Trans alp 2012

Tenkte jeg skulle skrive veldig kort om hvordan sykkelen har klart seg og hvilke betraktninger jeg har gjort meg rundt deler.

Startet Transalp med litt småslitte bremseklosser. Etter regnet på første dagene ble klossene bak byttet, og klossene fremme byttet dagen derpå. Det er utrolig hvor mye hard bemsing et par klosser tåler så lenge det er tørt, og hvor litt de tåler så fort det blir vått og gjørme.

Konklusjon: Ta med ekstra bremsklosser, gjerne ett par per brems per annenhver dag i tilfele dritthver hele rittet (evt. så får du helt sikkert kjøpt klosser her nede også).

Skivestørrelse på bremsene, la om til 180/160 før Transalp. Angret ikke ett sekund den dagen vi hadde 4km med rundt 25-30% negativ stigningsprosent. Skivene var svarte etterpå. Odd Erik kjørte på 160/140, men han er samtidig 10kg lettere enn meg og kanskje litt råere utfor på grus. Ikke mye ekstra vekt å ta med seg, og absolutt verdt det. Hadde egentlig planer om å lufte bremsene før rittet også, men rakk ikke, og heldigvis gikk det bra. Men jeg vil anbefale å stille med så frisk bremsevæske som mulig for å unngå koking. Når vi måtte stoppe for å bytte slange på 4. etappen presterte jeg å ta på bremseskivene to ganger. Tro meg, greiene blir varme...

Hadde ikke byttet girwire på sykkelen på 2 1/2 år, og dermed røk wire til fremgiret på 6. etapen. Hadde med ekstra wire så byttet i løpet av noen minutter på kvelden. Kjører Ilink strømper, så har ikke hatt noe behov for wirebyttet sånn rent presisjonsmessig. Wiren røk akurat i området mellom wire og "tønna" som sitter i enden inne i girveksleren. Med andre ord, bytt wire på forhånd, ha i hvert fall med ekstra.
Bortsett fra det så har girene virket som en drøm.

Slet også litt med chainsuck når det ble mye gjørme. Mulig noe kunne vært løst med annen kjedeolje, men misstenker også at minstedrevet på kranken er litt slitt (bare der det var problemer, og bare ved høyt effektuttak). konklusjonen er med andre ord: Ha så nye drev som mulig. Mine krankdrev er nå godt inne i sin 2. sesong. Under normale forhold er ikke det noe problem, og kjedet var helt nytt før Transalp.

Hjul: Kjørte på et Dogstar bygget Podium hjulsett med Tune King/Kong nav. Dette fungerte helt topp. Slo litt kast i bakhjulet ifm. snakebite i 50km/t på 4. etappen, men var ikke noe stress og fullføre rittet på det. Med andre ord: Skal du bruke lette hjulsett bør de være bygget skikkelig, det kommer til å få MYE hjuling! I tillegg bør lagrene være i relativt god stand. Byttet på fremhjulet før start og det fungerte helt topp (SKF lager). Bakhjulet står fortsatt med orginale lager, ingen slark enn så lenge. Som nevnt av Odd Erik lenger opp, bør man ha nav/lager der man er sikker på at det ikke blir slark, evt. ha med lager for å bytte eller verktøy for å stramme etter når lager blir slitt.

Av andre ting på sykkelen så virket heldigvis alt. Det kan sikkert være lurt å starte et slikt ritt på et sete/setepinne kombo som man er 100% sikker på at ikke kommer til å ryke. Kjørte KCNC stem/styre, har hørt skrekkhistoriene om brudd, men alt hang sammen denne gangen, og alt strammet med riktig moment. KCNC quickreleasene holdt på hjulene, Fox gaffelen dempet det den skulle dempe, shimano pedalene holdt som vanlig uten å mukke og King cage flaskeholderene holdt på flaskene i alle de hårete nedkjøringene. Kjørte også KCNC 2-delt krank, lager på 2. sesong men ingen problemer der heller. Kranken snurrer utrolig lett og fint og ingen ulyder. Hadde med ekstra lager og fett i tilfelle problemer, men alt holdt.

Vel.... Da rundes det av fra Kielferga, rett øst for Langelands nordligste punkt!

Konklusjoner fra hjemmebane! Del 1, organisering og utstyr.

Etter å ha kommer hjem kan det være greit med en liten oppsummering, og råd til andre som ønsker å oppleve dette neste år. For dette er et minne for livet, og det morsomste jeg har opplevd fra rittsetet. Jeg for min del som setter opplevelser (vinter som sommer) foran prestasjon, men også ønsker å prestere best mulig ut i fra mine forutsetninger er disse 8 dagene midt i blinken! Holy grail på en måte.

