Kan jenter og gutter bare være venner...egentlig?

En diskusjon både i jentegjenger og guttegjenger dette...og ikke minst i forhold.

Denne er ganske bra.
(se hele av begge, for han snur litt på spørsmålene etter en stund - mot de samme personene)



Og oppfølgeren:

Spør du jenter, JA.

Spør du gutter, NEI!

Og spør du jentene på en litt annen måte, så vet de at de egentlig burde si NEI de også....tydeligvis

Jeg er gutt, og jeg sier JA.

Jeg har/har hatt flere gode venner som er jenter, og de har stort sett ikke endt opp i samme seng som meg.

Kanskje jeg egentlig er litt homo?

LJ
-forvirret

Vannila Nin(j)a? Crossing the gender barrier faster than the flick of an eye ...

Spørsmålet er jo hvem sin fortjeneste det er?

JA!
Jeg har flere guttevenner og har aldri tenkt tanken på å en gang kline med de. På samme måte som jeg aldri har tenkt det om venninene mine.

Fra filmklippene så får jeg bare en følelse av at alle virker veldig usikre på forholdene sine og at de ikke stoler på kjærestene sine.

Her går man i generaliseringens felle. Det er mange jenter jeg liker veldig godt og nok kunne ha havnet til sengs med. Samtidig er det mange jenter jeg liker minst like godt hvor tanken aldri har slått meg.

Dette dreier seg om klisjeen "kjemi" mellom personer.

Hvorfor skal alt generaliseres?

Noen er glemt, noen bare forsvant, noen møtte man aldri, noen havnet man i seng med, noen ble venner, en har blitt mor til mine barn og min følgesvenn.
Konklusjon: Så klart!

Jeg vet ikke nå, men i tenårene synes jeg det var vanskelig å ikke få følelser for vedkommende.

Det nærmeste jeg kommer venninner nå er et lesbisk par jeg kjenner. Ikke noe stress der

ja man kan da være venner med jenter, hva er galt med folk rundt om i verden..

Ja, det finnes mange gutter som har jentevenner - og det finnes mange jenter som har guttevenner (basert på første del av setningen, blir andre del en naturlig konsekvens).

Poenget her, og som de jo spør om også, er vel hvis(!) den ene skulle komme til å spørre den andre om man skulle ta en date etc, og gjøre noe annet ut av vennskapet - ville man da gjort det eller ikke? Det er jo dette de fleste gutter jo egentlig svare på, og som blir det direkte spørsmålet litt senere.

"tais" svarer jo over akkurat som jentene i første filmen. Helt til jentene blir konfrontert med om de tror noen av guttevennene egentlig kunne tenkt seg noe mer?

+1

Mindre fine damer = potensielle jentevenner

Særlig fine damer = sier seg selv...

Homser har vel mange jentevenner vil jeg tro

Venner er venner. Potensielle "knullkompisar" det er en helt annen bag.

Hvem er det dere prøver å lure? Med partner/samboer/ektefelle går det selvfølgelig ikke an å ha jente-/guttevenn. Slik er det bare.

"Jeg stikker på hyttetur i helga med min gode vennine. Vi snakkes elskling!"

Og før noen begynner med hvor usikker jeg er på megselv osv. ... Det handler om å unngå potensielle minefelt! Det går fint an å vandre uskadet rett gjennom, men sjanse for at det smeller er alltid tilstede. Og dette gjelder flere situasjoner man møter på sin ferd gjennom livet.

Dette kommer jo helt an på om partner/samboer/ektefelle kjenner denne jente-/guttevennen. Jeg har ikke noe i mot at konemor tilbringer en helg på hytte sammen med hennes kompis Jan. Nicholas, derimot... no way!

Nettopp, Nicholas.....no way!
Ikke fordi jeg ikke stoler på min kone, men fordi jeg ikke stoler på Nicholas.

Hva hvis man da har en felles venn.
Er det da kompisen, eller kjæresten man ikke stoler på?

hvorfor vil deres felles venn bare ha med seg kona di på tur og ikke deg...

hvorfor vil kona di bare ha med seg deres felles venn på tur og ikke deg...

Det kan jo være at de vil på hytta og ikke du?

Det er jo ikke nødvendigvis tur det er snakk om. I filmen spurte de jo helt generellt om det å være med/finne på noe alene med en person av motsatt kjønn.

Jeg har jo et lass med jentevenner jeg ikke kunne tenkt meg å bolle med, selvom jeg fikk muligheten. Både pene og mindre pene.
Hvor går grensa mellom å mene at gutter og jenter ikke kan være venner, og det å mene at alle vil være utro bare de får en god nok mulighet?

Hehe! Begynnte plutselig å synes synd på bifile, de kan jo ikke ha noen venner i det hele tatt stakars.

Å stole 100% på den man er i forhold med, og vennen som skal være med på turen, gjør jo at man går glipp av sjalusi også. Er ikke bra i det hele tatt. Virker som at all spennende dirring i forholdet er ødelagt.

Jeg trur nok at gutter og jenter kan være bare venner, men det er nesten litt trist. Ambisjonsløst på en måte. Er ikke bra å stenge vekk fremdriften som får verden til å gå videre:-)

Nahh, forresten....glem kompis Jan og........

Nå skal jeg komme med noe som har fått folk til å tenke så det har knaket i tilsvarende diskusjoner tidligere:

- De første 40 årene, 3 månedenen og 9 dagene av mitt liv har jeg kun følt meg romantisk tiltrukket av kvinner. MEN jeg kan overhodet ikke garantere at det i de resterende årene av mitt liv ikke dukker opp en mann jeg kan bli romantisk tiltrukket av. Etter å ha tenkt litt er dette noe mange av debattantene kan si seg enige i.

Så hvorfor skal kona stole på meg om jeg kun har guttevenner utenfor vår felles sfære?

Fordi det er mer sannsynlig at du dør i ei ulykke på veien til guttevennen din enn at du plutselig finner ut at du vil "slå opp teltet på andre siden av elva" sammen med han?

Tusen ting å bekymre seg over før dette blir reelt. Derfor stoler kona mer på det, enn på kjøreferdighetene dine.

Det er en ganske stor distanse fra å ha tanker om at om ting var ganske annerledes og situasjonen tilsa det kunne det være aktuelt med noe mer, til utroskap.

Nettopp! Så hvorfor skal man da gå rundt å bekymre seg skakk?

Hvem bekymrer seg skakk?