Mattestykke

Strengt tatt er det ikke det. Derivasjon blir introdusert i 1T og videreført i R1 i videregående. Integrasjon blir introdusert i R2.

Men de har ligninger på læreplanen i ungdomsskolen og det er plikt til å undervise på det nivået eleven mestrer i matematikk. Dermed er det ikke utenkelig å introdusere derivasjon i ungdomskolen.

Og da var vi over på debatten om tilpasset undervisning. Er det noen som har gode eksempler på at dette fungerer? Altså at de mindre flinke elevene får den ekstra hjelpen de trenger samtidig som de dyktigste elevene får de ekstra utfordringene de må ha for å holdes engasjert? Alt i en klasse med ca 30 elever som spriker fra bråkmaker til barnegeni og bare én lærer?

Jeg husker at barneskolen min prøvde dette på 80-tallet. De satte sammen to mattegrupper fra to klasser, en som fulgte "standard" undervisningsopplegg, og en gruppe for de hadde behov for større utfordringer. Begge grupper fikk da en mer tilpasset undervisning.

Det fungerte glimrende i begge grupper, helt til noen foreldre av barn i standardgruppa begynte å hyle om elitisering og forskjellsbehandling........

På skola jeg kjenner har de gode erfaringer med oppdelt matematikkundervisning, men det er vanskelig og verifisere da antall matematikklærere samtidig er fordoblet.

Flere og dyktigere lærerere gir flinkere elever. Surprise!

Derfor kan det kanskje være lurt å dele de opp i forskjellige klasser (les skolenivåer). Men da kommer sikkert disse foreldrene igjen og begynner å bable om eliteskoler. Neida, det er bedre at svake barn har noen kjempeflinke medelever til å se opp til, kanskje de kan lære noe av dem og ellers å kan de jo kalle dem for nerds og ufarliggjøre dem på den måten.

Nettopp. Det ble løsningen. Da klassene var tilbake til vanlig inndeling fant vår herlige mattelærer, måtte hans skygge aldri blekne, ut at de flinkeste elevene kunne fungere som hjelpelærere for de svakere. Det var en veldig fin ordning som alle satte pris på. De svake fikk ekstra oppfølging og hjelp, de sterke fikk bryne seg på det å faktisk lære bort noe man hadde forstått selv, og samholdet i klassen ble generelt sett mye bedre.

I ped'en står det at en av de aller mest effektive måtene å lære selv på er å undervise andre.

Det kan virke litt søkt å gjøre en ubetalt jobb som "læreren skulle ha gjort selv", men det er en god måte å lære selv på. Man blir mye mer bevist på egne svakheter når man skal forklare andre. Dessuten er det også en god sosial læring, hvis man klarer å bli selvkritisk på at man kanskje ikke er så flink til å forklare, heller enn å legge all skyld på personen man skal prøve å forklare sin mentale kapasitet.

Dette er jeg 100% enig i. Hvem har ikke opplevd at når de skal forklare et matteproblem de sliter med for å få hjelp av andre, så vips detter løsningen inn i hodet på deg mens du setter den andre parten inn i problemstillingen.

Den følelsen har jeg fått noen ganger, feelgood..
På skolen min har vi oppdelt undervisning, i tilleg er vi 5-6 " genier". Så det gjør det hele veldig gøy. Hata matte helt til ungdomsskolen....

Den enkeltoppgaven jeg husker aller best fra Gymnaset var da vi som gikk i tredje (eller var det andre) nettopp hadde lært om diffraksjon av lys i fysikktimen. Så fikk vi i oppgave å forklare dette for en førsteklassing, med tanke på hva de hadde av forutsetninger og fysikk-kunnskaper.

Gleden var stor over å få tilbakemelding fra en kvinnelig førsteklassing om at det var godt forklart og hun hadde forstått det.

Å forklare er å forstå, som min gamle filosofilærer sa.

Ingen debatt, bare forsøk på å forklare hvorfor en ungdomskoleelev kan noe om derivasjon.