Trans alp organisering: Tyskere, displin og orden er stikkord. De kan dette, bagene lå alltid på hotellet når vi kom dit. Minus får være at ikke alle medarrønger byene får toppscore mht lokaliteter og mål/Start. Men spørte en så var det alltid et svar. Alle kunne bra engelsk

Målsteder: Beste målsted sett i forhold til trase og plassering i byen var Nauders (mål, etappe 3,start 4). Supermorsom nedkjøring på sti, grus, sti igjen, kort bratt og trang bakke gjennom brosteinsbelagt underlag og en by med masse folk ( til å være liten). At etappen var passe kort og vi dermed fikk nyte dagen spilte også inne vil jeg tro. Neste beste målgang var Madonna dC, men herlig teknisk sti nedover bratte lier på slutten, og så stupte vi rett inn i byen!. Men bratt gater ut av byen så vare bare så vidt vi klarte å sykle til hotell (kommer til det).
Største skuffelse var Ischlg (dag 2/3), de gjorde minst ut av det var Trans Alp og bye var død tross masse tilreisende pga rittet. Nauders var også her den byen som gjorde mest ut av seg, med gratis heiskort 2 dager til vinteren, invitasjon opp i fjellet for pasta party osv. Imst (mål dag 1, start dag 2) hadde den minst sentrale mål/start av alle, og virket heller ikke å være noe folkelig utenom masse folk i tyrolerhatter, lærbukser som spilte ompa musikke hele tiden. Måtte de lurte jeg på ? Ja var vel svaret.

Mat og drikke underveis og i mål: Stort sett overlegent av hva vi har møtt i Norge, skal dog sies at jeg ikke benytter meg mye av dette her hjemme (dvs underveis). Her var det kaker, gel, drikke, frukt, bars, kjeks osv. I mål rundtstykker ferdig påsmurt ++++ eneste var siste målgang i Riva, hvor vi bare fant frukt, men mulig vi ikke fant rikig stand.

Service/sikkerhet: fikk raskt hjelp fra Shimano stand før start ene dagen med hjulsett, men uti l løypa så jeg ikke noe (ei hadde vi behov). Sikkerhet og medik folk var på plasse med motorsykler og mer. Kjørte som noen villmenn.

Betraktninger rundt sykkel, sånn avsluttende:
Har mange ganger sagt at hardtail var midt i blinken, men lett heldempa hadde nok vært like bra. Men for å være ærlig så har jeg ikke hatt behov for å kjøre fortere i nedoverbakker en det jeg har gjort. Siden jeg er enda mer glad i vill nedoverkjøring en Hans Olav (som kjører veldig bra og fort, men jeg er nok litt mer "frekk" der jeg kjører forbi en del og dermed fikk vi noen ganger en del folk mellom oss på sti og på grus og dermed måtte jeg ta det litt rolig for at vi ikke skulle forsvinne fra hverandre, på asfalt derimot måtte jeg jobbe hardt for å holde hjulet til Hans Olav). Skulle jeg dratt nå så hadde jeg altså tatt hardtail igjen, men skal sies at jeg trives godt med den i terrenget også, selv om jeg på tekniske underlag kjører raskere med heldempa. En annen ting er at med hardtail så tar en mer hensyn til den stive baken og sitter mindre nedover og derfor mindre sjans for punktering (mener jeg) pga plutselig slag i bakdekket.

Mange som kjører heldempa, spesielt Scalpel 26, og det er spesielt mange italienere spm kjører den. Italiernene er generelt sett veldig glad i Cannondale virker det som. Flust av de på Cannondale. Så mange flash 29 også (og selvsagt 26), bare et par scalpel 29 tror jeg.
Scott; masse, og de får gratis service ved mål, bare å levere sykkelen til de i Scottstanden (Hovedsponsor) så blir de vasket, smurt, mekket på osv. Klar til henting senrere på kvelden men du har vasket deg, spist osv. Tok meg selv i å ønske meg Scott da, likte ikke den tanken, en skitten tanke rett og slett he he.
Specilized; også en slags medsponsor virket det som, fordi hadde også noe lignende oppfølging som Scott. Mange som kjører Spec, spesielt 29ere og heldempa. Mange briter virker det som. De som fikk syklene stjålet var i overvekdt av Spec 29ere.
Tyskere merker; En del Cube, Canyon, Ghost uten at de utmerket seg+ noen mindre kjent tyske merker.

