Sykling og lavkarbo

Jeg har ganske nylig gått ned 10kg på like mange uker. For å gjøre det, brukte jeg appen MyFitnessPal for å tracke inntak og forbruk. Den foreslo et daglig netto kaloriinntak på 1390 kcal (som den skrudde ned til 1320 da de første 5kg var unnagjort). Jeg fant fort ut at proteinrik mat med mye grønnsaker samt lite fett og karbohydrater var den eneste måten å få til dette uten å gå rundt konstant sulten. Jeg inntok omtrent ikke stivelse i de ti ukene med unntak av en og annen brødskive eller knekkebrød til frokost. Jeg hadde en del relativt intensive ski- og sykkelturer med 2 - 2 1/2 times varighet i den perioden og synes kroppen fungerte veldig bra. Jeg ser ingen grunn til å begynne å proppe i med stivelse igjen.

Ja var vel egentlig det samme jeg spiste.
Fant ut at grønnsaker og kylling gjorde underverket..ble også mye tunfisk på tynne grovbrødskiver.
Drakk mye vann.

Kanskje litt diffus "lavkarbodiett" men det blir jo på en måte automatisk lite karbohydrater når du skal klare deg på et såpass drøyt kaloriunderskudd.

For ordens skyld, jeg sikter til diabetes type 2, altså den livsstilsbetingede typen. Dette er jo en form for insulinresistens, i motsetning til type 1, hvor bukspyttkjertelen ganske enkelt slutter å produsere hormonet insulin. Disse to skal ikke forveksles.

For all del, man må gjerne inkludere dem som står i fare for å utvikle diabetes type 2 blant dem som kan ha godt utbytte av en lavkarbodiett. Dette er vel i de fleste tilfeller overvektige personer. Overvekt er som kjent en ganske kompleks tilstand, forårsaket av mer enn bare et usunt kosthold. Jeg er ingen ekspert på akkurat dette, men lavkarbo er sikkert veldig bra i en innledende fase for dem som skal få bukt med et overvektsproblem - men kanskje ikke for resten av livet på en fanatisk måte?

For meg, som har insulintrengende diabetes type 1, er lavkarbo ikke er fullgodt alternativ. Jeg trenger rett som det er raske karbohydrater for å justere blodsukkeret. Men inntak av feit mat kan altså bidra til å stabilisere blodsukkeret også for meg - til en viss grad. Jeg har nevnt det før, men har etterhvert sykla et og annet langt sykkelritt. Det er mildt sagt utfordrende å håndtere blodsukkeret på en bra måte, særlig de ekstra lange, som UltraBirken og 24-timersritt. På UltraBirken hadde jeg bl.a. hell med å spise en hel brownie-kake underveis, i tillegg til en masse annet som drøssevis med gel'er og tabletter med konsentrert glukose.

Også ikke-diabetikere (slanke, friske og "vanlige" folk som ikke står i fare for å utvikle type 2) kan absolutt dra nytte av inntak av feit "lavkarbo"-mat underveis, men altså: Det gjøres i så fall HELT uten at det har noe å si for blodsukkeret. "Vanlige" folk har ikke merkbare svingninger i blodsukkeret.

Jeg tror du har mye riktig i det du skriver her. Jeg hadde nok redusert fettprosenten like enkelt dersom jeg hadde klart å kutte ut sukker og raske kalorier med normal diett. Men det føles vesentlig enklere å gjøre det når karbohydratene styrer. Nå skeier jeg ut med et eple, før var det en halvpose chips eller en halvplate sjokolade.

Forøvrig interesant å lese historien din, ønsker deg all mulig lykke med å nå årets mål.

Her er en film fra et foredrag om lavkarbo og trening presentert av olympiatoppen.


http://bambuser.com/v/3626353

Karbohydrater er topp!

Det er så enkelt som at legger man på seg så trener man for lite.

