Har vi distriktspolitikk?

Dette er egentlig et åpent spørsmål, men de siste årene har jeg spurt meg om dette flere ganger. Skal prøve å forklare hvorfor jeg lurer...

Flere kommuner i Norge har absolutt ingen bærekraftig økonomi igjen. De blir pumpet fulle av statlige midler, og de største arbeidsgiverne er helse, skolesektor og andre kommunale funksjoner.

Et godt eksempel, som jeg har hatt en del med å gjøre de siste årene, er XXXXXdal. Landbruket er nå omtrent ikke-eksisterende, samtidig som turismen ikke tok av slik man hadde håpet. Men istedenfor å bruke midler på å legge til rette for/tvinge frem lokal innovasjon og få i gang ny og bærekraftig næring, ansettes bare flere og flere på statlig lønnsslipp. Man syr altså puter under armene på kommunens innbyggere, istedenfor å få til lokal gründerånd og innovasjon.

Hvordan gjøres dette i praksis? Man endrer saksgang og behandlingsrutiner for kommunale saker, slik at de enten må gjøres oftere eller gjennom flere ledd. Eller at avvik fra vedtatte forskrifter må behandles i andre deler av kommunen, og fjerner muligheten for å vise skjønn innenfor visse rammer fra noen saksbehandlere - og flytter dette inn i møterom med flere til stede.

Et eksempel er langrennsløyper. Løypekartene er trykket, og skiltene står ute i skogen. Men traseene blir saksbehandlet hvert år uansett. Og det finnes flere slike eksempler, og XXXXXdal er absolutt ikke alene.

Poenget her er altså ikke å henge ut ett sted på noen måte, men spørre om vi har noen politikk rundt dette? Det beste for staten burde jo være å få til en bærekraftig utnyttelse av arbeidskraften vi har i landet, og ikke sette opp avdelingskontorer for Fylkeskommunen rundt omkring?

Så enten burde man få til en strategi der man skapte ny næring, og ihvertfall ikke fjernet arbeidskraften fra markedet og ansatte den selv? Men selvsagt, hvis de ikke får jobb av staten i kommunen, så flytter de jo - og da får man fraflytting hvis man ikke evner å gå inn og synliggjøre alternativer. Er det dette som er motivasjonen for all støtten som blir gitt?

Innovasjon Norge er jo et tiltak som skal gjøre noe med dette, men (fint om noen kan fortelle noe annet) jeg hører at mange av kravene de setter for å gi midler er så firkantet at man ofte er bedre tjent med å forsøke uten støtte?

I Norge mangler vi jo arbeidskraft. Men gjør vi egentlig det? Alle disse personene som er ansatt i Fylkeskommunens avdelingskontorer rundt i Norge er jo arbeidskraft. Jeg mener ikke med det at alle skal flytte til byene, fordi vi trenger arbeidskraft - men det blir samtidig feil at man holder igjen fraflytting fra bygder som ikke er bærekraftige mer, og der man heller ikke legger til rette for ny bærekraftig økonomi ved å ansette flere folk i kommunen. Eller?
Bygdenorge har mange fordeler, og jeg er jo selv oppvokst i ei bygd - så jeg vil på ingen måte bygda til livs. Men det må skapes noe...

Det føles ihvertfall veldig feil å stå å se på det som skjer i dag...

Selv har jeg jobbet en del i Voss, og sett alt de har fått til der. Og hvordan alle drar i samme retning. Voss er jo ei bygd i Norge med tilflytting... De burde lage ei brosjyre på Voss, og sende den rundt til alle småkommuner. Ikke at man skal kopiere Voss, for det finnes bare ett slikt sted. Men det burde gi inspirasjon.

Så lenge vi har oljepenger kan staten fortsette å ansette folk, men sett fra ett grunnleggende økonomisk perspektiv er det ikke bærekraftig. Norge har en svært stor andel av arbeidsstyrken ansatt i offentlig sektor. Andre land må nå kutte ned på antal offentlig ansatte fordi staten ikke greier å finansiere det.

Jeg trodde det var opplest og vedtatt at vi bodde i verdens beste land der fremtiden ikke skapes men blir vedtatt.

Så de politikerene som skryter over handlingsregelen tar feil? Eller det er bare en illusjon?