Sykkelen min fungerte utmerket og ikke noe tull. Byttet hjul (bak) pga slark. Var innom Sykkel og fritid i Hamar etter jeg satt av Hans Olav, og Ola der fikset den med en gang uten å skifte lager (var bare å stramme noen skruer, men dette kunne ikke jeg like vel). Bremsene funket utmerket, skiftet kun bakklosser en gang, må skifte begge nå. Startet med 160f og 140b, men skiftet til 160 b også når jeg skiftet bakhjul (måtte det pga shimano skiven). Bremsene ble om en enda bedre. Skal sies at jeg nok bremser mindre andre rundt meg he he. Hans Olav påstår jeg er 10 kg tyngre, er nok ikke det, maks 5!.

Kjede: hadde en chainsuck siste dagen, i gjørma, den varte i ca 5 sekund, hoppet av sykkelen i stedet for å trå, ikke problem etter dette. Jeg brukte Holmenkoll ekstreme lube alle dager utenom 1 (da brukte jeg vanlig Holmenkoll). Ikke noe ulyd fra kjede. Kransen var løs den ene dagen, så burde vært etterskrudd, men var slik jeg oppdaget slarket i hjulet). Smurt opp pedal en gang. Byttet sete (og setepinne da jeg hadde 2) før etappe 5, byttet tilbake til siste etappe da jeg ville ha tilbake slr settet pga litt mindre trykk på skrukken (sånn hull sete).

Dekk: Både jeg og Hans Olav kjørte på race King 2.2 SS, med Eclipse slanger. Hans Olav punkterte en gang på eclipse og en gang på butinyl. Jeg punkterte ikke, og denne komboen ble jeg veldig trygg på. Masse spisse steiner her (ler av meg selv som vurderte lettere dekk første etappe). Utrolig få som hadde Conti dekk, og de fleste som hadde det hadde X-King. Var vel ikke så mange andre en oss to + Ragnar og Karl (Bergensgutta) som hadde RK, Ragnar hadde vel X king foran. Vinneren er tydeligvis Scwalbee både på 26 og 29. Faktisk tror jeg at jeg så flere på RK 29 en 26. Mao helt andre tilstander en her i Norge. Trodde Conti var store her nede jeg. Podiumframhjulet tålte råkjøringe veldig bra.

Var litt spent på hvordan lefty (inkl hjul) ville tåle 8 dager hardkjør, ikke i forhold til funksjon for den vet jeg er super, men i tilfelle noe skjer så er det ikke lett å få ordnet det på sparket, da det jo er litt sært. Men mange cannondaler, så mange leftyer. Ingen problem som jeg kunne se. Fantastisk gaffel både opp og ned!

Mat/drikk har jeg sagt noe om i forhold til kvalitet hos arrangør. Men vi syklet alle dagene uten camback, kun 2 flasker da vi stoppet og fylte de fleste mat/drikke stasjoner. Likeså fylte vi på med gel (fikke sånn gel-flaske før start, fylle så mye ville), og tok med oss bars + spise på stedet. Vi stoppet på de fleste matsjasjoner. Når en skal sykle i mange timer så stopper en heller å fyller og spiser et par minutter, tisser osv, en å ta med seg ekstra mye. Alle mer eller mindre stoppet, dog noen kortere tid en oss. Drikke, gel, bars var foresten High5, som var en av hovedsponsorene.

Klær: Hans Olav skiftet til ny hver dag (hadde med seg 8 sett), jeg fikk vasket 3 av mine bukser underveis + noen trøyer(ikke den reneste vasken jeg har sett. Jeg brukte bare 3 bukser og 5 trøyer. Mao ble noen brukt flere dager på rad. Ikke noe problem for min del. Briller av og på, caps på regnværs dager. Syklet med regn jakke ned fra Jochalp (Ischlg) og siste dagene fra start til mål (dog knall sol siste timen, men var i støtet og gadd ikke å stoppe). Ellers vest på og av, ganske greit å ta ned glidlåsen for luft og opp for varmere og nedoverbakker. Brukte supertrøye 2 dager (3 og 8 e), føltes riktig de dagene og riktig da dagene jeg ikke bruke de. Vanlig sykkesokker noen dager, tynne ullsokker på regndagene. Frøs lite på beina (nærmest siste dagens første timer). Mao; kles stil godkjent. Jeg hadde med liten camback sekk uten drikkeblære til klær, verktøy og sånt på de lengste dagene, for å få plass.

Skrive mer i kveld i forhold til opplevelser, deltagere, stier, hotel/overnattng, dyr, damer osv. Det blir del 2.

Fant jammenmeg et bilde av u.t. (bakerst) på de offisielle sidene også gitt. Jammen meg var det idyllisk!

