Helsedirektoratet gir opp kampen mot fedme?

Det tok kun syv minutter før ordet «omsorgssvikt» ble nevnt for første gang.

Kari Jaquesson var kanskje litt i overkant hard og direkte. Tenkjer da på jenta som begynte å gråte.

Marit Christensen sitt innlegg er noe alle bør tygge litt ekstra på.

Kari Jaquesson har fremdeles et stort potensiale når det gjelder å få frem sine poeng på en god måte men hun belyste det jeg har prøvd å si i tråden. Hun brukte faktisk min fat camp (Tonsåsen) som eksempel. Fantastisk plass som har blitt slaktet av Helsedirektoratet. Plassene de har kuttet på Tonsåsen har ikke blitt tildelt noen andre. Samtidig økes tilskuddet til fedmeoperasjoner.

Jeg sitter uansett igjen med den samme følelsen etter debatten som jeg hadde før: den er uendelig mange ganger viktigere å forebygge symptomene enn å behandle dem.

Pengene og forskningsinnsatsen burde gå til forebyggende arbeid, og ikke først og fremst til operasjon.

For politikere så er det desverre uendelig mye lettere å punge ut for behandling enn forebygging. Forebygging er krevende, til tider vanskelig å måle - og det tar lang tid. I tillegg må det gjerne koordineres mellom etater, stat og kommuner. Mye bedre å vise til konkret antall behandlinger for å stå frem som en handlekraftig kar.

Noen som kan forklare meg hva "nullkarbo" går ut på? Gjerne med et eksempel på nullkarbo-måltid.

Null er det jo selvsagt umulig å få til. Sten Sture Skaldemann er vel den som har den mest karbohydrat-fattige filosofien.

Han har skrevet en tykk bok om det men oppsummerer det kort slik:


"- Ät fet animalisk mat och drick vatten. Då har du en optimal diet för viktminskning. Alla går ner drastiskt i vikt på en sådan “diet”, men den är svår att hålla långsiktigt.
- Äter du huvudsakligen mager animalisk mat och kompletterar med vegetabiliska fetter, t ex kokosfett, olivolja och majonnäs, så är dieten fortfarande bra, men inte optimal.
- Lägger du till rimliga mängder grönsaker som växer ovan jord, samt avocado, nötter, oliver etc så försämrar du dieten, men den blir lättare att leva med. De flesta går ner bra i vikt ändå. (Själv klarar jag inte nötter om jag vill gå ner.)
- Lägger du till yoghurt, frukt och fullkornsprodukter så försämrar du dieten allvarligt. För att gå ner i vikt på en sådan diet måste du minska portionerna eller lägga till stora mängder motion. "

Jeg tror det bør repeteres at det ikke er snakk om enten forebyggende tiltak eller behandlende tiltak, og at det ene går ut over det andre.

Forebyggende tiltak er alltid viktig, men det må jo gå ann å diskutere behandling uten å måtte diskutere forebygging hele tiden.

For å gjøre diskusjonen komplett kan vi jo ta inn dette med sosialøkonomi, både på forebygging og behandling. Det er uten tvil lønnsomt å ha folk friske og i arbeid, både ved hjelp av forebygging, OG ved hjelp av behandling.

Forebygging er så klart best for alle, men det må finnes et tilpasset behandlingstilbud også. For noen kan det være Fat Camp, for andre en operasjon. Hva som er best bør nok bestemmes av helsepersonell i samråd med den det handler om, og ikke av moralister og synsere.

"Beklager, du er bare 13, du må leve gjennom tenårene dine som i helvete, for du må være 18 for å få denne operasjonen. Nuh, ut og løp!".

Denne dietten er ikke bare vanskelig å holde, men jeg tror den er også helsefarlig. Som jeg har forstått utifra det jeg har lest på nettet så blir kroppens glykogenlagre et hvert tomme uten tilførsel av karbo, og binyrene jobber på spreng på å tyne ut den siste lille blodsukkerdråpen fra leveren (og muskulaturen, tror jeg). Og binyrene er ikke noe du vil føkke med.

Rett meg om jeg tar feil.

"Selvfølgelig du skal få bli operert, så kan du gå tilbake til snop, cola og playstation".

Hvis helsepersonell gjør en skikkelig jobb, og jeg tror de kommer til å gjøre det, så vil de anbefale/beordre mosjon etter operasjonen. Så 13-åringen skal måtte ut og løpe uansett.

Teorien bak lavkarbo er at man skal bruke kroppsfett som primær energikilde. Når kroppen ikke får sukker og glykogenlagrene er tomme begynner leveren å omdanne kroppsfett til glukose. Fett er tross alt reservelager og kroppen bør jo være i stand til å utnytte disse reservene. Jeg kan ikke gi deg en medisinsk korrekt forklaring på det men dette er i hvertfall prinsippet. Når kroppen omdanner overskuddsukker til et reservelager bestående av fett bør den også være i stand til å bruke dette reservelageret når sukker blir mangelvare.