De bryter den ved hvert eneste budsjett.

Fremtiden? Hvem bryr seg?? vi har jo dødsmye olje!!

Hei, jeg har en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap og har også vært ansatt i en fylkeskommune for å jobbe med innovasjonspolitikken der (ingenting jeg omhandler under omhandler denne fylkeskommunen spesielt). Jeg kunne faktisk skrevet en bok om det du tar opp, men det kommer jeg (foreløpig) ikke til å gjøre.

Jeg er forøvrig enig i prolematikken, men ikke like enig i konklusjonene dine.

Uansett, så har jeg følgende kommenterar:

Innovasjon norge har ikke vist nevneverdig evne til å drive med innovasjon som er basert på nye ideer. De nøyer seg i stor grad med å innføre eksisterende ideer og løsninger inn i bedrifter som ikke har disse fra før. Følger man Schumpeter sin definisjon så kan man kalle også dette for innovasjon. Det skaper ikke nevneverdige verdier, men det er en måte å kalle distrikssubsidiering for innovasjon. En slik innovasjonstolkning som IN har bryter dog med en del andre definisjoner innen innovasjonsforskningsfeltet.

Det å tvinge noen til å drive med innovasjon er nok litt problematisk. Man kan ikke drive med innovasjon under tvang. Man må legge forholdene til rette... hva disse er kan man nok stides om.... det er nemlig ikke alle som mener det kun er formelle forhold som er nok... En av mine favoritteoretikere er Richard Florida. Han sier (litt forenklet) at man må ha et tolerant miljø for at innovasjon skal oppstå. Han sier videre at det er større toleranse i byene enn i distriktene og derfor er det større mulighet for innovasjon der (også sett i forhold til folketallet). Hvem er Florida for en luring.... vel du skal være klar over at de fem største byene i Norge bruker han som begrunnelse for det såkalte storbyprosjektet, sammen med gode gamle Porter. Så det er ikke noen obskur person jeg trekker fram.... han ble jo sett på med et skrått blikk av politikere rundt om i verden, men de fremste forskerene har alltid skjønt at hans (hovedlinjer i) teori(en) var fjellstø. Og forskningen heller mer og mer mot ham. Med bygdetrollet så sliter man litt med å få frem gode ideer i første omgang og enda mer å få disse endelige lønnsomme produkter i distriktene.

Grunnen til lite ideer er bygdetrollet?

Si det til kommunepolitikerne i Vik som sparte til helårsvei , men ble rådet av Terra-sleipinger til å kjøpe råtne CDS.

Ja vei ja, det er jo bare sånne ting som bygdetullinger i Frp vil ha det. Skal en levere produkt ut i verden må en være i stand til å levere. Ikke lett i dagens norge....

Skal en begynne et sted må det vel være at vi har en evne til å levere produktene året rundt.

Vel , det ligger jo litt i ordet at dette omhandler både utvikling OG politikk. Politikken i dette har mange fasetter og er ikke bare knyttet opp til hva skal vi gi penger til og hva skal vi ikke gi penger til. Mye av politikken går også ut på og stimulere til bosetting og økte levekår. Noen mener at utvikling og utbygging og vekst er eneste medisin for framtiden men det er faktisk behov for et distrikt for å definere hva Norge er og hvor og hvem Norge er.

Utviklingen fra statlig side er en mye tregere sak enn hva unge menn vil at det burde være. Politikere og byråkrater er som regel forsiktige og tar gjerne små men sikre skritt når det skal brukes penger på innovasjon i distriktsnorge.

Og så et lite sidesprang. Det er det jo faktisk gjort en studie på hva som skal til for å bli en by i utvikling. De byene i Norge med registrert størst fremgang har to ting til felles. Det har mye med det Mr. Florida har teorier om. Det er slik at det som alle framgangsrike byer i Norge har felles er en homsebar og minst en 7eleven kiosk. Så toleranse og mangfold er et "must" for utvikling . Det betyr vel at man må akseptere at det er konsekvenser ved utvikling.