Jaggu meg deg ja, og er vel jeg foran deg også (skimter maiden trøya, camback og lefty), og foran der igjen han lange nederlenderen som ble litt irritert på u.t når jeg hintet om at det gikk litt sakte og at jeg gjerne slipper forbi. "HALLO!!!!!!!!!!"

Er foresten ned mot Passo Del Tonale dette bildet er tatt, etappe 7. Fantastisk sti, fortsett å let fram bilder du Hans Olav!

Skal skrive del 2 av oppsummering i morgen!

Ja det var deg forran der ja, synes du så så liten ut... Må nok slanke meg mer så jeg holder følge....

(Er jammen meg plass til mye i lommene på den Ottestad skjorta gitt).

De lommene dine er jo helt ekstreme hva de kan pakkes tjukke:) Bildet liver nok en del pga horisont, han nederlenderen (Uddi?) foran var jo minst 2 meter, ser jo ganske liten ut han også. Veier faktisk like mye nå som da jeg dro, noe som er bra for det betyr jeg har spist nok, under og i etterkant av Trans Alp. Men ja, ser litt puslete ut på det bildet he he. Men på nært hold er jeg fortsatt ei tønne he he.

Konklusjon fra Hjemmebane del 2. Reise/Overnatting og selve rittopplevelsen

Reise/transport: Er vel strengt tatt 2 alterntativ.
Fly; Ble vurdert, da Munchen ikke er langt unna startsted.
Bil; ble valgt da vi fikk med oss mer utstyr, slippe stress p pakking og flyplasser, på bekostning av mer tidsbruk til reise. Øknomisk trenger det helle ikke å bli så dyrt. I vårt tilfelle 2500 kr pr person i ferge (Kiel) t/r og 200 mil i bensin forbruk på ca 0.6-0.7 mila, ca 1000 kr pr person. Mao reise 3500 pr person, da enkel vei til startsted, hotell, ikke bruk av taxi, buss, eller leiebil. Hadde vi vært flere, større bil osv hadde både ferge og bil blitt billigere (antaglig). Hadde valgt det samme igjen, alterntivt bobil (ble vurdert).

Overnatting:
3 valg
1. Campen til Trans Alp
2. Bobil fra Norge, eller leie Bobil i Munchen, trenger en sjafør.
3. Hotell/pensjonater osv.

Når det gjelder Campen har jeg sagt noen ord om det før, men AVOID er vel kortversjon. Mange velger denne, men helt seriøst kan jeg ikke skjønne hvorfor. På en annen side så vile jeg ha valgt hotell (hvis mulig) på rockefestival så mulig jeg er litt jålete av meg.

Bobil ble vurdert. Men avhengig av sjafør, noe vi ikke fikset, s da ble den valgt bort av seg selv. Er nok ok på mange måter, er campplasser for de, dog mer varierende hvor langt fra start/ml uten at det er snakk om mil. Fordelene sier seg selv, kan ha med mye ekstra utstyr (hvis kjører fra Norge), kan ha klar mat og annet kjapt, fast seng osv. Bakdelene er evt pris/økonomi, må ha sjafør, dusj/toalett ikke nødvendigvis like enkelt som på hotell, uten at jeg vet hvordan dette er.

Hotell ble valgt. Booket alle hotell på 3-4 timer en kveld. Fordel; "billig", snitt på 400 kr pr person natta. God Standard, bra frokoster, gode dusjer, stort sett kort vei til resturanter.
Bakdel; traff ikke like bra med alle avstander til start/mål, dvs ble en bra bit til/fra start og mål. Noen tilfeller, som i Livigno, så var det pga jeg ikke hviste hvor start/mål var, og dette er en veldig lang by (med flere sentrumskjærner). Der havnet vi i motsatt retning, såpass langt unna at vi droppet pasta/massasje den dagen (hadde betalt) og heller spiste i nærområdet for å slippe stresset med å flytte på seg. I Madonna dC bommet u.t med at jeg ikke så på kartet, bare bestilte et billig overnatting med adresse MdC, og så viste det seg at det var 5 km inkl en helvetes bratt klatring på 150 hm, som ikke var morsomt etter 3300 hm i forkant. Men utover dette traff vi bra. Noen av overnattingene var bare 100 m unna mål/start og det var digg (Scuol og Nauders), Lærdommen er litt bedre research, evt bruke litt mer tid, litt mindre fokus på pris (f.eks er det verdt å betale 100 kr mer natta for mindre stress mht transport mener vi da nå i etterkant).

