I dag sa det "pang" gitt!

Jeg får beskrive min tur til arbeid i dag på best mulig måte.

Jeg startet fra Korsvoll og sykler nedover maridalsveien.
Har bra fart nedover maridalsveien, kjører rolig inn i rundkjøringen ved GET mot Tåsen, videre mot neste rundkjøring på Tåsen (ved Falck der tunnellen fra ringveien kommer opp), er godt inne i rundkjøringen da jeg ser en bil kjøre inn i rundkjøringen på min høyre side.
Jeg regner faktisk med at den bilen skal rett frem videre mot Tåsen (mange biler tar sjansen der og gir gass selv om de har vikeplikt), men oppdager til min store overrraskelse at han presser seg inn mot midten og skal rundt rundkjøringen (retning Sinsen).
Da er det forsent. Jeg bremser og skrenser sidelengs inn i Audien hans mens jeg hyler. Jeg treffer ham, eller han treffer meg, i hans venstre dør/forskjerm. Jeg lander elegant på panseret og går i bakken fremdeles bannende.

Jeg kommer meg på bena, fyren har rullet ned vinduet og er både skamfull og beklager seg. Han sier at han ikke så meg på grunn av solen, jeg sier at han ikke kan kjøre ut i en rundkjøring uten at han ser osv osv. Diskusjonen varer i maks tre min, flere biler tuter mens vi står der og jeg kjenner et behov for å komme meg avgårde. Jeg fikk tatt fyren i hånden og tok i mot hans beklagelse.

Noen minutter senere på jobben slikker jeg sårene. Cleatsen under høre sko er revet nesten av og bøyd, jeg fikk også et hull i Rapha buksen samt at piggen på vinterskoen er slått av. Sist men ikke minst jeg er ganske øm i skulderen.

Nå er jeg faktisk veldig irritert over at jeg ikke tok meg tid til å få navn og nummer samt et bilde av bilen. Jeg føler meg også litt dum, siden jeg er den første til å si til andre at de må få tatt navn og skaffet seg dokumentasjon.

Den følelsen jeg hadde like etter smellen (selv om den var liten) handlet faktisk mest om å komme seg bort fra stedet og ikke bli sett, i forståelsen av at jeg har driti meg ut. Jeg mener at jeg har kjent på den før, men da har velten vært selvforskyldt. Her tenker jeg at jeg burde ha stått igjen med rak rygg og krevd dokumentasjon, hva mener dere?

Enig med deg. Dette var helt klart bilistens feil og du hadde ingen grunn til å føle at du har "driti deg ut".

Når det er sagt tror jeg at jeg hadde hatt samme ønske om å "komme meg bort" selv.
Det er vel slik mange er etter en velt, selvforskyldt eller ikke...

Skulle nok fått navn og nummer, evt. tatt bilnummeret hvis fører nekter å oppgi navn og nummer.
I adrenanlinrushet så kan man glemme å sjekke avt. skader på utstyr og seg selv.
Men kan reiseforsikringen din dekke skadene på utstyr, men da blir du også belastet med egenandel++++

Uansett hva du gjør så kontakter du lege og forsikringsselskap ASAP!

Det at du ikke vet hvem som "kjørte på deg" skal ikke være noen grunn til at du ikke får brukt forsikringene dine. Det å ha oppsøkt lege så fort som mulig er så vidt jeg vet et kriterium for å få brukt forsikringer som dekker behandling av skade.

Og for at du ikke skal "flåse" av det og tro du kommer deg: Jeg skadet meg i et sykkelritt i juli 2011. Ristet det av meg og rapporterte ikke til noen. skulderen ble umiddelbart nesten bra igjen men fra oktober/november har den bare blitt verre og jeg har havnet i helsevesenets kø for å få operert skulderen.

Dokumenter skader på utstyr og kropp. Det er høy sannsynlighet for at du får bruk for dokumentasjonen senere.

Utrolig kjedelig! Er fort gjort å glemme det formelle i en slik situasjon. Nå virker det som om både du og bilfører var edruelige og oppegående. Man er liten og veldig lett å overse i trafikken så føler også litt med bilføreren som jeg får inntrykk av var oppriktig lei seg. Kjedelig å oppdage skader i ettertid! Lykke til!

