Hunder som følger etter syklister

Dan: jeg siterer megselv.

Skal virkelig elghunder løpe flere kilometer vekk fra eieren?
Hvilken nytte gjør de da på jakt?

Da lurer jeg på hvor du sykler? Dette er ikke et personlig angrep, men jeg blir litt nyskjerrig. Jeg har som sagt syklet i en årrekke og har aldri hatt problemer med hunder bortsett fra den ene gangen jeg skriver om over her. Jeg har møtt løse hunder, men de har aldri vært interessert i meg, eventuelt så har jeg vært interessert i de og stoppet og klappet dem. Men det er sjeldent at jeg møter hund i det hele tatt. Kan det hende at problemet for din del kunne vært løst ved å sykle steder med mindre ferdsel? Eller kanskje mer ferdsel der hunder som regel er i bånd?

Så lenge bikkja jager elg og ikke meg, klager jeg ikke.

Men ærlig talt: Er elgjegere sånne primitive mennesker som søker å skade eller påføre de som eventuelt kritiserer dem smerte?

Hvordan skal jeg komme meg til og fra skogen uten å sykle på steder med mye ferdsel? De fleste møtene med løse hunder som springer etter meg og bjeffer skjer på steder med mindre ferdsel.

De fleste tilfellene inntreffer om vinteren og høsten når det ikke er båndtvang.

Hadde du hatt glatte nybarberte legger, så hadde ikke kjøteren hatt noe å henge seg fast i....

Spøk til side. Har selv hund, men har veldig lite sans for å bli møtt/fulgt av snerrende løse hunder når jeg er på tur (kan jo ha noe med negative opplevelser å gjøre?). Hvor "snill" eieren mener den er og hvor naturlig det er å ha den løs er helt irrelevant for oss som møter dem, min umiddelbare reaksjon er usikkerhet og frykt.

Latterliggjøring av folks frykt for løse hunder blir for dumt, og har man først blitt skremt er flukt den umiddelbare reaksjon (ofte med den følge at bikkjejævelen følger etter). Da er det helt naturstridig å stoppe opp og følge hundeeiernes råd (ref. tidligere poster i tråden).

Drivende/losende bikkjer (hare, rådyr, noen ganger elg etc) skal finne viltet å drive det forbi jeger som sitter på en krakk og venter.

Latterliggjøring av folks frykt og fobier er jo en hersketeknikk som alltid fungerer så hvorfor ikke.
Tror uansett at en bør skille mellom hva som er reel frykt / begrunnet frykt og det som er fobier. Fobier må den enkelte selv takle. Reel begrunnet frykt mener jeg ingen bør leve med.
Hunder som biter bør skytes.

Nei jeg ser jo at det kan bli litt vanskelig. Jeg ser bare for meg at vi må gjøre noe forskjellig i og med at vi har så vidt forskjellig opplevelser av denne saken. Kanskje hundene finner leggene dine mer attraktive enn mine.

Primitive og primitive, ikke veit jeg. Kanskje de bare blir sure når det eneste som dukker opp etter at de har sitti flere timer å venta på dyret, er en soppsanker eller en syklist. Har opplevd dette selv engang, og jeg fikk ikke akkurat lyst til å kjefte opp typen som kjefta opp meg. Han satt der med digert gevær og retten på sin side.
Dere blander korta igjen som vanlig. Alle hater å møte løse SNERRENDE bikkjer. Jeg har grisebanka/sparka noen slike dritthunder selv fordi jeg er hundevant og derfor tør. Jeg kjenner faktisk en hundemann som tok livet av en diger schæfer med bare nevene. Det er dog å dra det litt langt.

Jeg har motsatt erfaring. Nå vil jeg nødig bli kalt rasistisk , men enkelte raser er særlig irriterende. Old English Sheepdog er de verste ifølge min empiri.

Jeg bor i Danmark, hvor skogene ikke er store, så sjansen for å treffe på gående med og uten hund er relativt stor, når man som jeg ferdes i skogen på sykkel 6-8 timer i uka.

Mitt inntrykk av de danske hundeeiere, er at de er flinke til å ha kontroll over hundene sine. Skulle det glippe, er de som regel veldig unnskyldende, og hurtige til å gjenvinne kontrollen.

Jeg er veldig glad i hunder. Jeg har hatt det gjennom stort sett hele oppveksten, og hadde jeg ikke bodd sentralt i en storby og hatt bedre tid, hadde vi nok gått til anskaffelse av en hund. Allikevel blir jeg stressa og nervøs når hunder løper etter meg. Siste gangen i Hareskoven måtte jeg frem med pumpa i en oppoverbakke hvor jeg hadde en kjøter etter meg, bjeffende og hoppende rett ved forhjulet mitt. Det er ikke lange stigningene her, så jeg kjørte fra den da det gikk nedover igjen, men jeg ble stressa nok til at jeg vurderte å bruke den.

