Stisykling, teknikk, usikkerhet og forløsning

Når den tidlige våren kom og østmarka ”åpnet” allerede i Mars så fikk jeg meg noen sti-turer før jeg hadde rukket å bruke klister på langrennskia.

2011 sesongen ble avsluttet med skulder av ledd etter 500 m av en Tirsdagsklubb. Denne skaden skulle vise seg å hemme meg mer enn jeg hadde ventet.
Sesongstart 2012 er blitt preget av mye feighet og usikkerhet omkring egne ferdigheter.
Jeg var rett og slett flau der jeg rota rundt i østmarka med min forholdsvis kompetente og grove fulldemper. Når det kom andre folk så hoppa jeg av sykkelen og begynte å fikle med demperne for at de ikke skulle se hvor klønete jeg var. Til tross for god opptrening av den skadde skuldra i vinter så var jeg rett og slett feig. Etter et par kløne-OTB så dro jeg hjem. Det var ikke like morsomt å sykle sti som jeg huska det, og usikkerheten omkring egne ferdigheter var stor. HT ble brukt litt på grus, og også prøvd i terrenget. Fortsatt klønete. Påskeferie på fjellet med fjellski, klisterføre og storsekk var veldig morsomt og befriende.

Teknikkurs hos Letth/Aslak var allerede bestilt, og onsdag etter påske møtte jeg opp på kaldt og vått føre med HT. Var egentlig ikke så motivert.
Første kursdagen gikk greit. Det var stort sett grunnleggende balanseøvelser og slikt. De små cruxa vi prøvde oss på gikk greit, men jeg var usikker på det meste jeg foretok meg.
Sykla litt helga etter, men stort sett grus sammen med dama.
Neste Onsdag var det kurs igjen, og denne gangen dro Aslak oss ut over Skullerudåsen (Utforprisen). Også denne dagen var det vått, kaldt og surt. Jeg var om mulig enda feigere denne dagen, og feiga ut over alt. Jeg var rett og slett redd for å gå over styret. De andre kursdeltagerne prøvde og feila, og prøvde igjen og fiksa de fleste cruxene. Jeg prøvde kun på de enkleste, og feila mer enn jeg fiksa. Fortsatt var ikke motivasjonen veldig bra, og jeg begynte å tenke på om det i det hele tatt var lurt å delta på terrengsykkelrittet. Sti-sykling var fortsatt ikke så morsomt som det skulle være. Til tross for en elendig gjennomføring fra meg så fikk jeg med meg korreksjonene som Aslak ga oss.

Neste helg dro jeg med meg stisykkelen opp i Skullerudåsen. Målet var å bygge selvtillit. Det funka. En del knot og tryninger, men den lange vandringa og avslappa geometrien ga meg mye større trygghet. Prøvde flere ganger på de fleste cruxa og fiksa en del av problemene jeg hadde hatt tidligere, mye ved hjelp av rådene jeg fikk av Aslak. Etter denne opplevelsen innså jeg at HT’n måtte modifiseres litt om jeg skulle komme meg gjennom Terrengsykkelrittet på en akseptabel tid. Flytta en spacer fra over til under stemmet og vridde styret litt opp slik at balansepunktet ble litt mer behagelig for stisykling. Bytta også over XT pedalene fra stisykkelen for å få mer markerte utklikk enn på de slarkete og uforutsigbare M505 pedalene som var på HT. HT’n har siden blitt flittig brukt, og i forrige uke bar det over Skullerudåsen igjen. Denne gangen gikk det mye bedre, og jeg fiksa crux’a bedre. Jeg kom meg trygt ned også, om enn med en del knot.

Nå i helga hadde jeg meg en gjennomsykling av hele terrengsykkelrittraseen, med HT. Det ble en del trasking der Gardfangåsen var som mest gjørmete og vanskelig, men på singletracken så fikk jeg virkelig godfølelsen. Skullerudåsen ble ikke akkurat klarert uten fotisett, men allikevel så fløt det mye bedre enn før. Det ble ny PR i utforprisen, faktisk bedre tid enn jeg hadde med stisykkel både i år og i fjor.Endelig er jeg kommet tilbake til der jeg var før skaden i fjor, at jeg ikke er redd for alt. Nå er sykkelgleden tilbake, og akkurat nå forbanner jeg de stive låra for at jeg ikke kan sykle sti i dag 
Jeg har laaangt igjen å gå på teknikk, men nå tør jeg iallfall prøve.

HERLIG!

P.S. Tida på gjennomsyklinga gir meg også et greit hint på at jeg kanskje ikke blir helt sist på resultatlista i rittet.

Hei

Artig lesing og kult at selvtilliten er på godveien. Synes ikke at du var så feig som du skriver i og med at jeg også deltok på kurset , men fortsett med stikjøringen så regner jeg med at TSR fikses uten problemer og ny PR tid.

Andreas

Hmm..synes kanskje du er litt streng med deg selv ?

Stiene du nevner i Østmarka er blant de verre man finner og følgelig er temmelig ubarmhjertige hvis man nøler det minste...

Jeg har og dager da alt er galt og teknikken ikke sitter, mens andre dager går det som smør..Uansett har jeg kun et mål og det er å kose meg med stikjøring og det klarer som regel alltid hvis jeg setter ned tempoet de dagene teknikken ikke er med..;)

Flotte greier. Dette er det nok mange som kjenner seg igjen i, toppers at du er tilbake på sporet(stien) igjen

Riktig det som Simm sier: Noen dager kan jeg kløne skikkelig og banne høyt til trollet i busken pga amatørfeil. Andre dager går alt på skinner og jubler høyt til (meg selv?)

