Min eldste sønn har søkt og kommet inn på opptak på Fallskjermjeger på Rena i midten av juli.
De enkle fakta er at de 350 som da kommer (som allerede har vært i gjennom et nåløye) skal bli 20 i løpet av noen uker. Han holder akkurat på å ”akklimatisere” seg etter å ha ”bodd” i en russebuss de siste ukene.
Han har gode fysiske forutsetninger (han er turner) og jeg tenkte meg å lage et tilpasset opplegg med løping og sykling for å bedre utholdenhet og kondis frem mot opptak. Til mandag reiser vi og handler M77 marsjstøvler som han skal bruke mye. Han skal også gå mye i marka med ganske tung sekk.
Jeg ber med dette om gode råd og synsinger om hva han bør forberede seg til for å ha sjangs til å bli blant de siste 20.
Fysisk bør han passe på at han klarer minstekravene med god margin også på en dårlig dag. Ellers er det nok en fordel å være vant til å gå langt med sekk. Tren på å bo ute under forskjellige værforhold, være ute i skogen i mørket, etablere noe enkle feltrutiner som for eksempel utstyrskontroll og å ta vare på seg selv. Man blir vel også testa for fobier (høyde, vann osv.) så det kan være en fordel å utfordre seg selv på ting man vet at man ikke liker. Hvis han ikke er vant til å gå i kjellern fysisk (sprekke) er det sikkert greit å ha vært innom det også, så han veit hvordan kroppen reagerer og at man fortsatt kan fungere.
Ha fokus på å forebygge skader, det gjør at mange faller fra underveis i opptaket.
Alt for mange legger alt for mye i de fysiske kravene. Det er ikke NM i militær 10-kamp. Riktig holdning og et godt hode er viktigere enn om man løper fort og er sterk. Selvsagt må man klare de fysiske kravene, men de er "bare" minimumskrav til en viss fysikk. Det som sitter mellom ørene teller mest. Ville trent på å evne og IQ tester også. Og ta noen private feltturer er ikke dumt det heller.
Av en eller annen merkelig grunn tror alle at bare man tar mest push-ups kommer man inn.
Anbefaler å se på "Surviving the cut". Er inside filming av de tøffeste opptaksprøvene i de forskjellige grenene i USA, har gått på Discovery Channel. Man ser hvor mye man må være villig til å ofre for å klare det.
Tror sønnen din har godt av å være forberedt på at det kommer til å gjøre jævelig vondt i perioder. Å ikke ville forberede seg på det mentale er å gjøre seg en bjørnetjenste.
Da det var Marinejegeropptak da jeg var på Madla, sa befalet det ganske greit: vi skal se hvordan de reagerer og er etter å ha møtt veggen. Noen gir seg, andre fortsetter med det de klarer. Det er de vi vil ha. Selvfølgelig må man ha fysiske og mentale evner og ferdigheter; men uansett hvor fysisk sterk du er, vil de bryte deg ned til det sier stop.
Mitt egent lille stalltips: lær å drikke jevnt, uannsett hvor trøtt og sliten han er.
God fysisk form er en forutsetning. Derifra er det motivasjon alene som man står/faller på. Mye lureri og utpsykning det ikke er så lett og forberede seg på, er bare å bite tenna sammen.. Enten så går det eller så går det over
Nøkkelen til å klare dette er nok psyken. Du sier jo at gutten er i god fysisk form, så da er det kun hodet som kan stoppe ham. Men jo bedre form han er i, jo lettere blir det nok. En som er ufattelig godt trent vil nok ha det litt lettere enn han som akkuratt består styrkekravene.
Å gå, for eksempel, Nordmarka fra nord til sør med lite mat og for lite klær, med start en dag det er skikkelig møkkavær, tror jeg er en god treningsøkt. Selvfølgelig ikke i hightech sko. Spartanerne gikk i samme tunika sommer som vinter for å bli tøffe. De ble tøffe.
Egen erfaring fra opptak (annen skole innen Forsvaret) så er det først og fremst hodet som må fungere. Mulig FSK/MJK etc gjør ting en del forskjellig, gitt hva aktiv tjeneste vil medføre. Men like fult så er det fysikk som er "enklest" å gjøre noe med. Og som nevnt over, hele poenget er å se hvordan man reagerer under stress og hvordan man "gir seg" når man møter veggen. Det er nok av tester (som jeg ikke skal avsløre) som har som eneste mål å se hvordan du reagerer når du knekker.