Med for lite menes også for svakt/slapt. Meste man får ut av en kosetur på 4 timer, er å holde seg borte fra kjøleskapet 4 timer. Går ikke fettet bort, så må man trene hardere muskulært sett. Orker man ikke det, så må man spise mer karbohydrater og få trent før de rekker legge seg på midjen. Sannheten er at bytter man ut karbonmøkka med stålramme med barnehenger, så vil de fleste langt fortere oppnå det "mosjonistene" egentlig kjøpte karbonramma for å oppnå. Folk lurer seg selv, og vil bli lurt. Verden er patetisk og dess mer penger den for, dess verre blir den. Sånn har det vært fra romerriket, sånn er det i Norge i dag.

Neste ledd i unnskyldningsrekka er å dra frem skadekortet...Vel, hadde de fleste gjort ting riktig i første omgang, så hadde de fleste skader vært unngått. Så hvorfor ikke gjøre det riktig med engang. Fordi folk flest er fra naturens side late. Og gjøre noe korrekt er tyngre, koster mer energi, svette og pust så man forsøker snarveiene til å oppnå samme mål/styrke. Prakteksempelet er styrkeløftere som begynner bøye rygg og bruke ekstrautstyr. Resultat, slitasjeskader og verre. Som syklist kan man vel se på seg selv mot slutten av et bakkedrag hvordan kroppen faller sammen (hos de fleste)

Hva er poenget med lavkarbo? Ikke blir du tynnere, ikke blir du i bedre form og hva med bivirkningene?

Bivirkningene er vel det eneste bra. Du blir slapp, du blir så slapp at man til og med ikke orker holde stilen og teknikken slik at man får gode kink i ryggen (kan være kjekke å ha) slitasje i kne o.l. Så kan du gå til legen og få deg en kronisk utmattelsessyndromdiagnose, for så orke å reise på ferie lenge og ofte med legens velsignelse. Som en bonus så slipper man også å utsette seg for den smerten som det egentlig er å pine og tyne ut alt av muskulaturen.

Nota bene: Gjelder hvis og bare hvis du bor i Norge og er fast ansatt i en jobb du innerst inne egentlig driter i. Andre lands beboere må på det sterkeste frarådes

Eller spiser for mye. Er null problem å legge på seg selv om man trener en hau av timer.

Poenget er vel at du blir tynnere og i bedre form, uten bivirkninger.

Dette er helt umulig for meg. Jeg lever på solfrokost, kornmix, proteinpulver, melk og brokkoli. Har ikke sjans. Merk at jeg skrev at i lite også betyr for slapt. Sliter jeg meg skikkelig ut, får jeg ikke appetitt på flere timer, kanskje nesten et døgn etterpå. Jeg blir også mett veldig fort. Hviler jeg en dag, kanskje to,, blir jeg aldri mett. (Jeg røyker da ganske mye. Kanskje det også betyr litt for redusert apetitt. Uansett, masse karbs). Egentlig tror jeg det kommer av at jeg er en av dem som driter i åssen sete sykkelen har. Bare det er langt nok bak, så er det ingen normale seter som plager meg (tenkte nå primært på asfalt/pendling).

Jeg tror bedre helse er hovedpoenget.

Noen blir også tynnere (fordi de spiser mindre crap-food).

Jeg er ikke overbevist om at det gir så mye bedre form, men er man sjeldnere syk og færre mageproblem gir jo mer kontinuasjon hvis man trener. Tror det kan være lurt med noen enkle karbohydrater hvis man skal yte max over terskel en stund.

Og snakker vi bivirkninger kan man jo først begynne med å se hvor fritt for bivirkninger det konvensjonelle kostholdet er.

Dette stemmer dessverre ikke for alle, så da skal man kanskje være litt forsiktig med å fastslå slikt som en sannhet.

Er ikke uenig i at det er slik for de fleste, men det gjelder altså ikke alle.

"Konvensjonelt kosthold?" hva er det? At lavkarbo har bivirkninger er det vel funnet beviser for, bla. forhøyning av kolestrolnivået. Jeg snakker da om LAVKARBO med mye fett og proteiner. At man kutter ut all skit man ellers ville spist fordi man går over til lavkarbo betyr ikke at lavkarbo er sunt og at lavkarbo gjør deg tynn osv. De fleste brødsorter inneholder veldig mye hvetemel, bare det å gå over til såkalt lavkarbobrød uten hvetemel er en liten endring som gir god effekt i forhold til innsatsen uten at man må kutte fanatisk i karbohydratene. Som vi sier her i byn så er det forskjell på å barbere seg og kutte av seg hue. Man kan jo f.eks lytte til Fedon Lindberg så får man et bedre balansert kosthold som man kan bruke i mange år.