En lei situasjon, men du beskriver fint følelsen etterpå og hvor lett det er å opptre annerledes enn man bør gjøre. Å komme seg vekk fra skadestedet med skrammer og skader er tydeligvis en litt merkelig, men normal reaksjon.

Ingen vits med etterpåklokskap og heller ingen vits for oss å si "du burde tatt navn og nummer på den karen". Skjedd er skjedd, men en registrering av ulykken hos lege som Raskall foreslår er kanskje det beste.

Og så får vi prøve å lære av dette og tenke gjennom hvordan man skal oppføre seg neste gang.

Jeg har aldri likt den rundkjøringen, syns den er bortimot feilkonstruert. Hvis du kommer opp fra tunnellen, så må du jo omtrent vri hue av skaftet for å se om det er noen inne i rundkjøringen som du har vikeplikt for. Disse er da nesten bak/langt ute til venstre for deg
Selfølgelig ingen unnskyldning for han i bilen, det er ikke vanskelig å se at her må man være litt forsiktig

Ja, den er litt merkelig konstruert den rundkjøringen der ja. Har observert at en del bilførere gir gass og legger seg godt til høyre side når de skal rett fram, men dette var første gang jeg opplevde at føreren skulle rundt rundkjøringen. Jeg var nok litt for sikker på at han hadde sett meg og skulle rett fram. Jeg mener jeg hadde øyekontakt med ham. Men når vi stod der og han pekte i retningen jeg kom fra, så jeg den lave solen. Der ligge nok noe av forklaringen denne gang gitt. Det er mye å tenke på og det var egentlig greit å få en liten påminelse om hvor sårbar jeg er i og med at jeg snart skal ha motorsykkelen på vein.
Takker for tips, har bestilt time hos fastlegen, og skal gi beskjed til forsikringsselskapet.

Må'kke sykle midt i veien da, vettø! Jævla pedalanton!

Neida. Synd du ikke fikk summet deg til å ta personalia. Det er fort gjort å bli stressa og glemme sånt når noe skjer.

At man føler trang til å komme seg unna fortest mulig, lyder velkjent. Har humret litt når jeg har sett en syklist tryne - gjerne litt klønete og selvforskyldt - for deretter å hive seg på sykkelen og tråkke videre med blødende skrubbsår og skrapelyder fra sykkelen, som om ingenting var hendt. (Har vel kanskje vært borti noe liknende sjøl også, hvis jeg tenker veldig godt etter...?)

Jeg anbefaler selvsagt å sykle med videokamera for å dokumentere slike ting. Sykler man i trafikken hver dag, vil det før eller siden dukke opp en eller annen situasjon. (Men jeg har forståelse for at de fleste synes det er i særeste laget å smekke et kamera på hjelmen hver gang man skal ta seg en tur.)

Håper skulderen leges og alt blir bra!

(Det var vel ikke tilfeldigvis denne Audien her...?)

Neida, det var ikke den Audien der. Fyren var en hyggelig Sogning (veldig avvæpnende i seg selv). Sitter fremdeles litt forfjamset og tenker over atferden min i etterkant av ulykken. Må ha vært en blanding av sjokk, skyldfølelse og lettelse.
Har tenkt veldig på å kjøpe meg et hjelmkamera Dalen, hvilket vil du anbefale?

Jeg har bare erfaring med ett - Drift HD170 Stealth. Det tar opp i 1080p/30fps, men jeg har stilt det inn på 720p og 60fps. Bildekvaliteten er helt OK til mitt bruk, og det er veldig robust, tåler regn, snø og juling (nærkontakt med Audipanser er fremdeles uprøvd). Har brukt det jevnlig et års tid uten problemer.

Det viktigste, Dag, er at det gikk bra med deg. Jeg skjønner veldig godt skillet mellom på forhånd gjennomtenkt teori og plutselig opplevd praksis. Likevel, også dersom noen smerter skulle melde seg senere er det greit å ha et navn og en adresse.

