Jeg bare konstaterer at din omgang med "fakta" fremdeles er veldig omtrentlig.
A) selvfølgelig ble H. pylori akseptert Av de aller, aller fleste lenge før oppdagerene fikk Nobelprisen. Men det tar selvsagt litt tid å vinne aksept når man kommer med helt nye konsepter. Det samme gjaldt feks Prusiner og hans oppdagelse av prioner. Nobelprisen er ingen radikal pris, og gis bare til veletablerte forskere med stor kollegial aksept.
B) Jeg tror du blander litt angående Vioxx. Det var faktisk Lancet som publiserte den artikkelen som viste de alvorlige bivirkninger av Vioxx og samtidig skrev på lederplass at Merck og FDA (legemiddelverket i USA) burde ha fjernet Vioxx for fem år siden. Lancet høstet bare ære. Blander du Lancet med FDA? Eller vil du Atlanteren skal framstå som skurk fordi det passer ditt verdensbilde?
C) Jeg husker Sudbø-saken. Og åpenbart bedre enn deg. Han hadde ikke brukt et register som ikke eksisterte, men det var ikke åpnet for eksterne forskere og han måtte derfor dikte opp personer. Eksistensen av registeret var velkjent og det var flere publikasjoner som baserte seg på det allerede. Jukset ble heller ikke oppdaget ved en tilfeldighet, det var Camilla Stoltenberg som var sjef for registeret som slo alarm. Altså ble han oppdaget gjennom forskningens normale kontrollprosesser. Det var også vanskelig for flere av medforfatterene å protestere, da de ikke engang visste at de var medforfattere.
en 27.11. 2011 klokken 11:18 siger du, sitat:
«Jeg vil anta at folk på nullkarbo får laktat ca i de samme situasjonene som folk på normaldiett. Når de er restituerte/uthvilte.
Edit: Nullkarbo er umulig, så det er håpløst uttrykk. «
Hvorfor er nullkarbo umulig?
Er det fordi du mener det er fysiologisk slik at vi er avhengige av karbo?
Jeg har jo vist deg produkter som er karbofrie eller tilnærmet lik det.
a)
De fikk nobelprisen for det som har vist seg som en banebrytende viktig arbeid.
Du har et poeng her – nemlig det nye som man kan komme med.
På samme måte som når Norges fremste prediker for formalkosthold – og mot lavkarbo sier det han sier.
Og at den siden nærmest konsekvent overser forskning imot dem.
Hvordan ble de tatt imot:
(1983) Gastroenterological Society of Australia kalte deres tidlige skrifter for elendieg saker, blant det 10% elendigste som var publisert.
(1984) publiserte NYT en artikkel om sammenhengen.
Skribenten sa senere:
«"I’ve never seen the medical community more defensive or more critical of a story"»
Og han hadde 15 års fartstid NYT.
Og bemerk at dette er tidlig i deres karriere.
Det er gjerne slik man prøver å knekke mange som finner ut noe mot det etablerte.
Hvor i verden har vært veldig langt på ulcus?
Ledende spørsmål?
Skandinavia.
Tidsskriftet for legeforeningen innrømmet også i lederartikkel at de møtte stor motstand generelt og kanskje spesielt i Skandinavia.
I verste fall kunne de 2 fyrene bukket under og dette ikke blitt noe av.
Selvsagt en medisinsk innfallsvinkel, men også det prestisjemessige.
De slet i alle i mange år, mer enn nødvendig om det hadde vært litt mer åpenhet og intuivitet innad i miljøene.
Det var også mye mumbo mumbo blant reviewerne.
Det er jo alltid:
«Hi man, we need more studies. Gimme some money to perform».
b)
Skrev jeg Lancet så mente jeg Lancet.
At skylden i størst grad lå hos Merck er klart.
Lancets ære i denne saken har nok de riper jeg nevnte.
Redaktøren sa at man i ettertid burde skreket høyere på et tidlig tidspunkt.
I realiteten tabbet de seg loddrett ut.
Når man i disse kretser klart om endog beskjedent uttrykker en feil, så betyr det at man vet man har tabbet seg ut, og absolutt burde handlet annerledes.
Les: visste / burde visst.
Redaktøren sagde som så:
«I en lederartikkel i samme utgave av The Lancet, innrømmer Richard Horton at Merck fikk skryt litt for tidlig.
I en lederartikkel nylig roste vi Merck for å ha handlet raskt etter å ha fått nye opplysninger om Vioxx. Våre lovord kom for tidlig, skriver Horton.»http://tidsskriftet.no/article/1108292c)
forskningens normale kontrollprosesser?
I så fall er det grøss og gru.
30.desember leser hun tilfeldig denne artikkelen fordi hun vurderte å sitere fra den.
Hun synes det er svake og slurvete saker og rister på hodet av Lancet.
Over nyttår diskuterer hum med kolleger og saken tar fart.
Så du mener at normale kontrollprosesser er:
* publiser og se om noen tilfeldigvis som har innsikt leser det og kan se noe?
http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/02/13/457678.htmlHva så med registeret?
De eksisterte ikke som register.
Slik tolkes det også her.
«For noen år siden ble en norsk forsker, Jon Sudbø, tatt i juks.
Det ble oppdaget at hans data i flere artikler ikke var ekte, men
rett og slett oppdiktet. Han hadde benyttet data fra kreftregis-
tre som ikke eksisterte.
»
http://folk.uio.no/sveinsj/ForskFusk_sjoberg_NATURFAG_109.pdf La oss også se litt videre:
Sudbø referer til data innsamlet i en gitt periode.
Data ble ikke samlet inn i denne perioden.
Med andre ord finnes de ikke slik sett.
http://tidsskriftet.no/article/1335711Hun fritar heller ikke medforfatterne slik du gjør.
Uansett viser det jo ting som ikke skulle kunne forekomme.
«Datagrunnlaget artikkelen angivelig baserer seg på, finnes ikke. «
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1207468.ece