Trans Alp arrangør fraktet bagene våre og dette fungerte prikfritt og bagene var alltid på hotell når vi kom. I Ponte di Legno ble masse sykler stjålet, og det fra det mest moderne hotellet vi lå på (4*). Men de var tilsynelatende ikke klar for ta i mot sykelister og satte masse dyre sykler i et skur. Så noen brøt seg inn og stjal 12-15 sykler. Var utvendige hemper så tok vel knapt minuttet å stjele disse. Tipper det er noe inside information fra noen på hotellet her, anyway det blir nok dyrt for de. Kjedelig var det for det som ble frastjålet syklene sine, og vi følte virkelig med de. Var vondt å se fortvilelsen deres, å finne ut dette under 1 time til start må være tidenes anti klimaks. Var nesten som jeg og Hans Olav ikke klarte å være glad over at våre sykler ikke ble stjålet for vi syntes synd på de. At våre ikke ble stjålet er vel bare flaks, for de var det som sto nærmest døren. Vet rett og slett ikke hvordan jeg hadde taklet det, og jeg er god på at takle det uforusette for si det sånn (jobben min det he he). Jeg syklet opp og snakket med arrangør for å informere og be de å hjelpe de på hotellet. De fortalte at i Italia må vi passe på syklene. Noe å være klar over, sørg for at de blir låst inne et rom hvor det er låste dører, ikke skur.

Rittopplevelser:
For mange til ramse opp, men noen høydepunkt:

1. Stiene hadde en større andel en først antatt og de var en flott blanding av veldig teknisk (på en god måte, der det meste kunne sykles med vanlig ht), mest nedover, en del bortover, noen flotte klatringer.
Noen favoritter:
1. Ned til See fra Almstüberl på andre etappe, morsom og rask sti nedover, passe teknisk.
2. Mellom Scuol og Livigno ( 5 etappe) sto godstiene på rekke og rad så snart vi trillet inn i Italia. 15 km singeltrack på 25 km, alle høyfjellstier, med fantastiske vyer mot snødekkte Ortler og Königspitze, grønne enger og flystier rett foran. Her var også min favoritt klatring på sti (Alp da Munt) og en utrolig lang serpentiner nedkjøring på rask men lett kjørte singeltracks (ned fra Passo del Gallo). Denne var på nesten 500 hm nedover og 9 km.
3.På nest siste etappe (PdL til MdC) var det en 7 km lange singeltrack fra første toppen, som først var litt steinete (men lett kjøre, måtte bare være obs på punktering), men så flyt på flyt. Nå syklet vi sammen med folk som var passe bra i terrenget så de ble heldigvis ikke noe stopp, selv om jeg nok hadde ønsket å sykle enda fortere, men var liten plass på å kjøre forbi. Her ramlet en ut av stien, og rullet 5-6 meter nedover en bratt li (skremte nok noen, og han selv, men gikk bra, kunne nok ikke ha rullet så mye lenger heller, vare endre plasser som hadde vært mye værre). Bonusen for min del var når stien endte ovenfor Passo del Tonale (litt overraskende da den ikke ble nevnt i løypeprofil), der jeg hadde en fantastisk skidag i 2011.

Motbakker: Mest grus, varierende kvalitet, men noen steder som f.eks klatringene på dag 7 (til MdC) var bratte og tidvis steinete/løs grus, dvs vanskelig å stå og tråkke pga spinning, samtidig så bratt at det var tungt å sitte også. Men kom da oss opp uten å gå noen mer en par meter øverst i alpinanlegget ovenfor MdC, der gikk mange mye mer en oss. Hans Olav fløy opp den ene bakken, ja faktisk sprintet på slutten, så ei dame lurte på hva han hadde spist. Noen klatringer var på asfalt, den lengste var jo Mortirolo klatringer på 6 etappe, 1500 hm, hvor 1200 første gikk i et strekk, bratt hele veien, en del nylagd asfalt (litt limføling, men også litt deilig hvis dere skjønner meg he he). Uansett, jeg har aldri kost meg mer i asfalt motbakke i ritt, antar det var en kombinasjon av god dagsform, tok igjen mange lettvektere, flott utsikt, og at hver gang jeg så på gps hadde vi steget 100 nye hm. Liker rett og slett überbratte bakker hvor det handler om flyt og "the zone" uten at en må tenke på tempoendringer annet en stå/sitte og svinger.

Nedover: Mye av det samme, noen gruspartier var morsomme, andre krevende og slitsomme pga mye stein (punktering og trynings fare). Asfaltpartiene nedover var stort sett kos, men gikk fort, veldig fort. Jeg hadde litt slark i bakhjulet første dagene (uten at jeg var helt klar over det, derfor merket jeg en usikkehet i svinger, trodde det var dekket). Når jeg hadde nytt hjul var det bare å tråkka på. Hans Olav var en könig på asfalten så var bare finne hjulet hans så forsvant de andre bak oss.