Jeg har bodd på bygda noen år nå (på flyttefot snart) og her oppe er det og har alltid vært litt smått med godsaker og det merkes for å si det sånn. Overlevelses strategien er som flg; Hold lav profil og vær alltid enig med bygdas sterke menn (som oftest gamle) uansett hvor inngrodd og bakstreversk det måtte finne på å være. Tvihold på tilværelsen som skrankeslave en 10 til 15 år så skal du se at du får et kjøttbein du kan ligge å gnage på til du går av med kommunal pensjon. Ansettelses-prosessene her oppe er omtrent på nivå med hva som foregår på bygda i Afghanistan og Pakistan med de samme katastrofale følgene for kompetansenivået når man ansetter bruktbilselgerfetteren sin istedenfor han svensken med master i kommuneøkonomi.
Det er sikkert mange årsaker til at Vossingene får det til. En kan nok ha noe med at de dyrker entusiasme der borte. Her hvor jeg holder til hadde jenter som Kari Traa fort blitt jekka ned og blitt henvist til en tilværelse som skrankeslave
Min konklusjon er at så lenge småkommunene får fortsette uten å bli tvangssammenslått og overføringene til landbruket fortsetter som de gjør sånn at far i huset har inntekten derfra uansett hvordan været er og kjerringene kan hente lønna si på det lokale pleiesenteret kommer det ikke til å skje noen verdens ting.
Man sier jo gjerne at man kan måle et steds suksessfaktorer på innovasjon ved å se hvor mange homser som slår seg ned......den siste homsen her oppe ble rullet i tjære og fjær og satt på toget mot oslo en gang på 80 tallet

Jeg vet ikke om det finnes noen eksakt definisjon på bygdetrollet, men det er vel en form for intoleranse.

Mangel på toleranse virker i tre nivåer, men utgangspunktet er at de kreative tenker utenfor boksen og er man suksessfull så kommer man jo foran andre, og det kan ikke aksepteres. Istedet så latterliggjør man ideene til personen som tenker utenfor boksen.

Nivå en er at de kreative/anderledestenkende flytter fra bygda.
Nivå to er at de kreative som er igjen tvinges til å tie/latterliggjort.
Nivå tre er at en ide er avhengig av å bli godkjent av mange forståsegpåere som ikke er kvalifisert for å bedømme en ide (jeg er av den klare oppfatning at det er svært få istedet for svært mange, som kan bedømme en ide). Det er dømt til å gå i grøfta.

Det er jo denne homseindeksen som stadig blir dratt frem for dem som ønsker å latterliggjøre Florida.... men det er aldri noen saklige argumenter mot denne indeksen. Den er veldig treffsikker.

Den viser blant annet at om det flytter homofile inn i et område så skyter boligprisene i været, i motsetning til hva man skulle tro... (at mange ikke ville bo der det er homofile). Men de som er intolerante flytter vekk og de tolerante flytter inn. Dette skaper et miljø for de kreative og fritenkende: Blant dem finnes det folk som skaper radikal innovasjon. Det er absolutt det mest lønnsomme som man kan gjøre i samfunnet (av lovlig virksomhet). Dette fører igjen til at flere ønsker å flytte til dette området og boligprisen skyter i været..... Florida har bevist dette fenomenet statistisk og med soleklar margin.

Det er ikke uten grunn at Silicon Valley ligger der det ligger. Det har blitt en tolerant by/område etter at militæret dumpet alle homofile der som ikke kunne tjenestegjøre i andre verdenskrig(fordi de var homofile). Senere var det beatbevegelsen, flowerpower og opprør på berkley-universitetet som førte til ytterligere toleranse. Akkurat denne tolerante holdningen i Bay Area har fasinert meg lenge, og jeg reiser tilbake og tilbake for å ta del av det. Det er veldig befiende.

På den annen side så hevder jeg ikke Florida har rett i enhver detalj. Det er ting jeg er uenig i selv. Det betyr ikke at hovedtrekkene hans er feil. Tvert imot så er de fantastiske.

Det er heller ikke bevist at toleranse er den eneste omstendigheten som fører til høy innovasjonsgrad.

Jeg har heller ikke offisielt tatt stilling til om jeg for eller mot å ha den befolkningen vi har i distriktene. Det eneste jeg prøver å påpeke her er at man må skjønne hva man har å forholde seg til. Oslo er forøvrig den desidert mest innovative byen i Norge. Artig, siden UIO ikke har et eneste ingeniørstudium.