Så du mener altså at lavkarbo er usunt, men at lavkarbo er sunt? O_o

Satt på spissen så kan man helt sikkert si det sånn. Mange tror lavkarbo er smør, bacon og bare fett, utrolig mange bruker nettopp disse variantene (snakker ikke om syklister), og de får veldig gode resultater når man ser på kroppsfasong og "utvendig" figur / fettmengde.

Det på innsiden er vel så viktig.

Synes han ovenfor hadde et veldig godt og nyansert syn på dette.
Selv er jeg i kategorien, trener - spiser meg nedover. Jeg er dog skeptisk til dette med fett. Jeg hadde helt sikkert gått ned i vekt om jeg hadde tatt en 6 mnd kur med high fat - low carb, men jeg er ikke villig til å gamble med indre organer.

Trener videre, blir stadig raskere på sykkelen, mister ikke vekt på samme måte som jeg ønsker, men hey, jeg er i ok form, har god helse, er en blid fyr og har faktisk litt morro av å sykle ganske raskt som en stor mann. Folk glaner både en og to ganger i motbakkene når jeg ligger bak dem, og innimellom tråkker forbi dem.
Fordommer gjøres til skamme på den måten innimellom, og makswatt - det har det etter hvert blitt en del av

Ofte litt mye fokus på vekt osv fordi noen setter en std ved å prestere som tynne, tren, tren - øv jevnt og trutt så får man resultater da også. Veier du litt mer? sørg for å være sterkere - både i kropp og sinn.

Denne er ubetalelig....
Biltema Yosemite rammer forever !

Helt udokumentert påstand er at ryttere som Ullrich og Cancellara, til tross for å være slanke, er ryttere som primært har trent med styrke i bakhodet. Om man kan snakke om styrke i landeveissykling. Det jeg mener er at jeg ser for meg at fokuset deres har vært et kraftig tråkk først. Som igjen krever mye "styrketenking og teknikk", for så utvikle utholdenhet for dette og til slutt finne middeleveien. En av "bivirkningene" er at man forbrenner som faen og da seff blir slankere.

Spis hva man orker, men når man først skal bruke sykkelen, bruk den som om du har en gjeng gale gorillaer bak deg som prøver innhente deg. Ikke legg deg i klynga om slanking er målet. Og hold stilen. Er smertene og melkesyra så ille at man må begynne å vagge, armene bøyer seg og man begynner forsøke å bicepscurle sykkelen opp bakken, så girer man heller ned og får dempa smertene litt før man igjen girer opp og kjører på på nytt.

Den desidert råeste og verste måte å sykle på, er å bruke samme teknikk som oly-løfterne bruker for å få stanga over hodet. Vekta på helene, skulderblad ned og bakover, kassa opp og frem, korsrygg stram som f og hofta skutt langt bakover mens stanga løftes opp med strake armer og presses innover mot hofta med latissimus.... På sykkel: Downhill geometrioppsett med lavt og tilbakesatt sete hvor de strake armene holder i styret mens man bruker ryggmuskulatur til å skape motkraft til tråkket. Fokuser på å holde armene strake og blikket oppover mens kassa skytes opp og skuldrene ned. Pedalene på midtfot. Dette er en stil som ikke egner seg for sterk kuling og mer vind, for høg kadens og beina føles gjennomsure etter 30 min med småkupert terreng. Men brenner jo kalorier da, til tross for at det ikke går særlig fort med aerodynamikk som din største fiende

Gjør du dette, hiver på barnehengern og 30-40 kg vekter oppi den, tar 2 økter på 30 min om dagen, så ser du resultatene etter ei uke. Garanterer deg at du blir så sliten om du holder stilen, at du ikke orker å spise særlig mye den uka

Det er forskjell på en liten begrensing av karbohydrater og kutte ut nesten alt.

