Hvaler - Norges vakreste landevei?

Dette står da behørig beskrevet i Alpers' manifest, punkt 6:


http://henrikalpers.blogspot.com/2011/04/manifestet.html

Jeg følger Gary Fisher:

“Anybody who rides a bike is a friend of mine.” – Gary Fisher

dvs hilser på alle, fire løfta fingre, tommel fortsatt i grepet.

La meg være litt krass, og veldig tydelig.

En gang skrev jeg at «syklister hilser på alle, også triatleter». Poenget er, oppfatter du deg som en syklist, en som ivaretar og formidler god sykkelkultur, skikk og bruk, etikette og høvisk atferd i trafikken, da hilser du på alle, enten de har temposykkel, fulldemper eller hybrid. Enkelte er veldig opptatt av å polarisere grupper innenfor sykling, og hilser konsekvent bare på sin egen nisje, med den (mis)oppfatningen av at de andre gruppene ødelegger for sin egen aktivitet. Polariseringen er i seg selv mer ødeleggende enn om alle hadde dratt i samme retning. All sykling har utspring fra samme gren, og det å tro at ens egen aktivitet er bedre enn de andre er både historieløst, umodent og unødvendig.

Hilsingen er en flott gest, og en inkluderende handling i et flott fellesskap. Det er gjengs å bare vippe opp fingrene fra bukken eller hendlene, det er alt som skal til. I sentraleuropa der sykkelkulturen er sterkere enn i Norge, hilser alle, uansett nivå. Felleskapskulturen er sterk.

Her hjemme er det dog litt annerledes. Veldig mange hilser ikke fordi de ikke aner skikk og bruk. (det får nå gå enn så lenge) Men, noe som er regelrett trist, er når syklende hoverer over sitt eget selvbilde, og stirrer dumt på deg fordi de synes du har en for billig sykkel eller lignende. Og er du en slik person, da er du så langt fra «syklist» som du kan komme, da blir du bare en kjøpesterk wannabe som har surra deg borti sykling som aktivitet.

Det skal sies at det hender en glemmer, at en ikke følger med, at en er i dårlig humør etc, og da kan hilsingen gå litt i glemmeboken. Men det er et stort, og litt synd paradoks, at de aller fleste ikke engang prøver å se hyggelig ut, men heller konsentrerer seg om å tro de ser bra ut.

Jeg, som [b]syklist[/], hilser på de jeg møter, akkurat som en nordmann i fjellet. Jeg hilser gjerne på joggere også. Ingen har dæva av å glede andre.

Jeg husker ikke hvor det siste sitatet kommer fra, men det beskriver mye.

– Fancy clothes doesn't make you look good. The fact that you're glowing on your bike, does.


PS: @Raskall, Vil du sykle alene, gjør du det, vil du være med de andre, gjør du heller det. Ingen fast regel på det der.

Min regel er at folk på 2 hjul hilser på andre folk på 2 hjul.
I tillegg er det fint å hilse ekstra hyggelig til folk på 4(eller flere) hjul som;
- hilser til meg
- bremser ned
- passerer i forsvarlig avstand
- stanser ved vikeplikt
- stanser og vinker deg frem der de ikke har vikeplikt
- stanser og vinker deg frem i gangfelt når du ikke går av sykkel

I tillegg hender det jeg også hilser ironisk på 4-hjulinger som bryter opplagte kjøreregler.

Takk for klar og god tilbakemelding.

En liten ting som må oppklares: Kan man hilse med hvilken hånd man vil? Jeg er for tiden skadet i høyreskulderen og det er meget smertefullt å løfte hånden fra styret. Er det OK å hilse med venstre?

Jeg har i det siste også begynt å "hilse" på 4-hjulinger som passerer meg for nære. Hilsenen består i å skyve en flat hånd fra hoften rett ut til venstre. Dette repeterer jeg gjerne 3-4 ganger for å vise at jeg synes vedkommende passerte litt for nærme og kanskje kan gi neste syklist litt mer klaring.

Det er vel mer naturlig å hilse med den venstre, all den tid den mest sannsynlig er på samme side som motgående syklist og lettere å fange opp for vedkommende ?

For meg er et smil og et nikk minst like hyggelig, så jeg kombinerer mellom de to. I skogen er det "Hei! God tur !" som gjelder



Godt formulert, som vanlig fra Alpers. 100% enig.

Jeg hilser alltid hyggelig på og smiler til folk som tuter når de kjører forbi. Later som om de tuter fordi de kjenner meg. Da sparer jeg meg for litt irritasjon.

Liker slik det er litt lenger sør på kontinentet der de tuter for å gjøre oss oppmerksom på at de kommer bak og gjerne vil forbi - når det er anledning for det. Så vinker vi dem forbi når vi ser rundt svingen, og de hilser med hånda når de passerer. For et samspill!

Enig med den Rene. Og de tuter bare et brøkdel av et sekund sånn at det ikke høres aggresivt ut. Og selv om de må ligge et par minutter bak så vinker de fornøyd når de kommer forbi. Skulle det være en nordmann i leiebil som ligger bak hører man dette lett på måten det tutes på.

Hilser og smiler til alle jeg. Folk som sykler og folk som går. Dessuten er jeg veldig flink til å slippe forbi biler når jeg trener rolig i sone 1. Det er liksom ikke noe pes det da. En skal jo ta det piano uansett.

Godt tiltak det. Selv har jeg begynt å hilse veldig blidt på alle biler som overholder vikeplikt, unngår å vrenge over krysset rett foran meg etc. Da får man smil og vink tilbake, det blir god stemning i trafikken av sånt :-)

Fin vending på denne tråden.

Enig!