Når det gjelder Kari Traa så har det vært en offentlig finansiering uten sidestykke. Men hun traff et uutviklet market av kvinner som hadde lyst til å bruke penger på kvinner som lager klær for kvinner (i all feminismens ånd). Det markedet begynner forøvrig å bli litt mettet. At hun kom fra distriktet var denne gangen en styrke, siden det ble litt ekstra eksotisk. Men jeg er enig i at Voss er spennende. De har fått til mye i forhold til størrelsen.

Jeg vil gjerne ha folk i distriktene, men med DEN befolkningen som er der nå er jeg redd det kommer til å bli (for) dyrt.
Sagt på en annen måte: Sjansen for at Jan Tomas skal åpne en filial her oppe og bosette seg er mindre enn partiklene i CERN akseleratoren

Jeg vet virkelig alt for lite om økonomi generelt og samfunnsøkonomi spesielt, men hadde det ikke egentlig vært lurt å satse mer på god infrastruktur her i landet, og kanskje særlig til og i de stedene der folk faktisk driver næringsvirksomhet? Er det ikke en del steder på Vestlandet der folk har skikkelig stå-på-vilje, men dårlig vei?

Og hadde det ikke vært mer fornuftig å støtte opp under dem som allerede viser vilje og evne til å lykkes enn å prøve å dra i gang bygder der ingen gjør noe sjøl?

Sverige fant ut at for hver krone brukt på vei så fikk de 1,5 tilbake i økt lønnsomhet for samfunnet. Derfor laget de en 30 års plan for å bygge gode veier mellom de store byene. Dette er de nå så og si ferdig med. De ser altså på vei som en investering og ikke en kostnad.

Det som er feil med norsk transportpolitikk er så mye at jeg vet ikke i hvilken ende jeg skal begynne en gang. En liten start hadde vært å holdt seg til Europeisk norm for motorvei når de først bygger noe og å endre finansieringen. I dag finansieres det hvert år på statsbudsjettet. Dvs at man ikke vet om man får like mye penger neste år og da blir det selvsagt vanskeligere å planlegge og det blir dyrere. Langsiktige og helhetlige prosjekter finnes ikke.

For å være litt slem, så virker det som om det er mer populært å bygge en bro til 4 milliarder som er ferdig i løpet av stortingsperioden slik at den aktuelle politiker kan komme og klippe snoren og sole seg i glansen enn å starte et prosjekt over flere tiår som vil pågå lenge etter at ministeren har gått av.

Dette er det mange land som har funnet ut for lenge siden. Et av de første treffene i google gir meg denne paperen:
https://www.econstor.eu/dspace/bitstream/10419/50991/1/25281276X.pdf

Utdrag:


Slik jeg ser det så virker det som om noen tror at en kan ha byråkrater som skal finne opp nye jobber. Og slik vil vi sikkert holde på til oljen er tom regner jeg med.

Når det gjelder homoer og bygdenorge, hvis de lar seg stoppe av enkelte kommentarer fra "harryer" , så er de kanskje ikke skapt for hard gründertilværelse.

Jeg tror du misforsto noe med homseindeksen. Det er ikke nødvendigvis homsene som er gründerne. Men homseindeksen er en indikator på toleransen i samfunnet, noe som slår ut både på antall innovative gründere og på antall homseklubber.

Og når du skriver "ikke skapt for hard gründertilværelse" så er det ikke gründerne det er synd i her. Man er jo en ganske teit gründer hvis man prøver å etablere seg der det er hardt, all den tid det finnes enklere steder å tjene penger og bygge bedrift. Det er det lokale bygdesamfunnet det er synd i, som får se skolen stenges ned og ungdommen flytte til byen. Så kan de harry machoene sitte der med postordrekatalogen over koner fra Russland og ha det så godt.

Jepp, det er de intolerante banjospillende konebankerene som gjør at entreprenører investerer i sweatshops i østen.

Frasen "stå-på-vilje" har jeg virkelig opp i halsen. Dette er en frase som IN bruker titt og ofte. Og de bruker den til å bedømme deg om du er verdig støtte, sammen med om du er kvinne og du bor i distriktet (satt noe på spissen)..... hvordan de egentlig bedømmer det er veldig diffust ("det er noe aller forstår") og om det er en signifikant sammenheng mellom de personene de vurderer å ha "stå-på-vilje" og sukess har jeg enda ikke sett.

