Hva synes sykkelfolket om streikinga om dagen?

Fra mitt ståsted som selvstendig næringsdrivende har jeg liten sympati med de som streiker. Offentlig ansatte her i landet har trygge jobber de ikke kan sparkes fra, topp støtteordninger og alt annet i forbindelse med kort og lang sykdom, barnefødsel, alderdom, pensjon etc. etc. Det er fristende å si at det står ca 50 millioner desperate sør- og østeuropeere klare til å ta jobbene deres, og de kunne gjort det både raskere og bedre enn de som streiker ...

Streik er i prinsippet helt greit. Likevel litt usikker på om det er riktig å bruke streik nå. Ingen kan si at oppgjøret ikke er brukbart. Nesten 4%.

Kommunen sparer penger og streikekassene blir tømt. 100 mill om dagen hørte jeg i går.

Det er KUN tredjepart som rammes.

Man kan få følelsen av at Arne Johannesen er en kar som trives i konflikter.


e

Kjenner jeg blir desperat irritert hver gang en av talspersonene står frem i media og påstår at de ikke er ute etter å ramme 3.person under streiken. 3 .person er den eneste som blir rammet hver gang stat/kommune streiker. Kommunen sparer lønnsutgifter og de streikende får dekket tapt lønn gjennom streikebidrag.

Finnes ingen tapere av partene i denne streiken utenom MEG, som må bruke feriedager på å være hjemme med barn.

Ved streik i privat sektor, fører det økonomiske tapet for de involverte til at det forhandles frem en løsning, det kommer ikke til å skje nå. Kun ved fare for liv og helse vil det brukes lønnsnemd, så dette kan vare lenge.

Kjenner at jeg sliter med å finne sympati for denne streiken.

Fra mitt ståsted som ansatt i en privat bedrift;
bedriften går så det suser, fantastisk lønnsomhet men
dårlige lønninger for de ansatte.

Eier ler hele veien til banken og godter seg over oss som
ikke bytter arbeidsplass - jeg har full forståelse for de
som stikker hodet frem og ønsker å fordele godene !

Det handlar väl också lite om vilken part de som vill ha en tjänst som de inte får blir irriterad på och om man kan göra något för att ta igjen på dem gjenom tex i val, byta barnehage och liknande.

LosBÅTfører streik.

Tok vel et par uker før jeg skjønte at det var båtførerene til losene som streiket. Losene tjener jo sykt fett med alle tillegg, så skjønte ikke hvorfor losene skulle streike(igjen).

Så "los-streik" er vel misvisende til de grader. Slik jeg har skjønt det.

Og så har man LOs streik, som er noe annet.

Herlig journalistikk.

Norge har dobbelt så mange offentlig ansatte som Sverige og halvparten av befolkningen. Jeg lurer på hvor mange av disse streikende som faktisk jobber...

Kan du dokumentere dette?
Jeg har nemlig sett tall som sier det motsatte, dvs at Norge har ca 5% færre ansatte i det offentlig sammenlignet med Sverige, korrigert for folkemengden i landet.

Og det har hva med lønnsoppgjøret å gjøre? At det kan kuttes i offentlig sektor, er én ting. At de som faktisk jobber der har rett til å kjempe for skikkelig lønn, en helt annen. Og hvorvidt ansatte i offentlig sektor jobber eller ikke, er kanskje ikke så enkelt å svare på? Men du mener kanskje at alle ansatte i privat sektor arbeider mer enn f eks norsklærere i videregående eller sykepleiere på sykehus? I så fall tar du grundig feil.

Jeg tror også vi kunne ha kuttet mye i deler av offentlig sektor, men det går an å spare seg til fant, også. Om f eks de som fører tilsyn med offentlige byggeprosjekter, ikke har tilstrekkelig kompetanse, kan det bli dyrt. Det samme gjelder vel alle som styrer med offentlige innkjøp (og der er manglende kompetanse i dag faktisk et meget kostbart problem). Jeg tror heller ikke det er særlig lønnsomt i et langsiktig perspektiv å lønne lærere så dårlig at alle som finner en annen jobb, slutter. Hvem blir tilbake da, og hvordan blir kvaliteten på undervisningen?

Alt i alt tror jeg det er ufornuftig at lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor øker. Om man vil redusere antallet offentlig ansatte, er det en helt annen diskusjon.

P.S. Men nå kan jeg ikke diskutere her så mye mer i dag. Jeg må faktisk jobbe.

Kan du komme med tall og referanser? Er det bare synsing?

Lønnsgap privat og offentlig? eehh.. en kollega som sa opp sin bankjobb i forigårs , skal begynne i kommunen her i en økonomistilling og gikk opp over 10K MER i MND i fastlønn, får bedre lånebetingelser på personallån, personalhytter etc. Når man kan slutte i en godt betalt privatjobb og få så usannsynlig mye mer betalt hos kommunen, så begynner jeg å lure.