Selv varierer jeg karbohydratinntaket i forhold til treningsmengde og intensitet. I perioder eller dager jeg trener mye og hardt er jeg nødt til å putte i meg karbohydrater for å ikke gå på en smell. Om jeg har en rolig periode kutter jeg noe av karbohydratinntaket. Jeg ligger likevel aldri under 30% med karbohydrater.

Jeg synes Hekta-MTB oppsummerer det ganske bra. Å kutte større mengder av hvetemel vil for mange være også hensiktsmessig (går på glutenfri kost selv, dog ikke frivillig). Å gå all-out lavkarbo har jeg ingen tro på. For ni ut av ti vil det være nok å kutte ut drittmaten og trene ved siden av. For den ene ut av de ti vil en begrensning av karbohydratene i tillegg til treningen være nok. Om det fremdeles ikke går vil jeg påstå at man spiser for mye. Uansett hvilket kosthold man er på vil det fremdeles koke ned til inntak vs. forbrenning.

Ja, det er helt klart inntak vs forbrenning det til syvende og sist betyr.
Så og si alt jeg har lest av forskning konkluderer med det samme...
Antall måltider, måltidsfrekvens, hva man spiser er samme faen så lenge kaloriintaket er det samme.
Det er jo der lavkarbo skal være en fordel, siden du blir mye mettere av samme antall kalorier i en biff som i feks brødskiver.

Men hvis man bruker hodet litt å tenker på hvor lenge det har vært mennesker bosatt i kalde strøk som nettopp i norge, og hvordan de kunne overlevd lange vintere i tusenvis av år, så er jeg rimelig sikker på at menneskekroppen har tilpasset seg et "Low carb high fat" kosthold.
Kanskje ikke som en langvarig livsstil, men hvertfall noe som den takler i 5-6 måneder, uten å få tette blodårer av.

Du har sikkert rett, men jeg er en av de som ikke liker denne varianten. Er man i utgangspunktet feit, så kan det være at man allerede har større risiko enn en tynn syklist/person som skal "tyne" siste rest.

Er litt hysterisk en del av dette, all den tid de fleste som holder på slik faktisk bare er mosjonister. Så for min del - så går veien via hardt arbeid og helt normalt kosthold. Målet er heller ikke å bli "tynn" som alle, men å ha en god og sunn livsstil / helse.

For å sette det på spissen så blir jo livet utrolig kjedelig om det ikke finnes noen korpulente karer der ute som de "tynne" kan riste på hodet og le litt av

Klarer nå forøvrig å holde 34 i snitt på solo turer på en 7 mils runde jeg har på racer. Totalt 780 høydemeter. Er fornøyd jeg, noen toppsyklist er jeg langt unna å være, langt unna å være en supermosjonist også, men likefullt er jeg fornøyd med egen form å helse.

Målet om 1000 mil i sommer er innen rekkevidde 280 mil ble passert i dag
Neste delmål er Lillehammer - Oslo for føreste gang, mål 5:30, gråter ei om vi ikke klarer dette, da får vi prøve på ny en annen gang

Pøh! Jeg pleier å ligge med magen på setet, planker mens jeg styrer med to hysinger som går fra styret ned mot tærne. Og så tråkker jeg med armene. Trenger vel ikke å forklare hvor veltrent magen og overkroppen min ser ut. Ryggplager er selvfølgelig fraværende og.

Disse menneskene trenger/trengte strengt tatt bare å klare seg til reproduksjonalder plus noen år til frem til avkommet klarte seg uten hjelp. Hvis jeg husker riktig så er inuitene (de som lever et nokså tradisjonelt liv) ikke akkurat kjent for sin høye gjennomsnittsalder. Høy forkomst av diabetes hos dem med vestlig kosthold kan være en pekepinne mot at de faktisk har tilpasset seg disse levekår med lav tilgang til annet enn fett og proteiner (ikke glem at frukt, planter og røtter ikke utgjør et uvesentlig tilskudd på dieten).