Hvilke hunder var dette? Sirkushunder?

Hvorfor skal mine eller mine barns legger tjene som lakmus-indikator på om en agressiv hund bør avlives eller ikke?

Nei takk til den som bjuder.

Martin

Hallo Martin

Vi har flere hunder, vi bor nær marka og bruker marka hver dag. Alle hundene våres blir trent fra de er valper til å ferdes i marka uten å være til plage for gående, syklende eller folk til hest.
Det finnes en haug med utfodringer å ta hensyn til og alt må læres inn. Dette gjøres best når hunden er valp og gjerne med langline.
Derfor går vi enkelte dager på svært trafikkerte steder som f.eks Sognsvann i valpeperioden. Dette for å gjøre hunden vant til folk. Da er det viktig at vi ikke lar folk gå bort til den "søte valpen" heller.

Våre hunder følger oss, enten vi går, sykler eller går på ski. Og vil aldri finne på å være truende mot folk. Det eneste vi risikerer er at de vil bjeffe første gang de ser en pulk, akebrett eller hest. Derfor drar vi innom steder hvor dette finnes og trener på det. Det er ikke snakk om å være prøvekanin og å utsette seg selv for fare. Du vet selv om du har en trygg hund eller utrygg hund. Har du en utrygg og usikker hund må du trene mer og holde den under kontroll til den blir trygg og kan ferdes blant skigåere, rulleskigåere , rullebrettkjørene, syklende, folk i rullestol etc etc

Habituering er tingen serru..

Men å grisebanke en hund er helt greit?

Da misforstod jeg. Jeg hadde ikke fantasi til å anta at du synes det å bli kjeftet opp av en elgjeger er verre enn å få en puddel i leggen.

Jeg har regelmessig fraktet meg selv rundt på sykkel siden jeg var seks år. Det er ganske snart førti år med jobb, transport og lek&morro-sykling. Jeg kommer bare på en eneste gang jeg har møtt en truende hund. Det ble til gjengjeld sikkelig baluba. Kortvesjonen.

Dame i sekstiåra med gul labrador kommer imot på normal grusvei. Bikkja er pent i bånd og bryr seg lite. Når jeg passerer forvandler lille gullhår seg fra en grøftesnusende tykkladen sak til ett snerrende uhyre. Bikkja river mor overende og hopper rett opp mot meg, men bommer og treffer bahjulet. Jeg prøver å stikke av, dumt nok. Men kan selvsagt ikke utsprinte en bikkje fra stillestående. Dyret hopper igjen etter beinet denne gangen.

Jeg hoppet av og holdt sykkelen mellom oss, og vurderte sterkt å dra i gang bakhjulet for å klippe nesa av beistet om det gikk på igjen. Eieren kom og fikk dratt uhyret unna. Så på tre sekunder gikk den tilbake til å være en glad-lubben kosebamse igjen.

Jeg var både sint og redd og snakke masse og fort. Eieren unnsyldte selvølgelig masse med at bikkja var bare snill og aldri hadde gjort sånn før og alt det man sier. Seinere traff jeg dem mange ganger og det skjedde aldri noe igjen. Ikke noe annet enn en vår snute på hånda i alle fall. Eieren gikk forøvrig med armen i fatle en god stund. Det var skulderskade etter røkket.

Utover det, ingen hundeepisoder som har inneholdt skremming, truing eller gitt grunn til alvorlig klaging.

LarsB

Her er forøvrig et klipp fra episoden:



Martin

Ikke langt unna det det nei. Bare litt lavere utgangshastighet og litt mer sleping på grusen så er vi der.


LarsB

Den forbipasserende LarsB ser penere ut på filmen enn i virkeligheten....

Jeg er aldri blitt bitt av en hund, selvom jeg omgåes hunder kontinuerlig.
Selvfølgelig er det greit å grisebanke en snerrende, truende hund. Hvis en hund feks angriper/biter/truer et av mine barn(de er små) ville jeg gjort hva som helst for å fjerne trusselen. Det samme gjelder selvfølgelig om jeg ser andres barn i en slik situasjon. Er det rart?
Å sparke/slå/om mulig og nødvendig skyte en angripende hund er helt greit. Det er lov. Å slå en løs hund bare fordi den er løs er derimot ikke lov eller greit.

