Hunder som følger etter syklister

Passar väldigt dårligt in på flodhästar.



Det är klart men jag svarade faktiskt på din kommentar.

Men varför inte bara fölga loven själv och hålla med dem som har hamnat i situationer där inte loven har följts?

Självklart men exemplet kanske inte är helt likt det att känna sig hotad av en hund?

Nå er du bokstavelig talt ute og sykler.

Nevn en situasjon hvor jeg ikke har hatt kontroll på noen av mine hunder. I det norske rettsystemet er man uskyldig inntil det motsatte er bevist. Mulig det er annerledes i Sverige.

Misforstå meg rett: jeg synes synd på alle som har blitt bitt av hund, men det skyldes i de fleste (ikke alle, men de fleste) tilfeller misforståelser mellom skeptisk hund og skeptisk menneske. Likevel lovliggjør ikke dette et voldsomt sinne og hat mot hunder

At et menneske misforstår en hund og den angriper betyr ikke at det mennesket har noe som helst ansvar. Det er det alltid hundeeieren som har. Man har ingen plikt til å kunne noe som helst om hunder, men man har rett til ikke å bli angrepet av en hund.

Jeg forsto det sånn at du synes det var ille å måte stoppe når du traff på en hund i skogen.

Har selv blitt jaget av hund ved to forskjellige anledninger.
Begge gangene så syklet jeg fra de.
En reddhare kan komme opp i en anserlig hastighet på grusvei.
Begge gangene kom de fra eindommer som lå langs en grusvei

Jeg kjenner verken deg eller hundene dine, så det blir vanskelig.

Men saken er så enkel at dersom hundene dine går løst og oppsøker mennesker som blir skremt av dem, da har du ikke hatt god nok kontroll på dem. Og det har ingenting med om hunden er nysgjerrig eller vil leke eller egentlig er snill som et lam.

Hvis hunden skremmer folk har du som hundeeier feilet. Punktum!

Det var da voldsomt til kverulering! Jo, hundeeiere skal ha kontroll på hundene sine, men den ene gangen av tusen som en hund stikker fra eieren sin kan det vel ikke være så vanskelig for deg å justere oppførselen bittelittt for å hjelpe deg selv, hundeeieren og hunden til å få en hyggeligere tur i skogen?

Dette er vel barnelærdom. Men for å være ærlig: En gang iblant feiler jeg, og hunden skremmer et menneske, men tipper jeg skremmer ett menneske i året. Det må da være greit. Eller gjør det meg til et dårlig, dårlig, dårlig menneske?

Det er ikke riktig.
For en stund siden passet jeg på en Rotweiler for ei venninde.
Den lå i oppkjøslen min i bånd da ei dame gikk forbi på veien.
Hun ble alvolig skremt av synhet av bikkja noe hun komenterte høylyd til gå partneren sin.
Hunden lå der bare uten å gløtte på øynene engang.

Jeg sa til de at den var snill og gjorde ingen ting med noen hverken mennsker eller dyr.
Det stolte hun ikke på så jeg sa at hun i vertfall kunne stole på tauet den satt fast i.

Sånn rent diskusjonsteknisk legger du hodet ditt på et sølvfat her.

Nå ønsker jeg at du svarer på følgende spørsmål: Er du intellektuelt overlegent en tiger?

a) Ja
b) Nei

Nei. Sprøsmålet er IKKE retorisk

Mange steder og til mange tider har de ikke lov til det.

Bingo og amen!

Og dette skal jeg ta hensyn til fordi ...?

Hvis du hadde opplevd å bli slått ned av en dritings person og blitt truet av et par-tre andre, hadde det da vært naturlig for deg å føle deg utrygg i nærheten av dritings personer?

a) Ja
b) Nei

Igjen - spørsmålet er IKKE retorisk.

Hvis en gang i blant feiler som terrengyklist og kjører på en turgåer, definerer jeg meg umiddelbart som et dårlig, dårlig, dårlig menneske.

Derfor tar jeg ansvar for mine egne handlinger og sørger for at så ikke skjer. At du har lavere standarder, vet jeg ikke om jeg kan gjøre noe med.