Når det gjelder oss så trur jeg ikke vi i stor grad har tilpasset oss til et karbohydratfattig kosthold.
Mine 5 cent er at 'karboforbedring' er den foretrukne energikilden og at 'fett-/proteineforbrenning' er en nødløsning som gir en vesntlig større mulighet til å overleve skrale tider. Om det dog er fordelaktig i lengden?

hehe

Da mener jeg slik som ernæringsrådet anbefaler, og for folk som trener mye blir det som regel enda mer ufordelaktig siden energiforbruket da går opp og man må kompansere med enda mer sukker og stivelse.

Det er jo litt artig at man hele tiden krever langtidsdokumentasjon for lavkarbokosthold, mens det konvensjonelle sukker- og stivelsekostholdet ikke blir avkrevd det samme.



Litt enig, at man innser at korn ikke er noe smart og dermed reduserer inntaket vil føre til litt bedre helse og på sikt vil det være en grei overgangsordning. Det er tvilsomt om null inntak i karbohydrater er det optimale, men slik det er nå er det jo helt vill vest med tanke på inntak av sukker- og stivelse.

Er jo stor forskjell på kornsorter også da, Hvetemel er raske karbohydrater på linje med sukker.

Denne lavkarbotråden er akkurat som andre lavkarbotråder, utrolig mange som mener det er nirvana eller helvete, og mange som er steinsikre i sin sak fordi det funker/ funker ikke for meg.

Vi er forskjellige på mange måter, og lavkarbo kan være løsningen for noen i en periode for noen for resten av livet. Og for noen ikke i det hele tatt.

Å kalle det "tett opptil tøys og vås" når det så åpenbart har vært positivt for mange blir direkte useriøst.

Jeg har god erfaring med langkjøring og lavkarbo, eneste viktige poenget er at jeg blir mer sensitiv for vanninntak.

Det er mange som tror at lavkarbo er å bare spise kjøtt og fett og ikke noen som helst karbohydrater. Lavkarbo er ikke null-karbo.

De fleste lavkarbodietter inneholder mer grønnsaker enn fett. Det meste av karboen man kutter ut er sukker ,mel, ris og poteter. Da står du igjen med et ganske sunt kosthold. Det er faktisk mulig å leve lavkarbo-vegetarianer, selv om dette muligens blir litt ekstremt så er det ikke per definisjon noen motsetning.

Et stort problem er vel at lavkarbo-guruene er uenige om hva som er lavkarbo og hva som skal være de viktigeste ingrediensene i kostholdet.
Om noe er postivt for noen spiller for meg personlig en underordnet rolle. Jeg er nu en gang mer interessert i en 'vitenskaplig' tilnærming av problemet/standpunktet.
Særlig når vi veit at evt. negative effekter av matinntak (særlig feilernæring) sjeldent slår ut katastrofalt på kort varsel men som regel fører til skade over lang tid.

Noe av det interessante på langtidseffekter helsemessig er jo Berit Johansen m.fl. sine funn selv om det er tidlig å trekke konklusjoner.
" Vi har funnet ut at et kosthold med 65 prosent karbohydrater, som ofte er det den gjennomsnittlige nordmann har i enkelte måltider, setter en rekke klasser av gener i gang med å jobbe overtid, sier professor Berit Johansen på NTNU. Hun har veiledet doktorgradsstudentene i prosjektet og forsket på genuttrykk siden 1990-tallet.

– Ikke bare de genene som sørger for betennelsestilstander i kroppen, som var det vi opprinnelig ville undersøke, men også gener som knyttes til utvikling av hjerte-kar-sykdommer, noen kreftformer, demens, og diabetes 2. Alle de største livsstilsrelaterte sykdommene, sier Johansen"

Jeg antar at du sikter til et av mine innlegg her. Da jeg skrev det, var det en ofte oppgitt begrunnelse for å gå over til lavkarbo jeg omtalte som misforstått. Hvis folk tror det gir et stabilt blodsukker, og det er derfor de går over til lavkarbo, er det misforstått. Ikke-diabetikere har blodsukker som er stabilt på en sånn måte at de ørsmå svingningene (normalt i intervallet 4-7,5 mmol/l) ikke er merkbare.

Ut over det bryr jeg meg personlig veldig lite om hva folk putter i seg.