Jeg er dog enig med deg i at nullkarbo ikke er bra for kroppen men på kort sikt er det ekstremt effektivt for de aller aller fleste.

Min påstand at noen måneder (gjetter på 8-10 måneder) så er nullkarbo minst like effektivt som gastric bypass. Forskjellen er at med nullkarbo har man ikke fjernet/koblet ut store deler av fordøyelsessystemet sitt.

Jeg mener derfor at gubbe-regimet i helsevesenet bør omfavne nullkarbo som det nest siste av "alt" (som i "jeg har prøvd alt"). Da tror jeg behovet for kirurgisk slanking vil bli adskillig mindre. Så kan man bruke pengene og ressursene man sparer på ettervern i stedet.

Helt enig. Debatten er ofte preget av at en fedmeoperasjon er en "quick fix", som om staten spanderer kosmetisk plastisk kirurgi. Det som følger er jo trening, diett og medisiner resten av livet.

Og da er vi tilbake til min kjepphest: Det å gå ned i vekt er "lett" enten man blir operert, går på lavkarbo, teller kalorier eller drikker shakes.

Det er ettervernet det skorter på og det er derfor jeg tror overvektsopererte har en høyere suksessrate. De HAR et ettervern og får oppfølging. En slik oppfølging er ikke-eksisterende for oss andre.

Tonsåsen rehabiliteringssenter hadde et opplegg som strakk seg over 6 år. Dette tilbudet slaktet Helsedirektoratet og krever nå at alt er unnagjort på ett år (2+4+2 uker gjort unna på 6-8 måneder). I tillegg til at de har redusert antallet plasser fra 60 til 20.

Jeg gikk på en skikkelig smell som jeg fremdeles sliter stort med etter at de tok vekk de siste 5 årene av opplegget mitt. Jeg har ingen steder å gå for å få hjelp når jeg nå trenger det.

Eller jo, jeg kan få hjelp: Jeg kan gå til legen min og be om operasjon.

Ender man ikke opp med en del mangelsykdommer/plager hvis man lever i lengre perioder på kun kjøtt og fett?

Uten kosttilskudd stemmer nok dette. Både for nullkarbo og operasjon.

Slike mangelsykdommer som eskimoer og andre tilsvarende urbefolkninger har slitt med? Hvilke mangelsykdommer har de forresten? C-vitamin-mangel? For lite appelsin?

Det heter vel inuit og ikke eskimo. Nå er denne befolkningsgruppen ikke akkurat kjent for sin høye gjennomsnittsalder (som uten tvil også ble påvirket av andre faktorer), og det er vel heller ikke slik at de ikke spiste noe annet enn fett og proteiner. Selv om det utgjorde en forholdvis liten andel så spiste de bær, røtter mm.
Hvis jeg husker riktig så er det blant dagens inuit som holder en mer vestlig type diet en høy andel som har diabetes. Noe som kan peke på at deres 'kropp' har gjort en del tilpasninger som gjør det lettere for dem å leve i lang tid av karbofattig mat.

Jeg leste vel også et sted at de blant annet fikk C-vitaminene sine fra rå reinsdyrlever.

Blir dette da snart å finne på menyen til Strømsgodset og Odd Grenland?

Så legen din tilbyr deg operasjon eller ingenting? Bytt lege.

Jeg regner med at dette er rettet til meg. Legen tilbyr meg ikke kun operasjon. Men jeg trenger hjelp raskt.

Jeg hadde et tilbud som skulle vare i seks år. Dette tilbudet kuttet helseforetakene til fordel for økt fokus på operasjon som slankemiddel. Ansvaret for oppfølging av de som fikk kuttet dette tilbudet ble overlatt til vedkommendes hjemkommune. Kommunen har fått penger til å sette i gang oppfølgingstiltak men ingen tiltak er startet.

Det andre alternativet var å søke seg inn på nytt ettårs-opphold. Men jeg hadde vært så flink til å gå ned til en BMI på 34. Kravet var 40. Jeg kvalifiserte altså ikke for nytt opphold.

De siste 8 månedene har jeg gått opp 15 kilo. BMI-en er nå 40 og jeg kvalifiserer til både nytt opphold og operasjon. Men antallet plasser på "fat camps" er redusert kraftig og ventetiden økt tilsvarende. Jeg vil anta at det er minst et års ventetid for å komme inn igjen nå. Skal jeg vente så lenge er det en viss risiko for at jeg legger på meg enda mer.

Blir jeg henvist til operasjon vil jeg ganske raskt få et såkalt Startkurs som går over noen uker (8 uker, tror jeg). Så med en henvisning til operasjon vil hjelpen altså starte ganske raskt.

Men alt dette gjelder hvis jeg bare skal sitte på rævva og vente på hjelpa. Det har gått en jævel i meg som skal klare dette alene. Det å stole på helsevesenet for hjelp har jeg gitt opp.