Som jeg har sagt tidligere så må det aller meste av fokuset være på ideen selv og posisjonen til gründerene (eller potesialet til posisjon), sammen med at det er utenforliggende forhold som toleranse. Hvis det er noen som kan bevise eller sannsynliggjøre at jeg har feil, så kom igjen. Jeg venter i spenning. Du kan gjerne være en professor i innovasjon og entreprenørskap. Den diskusjonen tar jeg gjerne.

Disse College-dropoutene som silicon valley har bygd seg stor på... var en haug av sær ungdom som gjorde som de selv ville. De var opprinnelig ikke noen som brukte tida til å gjøre fornuftige ting hele dagen. De gjorde akkurat hva som passet dem og interesserte dem (tror du virkelig Innovasjon norge ville fanget dem opp???). At de ble folk som stod på hele dagen fra morgen til kveld var noe som de ble etterhvert når de skjønte at ideene deres hadde noe for seg og de fikk den riktige oppbakkingen både fra investorer og miljøet de levde i. Det at f.eks. Jobs kunne ta innersvingen på IBM var også motiverende. Det er ganske langt fra dette til en kvinne som vil lage et veveverksted på landet. En ting er LØNNSOMHETEN.

Jeg er helt enig i at infrastruktur er noen som er særdeles viktig. Men det handler også om å ha et befolkningsmønster der man kan bygge en effektiv infrastruktur. Man kan ikke vente å ha høyhastighetstog og seksfelts motorvei til enhever knaus i Norge.

På den annen side så kan man lage lønnsomme start-ups også i distriktet. Men det vil være ekstremt sjelden at dette vil være noe nyskapende i seg selv, så sånn sett er det riktig at man enten må leve for mindre eller stå på mer enn konkurrentene. Men skal vi øke verdien betraktlig (og forberede oss på å leve uten olje) så må fokuset bli et helt annet. Da må vi rett og slett lage et samfunn der hvor en innovasjonskultur kan oppstå og ha folk som har peiling på ideer til å sitte i maktposisjoner.

Man bør kanskje stille seg spørsmålet om det er riktig å bruke skattepenger til samfunn der gamle gritebitere som undertrykker resten av befolkningen er, der både anderledestenkene og kvinner flytter ifra. Jeg mener nei.

Jeg må dessverre si meg enig i det meste av det supernalle sier om IN. Jeg var med på å lansere et norsk produkt i utlandet og hadde av den grunn kontakt med IN i Trondheim, London og Düsseldorf (nå Hamburg). Fjøsnissene i Trondheim drev IN for sin egen eksistens' skyld. De delte ut statlige penger, arrangerte halvhjertet seminarer der selskapene skulle lære av hverandre og hadde null og niks å bidra med selv av kompetanse for å klare seg i et utendlandsk marked.

IN i London og Hamburg var 100% fokusert på å markedsføre Norge med fjorder og fjell. Klisjeplakatene om Norge som ferieparadis hang overalt begge plasser. 20-åringer som så ut til å komme rett fra BI presenterte seg som biznisser men kunne ikke hjelpe en døyt når det gjaldt spørsmål om det tyske og engelske markedet. De eneste som kunne hjelpe meg med markedsanalyser, prisundersøkelser o.l. var godt utdannede tyskere som var ansatt av IN i Tyskland. Med litt research fikk jeg tak i lignende personer i Tyskland utenfor IN. Exit IN.



Du kjører inn åpne dører med en fatbike hos meg her.

Martin

Jeg tror vel egentlig det bor en liten sosialdemokrat i deg
Det er vel en "grunder-dødare" å politikerregulere hvordan Grunder ånden skal eksistere i Norge?

Det var en underlig konklusjon.

Jeg kan si at jeg ikke vet om noe annet system som klarer å "komme frem til" personer som er dyktige til å plukke ut de gode ideene enn i et kapitalistisk system. Der man oppretter investeringsfirmaer, der de som satser rett tjener penger og de som satser feil taper. Jeg sier ikke at det er umulig å finne frem til personer som er flinke til å plukke ut de gode ideene i et sosialistisk system. Jeg har bare ikke sett at det har blitt gjort eller jeg vet ikke om noen måter å gjøre dette på (annet enn et slags simulert kapitalistisk system).

