Forslag til klassiske ski...

Selv om vi kan få plukket ut ski med helt riktig spenn i butikken, så vil det alltid være små nyanse-forskjeller fra skipar til skipar, både i spenn (herunder er det snakk om spenn foran, spenn bak, sluttspenn osv) og såle. Ved sliping av såle vil slipesteiner vare en gitt tid før de må nyttes. Fabrikk vet da gjerne når de får de beste resultatene (hypotetisk sett kan dette være etter at et vist antal ski har vært gjennom, men før den nærmer seg slutten av levetid). Vi vanlig dødelige vil det kanskje bety forskjellen mellom hjulsett på 1500g eller 1550g. Altså liten/ingen betydning. men for de som bruker dette i yrket sitt vil alle tideler telle når sesong skal sumeres opp og verdenscuptrofeer skal deles ut. En tidel kan være 20 verdenscup-poeng i en sprint.

Når det gjelder lengde på ski ble jeg akutt usikker på hvorfor du skulle ha 205cm i stede for 200cm. 205 ski vil ha en annen spennkurve enn 200cm ski. Men det er jo vekt som spiller inn på spennet og ikke din kroppslengde.

Var usikker på hvordan dette hang sammen. Men ser at smøresonen på de nye skiene er ganske mye lenger (ca 6-7 cm) enn på de gamle. Selv om de er 2 cm kortere.

Handlet nye klassisk ski på xxl. 2999 for hypersonic, xcellerator og Alpina ccl. Var en god pris, og de har 100 dager penger tilbake ubrukt.

Har fått skien testet i skiselector. Det viser seg at skien er for myk. Halvvekt er 0.95 ca og helvekt er 0.2 på den ene og 0.15 i balabsepunk på den andre skien, og 0.22 og 0.2 i høyeste punkt.

Hvor stor krise er det. Ser og at fullvrkt kurven "kollapser" ca 10-12 Cm bak balansepunkt.
Så slutter vel smøring der ca.

Har nå flyttet binding helt bak. Glemte å skrive ut smøresoner og høyder på det, men husker at analysen ikke gjorde stort med smøresoner, men tror høyden økte med bittelitt.

Hvor stor krise er dette. Jeg begynner med klassisk i år. Har tenkt meg lokale konkurranser. Men det er forholdsvis korte. 4km til 10km. Muligens 17km.

Bør jeg bare levere den tilbake? Eller vil jeg føle den er bra. Klister blir det nok grunnklister spray, så ett lag med aktuelt klister.

De spriker og ganske tidlig bak mår jeg klemmer de sammen, men lukker veldig fint forran.

Dersom jeg senere kjøper nanosinic som er korrekt tilpasset spesifikke forhold, vil da fortsatt disse være gode å trene på? Da jeg ikke er avhengig av superglid på treningsturer. Eller vil det forkludre teknikken?

Hiv inn gode svar alle sammen.

Var ikke helt med på alt du skrev etter testen i skiselectoren, men 0,95 på halvvekt og 0.2 på halvvekt trenger ikke nødvendigvis å være for mykt. Det kan være veldig fine tall for en ski beregnet for tørrvoks og mosjoniststadiet, men funker neppe noe særlig med klister.

Jeg gikk hele i hele fjor på en fischer rcs ski med helvekt 0,84 og halvvekt 0,22. Den funka knall til mitt bruk, men kunne ikke smøre noe særlig mer enn 5-6 tynne lag med tørrvoks.

Det jeg stusser med ang. å bruke den som ren kaldski er at den spriker markant bak når den klemmes sammen på midten. Det er kanskje ikke helt ideelt for kaldski?

Hvordan er korte trykksoner og lave smørelommer til allround?

Ikke for å være ekkel, men dette spørsmålet er posta på feil sted:

"Noe SYKKELrelatert som ikke passer i de andre gruppene? Ris, ros, generelle kommentarer? Da er dette stedet."

Det ble posta orginalt i 2012, så kanskje litt sent å syte nå?

var på sportslageret og skulle kjøpe nye ski, de plukka ut 7-8 par som hadde riktig lengde og ca. riktig kilo.

etter at de ble testet i skiselector ble jeg gående ut derifra uten ski, siden de som de testa var for myke ift vekten min. dette er ærlighet jeg setter stor pris på,

Jeg ville ha levert de tilbake og kjøpt et sted hvor de kan hjelpe deg skikkelig. Feks som pharyx sier

Alle mener det blir for mykt?

Fjellvettregel nr. 11:

"Det er ALDRI for seint å syte"

Det er vel helt på grensa. Men hvis du bare skal ha ett par så ville jeg nok hatt et som var hakket mer stivt. Slik at du har mulighet til å legge mykere vokser og klister.

Fikk et par ski fra sporstlageret på reklamasjon i dag. De har vært supersmidige og gav meg en fjorårets modell, som erstatning for en gammel ski som jeg fikk reklamasjon på. Lang historie.

Uansett. Jeg ba om en universal mot kald ski og fikk en Rossignol C3. Denne er omtalt på nettsida til Rossignol, som en varm klisterski. Jeg måtte forte meg og fikk derfor ikke noen forklaring på hvorfor jeg fikk denne skien.

Er det sånn at det er så stor variasjon innen skiene at dette kan bli fint for meg allikevel? Det ser ut som om de spriker lite og det må være bra til kulda. De er også ganske korte (203) til meg på 191 og 90 kg. Kanskje det er et spesielt stivt par til lengden og at de derfor oppfører seg som en mer universal ski? Noen som har erfaring til å uttale seg?

Jeg er uansett veldig glad for å få en flott ski og kommer helt sikkert til å få den til å funke..

Hvis spennet er riktig skal nok det der gå greit uansett. Sålematerialet er nesten identisk på varm og kaldski, det er mulig fabrikkslipen er litt i groveste laget.

Det er også mulig at spennet er noe høyere på en klisterski, jeg er ikke sikker på hvordan Rossignol er. Med høyere spenn må du kanskje smøre på litt tykkere med voks for å få feste, men det skal vel også mer til for at smøringen subber når du står og staker.

Slipen blir stålsiklet til kuzmin universal uansett... Maila sportslageret, som sa at de så helt bortfra hva skien var ment til og bare så på spennet. Så da er det sikkert ok..

Er vel å få målt skien i en Skiselector for å finne kammerhøyden for å se om den egner seg som en kald/universal ski

Ikke tenk så mye på om det er en C1, C2 eller C3 du har fått. Forskjellen ligger i slip og i teorien mer markante trykksoner og høyere kammerhøyde. Slipen er som den er, men kammerhøyden og hvordan trykksonene er varierer stort fra par til par.

Spenn er absolutt viktigere enn lengde, men 203 er noe kort med tanke på glidsoner.

Har selv et par X-Ium C2 med trykksoner som en kaldski men med smørelomme nærmere enn klisterski. Stor forskjell innen parene som sagt. Måler opp mye ski gjennom jobben og man ser mye forskjellig i trykksoner og kammerhøyder