Nå er jeg sint på vegne av alle (sykelig) feite

Leste en morsom beskrivelse da jeg googlet "anarchism vs nihilism":

Forskjellen mellom en nihilist og en anarkist er at anarkisten bygger luftslott, mens nihilisten bor i dem.

Hvis du mener at jeg synes det er greit at norsk mat er dyrere enn svensk mat, dansk mat eller polsk mat, så ja. Dette er en uunngåelig konsekvens av de høye lønningene våre, blant annet.

Hvis du mener at jeg støtter proteksjonisme, så nei. Men det er fordi jeg tror at det delvis resulterer i urettferdig fattigdom.



Dette ser jeg på som urealistisk. Men hadde det skjedd ville jeg reagert på det. Jeg reagerer derimot ikke på rutinekontroller, og jeg tror ikke at gummihansker går visse steder uten skjellig grunn til mistanke.



Hvis jeg synes det er fryktelig viktig å se disse kanalene, er jeg villig til å betale for det, og få NRK på kjøpet. Jeg kan alltid la være å se på NRK. Dessuten tror jeg man kan se dem på nettet, og da må man vel også betale?



Ja, torpedoen gir meg ingen valg.

Enig med deg.

Det går fint an å være ærlig nok til å erkjenne at det ikke fins noe rett og galt, samtidig som man stusser litt over at ting samfunnet vi bor i tillater seg ting som jeg selv ikke ville drømt om å føle meg komfortabel med som enkeltperson i dagliglivet.

Hvis det ikke finnes rett og galt, hva er det da som gjør at du føler deg ukomfortabel med visse aspekter av samfunnet?

Finnes det noen samfunn som IKKE gjør ting du ville følt deg ukomfortabel med som enkeltperson?

Mini-anarkiet Christiania kanskje?
Masse sykkelveier i Danmark og leger trenger de sikkert og.

Men hvordan er BMI på henholdsvis anarkister, minarkister og nihilister i snitt egentlig?

Hvem er staten? Staten er ikke en levende organisme som spiser skattekroner til middag og deler ut rektalundersøkelser til kvelds. Vi er staten. Staten er det hva (demokratiske)flertallet bestemmer at den er.

Personlig så er jeg uenig i mye av det staten/vi bestemmer, men jeg synes fordelene er vesentlig større enn bakdelene med dagens organisering. Tror også at alle samfunn over tid vil bevege seg mot en modell tilsvarende det alle utviklede land har, med en stat som beskytter og omfordeler. Vi har alle et stort trygghetsbehov som staten/vi dekker.

Vi har noen eksempler på land hvor statsmakten er nærmest helt fraværene - ("failed states").
Mange innbyggerene der opplever nok en utrygghet som til og med overgår utryggheten og lidelsene til norske bilister.

Nå er vel ikke du flertallet? Hvis du aldri får din mann på tinget, så bytt mann. If you can´t beat them, join them :-)

Har aldri påstått at systemet er perfekt, feil skjer, men i det store og hele så fungerer ting ganske greit.

Mitt ørlille poeng, som var upresist formulert, og heller ikke spesielt godt, var bare at selv om det finnes grupper i Norge som staten kunne gjort mer for, så betyr det ikke at staten svikter dem på alle områder. Staten gir derfor trygghet også til nordsjødykkere og mobbeofre, selv om disse sikkert kunne fått enda mer omsorg.

Dette er et veldig bra spm. Jeg måtte ut og fikse noe (i flyttefase), så det var ikke meningen å overse deg.

Jeg tror det har med sympati og holdning å gjøre. Jeg ser hva som har provosert meg tidligere, som jeg selv har opplevd urettferdig, før jeg mistet troen på at det er noe som er rettferdig overhodet. Og det gir av og til et par spennende dilemmaer mellom hva jeg ser jeg har direkte fordeler av, og hva jeg synes er usympatisk.

F.eks har jeg direkte fordeler av at folk må gå til legen sin for å hente ut resepter på blodtrykksmedisiner. Før måtte man det for alle syrehemmere. Nå kjøper man de fleste styrkene reseptfritt. Om jeg bestemmer meg for å bli fastlege, så har jeg direkte fordeler av dette. Men jeg vet at jeg er en drittsekk for å støtte dette, seriøst, jeg hadde folk som kom innom kontoret da jeg jobbet som turnuslege, som spurte om å få resept på slankemidler jeg så vidt kjente til. Var det så mye tryggere at de fikk den e-resepten av meg, enn at de leste seg opp selv? Er det så mange som misbruker vanlig blodtrykksmedisin?

Sånt er kvalmende og samtidig fordelaktig for meg. Blir kalt "pubertal," men å si at det jeg ønsker, er Afghanistan i Norge, på bakgrunn av de innsigelsene jeg kommer med, det blir litt dumt.