Lag: Vi så mye rart der, dog de fleste syklet nok sammen, men også der team kompis forsvant, og/eller måtte vente lenge pgs de forsvant fra hverandre. Jeg og Hans Olav var aldri mer en 1 minutt fra hverandre, oppover mindre da vi syklet ganske likt, og den som hadde bedre dagsform ventet inne når det ble "avstand". Vi ble enig også om hvorvidt vi synes det er ok at den som evt sliter skal sykle bak eller framme. Der vi mistet litt blikket fra hverandre var i nedoverbakker, spesielt i starten kunne f.eks en manøver gjøre at vi kom litt fra hverandre pga mange folk. I nedoverbakker også påvirket det hvor mange som kom i mellom og hvor lett det var å kjøre forbi, f.eks er jeg litt frekkere i forbikjøringer og fikk vi 3-4 mellom oss ble og jeg syklet i fra han bak meg, ble naturligvis Hans Olav like langt bak. Men som sagt var vi klar over dette, og var bare for meg å bremse opp litt og evt vente i en sving noen sekund. Vi hadde en avtale på de lange nedkjøringene (både sti og grus) at den bakerste skulle si i fra regelmessig slik at den foran vet at kompis er bak, i tilfeller det blir forbikjøringer.

I forkant av ritt var vi som sagt preget av usikkerheten rundt Hans Olav sin helse og penceligkur. Det vi begge to vare klar på, var at dette skulle vi ta hensyn til, også hvis vi måtte bryte så må vi det. Men at vi er mer opptatt av å gjennomføre det rolig en å kjøre i tempo som vil ødelegge/framprovosere sykdomen. Nå kjenner vi også hverandre godt, syklet masse sammen de siste 3 årene og klar over hverandres styrker/svakheter som sykelister. Vi vet at vi står godt til hverandre både sykkelteknisk og utholdenhetsmessig. Hans Olav har vært litt sterkere en meg før i år, men av erfaring så er ikke jeg i god sykkelform før i juli og at dette utjevner seg. Men var litt redd for at Hans Olav måtte vente litt på meg, derfor ville jeg være i god nok form til at han skulle få slippe dette. Nå så vi i Trans Østerdal at vi var ganske like form, dog litt forskjell i dagsform. Nå gjorde jo sykdommen til Hans Olav at dette snudde seg og vi måtte ta hensyn til dette og sykle roligere på de 2 første etappene en vi muligens ville ha gjort hvis ikke. Men kanskje hadde det vært smart likevel, for ikke tvil at vi nok var et av de lagene som syklet seg mest opp underveis.

En annen ting er jo hvordan vi funker utenom syklingen også, men siden en kjenner hverandre går jo dette stort sett bra. Hans Olav har jo en liten data nerd i seg og trakk seg inn i pcn når han hadde mulighet til det, jeg en musikknerd så jeg trakk meg inn mp3 og koss klaffene min. Høydepunkt var å slappe av på verandaen i Nauders, med Billi Joel 7o tall, og Deep Purple Made in Japan, mens jeg så den flotteste natur ever rundt meg. Lå vel der til jeg ble solbrent he he. Ellers leste jeg en del tidskrifter, men langt i fra alle de jeg tok med meg.

Mat: Jupp, vi fikk i oss bra med mat. Er ikke den som spiser mest til frokost, men opp til 2 middager, inkl pasta party (aller dager utenom den i Livigno). Veier det samme nå som da jeg dro så tror vi har klart dette veldig bra. Gikk heller ikke tom følte jeg. Dette gjelder nok oss begge. Skal sies at vi spiste mye mat, inkl drittmat dagene etter trans alp, så mulig atr vi gikk ned litt men spiste oss opp. Anyway, dette var ikke en slankekur og er veldig fornøyd med at jeg holdt vekte sånn ca.

Sa tidligere av Trans Alp for min del handler om 3 ting:

1. Opplevelse. Naturopplevelser har nevnt, dette er viktig for meg og en drivkraft. De 42 timene jeg sykla har jeg koste meg med flott natur i 41 av de, og bare hata 1 time he he. Opp som ned. Videre er opplevelsen av stiene en sånn "her og nå" opplevelse at det er vanskelig å si så mye mer en at følelsen av "å være på verdens fineste plass" var gjennomtrengende.

2. Prestasjon mot seg selv: Mange ting i trans Alp handler om tøye grenser i forhold til seg selv. Både opp og ned. Sette seg mål som ikke handler om resultat eller andre (dvs det blir mer sekundert), men mestringsopplevelser i seg selv. F.eks klare denne klatringen sånn og sånn. Og skrike ut "jeg er god" når vi klarer den he he. Og gi ros til medsykelister som klarer parti, det satte de alltid pris på.