Kaptitalistiske land har også konsentrert befolkningen i byer (og det betyr steder med høyere toleranse, Ihvertfall ifølge Florida).

Men kapitalisme kan også føre til grådighet (blant annet lite insentiver til gründere) og kortsiktig profitt. Men samtidig ser jeg ikke at det nødvedigvis trenger å være slik i kapitalismen. Sambarbeid og moral kan fint leve i kapitalismen (etter min mening).

Jeg ser faktisk både fordeler og ulemper i alle politiske retninger. Jeg har venner i alle politiske retninger, blant annet en gjeng som er den harde kjernen i Ayn Rand-miljøet i Norge, samtidig så har jeg f.eks. en kompis som tar en P.hd. i Innovasjon og entreprenørskap på U.C. Berkley (egentlig BI) og snakker hardt mot kapitalismen (han øsket forøvrig å bygge sin doktorgrad på min master, noe han fikk lov til, men han vendte senere bort fra det, selv om han er dundrende enig i hva jeg kom frem til).

Det jeg derimot er dundrende imot er folk som er inne i politikk eller i en administrasjon som bevilger penger til og/eller ansetter venner og bekjente, eller folk man "liker" av ikke-relevante grunner, istedet for å tenke på helheten og å være mest mulig ideologisk. Og som Martin har vært inne på, folk som kun forsvarer sin egen arbeidsplass uten å gjøre egentlig nytte for seg.... Jeg ser ingen grunn til å bruke skattepenger på slikt.

Takk for gode innlegg, Supernalle. Jeg leser med interesse.

SV mao? ;-)

Det så ikke Hegnar heller en gang på 80 tallet da han foreslo å bare dele ut de statlige overføringene direkte til arbeiderene på smelteverkene i Mo i Rana. Og hvis det var snakk om at man i tillegg ville ha en jobb hvis det ble kjedelig å gå uten å ha noe å gjøre så kunne man lage bananplantasjer i de gamle produksjonslokalene. Det var stor etterspørsel etter varen og med såpass kort avstand til markedene ville jo Mo i BAMA ha de beste forutsetninger for å lykkes.

Trygve_ , det er klart vi har en distriktspolitikk . Jeg svarer litt på siden - men likevel.

Problemet er at de skråsikre " bedrestilte" i posisjon til å bestemme denne politikken tar utgangspunkt i sin egen priviligerte situasjon, og har dårlig evne til å ta inn over seg de geografiske, kompetansemessige, utdanningsmessige, helsemessige .. you name it - forskjellene vi har i dette landet. Vi kan rett nok ikke ha råd til alt, men noe må det da være mulig å satse på også i utkntene.
For ca 6 år siden kom Jonas G Støre på banen med sin "nordområdesatsing". Nå var han i utgangspunktet relativt uklar på denne konkret skulle innholde, skulle det være politisk betoning på det hele, skulle det være næringslivssatsning , eller var det bare russerne som ble adressert osv ? Hva har denne "nordområdesatsinga" ført til : vel , vi har fått en delelinjeavtale og "fred " med russerne : Utover dette ser jeg intet, absolutt intet . Og jeg har virkelig forsøkt å lete med velvilje! Ingen løft for kulturutveksling over landegrensene, plundrete regler ift sterkt tiltrengt import av arbeidskraft fra russland, luftforvaret flyttes sørover, ingen styrking av utdanningsinstitusjoner etc etc. Stortrålernes leveringsplikt til kystsamfunn undermineres / torpederes. Til gjengjeld leser jeg i avisa at man man ønsker å bygge høyhastighetsbaner til den nette sum av 1000 milliarder - - - hvor , jo sørpå for der finnes folket forstås. Hadde vi nå enda hatt jernbane i hele landet først så skulle jeg ikke sagt noe. Og det er forresten rart hvor mye penger man har bare de plasseres på rett sted. Vi har for eksempel nordnorges farligste og mest ulykkesutsatte veistrekning som er 7-8 mil lang og innfartsvei til tromsø.. Der skulle man etter et mangfold av stygge ulykker etter planen utvide til, jeg tror det var 12 m veibredde slik at de verste strekkene kunne få midtdele. Enden på visa ? - joda , pga dårlig økonomi så man seg ikke råd til å utvide til mer enn 10 m. Og bygginga er ikke kommet i gang.
Hvorfor er Oslo landets største fiskerikommune ? Hvorfor opplever fabrikkarbeideren på vestlandet og sørlandet at jobben hans flytter til Kina ?
Hvorfor er det slik at 28% av befolkningen ( http://www.ssb.no/utniv/ ) har høyere utdanning, mens 60-70% ( røfft estimat fra progres) av våre stortingspolitikere er akademikere. Jeg mistenker at mange av våre politikere , byråkrater i IN og andre steder hadde hatt godt av en porsjon møkk under negla innimellom.
Så ja - vi har en distriktspolitikk , ...men noen kaller den også sentraliseringspolitikk, som i sin konsekvens kan føre bl. a til at yngre ressurspersoner flytter fra bydene og vi står foran en
avfolking nord ?

