utøvere som kunne ha kommet på pallen i VM eller OL (vi får imidlertid bare sende et lite landslag, som alle andre). Dette skyldes blant annet at vi i Norge har enormt mange oppkjørte skiløyper med klassiskspor.
Eksempel: Hvis du reiser til Alpene, for eksempel Italia, må du gjerne betale for å gå i slike løyper, og de aller fleste skøyter bare. Som italiensk langrennsløper prøver man gjerne klassisk i konkurranse for første gang som 16-åring - og hvor mange utøvere finnes det totalt i dette landet? Nesten ingen sammenliknet med Norge. Hvor mange italienere har prøvd langrenn i det hele tatt? Nesten ingen sammenliknet med Norge. Hvorfor dominerer nordmenn resultatlistene i langrenn? Det bør være opplagt.

Dersom jeg hadde begynt å tro at norske langrennsløpere var dopet, hadde jeg vel vært nødt til å anklage meg selv også, men SÅ langt kan jeg rett og slett ikke strekke meg. Det er klin umulig. Jeg vet jo alt om meg selv.

Jeg synes ikke heller det verste er at han har dopet. Det verste er at han har vært en skikkelig drittsekk mot folk rundt seg, enten det gjelder rene sykkelryttere som har blitt fratatt muligheten til en seier eller det er folk han har vært med om å tvinge til stillhet ved å snakke dritt om dem som prøver å fortelle sannheten.


Hehe. Good one.