(Selv var jeg ikke innom en eneste fysisk test i 2 innledende faser på opptaket jeg deltok i.)
Redigert av Anders A-R; 20/05/201221:02.
| Styreleder i NOTS Bærum | Skribent Stibyggerhåndboka | "I don't have a bucket list but my bikeit list is a mile long"
Da passer det å fortelle en liten historie fra virkeligheten.
Var på opptak til BSHSB way back i 1983. En av gutta var ei skikkelig klyse fra Fredrikstad, type verdensmester i alt. Han drev med badminton, som var en tøff og hard sport må vite. Kisen hadde et smykke i halsen hvor det sto "Number 1".
Etter et par dager var det fysiske tester, og pushups var en av øvelsene. De fleste klarte jo et brukbart antall, mens badmintonduden med høy sigarføring fra Fredrikstad klarte hele 9. Etter det ble han døpt "Number Nine". Men vi fikk faktisk skikk på ham etterhvert, og det ble befal av ham også.
Moralen? Ydmykhet er ikke medfødt, men det kan trenes opp
Holdninger til jobben er viktig. Selvgående, initiativrik og ressursfull er nok egenskaper man ser etter. Nesten alle kan lære å ta push-ups, samt løpe langt. Klarer man minstekravene uten store problemer ser de ikke så nøye på den delen.
Strange women lying in ponds distributing swords is no basis for a system of government.
Holdninger til jobben er viktig. Selvgående, initiativrik og ressursfull er nok egenskaper man ser etter. Nesten alle kan lære å ta push-ups, samt løpe langt. Klarer man minstekravene uten store problemer ser de ikke så nøye på den delen.
Det stemmer nok det, for Number Nine kom inn han (og det hjelp nok på at vi med-aspiranter korrigerte holdningene og adferden hans ).
Jeg ville ha funnet en uke i treningsprogrammet til HJK/FSK som er på passende nivå og fulgt dette ganske konsekvent derfra. Programmet er enkelt, men er gjennomtenkt og har god progresjon.
Jeg anbefaler å vektlegge gåing med sekk dersom alle fysiske minstekrav bestås med grei margin pr i dag.
Også er det utrolig mange som må gi seg underveis pga skader. Ikke overdriv i tiden fram mot opptaket!
Å møte på Rena med overskudd og motivasjon gjelder også i denne disiplinen;)
Var på opptaket til HJK i 99. Etter en uke tømmerstokkbæring begynte jeg å legge sammen to og to og fikk en plass ellom tre og fem og fant ut dette ikke var noe for meg, så jeg ga meg. "Kaptein, jeg ønkser å skyte en hvit pil etter å bli fallskjermjeger" var mine ord. Jeg hadde ikke the right stuff for å bli fallskjermjeger. Det fysiske var ikke det værste, bare å bestemme seg for å ikke gi seg, innta mottat-slutt-modus og ikke tenke for mye over det du blir satt til i opptaksperioden
Men har etter dette både tjenestegjort på grensa og en tur med Forsvarets Solreiser til Kosovo med TmBn
Jeg ville forberedt meg på at det kommer til å bli vondt. Og kaldt. Skikkelig vondt, og skikkelig kaldt. Og det er når alt er på sitt verste man skal vise at hode og kropp fungerer. Så lenge han vet at de fysiske minstekravene er oppfylt, ville jeg gjort gradvise "tilnærminger" til det å ha det jævlig. Tre dager uten søvn og kun et knekkebrød som mat, og SÅ gjennomføre en speedmarsj med full oppakning, for eksempel.
Gikk BSK på Rena for noen år siden hvor HJK holder til. Mye er likt på opptakene, bare at HJK er hakker verre. Han kan i alle fall forberede seg på å løpe mye - over alt faktisk. Gutta hadde løpeplikt i leiren et halvt år. Uansett hvor de skulle, måtte de løpe. Og mye push-ups. Det er alltid en unnskyldning for å måtte ta push-ups. Gjerne i full utrustning. Eller stå i såkalt "ferdigstilling" (les: planke). Og han skal få båret så mye tungt som han aldri har gjort før. Tømmerstokker er en sikker vinner. I tillegg til full utrustning. Og gjerne bære et såret lagsmedlem + hans utstyr. Springmarsj meg 40+ kg sekk. Veldig lite søvn (kanskje det aller verste). Og være våt og kald. Mye våt og kald - og trøtt.