Ikke rart at kommunen er på ROBEK lista *knegg*

Årsaken til streiken er det stadig voksende
lønnsgapet mellom private og offentlig ansatte. Greit at man skal være nøktern i perioder med nedgangstider i resten av Europa, men vi kan ikke være de som viser nøkternhet i både opp- og nedgangstider. Færre og færre ønsker for eksempel å bli lærere og rekrutteringssvikten vil være et faktum dersom noe ikke gjøres med blant annet lærerlønna. ØyNe: Vil gjerne se en vikarierende Østeuropeer som er bedre til å undervise i grunnskolen enn personer med norsk lærerutdannelse.

Et eksempel:
Forskjellen i lønn mellom offentlige ansatte og for eksempel ansatte i industrien med tre-årig høyere utdanning har økt fra 59.000 kroner i 2000 til 118.000 kroner i 2011.
En industrifunksjonærlønn var i 2001 på 343.000 kroner, mens tilsvarende for en statsansatt var 284.000 kroner. I 2011 var disse tallene henholdsvis 583.000 kroner og 465.000 kroner.

Litt for lett å være ansatt i privat sektor og ha null forståelse for at offentlig ansatte ønsker seg samme lønn etter like lang utdannelse, er det ikke?...

Og forresten; at streik svir for folk flest, bekrefter behovet for statlig ansatte, ja det er faktisk hele hensikten med streik som virkemiddel.

Litt usikker på om dette eksempelet er representativt for den gjevne kommunalt ansatte.


e

OK, rekruttering til læreryrket blir brukt som et argument (som også biter på meg), men er det noen yrkesgrupper som har hatt større reell lønnsvekst de siste 10 åra enn nettopp lærerne? Jeg tror det er mange andre ting som bør endres på før man får de beste hodene til å satse på læreryrket.

Jeg er min egen sjef og ansatt og trives med det, men jeg tror de offentlig ansatte ofte glemmer hvilken trygghet de har i ansettelsesforholdet sitt.

Mener du dessuten at vi IKKE skal vise moderasjon i nedgangstider??

Kort innpå igjen: Tuller du? Vi fikk for ti år siden et OK tillegg mot at vi jobbet mer. Siden det har lønnstilleggene vært moderate, og man har fratatt oss muligheten til å jobbe mer enn 100%. I tillegg er lærere gjenstand for et rigid opplegg der alle undervisningstimer som faller bort pga heldagsprøver, kulturelle arrangementer ol. må tas igjen, f eks ved å stille opp som vikar. Summa summarum: Grunnlønna er det du har, uten reelle muligheter for tillegg.

Nei, tilbake til rettebunken...

P.S. Her er forresten oversikten over lønningene i norsk skole pr i dag.

Det norske helsevesenet (bruker nest mest penger på helsetjenester i verden) er fryktelig mye mer effektivt enn det mest gjennomprivatiserte i hele verden (USA, bruker nesten dobbelt så mye penger på helse/capita som Norge) kor 20-30% ikke får den helsehjelpen de trenger.
I et delprivatisert helsevesen ser en at de private tar e oppgavene som gir best inntjening, mens de offentlige blir sittende igjen med de lite lønnsomme/mest kompliserte oppgavene. Slik vil de private framstå mer effektive, men ikke være det i realiteten.


Det er en myte at offentlige tilsatte er ineffektive. Høg offentlig tilsetting er viktig for å holde arbeidsledigheten lav og folk friske. Folk som ikke har jobb blir mye lettere en belastning for trygde- og helsevesenet.
Men, det er helt meningsløst å ha en ekspansjon i offentlig sektor når det samtidig er mangel på arbeidskraft i privat sektor... Nedgangstid, større off sektor, oppgangstid, mindre off sektor.

Lønnsoppgjørene bør brukes til å differensiere lønn, belønne de egenskapene vi trenger, feks øke lønnen til godt kvalifiserte lærere, ikke belønne alle som klarte å snike seg gjennom lærerhøgskolen og førskolelærerskolen.


Generelle tillegg fører enten til monetærinflasjon eller boliginflasjon (uten at den reelle boligkapitalen/massen øker, må du ut med mer penger for den samme boligen, alle må ha bolig, altså har pengene dine falt i verdi).

Hvorfor Norske private bedrifter har benyttet den økte inntjeningen til økte lederløninger og økte lønninger til de ansatte istedetfor å investere i produksjonskapital må du spørre lederne deres om.
Det er neppe smart i det lange løp for industrien vår å fortsette å utkonkurrere seg selv på det globale markedet med stadig lønnsvekst.
Staten bør ikke bidra til å gjøre Norge enda dyrere å selge til utlandet ved å gi alle andre lønnsvekst også.

Altså et godt incentiv for å forflytte seg fra offentlig til privat sektor, akkurat slik det bør være når det går bra for samfunnet.