Smarte lærere er gul verdt. Men det var ikke det jeg mente.
Jeg mente at de som ligger over gjennomsnitt kunne få sine egne klasser (skoler), like så med de som ligger under gjennomsnittet og de som ligger på gjennomsnittet.
Jeg sender tross alt ikke mine barn til skolen for å være hjelpelærere. De går på skolen for å få mest mulig ut av utdannelsen selv.

Uten tvil kan det være lærerikt å 'undervise'. Men jeg ser ikke helt hvordan man kan lære bort noe man ikke forstår selv. Og heller ikke hvordan man lærer mer (faglig) av å lære bort noe man har lært 'for lenge' siden.
(Hvis jeg da ikke begynner å snakke om meg selv, nå at jeg driver med å friske oppmine egne ferdigheter i all slags fag for å kunne stimulere mine barn i skole arbeidet)



Det er søkt etter min mening når det brukes for å dempe flinke elever som ellers ville gitt læreren merarbeid på grunn av 'læreplanen'.

Jeg fikk ikke "mest mulig ut av" utdannelsen før jeg begynte på en skole som jeg måtte betale for. Altså NTH. Det jeg egentlig lærte på Grunnskole og Videregående var at jeg klarte meg helt fint med et minimum av innsats. Det var en ganske ugunstig erfaring å ha hatt med seg i 12 år, når jeg endelig kom til et sted som stilte store krav. Da måtte jeg virkelig legge meg i selen. Samtidig var det befriende at omtrent samtlige mennesker man var sammen med faktisk var dyktige, interesserte i å være der, og innstilt på å gjøre en innsats for å lære.

Jeg prøvde å starte en debatt, men den tar ikke av. Det var setningen ditt som inspirerte meg.

Seeding i skolen. Et helt nytt prinsipp.

Er dette ett lure spørsmål?

Jeg er klar for debatt.

Skolen har feilet på så og si alle områder. Det er om å gjøre å få elevene gjennom samme pensum med minst mulig kostnad. I tillegg har politikerne gjort det vanskeligere å vite hva man skal lære og hvordan man skal vise det med reformene i det siste.

Noen nøkkelpunkter:
Pensum reflekterer det politikerne vil skal være viktig i realfagene, ikke basiskunnskapene som er viktige for å forstå fagene. Digitale verktøy som bare er nyttige i grunnskole og vgs og som ikke gir større forståelse for fagene skal benyttes både i læringen og i eksamenssituasjon. Det finnes ikke gode gjennomgripende didaktiske tanker som styrer hva som skal læres.

Det at elevene skal få individuelt tilrettelagt læring er en veldig god tanke, men det er vanskelig å gjennomføre i praksis. Lærerne har ikke fått andre arbeidsvilkår, men skal utføre mer arbeid med mer dokumentasjon. Skolene blir større og større fordi økonomer tror på dogmaet at større skoler gir lavere utgifter. Elever får dårligere forhold, ikke bare fordi skolene blir større men fordi elevene må reise lengre til og fra skolene, noe som sliter på energie og innlæringsevne.

Likevel er det metoder som kan brukes for å utfordre de sterkere elevene. Hvis man går bort fra den vanlige klasseinndelingen og istedet har tilpassede klaser kan elevene selv velge om de vil være i en klasse med rask fremgang i undervisningen eller med sakte fremgang i undervisningen. Dermed kan ikke skolen beskyldes for eliteklasser, det er bare undervisningen som tilpasses og elevene som velger det som passer best.

Huhh? Er det ikke vanlig at man for å komme inn på mange studier må ha et vist snittkarakter?

Ikke jeg heller og mine barn står i fare for å havne i samme situasjon. Og er derfor bare glad at (set ut ifra dagens sitausjon) at min eldste har fått bøker(stoff) fra neste trinn. Et lite steg på veg mot individuell opplæring og et lite steg til å gi større utfordringer.
Og yepp, det er kjedelig å like skole i den alderen, når den gleden ikke deles av klassekamerater.