Etter noen år på bygda har jeg kommet til en erkjennelse om at urbefolkningen i området jeg bor i ser at de trenger og er avhengig av de forskjellige overføringene fra staten og FK, men at de egentlig ikke er interessert i det slike overføringer skal resultere i, nemlig vekst og flere (utenbygds)folk.....eller enda verre, byfolk. (aller verst er vel egentlig folk fra nabobygda
Så redaksjonene og politikere spiller med på snakket i lokalaviser, kommunestyremøter mm om hvordan man skal få "lys fleir glas", skape aktiviteter som vil fenge turister, oppretter "næringshager" med formål for å legge til rette for grundere og innovatører (med ansatte fra bygda selvfølgelig) for FK finansierte midler og lite skjer siden de fleste er godt fornøyd med tingenes tilstand hvor de kan fortsette å skule over til naboen eller nabobygda og krangle om de små hverdagslige ting samtidig som de alle sammen hyller småkommunenes nære og personlige service. Her oppe er det 6 kommuner i et dalføre fordelt på 20k mennesker, og alle kommunene skal ha NAV kontor, Plan og bygningskontor, Helse og pleie, turistkontor osv osv. Så klart er de ikke hypp på noen kommunesammenslåing, halvparten av de yrkesaktive her oppe hadde jo mista jobben og måttet begynne å tenke selv.
Jeg er ikke egentlig noen typisk stemmegiver til høyre i politikken og jeg ser at i noen tilfeller kan smått være godt, men å skulle administrere et dalføre på denne måten er å kaste penga ut av vinduet samtidig som det hindrer vekst siden den inngrodde fiendtligheten og rivaliseringen nabobygdene imellom får fritt spillerom i en modell som dette og dermed hindrer produktivt samarbeide. At småkommuner som dette samtidig kan være mer lempfeldige på ansettelsesprosesser og lovpålagte kjøreregler i politikken gjør jo "the icing on the cake" og i mange tilfeller fører dette til korrupsjon i et utvidet begrep hvor korrupsjon forstås ved bla annet å tildele noen ytelser/oppdrag/stillinger pga familie eller vennskapsbånd. At kritikkverdige forhold i kommunal tjenestesektor helle ikke blir gått skikkelig etter i sømmene av antakelig samme årsak gjør hele modellen klar for å skrotes jo før jo heller.
Rapport fra deres mann på bygda (enn så lenge) i indre Østland, Sanouka

Sånn generelt mener jeg at "folk flest" har en alt for stor tiltro til hva politikerne har evne/makt til å styre i et land (som ikke er totalitært).

Man kan gjerne si at distriktspolitikken er dårlig eller fraværende, men jeg tror nok at uansett om folk hadde sagt den var god ville den ha begrenset betydning for hvor folk bosatte seg. Folk vil til byene, og og så lenge at sysselsetningen er så høy som den er kan man også få seg jobb der man ønsker. Derfor vil det heller ikke spille noen stor rolle om man hadde flere arbeidsplaser i distriktene.

Med statlige vedtak og midler kan man i beste fall sinke utviklingen, men uansett hvor mye og hvor bra det offentlige jobbet med det har jeg liten tro på at man kan få til noe som virkelig monner over tid.


Uten at jeg har noen dokumentasjon på det virker det for at sentralisering heller ikke er noe som gjelder Norge spesielt. Man kan vel se tendensen over hele verden?

Digger å lese kommentarene dine. Syns forrige bygdekommentar også var utrolig god.