Så får vi i tillegg håpe at du satt noen vedvarende merker på düstens bil, slik at han vil måtte huske deg ....

Martin

Godt at det gikk såpass bra med deg, og "morsomt" at du finner ut hvordan du reagerer på sånt i virkeligheten, litt sånn faglig-interessant kanskje?

Apropos "litt sånn faglig-interessant": http://www.ted.com/talks/jill_bolte_taylor_s_powerful_stroke_of_insight.html

Uten sammenligning for øvrig.

Godt at det endte relativt bra, DagRS!

Godt at du kom sånn noenlunde fra det!

Og, nei, ikke så lett å planlegge på forhånd hvordan må vil reagere når slikt plutselig rammer.

Ja, absolutt. Dert er ofte lett å trekke på smilebåndet eller riste på hodet av folks rare reaksjoner etter litt sjokkartede opplevelser.
Jeg tenker på alt fra Fru Hagen som bare kjører rett hjem etter å ha tatt slottstrappen med bilen til folk som stikker av fra ulykker osv.

Jeg har snakket med en del folk etter mitt lille uhell (som gikk veldig bra), flere forteller om liknende episoder.

Jeg husker spesielt ett tilfelle jeg selv var med på i studietiden.
Jeg jobbet på et ungdomshjem og satt nattevakt sammen med en litt eldre dame. Den eldre rutinerte nattevaktdamen hadde en rutine på sine runder. Hun sjekket ikke bare om det var stille på ungdommens rom, hun hørte også etter på pusten (fram til da hadde jeg aldri gjort det). På en av rundene hørte jeg hun rope fortvilet navnet på en av beboerene, jeg løp opp i sengeavdelingen og fikk se et forferdelig syn. En av de som bodde der hadde forsøkt å ta livet sitt med strangulering. Vi to klarte etter heftig gjennoppliving å få liv i personen, rutinene etter slike hendelser gjorde at leder ble oppringt og vi fikk tilbud om debriefing og skulle bli holdt igjen utover dagen.

Min kollega sa at hun følte seg fin og dro rett hjem på morgenkvisten. Jeg tok i mot tilbudet om debriefing og samtale. Senere fikk jeg høre at den kvinnelig nattevakten hadde fått en alvorlig reaksjon i bilen på vei hjem og ble sykemeldt en lengre periode, hun tok i mot oppfølging etter hvert og vi to fikk pratet sammen med enn psykolog og ble fulgt opp med samtaler noen uker. Vi opplevde begge dette som nyttig. Hun sa at hun aldri hadde trodd at hun skulle få den reaksjonen hun fikk i bilen. Den episoden lærte meg en hel del om sjokk, traumer, stabilisering og bearbeiding som jeg har god nytte av i dag i mitt yrke. Men jeg klarte selvfølgelig å glemme meg selv litt, selv om det var fint å få skrevet litt om episoden på TS.

Kjedelig situasjon. Ekstremt vanskelig å ha god sikt inn i rundkjøring når man kommer opp av tunnelen der. Får man i tillegg sola i tryne, så hjelper ikke det. Bilisten burde av blinket mot venstre siden han ikke skulle rett frem der.

Men hvis han faktisk hadde stoppet, noe de fleste gjør der mtp på vikeplikt, så hadde jo dette vært unngått. Men noen gir gass og håper på det beste.

Skjønner skyldfølelsen.

Ble selv påkjørt i fotgjengerovergang jeg sykler i gangfart over i stedet for å demostrativt gå av, og hinket meg hjem med samme skyldfølelse, og turte ikke rapportere med ødelagte klær, pendlersykkel og hofte.

Man tar en sånn runde. Skal aldri mer sykle på fortauet, det er livsfarlig, og der har man er skal man passe seg for bilister og fotgjengere og vikeplikter fra alt mulig. På veien trenger man bare passe seg for for biler og følge normale bilregler. Holdt og på å bli meid ned av en taxi som skulle svinge av her i sykkelbyen Lillestrøm (egne sykkelfelt).

ulykker med personskade skal vel alltid politi tilkalles.