Bare jeg får fikset den jævla skuldra nå, slik at jeg kan begynne å trene skikkelig hardt igjen. Men så var det det, da. Ventelistekontoret gir meg det presise svaret "du blir nok operert i løpet av 2012" når jeg prøver å få vite når jeg blir operert.

Og sånn går nu dagan.

Man skulle kanskje tro at dette går an, men nei; kroppen klarer ikke å omdanne fett til glukose. I alle fall ikke effektivt.

Når kroppen kjører glykolysen, det vil si nedbrytning av glukose, så ender man opp med pyruvat og evt. laktat. Dersom kroppen skal danne fett, så blir pyruvat omdannet til acetyl coenzym A (acetyl-CoA), som så går videre i fettsyresyntesen. Trinnet fra pyruvat til acetyl-CoA er irreversibelt. Det betyr at man ikke enkelt kan gå tilbake til pyruvat, for så å ta pyruvat gjennom glukoneogenesen (en slags "omvendt glykolyse") og ende opp med glukose igjen. Det som KAN skje, er at acetyl-CoA brukes i fettsyresyntesen og man får dannet triacylglyceroler (triglyserider). Når disse brytes ned får man tre fettsyrer og en glycerol"stamme" - sistnevnte kan gå inn i glykolysen/glukoneogenesen og gi opphav til glukose (når enzymet lipase frigir glycerol, kan glycerolet bli fosforylert av glycerol kinase til å bli glycerol 3-fosfat, som så oksideres videre til dihydroxyacetonfosfat, som vi dere blir konvertert til glyceraldehyd 3-fosfat ved hjelp av triose fosfat isomerase. Glyceraldehyd 3-fosfat er et intermediat i glykolysen og kan gå tilbake til å bli glukose). Dette utgjør imidlertid kun en liten mengde, ca. 5 % av tilgjengelig energi i triacylglyceroler, mens 95 % forblir i langkjedede fettsyrer som man må bryte ned på andre måter for å få energi ut av. Hovedregelen er altså at når glukose er blitt omdannet til fett, så kan det aldri bli glukose igjen.

Det du skriver om at fett er et energilager er selvsagt riktig, men jeg regner med du også vet at energi ikke er ekvivalent med glukose. Men får mye energi fra fett, gjennom β-oksidasjon, sitronsyresyklus osv, men den energien man snakker om da er ATP, ikke "glukose". Det som skjer når kroppen ikke får tilført glukose, er at leveren etter hvert produserer ketonlegemer (acetoacetat, 3-hydroxybutyrat og aceton, sistnevnte utåndes). Hjernen bruker vanligvis glukose, men kan feks. under langvarig faste bruke ketonlegemer i stedet.

Dette blir nok kanskje litt for avansert og langt på siden av trådens egentlige tema, men den enkle konklusjonen er i alle fall at fett ikke omdannes til glukose, selv om glukose lett omdannes til fett!

Et innlegg i debatten:

http://www.adressa.no/sport/Sprek/article1796196.ece

Et argument for fysisk aktivitet i arbeidstida, spør du meg. Det kan umulig koste 50 milliarder kroner å ha 15 minutters lengre lunsjpause med påtvungen fysisk aktivitet for 2 millioner nordmenn.

Koble ut heisen fra 0700 til 1100 to dager i uka.

Man får vel da en utfordring med funksjonshemmede men det finnes det da adgangskort-løsninger som kan fikse.

Du må ringe venteliste kontoret med jevne mellomrom, Selv ringte jeg inn i går og fikk beskjed, vi har akkurat fått en avbestilling, passer det for deg om 14 dager

Hva har fått deg til å begynne å gå opp i vekt igjen?

Skade og mangel på trening, vil jeg tro? Blandet med litt nedstemthet og mangel på motivasjon når skaden ikke slipper taket. Kjenner meg litt igjen, selv om vi kanskje snakker 2-3 kg gir min del, ikke 15. Men mekanismene er kanskje de samme?

Du har rett i alt du skriver her. Men jeg har i tillegg en spiseforstyrrelse som kan sammenlignes med alkoholisme. Frem til tidspunket hvor jeg begynte å gå opp igjen kan du si jeg hadde vært "tørrlagt" et par år. Skaden og diverse annen motgang gjorde at jeg falt av vogna.

Det som er utrolig frustrerende er at jeg var veldig oppmerksom på at jeg var ute på bærtur og gjorde alt galt men det gikk ikke an å stoppe det.

Jeg har nå klart å stoppe vektoppgangen og vekta har begynt å gå veeeeeeeeeldig sakte nedover igjen. Noe som er helt greit. Det er først siste helgen i juni 2013 jeg skal være i toppform neste gang.

Kjenner meg igjen Raskall.

Tror de aller fleste er veldig bevisst på at ting går gale veien med vekten, men det er fryktelig vanskelig å stopppe det.

For min del er treningen medisin for å stoppe uro. Skjer det ting som gjør at jeg i perioder ikke for trent, erstattes treningen med spising og andre usunne ting for å dempe samme uro.