Men folk vil ikke tjene mer. Folk vil tjene mer enn naboen. Ved å innføre et generelt lønnshopp er det klart for nye runder med kreving, syting og streiking.

Som nevnt tidligere har det offentlige goder som ikke automatisk finnes i det private, som gode pensjonsordninger. Slike ting er jo resultat av at fagforeningene har valgt mykere verdier framfor penger i pungen ved tidligere oppgjør. Da nytter det ikke å komme i ettertid å klage over lavere lønn.

Ps. Jeg synes ikke streiken svir i det hele tatt. Jeg oppfatter det som kun som støy. Det svir ikke at det ikke er værmelding på NRK i dagens internettsamfunn. Det svir ikke skikkelig at det ligger søppel rundt omkring, men pent er jo det ikke, selv om jeg mistenker at enkelte streikende smiler litt skadefro inni seg når de ser søpla flyter. Det er irriterende at man må ta seg ferie for å passe unger fordi barnehagen er stengt, men et problem er jo det ikke.

Jeg antar at du nå bare snakker om deg selv personlig og at du skjønner at dette ikke er virkeligheten for alle oss andre.

Her spør jeg ikke for å være kritisk, men fordi jeg er nysgjerrig: Hvem har innført forbudet mot å overskride 100% ? Er det fagforeningene som har forhandlet det fram for å beskytte medlemmene sine mot rovdrift og tvungen overtid? Når lønna gikk opp mot at arbeidsmengden gikk opp, -gikk arbeidsmengden opp til 100% stilling da? Jobbet lærerne mindre enn 100% før dette?

Og så en generell betraktning: Alle synes de har mye å gjøre på jobb, og at det er travelt og et slit. Men hvis det blir slitsomt nok vil folk til slutt finne seg en annen jobb. Jeg tror at de fleste offentlig ansatte er et langt stykke unna denne terskelen.

Den antagelsen skal jeg gi deg rett i men når det er sagt så er jo folk flest veldig flinke til å gjøre problemer ut av vanskeligheter istedetfor å finne en løsning som fungerer.

Jeg har mye sympati med lærerne, og det er mulig at lønnsøkning ville ført til bedre rekruttering, men jeg er ikke sikker. Hovedproblemet for øyeblikket er vel at lærermangelen er i ferd med å bli kritisk pga. at den store etterkrigsgenerasjonen blir pensjonister.

Har du förslag till lösning när man inte kan ta med barnen på jobb och samtidigt jobba, ingen släkt i närheten som kan vara barnevakt och vänner som eventuellt skulle kunna passa barnen har fullt opp med sina egna barn?

Det er svært mange dyktige lærere som forsvinner over i andre sektorer, dessverre. Det er også en del norsklærere i videregående skole som rett og slett ikke makter å jobbe 100% i dag. Også i grunnskolen er det mange lærere som har måttet kaste inn håndkleet på grunn av arbeidspress.

Litt forenklet sagt: 100% stilling defineres ut fra et visst antal undervisningstimer i året, som igjen varier noe med hvilket fag man har. Dette tallet ble noe høyere etter lønnshoppet for omlag ti år siden.

Det er stort sett fylkeskommunene som hindrer lærere i å ha f eks 107% stilling, siden det er dyrt for fylkeskommunen med overtidsbetaling. Det er riktignok slitsomt å jobbe overtid, men det kunne være en utvei når man hadde dårlig råd og var ung og sterk.

Uansett er det kanskje håp om en snarlig løsning? Det ville ikke vært meg imot.

Ja, det har du helt rett i! Økt lønn alene vil neppe bote fullstendig på rekrutteringssvikten, men lønn er uten tvil et av de sterkeste virkemidlene i innsatsen med å heve statusen for en yrkesgruppe og bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt. Som jeg sa tidligere: "..blant annet".

Det hele dreier seg i bunn og grunn om vi skal ha en formelt faglig kompetent offentlig sektor eller ikke. Ønsker vi kvalifiserte folk til å ta seg av offentlig styre og stell, ja da må vi gi dem konkurransedyktige yrkesbetingelser og betale for det.

Hva er virkeligheten for oss andre?

Jeg tipper den varierer. Det var vanskelig å skrive trykk på "alle" så jeg tror jeg skjønner hvor du evt misforstår.

[/quote]
Det hele dreier seg i bunn og grunn om vi skal ha en formelt faglig kompetent offentlig sektor eller ikke. Ønsker vi kvalifiserte folk til å ta seg av offentlig styre og stell, ja da må vi gi dem konkurransedyktige yrkesbetingelser og betale for det. [/quote]

Og da er det jo verdt å nevne at hver dag sitter ca. 22 000 elever rundt omkring i Norge og blir opplært av ufaglært arbeidskraft. Ønsker man kvalitet i skolen, er ikke det holdbart. Da kan man kanskje si at det streikes for barns muligheter for god utdanning. Da må man rekrutere de flinke folkene til læreryrket. Lønn er da et av flere virkemidler.