Hvordan er nivået på disse teknikkursene? Er dette for noen og enhver, eller passer det bedre for unge bajaser som vil bli enda bedre enn før?

Kjenner ikke teknikkursene, men enig med Thomas E;

Etter mange år på stisykkel er vel kravene deretter, men noen dager føler man seg nesten som en danske på ski. Jeg føler imidlertid at det som oftest er rent psykisk. Er man sulten på å sykle og psykisk på hugget, så går cruxene tilsvarende lett...

Han kjører to kurs, hvor råtasskurset er retta mot folk som har sykla noe sti, og vet å håndtere sykkelen på en ok måte. Jeg var på det enkleste kurset, men ifølge Aslak så berørte vi noen tema fra råtasskurset da nivået på gruppa tilsa det. I utgangspunktet er nok det enkleste retta mot grus/hverdags-syklister som vil ut på blåsti.
For 2012-feigis-meg var dette riktig nivå, men for pre-skade-2011-meg så hadde jeg kanskje hatt mest nytte av råtass. Er du ivrig stisyklist så kjør gjerne råtass, men litt kommunikasjon med Aslak først kan jo være lurt. www.letth.no

kondisjon og styrke i beina også betyr noe ifm å få til det tekniske. merker at på dager jeg er sliten i kroppen, så går ting dårligere teknisk.
Og det å sykle nedover krever også sin del av kondisjon. Blir man sliten når man sykler fort nedover så går det utover teknikken

For ikke snakke om konsentrasjon. De dagene jeg er sliten og trøtt i hodet orker jeg ikke å konsentrere meg nok med påfølgende dårlig teknikk.

nok et poeng.
så kjør på og øv, øv og øv

Thomas og merling, det er ikke tvil om at mine beste dager på sykkelen har vært i helgene, og de dårligste har vært rett fra jobb til sti uten mat.
Når det kommer til kondisjon og styrke så er jo det noe som det jobbes kontinuerlig med, med utgangspunktet nå er egentlig ganske greit. Har litt å gå før ritt-formen er på plass, men det skal være i orden før TS og vestmark. Nå gjelder det bare å løse resten av cruxa i gardfangåsen og slettfjell. 35 minutt over gardfangåsen gir meg egentlig 2 valg; trene mer teknikk på sykkelen, eller lære meg terrengløp med sykkelsko. Valget er jo enkelt

Tror ikke du skal være deppa om du ikke tar alle cruxa over Gardfangåsen. Svært få gjør det :-) Selv er jeg middels god teknisk og må gjerne av sykkelen noen ganger ja. På Slettfjell og Skullerud er mye/meste tagbart for langt flere.

Å ... Slettfjells 1. og 2. crux er på langt fra tagbart for min del ... Selv om jeg har sett andre ta de.

Krever litt futt i beina for å komme opp der.

Jeg er som sagt middels og jeg har tatt det første cruxet. Dog ikke opp til venstre over bergkanten, men i rett linje opp til høyre inn i venstresvingen.

Crux 2 sliter jeg litt mer med kan man si. Men med litt øving og tørre forhold har jeg et håp om å klare det på en god dag.

det er jo det første som er vanskeligst det andre er der bare og treffe riktig sport på pluss nok fart (og dekk som har litt grep.)

Gjelder ikke dette de fleste crux?

Når dere først er på tråden; jeg funderer å hive meg med på rittet den 26. mai, men er sterkt i tvil om sykkel. Er det såpass mye grus at det er helt håpløst å stille med stisykkel (nokså standard Trek Fuel EX9)? Har ingen ambisjoner annet enn en fin tur og kanskje unngå sisteplassen

Og så er jeg redd for å ødelegge Silver Cape'n til Vestmarkrittet helga etter!

nja joa egentlig, men på det cruxet før hjelper det ikke mye og ha bra fart i starten for du har mistent fasrta lenge før du har kommet opp til kanten på slutten.

jeg skal sykle med HT 26". Lettest mulig sykkel for det er mange høydemeter. har en 29" fs, men den blir litt for tung. Vet ikke så mye om fuel ex9, men det er vel en lett og bra sykkel?
Er ikke så mange steder man får sittet og brukt fulldemperegenskapene underveis på stiene heller

Men Thomas, du har vel litt andre ambisjoner enn "... en fin tur, og kanskje unngå sisteplassen "?

jeg skal bare ha det moro jeg

Ikke noe problem å sykle med stisykkelen hvis greia er å ha det gøy. Det er ikke mye grus. Eneste grusen av betydning er stykke fra Skullerud til 1 terrengparti. Men det tåler du.

Bli med på gjennomkjøringen 20 mai så kan du jo teste.

Da har vi fått et mål for dagen. (Slettfjellcruxing)

Om noen finner meg bannende oppe på Slettfjell i kveld er det altså Cmon77 sin feil ...

Slettfjellcrux hvor vanskelig er det?
Og kan noen si meg hvor det er?
Er litt på Crux's fronten for tiden.
Erik.

Det er bare en tung, jævlig bakke der beina sier takk for seg før man når toppen. Egentlig ikke så mye crux, men heller futt i beina-prøvelse.

Beskrevet i redaktørens tips for å beskrive oksomoronet "høkke oppover"

Var det crux'et? Øyvind tar den på HT. Herregud den tar jeg samtidig som jeg tar selvangivelse, trodde vi snakket crux's jeg.

Erik.

Første er som Kristian forteller. Andre crux kommer rett etter og er litt mer teknisk pga svingen med skråning med svaberg.

Men Angvik tar den helt klart når han er alene.