3. Ja, vi så på resultatlistene og ja det var veldig moro å komme høyetst mulig (er jo alltid en drivkraft det), og veldig moro at det var på etappene som var hardest, lengst og hadde mest terreng vi gjorde det best. Også at vi gjorde det bedre og bedre lenger ut gjorde oss trygge på at slike typer ritt passet oss (hadde også en følelse i forkant at dette passer meg og Hans Olav da vi før har tålt masse sykling på kort, så lenge intensitet er i kontroll). Vi kommer høyere en forventet, så vel for meg en ca 250 plass ++ sammenlagt som best (dvs litt over halvparten bak oss). Nå fikk vil vel nesten 2/3 bak oss så da er de veldig bra til oss å være. Dvs av ca 550 lag (var noen som ikke startet, deriblant et norsk tror jeg), var 420 lag i mål + ca 60-70 som avsluttet som enmanslag. Dvs de havnet ikke på resultatlistene, men fikk status Finisher, inkl en sykkeltrøye som bevis, og medalje. Vi ble vel ca 160 sammenlagt og 102 i klassen. Hadde vi vært innen nr 100 i klassen hadde vi startet i felt B (og ikke C hvor vi startet), med de fordeler det har mht kø (mindre) og folk en sykler sammen med. Nå hadde vi også en tendens å havne langt bak i C starten også så der kunne vi nok gjort mer selv også. Et kvarter raskere dag 1 så hadde vi nok vært i B starten siste 3 etappene. På en annne side så tror jeg at vår måte å starte på (rolig, ikke stress) gjorde at vi sto distansen godt ut. Muskulært hadde jeg få problem, støl ja, men aldri krampetendenser, skyldes jo både næring (drikke, mat, crampfix osv) og tempo/intensitet (var jo ikke snakke om noen grenseritt start he he).

Var nesten litt trist siste 5 km inn mot mål, når vi viste at nå var det bare minutter igjen, var godt å flyte inn mot Gardasjøen med palmer, sol og fin asfalt, men en liten del av meg hadde ikke lyst til å avslutte enda. Så fint var det.

2013 ? hvorfor ikke! Hvem vet hvar neste år byr av muligheter, så på dette som en once in a lifetime mulighet, noe jeg som sykelist må få gjort. Når det det nå er gjort så er jeg veldig lysten til å gjør det en gang til. Som alltid med alpene, vinter som sommer så savner jeg fjellene og mulighetene der nede ganske kjapt. Heldgivis klarer jeg raskt å omstille meg igjen til vårt vakre land igjen.

Men har også sett på andre muligheter som Salzkammergut Trophy (værstingdistansen) eller Transpyr (Pyreneene, 8 dager-80 mil-20000 hm, hvist nokhardere i følge noen spansker vi snakker med, ser jo på tider og lengde at det er det, litt usikker på om det er lag eller individuelt når jeg ser resultatliste derfra, er uken før Trans Alp). Eller jeg klarer meg med elgtråkket, Helgøya, Hedmarksvidda, trysilritet og Terningen neste år, mao ikke ut av Hedmark hehe. Vi får se.

Men anbefaller dette til dere alle, for alle mer eller mindre på dette forumet klarer Trans Alp, bare å ta seg tid. Var to som bl.a syklet med proteser, nå det var imponerendes. Om de kom i mål i Riva skal jeg ikke si jeg vet, men sterkt likevel. Hans Olav sa han var imponert over de som kommer sist, knapt rekker å legge seg før de må opp igjen, knappe muligheter til å spise seg opp, mekke/vaske sykkel osv. Er enig med Hans Olav, masse respekt til de.

Jeg foreslår at dere forsetter med å teste slike kjente etapperitt, og skrive reiseskildringer som denne gangen for Terrengsykkel. Sykle etappene med actionkamera slik at bilder/film kan tas ofte, og oppdatere i slike tråder som dette, samt artikkel i terrengsykkel. Hvem skriver bedre enn dere? Dere er på et nivå sykkelmessig som de fleste her på forumet (altså ikke elitenivå, men folk flest kan sammenligne seg med dere). Dette syns jeg Terrengsykkel bør ta tak i, slik at dere kan få en "bijobb" evnt dekket noe/hele av etapperittene neste år.

Takk for den Øistein, var en del som kjørte med hjelmcam, ellers tok arrangør masse bilder som jeg bare såvidt har begynt se på, de er tatt av skikkelig fotgrafer og første inntrykket er at de er veldig bra, koster ca 7 kr pr bilde. Bruke helgen på dette.