Jeg hater sånne hjernevaska utsagn. Jeg er ikke staten. Min påvirkningskraft på hva statsekretærer måtte finne på er neglisjerbar.
Nå kan jeg velge fritt om jeg vil ha telefonabonnement hos chess, tele 2, talkmore, one call osv, jeg er ikke nødt til å betale dyrt for bedritne telenor. Vil du så gjerne tilbake til tiden hvor det var televerket? Fordi det er jo deg, du er jo staten, så da spiller det ikke noen rolle om tilbudet deres suger balle. Du kan jo bare stemme for å få det bra, ikke sant.



Flott. Fint for deg. Man vet hva man har, ikke hva man får osv.
Jeg har ikke oversikten over alt, og jeg tipper at det er holdningene mine som gjør at jeg uansett er forutinntatt og har bestemt meg for hva som er best. Men jeg er bare et menneske.


Du får kanskje følelsen av trygghet.

Nei og nei kjære Hvilepuls, her går du gjennom isen.

Her hadde det vært interessant med et svar, altså!

Aner ikke. Har ikke oversikt over alle samfunn.

Så da er det med andre ord sjanse for at du ikke vil kunne finne deg til rette noe sted på planeten.

Jo, jo.
Det ER kjipt å ha uflaks med molekylsammensetningen sin.

Ikke ta meg for en forkjemper for at staten skal gripe inn i alle menneskers liv. Som nevnt tidligere så er jeg uenig i mye. Er også overbevist om at alt hadde blitt bedre hvis jeg hadde bestemt alt. Men så lenge det ikke skjer, så kan jeg godt leve med dagens system. Jeg ser til og med samfunnsnytten av tollere :-) Jeg er ingen filosof så jeg tenker mer på hva som er praktisk gjennomførbart enn hva som er det utopiske styresett.

Når det gjelder trygghet så tror jeg vel også du føler deg trygg. Du har fått en sponset utdannelse av staten som gir deg økonomisk trygghet, du kan sove i sengen din uten å være redd for at noen tar deg osv.

Han skulle hatt mer juling enn mat! Lært hjelpeløshet satt i praksis.

Tja.. Basert på min egen erfaring så var lavkarbo en revolusjon. Jeg slet med å gå mer enn 200 meter av gangen og var skikkelig sjuk. Jeg fikk insulin-behandling. Insulinen kostet "samfunnet" et sted mellom 70.000 og 90.000 i året (basert på summene på baksiden av blåresepten).

I det øyeblikket jeg gikk over på lavkarbo (så nært null som mulig) forsvant behovet for insulin. Jeg svimte faktisk av et par ganger før jeg skjønte at jeg måtte slutte å skyte til måltidene. Samtidig ble formen veldig mye bedre på et par dager og vekta begynte å rase nedover. Samtlige prøver legen tok etter et par måneder viste en radikal forbedring på alle områder.

Samtidig medførte lavkarbo-kostholdet en mye mer komplisert og kostbar hverdag. Jeg måtte ha min egen mat mens familien spiste tradisjonelt.

Om noen av disse insulin-pengene kunne blitt spyttet inn i mitt husholdnings-budsjett som kompensasjon for ulempen og økte kostnader hadde ikke jeg klaget.

Men det har aldri falt meg inn å søke støtte for det fordi jeg anser lavkarboen og kostnaden som en feiekost som brukes utenfor min egen dør.

Det blir litt feil å klage på sammensetningen sin av molekyler og DNA når man ikke engang PRØVER å løpe 100 meter...
Viljestyrke derimot, det kan de klage på.

+1. En beskrivelse som desverre passer på mange overvektige jeg kjenner. Helt tragisk.

1.Det er dette som er selve greia.
For noen er lavkarbo det eneste som funker.
For andre funker klassisk vegetarisme best.
For andre igjen funker hva som helst.

Men lavkarbo funker heller ikke for alle og enhver.
Lavkarbo er etter min mening en diet for en gitt sykdomstilstand. (men ok for de som det funker for ellers også).

2. Det høres flott ut at man i din familie kan ha forskjellig kosthold ved samme bord til samme tid.
Det er et tegn på et harmonisk samhold.

Kjerringa og jeg har det likeens i mine avvikende perioder.
Men nå er min svigerfamilie slik at kroppsfett må limes fast eller teipes på dem...

Men dette trenger jo ikke være kostbart.
Når jeg har lavkarboperiode eter jeg ofte hodekål med meierismør som basisen, da med egg o.l som pålegg. Og masse chilli!
Altså - lavkarbo kan gjøres billig det.
Men ser jo din utfordring om du lever hele tiden på det.

Kosthold, det vi vanlig kaller mat, er en veldig individuell greie...

1.si i fra...
a) høres flott ut
b) warning issued


2. nettet gir slike muligheter.
det er bra og ikke bra.
bra for de som ser forskjellene på godt og dårlig.
men skummelt for de som ikke gjør det.

enig i din vurdering...