Trening: Minst mulig sykling, mest mulig gåing og løping med sekk. Grunnleggende styrkeøvelser (push-ups, hang-ups osv). Det er ikke kondisen han kommer til å ryke på, men eventuelle belastningsskader som følge av for lite trening på det nevnte.
Mye kan sies om fysiske utfordringer, men noe av det viktigste er å utvise gode samarbeidsevner. Ta sin del av børen i laget, passe på lagkamerater, motivere hverandre osv. Særlig når det står på som verst.
Hvis han innstiller seg på følgende har han gode sjanser for å motivere seg: Når du tror det nærmer seg slutten på noe, har det så vidt begynt. Det at man er på vei tilbake mot leiren/brakka, betyr ikke at man skal inn dit, men snu like før og være ute i skogen et par dager til. Psyken skal testes til det ytterste. Og alt skal gjøres under tidspress.
Artig historie: Vi så HJK aspirantene skulle stille til skapinspeksjon, men dette var 2-3 km utenfor leirens område. Så alt av skap + innhold måtte fraktes ut dit i flere omganger. Tror de hadde en time på seg.
Hadde en vikar en gang som var fallskjermjeger. Da de var ferdig med opptaksukene var de to personer for mange. Måten de løste det på var at de måtte løpe frem og tilbake på en flystripe helt til to gav seg. Sier seg selv at når du er så nære er det ingen som ønsker å gi seg...
Annet eksempel på type test: Stå naken og bli spylt med kaldt vann mens befalet hamrer på hjelmen på hodet ditt mens du skal løse matteoppgaver.
Så lenge han har en god grunnfysikk, er det egentlig bare motivasjonen det står på. Så sant man ikke får noen skader. Den største trusselen er belastningsskader i beina.
Så sant man ikke får noen skader. Den største trusselen er belastningsskader i beina.
De holder på med det tullet der enda ja. Broren min fikk beinhinnebetennelser av å løpe rundt i M77støvler på hardt underlag avvekslende med å løpe med de forfredelig dårlige joggeskoene på hardt underlag. Og det var ikke opptak til noen skole en gang.
Det er så utrolig idiotisk å påføre motiverte ungdommer skader for å luke dem ut. De skal trene på alt mulig annet i ett år så man kunne funnet på noe som ikke gjør nitti prosent til fysiterapipasienter på kort tid.
Var selv med på moroa i 02/03... Det er hardt, men når du først er igjennom nåløyet får du gjøre de kuleste tingene andre soldater bare drømmer om.
Vær forberedt på løpeplikt, bære tungt, gjør som du blir bedt om, ikke still unødvendige spørsmål, teip føttene for å unngå gnagsår, ikke klag, ha en god tone med dine medsoldater - de trenger din støtte og du trenger deres, ikke la deg psyke ut, du vil bli testet på fobier, og du skal kunne løse både teoretiske og praktiske oppgaver under stress.
Da passer det å fortelle en liten historie fra virkeligheten.
Var på opptak til BSHSB way back i 1983. En av gutta var ei skikkelig klyse fra Fredrikstad, type verdensmester i alt. Han drev med badminton, som var en tøff og hard sport må vite. Kisen hadde et smykke i halsen hvor det sto "Number 1".
Dette bringer meg tilbake også Vi hadde en Europa mester i diverse obskure kampsporter med på opptaket. Men jo hardere det ble, jo mindre søvn han fikk, jo mer innesluttet ble han, og jo mer konserverte han, helt uten tanke på resten av oss. Når han ble fort ferdig med en oppgave, tok han seg en "velfortjent" pause mens han ventet på andre skulle bli ferdig. Siste dag kom et befal bort of forklarte ham litt om hvordan en tropp fungerer.. Han kom ikke med videre etter opptaksukene. ER noe med samarbeid som står sentralt i det militære