Jeg har for øvrig akkurat fått to Camelbak Podium 610ml i postkassa, og har ingen betenkeligheter med å sette de i raceren.

Enig i dette, men jeg har noen problemstillinger i forhold til dette. Jobbsykler fra Ullevål til Skedsmokorset og får da så mye syklister i mot at jeg ikke finner naturlig å hilse. Hilser dog på folk jeg passerer (eller blir passert av) i bakker hvor det er litt letter å oppnå kontakt. Jeg sammenligner dette litt med marka sommer, og vinter spesielt. Hilser lite fra Sognsvann til Ullevålseter en lørdag med fullt av folk ute, men hilser på de jeg møter lenger inn i marka eller på odde tidspunkt med færre folk på nevnte strekning eller lignende. Tror nok også hilsefrekvensen tar seg opp når man møter folk ute i dårlig vær. Mulig at dette øker fellesskapsfølelsen og sier noe om "at man er i samme båt".

Det er ganske stor forskjell på å sykle til jobb på en traffikert gate full av eksos, kontra å sykle for kosen og treningens skyld i en bilfri og idyllisk dal.

Ingen er beskyldt for å være hilsenektere, men det er en fin anledning til å oppfordre forumbrukerne til å være sitt ansvar som kulturformidlere bevisst.

Om du sykler opp rv4, så må du gjerne begynne å hilse på meg.

Gjør omtrent det samme selv, men på raceren i maridalen/sørkedalen får alle medsyklister et vink eller nikk. Støtter også opp under å "takke" bilister som kjører forbi pent. Selv gir jeg ofte en tommel opp, da jeg håper dette øker sannsynligheten for at de fortsetter å kjøre pent.

Hver gang jeg tenker på å gjøre det så frykter jeg at bilisten bare ser meg kjapt i speilet og tror jeg gir fingeren eller hytter med neven.

Om bilisten ikke ser hvilken finger det er snakk om, er det enkelt å se på kroppsspråk eller øvrig mimikk hva slags humør du er i. Ingen grunn til bekymring!

Jeg har sykla mye asfalt, grus, svaberg og sti på Hvaler. Og ja, det er helt nydelig.

I høysesongen kan det være direkte utrivelig på hovedveiene. MYE ferie-trafikk. Småveiene derimot, er mye koseligere, men også mye smalere, så man kan få seg en overraskelse om man møter noen rundt en sving.

Anbefaler å ta alle avstikkerne når man først er ute og sluker mil på Hvaler: til Utgårdskilen, Papperhavn og Bukta på Vesterøy/Papper. Til Spjær på Spjærøy. Og til Brattestø og Viker på Asmaløy.

Siden samtalen har beveget seg så langt fra Hvaler, er det vel rom for videre digresjoner? Jeg hilser, så det er sagt, men noe mer moderat i Maridalen, Sørkedalen, Tryvann, Gamle Mossevei eller Grefsenkollen mellom april og september, da dette vil påføre kink i nakke, evt senebetennelse i hilsearmen.

Etisk dilemma: Syklet med en bomsete kamerat. En sånn som forumet vil kastet opp av, med ulltrøye, shorts, utenpå biben og flere forbudte effekter. Vedkommende har selvfølgelig ikke med seg et minimum av hva en burde forvente på sykkeltur (slange that is). På vei inn mot byen, ved Tusenfryd, møter vi en mann som har punktert. Vi er da i situasjonen hvor vi er tre syklister med en slange til rådighet og 3 mil hjemmefra. Er det da riktig av meg å ofre egen slange på samaritanervis, men så sykle i punkteringsangst hjem og samtidig ofre min bomsete kamerats sjanser for å rekke middag med sin kjære?

Dette er ikke et sånt Odd Nerdrum "bomsen, barnet og vannet ligning", men et reelt tilfelle. Tør ikke røpe hva jeg gjorde, i tilfelle valget mitt falt i forumets unåde!

Jeg ville gitt bort slangen, og satset på karma. Hvis jeg hadde punktert, hadde jeg sikkert fått en ny slange av noen andre. Det er i hvert fall lov å håpe

Ja selvsagt ville jeg gitt bort slangen uten å nøle.

- Det er 100% sikkert at han har punktert, det er ikke like sikkert at dere punkterer.
- Kanskje han har gitt bort sin slange?
- Dere har kanskje kjære som setter pris på en god gjerning?

Gi bort slangen, og fortell han at man må ha med slange på tur. Det er helt lov.

Møter du en fyr langs veien som har gått tom for bensin, er det lov å fortelle han hat det er smart å fylle oftere.

Jeg gjorde krontabben å glemme slange på tur i går, det var veldig dumt, dog ingen som stoppet opp. Skuffet, det ble lang gåtur hjem.

Jeg kommer alltid til å ha med meg noen røde djevler i tillegg til én ekstra slange:

Røde djevler: http://pedalterapi.net/?p=289

ha Alltid 2 slanger i sekken så slipper du dilemmas(sånn tenker jeg:p) han hadde selvsagt fått slangen jeg hadde, ikke noe jeg sier for og høres snill og grei ut men slik er mann da virkelig, kjøper = bladene om jeg blir tilbudt, og om en tigger/nærkis spør om en femmer til trikken hjem eller kaffe så kjøper jeg heller en kaffe og en bolle til de, selvom jeg veit det ikke er det de egentli vil ha, de blir alltid fornøyde og takker for selvom neste skudd er det som sitter nærmest tankegangen så er magen glad i noe og jobbe med den og:)

Har gitt bort både slange og co2-patron - samler karmapoeng ;-)

Endte selv opp med å gå 2-3km etter en dobbelpunktering (reserveslangen punkterte også) - og jeg måtte gå til bytte av både dekk og slange når jeg kom fram til vendepunktet (liten flenge i dekket)