Og de hundene tror jeg ingen i denne tråden har noe i mot? Jeg er forbanne på syklister som bortover Frognerstranda lager farlige situasjoner ved forbisyklinger. Det betyr ikke at jeg misliker alle som sykler der.

Problemet med hunder er, som innlegget med labradoren over viser, er at eiere i veldig mange tilfeller overvurderer hvor god kontroll de har. Det kommer situasjoner som ikke er innlærd (som du selv beskriver), og den dagen det skjer så kan det bli stygt.

Dette er ofte irritasjonsmoment nummer 1 hos veterinærer: Eiere som mener at deres hund er verdens snilleste. Og skulle det oppstå en situasjon så er "Bamse verdens snilleste familiehund, så noen må åpenbart ha provosert dem!".

Selv har jeg merker i leggen etter å ha syklet forbi (på vanlig, trafikert, offentlig vei) en gård der hunder som lå på trappen plutselig så meg og kom løpende etter. Så skrekken for aggresive hunder er reell.

Se feks på denne GeirK:
http://nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.8341749

Jeg har drevet med hund i 15 år, og har i alle år hatt ganske ivrige trekkhunder, og en fellesnevner blant alle hunder er at de blir usikre på all fekting og veiving med armene. Dersom du klarer å håndtere din frykt for hunder vil hunden bare gå bort til deg og se hva slags raring du er, og deretter gå tilbake til eier.

Det er sannsynligvis et hundemiljø i området du bor som kan være behjelpelig med å jobbe med frykten din for hunder, GeirK.

Når sant skal sies forstår jeg godt at du reagerer som du gjør når du møter løse hunder som prater litt, men menneskers IQ er overlegen en hunds IQ, så det er vi som må stå for rasjonell tenkning. For de fleste hunder er et menneske på sykkel noe rart som fyker forbi i full fart, slik at de assosierer dette med lek/jakt.

Så folk ska sluta att tex åka skidor när de ser en hund? Om du endå åker förbi en med hund och hunden fölger efter dig och hoppar mot dig och stavarna så är det du som skidåkere ansvar att stoppa för att hunden ska springa tillbaka till ägaren?

Jag har bara så svårt att förstå att folk som syklar, springer och går på ski i marka verkar enligt många hundägare ha någonslags ansvar av att behandla lösa hundar på rätt sätt.

haha, nå er vi på side 3 av temaets diskusjon nr2.
Løsningen er jo enkel, vi er alle HELT enige (bortsett fra noe da, som alltid skal hevde sin rett til å la hunden løpe fritt):

http://www.buy24.no/torget/kraftig-hundeb%C3%A5nd-i-nylon-oransje_81306/

Ja, det vet jeg, men siden jeg har utrolig mer å gjøre enn jeg har tid på, må jeg prioritere de tingene som legger til mest livskvalitet, og da blir det å kurere hundeskrekk veldig tidkrevende sammenlignet med hva jeg får igjen. Hvis jeg skal sette av tid til dette, må jeg nødvendigvis nedprioritere noe annet, som da vil gå utover familien, jobben eller egentid.


Jeg har store problemer med å tenke rasjonelt når jeg har en bjeffende hund etter sykkelen min, eller møter en hund i skogen uten at jeg ser eieren noe sted.

fredriks: folk kan gjøre hva de vil for min del når de møter løse hunder, men alle må prøve å være litt fleksible. Hundeeiere skal selvfølgelig vise hensyn, men i de tilfeller en oppegående hund går litt ut av hånd og møter et menneske må da sannelig det prøve å være litt fleksibel og gjøre seg så lite interressant som mulig for hunden slik at eier igjen kan få hundens fokus.

Verden er ikke svart-hvit.

Nei, men lover og regler ang hundehold og bruk av bånd er det. Om jeg ønsker å sykle en tur, om så med koteletter hengende hengende rundt anklene, så skal det ikke være nødvendig for meg å bruke en halv kalori på å lære meg hvordan jeg skal te meg om det er hunder i nærheten. Ansvaret ligger fullt og helt på hundeeieren. Om en hund så mye som nærmer seg anklene mine, med eller uten koteletter, har ikke hundeeieren kontroll og bryter følgelig loven.

Likevel er det hensiktsmessig for deg å lære deg hvordan du bør te deg. Dette siden vi VET at ikke alle hundeeiere har kontroll til enhver tid.

Du kan la være, men det er større sjanse for grillkos etter turen din om du bruker noen kalorier på å lære å te deg blant hunder. Det er ikke sånn at du dermed lar bøllene ta makta.

LarsB