Jeg vil påstå at det er litt verre å sykle ned et menneske med sykkelen enn at en hund går litt ut av hånd. Jeg vil sammenligne det at en hund blir overivrig og går ut av hånd en gang iblant med at en liten pjokk jukser på gloseprøve på skolen. Foreldrene hans blir ikke dårlige foreldre av den grunn. Du som er så sinnsykt livredd hunder burde i det minste lese deg litt opp om hvordan hunder fungerer, og la være å bære på alt dette hatet ditt mot hunder og hundeeiere

På den annen side prøver jeg så godt det lar seg være å ferdes der folk flest IKKE ferdes, og til tider folk flest ikke ferdes ute, da jeg vet at en ivrig vorsteh på 35 kg kan virke litt skremmende på folk som ikke kjenner hunder så godt.

Den virkelige verden er ikke så svart-hvit som du tror

Men på steder de har lov til det kan vel likegodt mennesker som er redde for hunder prøve å holde seg unna, og dersom de må på slike steder kan de vel i det minste prøve å oppføre seg rasjonelt dersom hundeeier gjør det, og fortelle at de er redd for hunder i stedet for å fekte, sparke og kjefte.

Du kan ta hensyn til dette fordi medmennesker skal ta hensyn til hverandre. Det er slik samfunnet fungerer. Likefullt skal hundeeiere ta hensyn til deg dersom du oppfører deg rasjonelt og viser at du er redd for hunder. De aller fleste hundeeiere ønsker å ta hensyn, og gjør det.

Frykt for bjeffende løsbikkjer og et ønske om å slippe uønsket kontakt med hunder har vel ikke noe med hat å gjøre?



Problemet er at de av oss som frykter/misliker hunder ikke helt klarer å oppføre oss "rasjonelt" når det vi ufrivillig blir konfrontert med det som skaper denne frykten. Det later til at en del hundeeiere ikke evner å forstå det.

Om frykten er reell eller en fobi er ikke opp til utenforstående å bedømme, for de dette gjelder er frykten høyst reell. Noen har sågar egen bitter erfaring og dermed svært god grunn...

Jeg synes du skal lære deg betydningen av så sterke ord som hat før du bruker dem neste gang.

Jeg ble bitt av en hund som liten og er derfor redd for hunder. Frykten er ubegrunnet, irrasjonell men reell. Dette at jeg skal kunne lese den av meg, er det noe du tror på selv?

Dårlig sammenligning, Geir.
Like dårlig som svaret fra stosu:



Den første setningen din er jeg enig i, men bagatelliseringen etterpå synes jeg lite om.

Det at hunden din går litt ut av hånd eller blir overivrig vil jeg sammenligne med om GeirK bomber ned favorittstien sin, ikke følger med rundt en sving og ender med å passere en turgåer med minimal klaring i full fart.
Situasjonen er i og for seg ikke farlig siden de to er på hver sin side av stien, men turgåeren vil nok bli vettskremt av nesten å bli påkjørt og vil kanskje være litt mer skeptisk neste gang vedkommende ser en stisyklist.
Hvis turgåeren til alt overmål ved en tidligere anledning har blitt kjørt ned av en stisyklist kan det føre til en enda sterkere reaksjon.

Nå har jeg lest disse trådene i noen år, av en eller annen grunn føler jeg at de alltid kommer opp på høsten.

Er det sommerens misnøyde som må ut etter å ha bygget seg opp
Er det hundene som endelig har mulighet til å bevege seg fritt, båndtvang, som gjør det.

Nå har jeg som GeirK blitt helt uprovoserende blitt bit av en hund i barneårene og lider/led av samme irrasjonelle redsel for ukjente hunder. For å gjøre den historien kort var det forståelsen av fri strandsone, der jeg tok en SV'er og mente at jeg hadde fritt leie helt nede ved vannet, mens hunden mente dette var privat eiendom og tok på seg rollen som dommer og bøddel uten noe nevneverdig forvarsling. MEN det var jo ikke så farlig da hunden hadde bitt postmannen før... Sånt skjer...

Det som forundrer meg er at redsel blir til tider avfeid av hundeeiere med at hunden er jo snill.
Derimot sier du at du er allergisk så kaller de inn hunden.

Hva er forskjellen ?

Skjønner litt mer av hvor "hatet" mellom syklist/bilist kommer fra når man kan være så uenige om at man bør ta hensyn til hverandre. Som jeg synes disse diskusjonene har en undertone av, selvom man uttrykker noe annet.

I mine øyne er det hundeieren som har skylden for at de oppstår konflikt mellom redd syklist/hund og desverre er det som oftes hundeeieren som kommer uskadet fra det...

Det skal jeg være enig i. Jeg trekker det utsagnet.

Hallo! Noen hjemme?

Enig i det, Vanilla. Trekker bagatelliseringen.

Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal "lese bort" frykten din, Geir. Jeg synes også at det er fryktelig synd at en bittepisode som barn skulle ødelegge hele ditt voksne friluftsliv. Dere har helt rett i at hundeeier har ansvar der folk blir skremt av hunder, men det er likevel viktig å forsøke å se den andre partens synspunkter. Dette viser at man er en reflektert og oppegående person. En hund som blir litt overivrig og går ut av hånd kan man sammenligne med et barn som glemmer tida på lekeplassen og kommer for sent hjem til middag. Derfor synes jeg det er viktig at alle som har så løpsivrige hunder trekker ut av "folkevandringplassene", og ut der færre mennesker ferdes. Både av hensyn til hunden, men mest av alt andre mennesker og retten til å fortsatt ferdes fritt med hund der det ikke er innført ekstraordinær båndtvang, eller der bufeloven gjelder. Situasjoner som skremmer andre er ikke noe vi ønsker skal oppstå, men likevel oppstår de en sjelden gang.

Jeg tipper at hunden løper frem, snuser på legger, hender og skritt og så snur den seg og løper vekk. En adferd som tydeligvis mange hundeiere synes er helt uproblematisk, mens den som blir snust på kan reagere med alt fra hysteri eller skepsis til "åh så fin hund!"

sl500: Sorry. "Hvis hunden går løst og skremmer andre" osv.

I såfall synes jeg han er svært egoistisk i å sette behovene til seg og sin hund foran behovene til dem han møter. Jeg mener man selv skal velge om man vil hilse på en hund eller ikke.

Nå avventer jeg svar fra Wild_Will før jeg sier mer om dette.

Skjer dette så ofte i Trondheim og Oslo? Jeg antar det er mye større trafikk av hundeluftere i sentrumsnære områder av marka der enn her, så derfor spørsmålet?

Her holder i alle fall hundeeiere med løse hunder stort sett hundene hos seg selv og lar dem ikke gå bort for å "hilse på" hverken andre folk eller hunder som ikke spør om det. Kanskje selv ikke da.

Jeg kjenner slett ikke igjen disse problemstillingene, og håper nesten det er en del svartmaling med i bildet her.

Det er fullstendig åpenbart for meg når jeg går tur med hunden at den skal holde seg hos/rundt meg og ikke oppsøke andre mennesker eller hunder, og sånn virker det som de aller, aller fleste hundeeiere også tenker. Kanskje jeg bare er heldig med hundene her omkring, men jeg finner det litt usannsynlig.

Det er det de ikke kan. Ganske enkelt: Hvor mange mennesker vil bli skremt av at en hund kommer løpende bort til dem? Hvor mange vil bli skremt av å se et barn på lekeplassen kl fem over fire?

Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med hunder som går fritt. Jeg har ingen problemer med å gå en tur i skogen og det kommer hunder bort for å hilse på. Jeg har problemer med at det kommer en hund bjeffende/knurrende (du kan selv velge hva som er truende, men som hundeeier vet du godt at noen lyder som kommer ut av hunden definitivt ikke er ment som "hei, hyggelig å se deg") inn bak meg mens jeg sykler.

Så jeg ser ikke stygt på deg når jeg sykler forbi deg mens hunden din går i grøften og snuser på det den finner.

Problemet er at hundeeiere, i en generalisering, ofte ikke vet at deres hund kan få trigget instinktene. Det vil si at den hunden som går i grøften og eieren tror aldri vil reagere på sykkel, plutselig kan gjøre det. Da er det for sent å gjøre noe, den farlige episoden har skjedd. Den som blir angrepet har sekunder på å avgjøre fight or flight. Velger man å flykte har man tapt, og kan regne med at hunden gjør et utfall. At riktig valg er å gå mot hunden er ikke lett dersom man ikke har reflektert over det på forhånd, og mange vil heller prøve å sykle unna (vekk fra det hunden beskytter?). Da er sjansen for et angrep stor.

Dette skjer _mange_ ganger hvert år. På samme måte som at et stort antall både sau og vilt blir sprengt av nysgjerrig hund som jager dem i døde. I de situasjonene er også standardsvaret til hundeeiere ofte at "han ville jo bare leke".

Den eneste måten å forsikre seg mot dette er å ha hunden i bånd. Og eneste grunn til å ikke ha hunden i bånd er at du vet du har 100% kontroll på den. Er hunden så ivrig/nysgjerrig at den oppsøker mennesker for å hilse har du ikke det.