Ellers har du nok rett at vi er på et nivå som de fleste på terrengsykkel.no kan relatere seg til, den middels gode mosjonist. Men veldig stort sprik på nivå, overraskende på en måte, samtidig som slike traser jo skiller. Er en i grei form men har stor eventyrlyst venter gode opplevelser her. Da er det mye mer glede en slit.

Kjøpte bildene av meg selv (bare si i fra så kan du få en kopi Odd Erik, er en del med deg på der også der man ikke ser startnr. ditt).

Så her kommer litt stemningsrapport fra løypa.

Kult, skal få kjøpt bilder jeg også! Kult det siste bildet der, at du fikk sendt "the horn" til fotografen! Hvis du søker på mitt startnr så er det en del bilder av deg rett bak også. Men jeg kan evt kjøpe de så bytter vi!

steike, fine bilder a gitt... Den stien på nest siste bilde så fantastisk ut... Inbbyr til stor fart.. Nesten så jeg vispa beina i sofaen her jeg sitter:)

Ja, har kjøpt bildene mine jeg også i dag, masse flotte bilder, genialt opplegg selv om en må betale litt, så er det proffe folk men proff utstyr som tar de. Skal få lagt ut noen her jeg også, men Hans Olav hvordan gjør jeg det igjen ? Når jeg legger ut bilder blir det som vedlegg, mao hvordan får en vedleggene til å bli bilder i tråden, vet jeg har gjort det før men glemt hvordan!

Dette er noe jeg alltid glemmer og Odd.... Det betyr at det er for tungvint, enkelt og greit:)

samfunnet har uansett skylda Odd:)

Samfunnet har alltid skylda! Jeg kjøpte 1 kg M&M på Kiel ferga, holder på å spise den opp nå! Hvem har skylda ? Samfunnet selvfølgelig!

Heheheeh, samfunnet krever at du spiser den opp! At du blir superfeit er jo da samfunnet sin skyld.. Det JÆVLA samfunnet azz..

Last bildene inn i et innlegg og post det, kopier bildelinkene til notepad f.eks. så du har de til senere. Rediger innlegget og putt inn i img-tagger:

Så blir det saker.

Da skal prøve å få lagt inn noen bilder også!

Men finner ikke den codetaggen din, er jo ikke så inni det her data gamet vettu!

Nuvel, her er noen bilder til (burde vel strengt tatt vært enklere for oss dumies å legge ut bilder, eller så burde vi dummies vært smartere)

Og hvor eksagtlig finner jeg denne ? har lett, og skrevet koden manuelt, limt inn bilder, men funker itte. Alt for mye krav i dagens samfunn, facebook, twitter, strava, imgcoder, jeg gir opp, send meg til steinalderen, eller i allefall 80 tallet. Bik-bok, hockey sveis, Liverpool vant, Van Halen, alt dette mens nerda lekte seg med commadore 64 erne sine. Det var tider det, tok pinadø like mye i benkpress da også! Benkpress var veldig viktig på 80 tallet. og Samantha Fox..veldig viktig.

Fine bilder, du ser jo ut som en gammal engelsk heavy-rocker på tur, he-he!
Fikk godfølelsen av hånd-i-hånd-over-mål-bildet.
Det må ha vært litt av en tur!

RoyE

Flotte bilder, oddefa!

RoyE

Takk RoyE, i min verden er du et geni!

He he, er jo ganske gammel, og er jo en heavy rocker, ikke engelsk men kjørte med Maiden drakt den ene dagen (de tok masse bilder). Jeg og Hans Olav kjørte mange mil hand i hand, så fint var det, gjennom blomsterenger og greier he he. Dette var målgangen i Riva, som du ser Hans Olav i kort kort og jeg regnjakke. Starta dagen med pøsende regnvær, men siste timen ++ var i knallsol. "Glemte" dog å ta av jakka.

Det sier alle!

RoyE

Har alltid ment at du passer bedre inn i en annen tidsalder:). Sinnsykt kule bilder ja, og legger merke til en ting Odd..... Ofte flashing av brystkassa- mye forskjellige trøyer, kun 2 som virkelig er kule.. Det er selvfølgelig Maidentrøya og den svarte/grønne cannondale trøya.. Den lilla må jeg si havner laaaangt nede. Men, alt bedrer seg med flashing av kassa:). Og det aller viktigste jeg ser, og som jeg blir glad over å se er de glatte nybarberte beina dine. Endelig har du skjønt det. Smmmmmoooooooooothhhhhhhh:).