Egenmelding for sykt barn når man har permisjon?

Jeg ser at dette med 3 kalenderdager står nevnt bl.a. i HTA når det gjelder statsansatte. Der vises det til folketrygdlovens paragraf 9-7, der det står: "Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring".

KAN, ikke skal.

Den 16-dagersperioden du nevner, finner jeg derimot ikke noe sted. Du tenker muligens på "arbeidsgiverperioden" i forhold til sjukepeger ved arbeidstakers egen sjukdom?

Jeg for min del er glad for at min statlige arbeidsgiver ikke gidder mase om legeerklæring om jeg er hjemme 4 eller 5 dager sammenhengende med en sjuk unge. Det samme at jeg slipper å skrive to egenmeldinger om fravært på grunn av sjukdom om jeg er borte både en fredag og en mandag med sjuke unger.

Kjetil

Jeg har aldri vært borti arbeidsplasser der arbeidsgiver begynner å mase om "rettferdig fordeling" etter et par dagers fravær på grunn av sjuke unger. Om det konstant er sånn at det "alltid" er den ene av foreldrene som er hjemme med sjuke unger, mens den andre aldri er det, kan jeg vel forstå et eventuelt ønske om det. Jeg kan likevel ikke se at dette er noe en arbeidsgiver kan KREVE. Min arbeidsgiver har ikke krav på å vite noe om min kones fravær fra jobb (forutsatt at det ikke kommer i konflikt med lover og regler i forhold til mine fravær, naturligvis), heller ikke hvor mange eller få dager hu har vært hjemme på grunn av sjuke unger. Retten til permisjon for omsorg for sjuke barn er en individuell rett for den/de enkelte ansatte, den inneholder ikke noe "rettferdighetsprinsipp" mellom arbeidsgivere.

Kjetil

quote=Vanilla Ninja]
Fra 010112 har jeg ikke lengre rett på være hjemme med syke barn. Har jo neste ikke hatt fraværsdager av den grunn hittil i år :-) [/quote]

Jeg kan trøste deg med at det fortsatt er lovelig her i landet selv om du ikke får sykepenger.

Ser forsåvidt ikke problemet.
Man mister ikke retten til å kunne bruke egenmelding pga at en av foreldre er i permisjon.
Her gjelder bare forskjellen mellom bruk og misbruk av egenmelding.
Ser ikke noe feil i å bruke egenmelding i din kones tilfelle. Du er jo tross alt i permisjon for et barn og ikke for to, teknisk sett.
Jeg har brukt egenmelding da min kone hadde mammaperm og var syk. Arbeidsgiveren stilte aldri spørsmål.
Jeg mener det blir problematisk hvis det er noe som skjer veldig ofte under permisjon. Men ser ikke problemet ved begrenset bruk.

Enrique

Ekte mannfolk gjør ikke arbeide i hjemmet.
Banke hu og ungene er arbeide så det holder vi oss for gode til.

Det var da voldsomt som denne tråden har tatt av da. Jeg ba ikke om deres meninger, men bistand til faktainformasjon. Denne fant jeg selv og opplyste om og den sa at vi ikke har gjort noe galt. Jeg prøvde å si at vi handlet i god tro siden dette har vært en selvfølge hos min arbeidsgiver. Hvor mange av dere har to eller flere barn? Det er en viss forskjell på å være hjemme (og stortrives) med to friske unger kontra når ett barn er sykt og har stort behov for nærvær. Hvis det er greit for min arbeidsgiver synes jeg det da er ok å bistå ektefelle i å ta seg av ungene så de har det så bra som mulig. Nå som den syke er blitt bedre, men ikke frisk nok for barnehage er jeg selvfølgelig hjemme alene med begge. Vi er ikke ute etter å utnytte systemet (husk at NAV også sier vi er i vår fulle rett), men å ta brodden av sykdomstoppen og gjøre det best mulig for våre barn. Dette var vel tredje gang på et år med tre slike episoder på totalt fire dager. Jeg ville ha noe konkret å vise til overfor hennes arbeidsgiver. Så får dere mene hva dere vil utover det.

For lat til å google, hvor gamle er barna når man ikke får være hjemme med de lenger?

Bare en liten kommentar til "å ta en sykedag for å komme i mål til jul". Er jeg syk hjemme (vanlig egenmeldingsyk) er jeg knapt nok på utsiden av døra. Skammer meg skikkelig hvis jeg MÅ i butikken for å få meg noe mat hvis jeg ikke får noen til å handle. Men er mange som blåser i dette, hørt om folk som går til personalansvarlig for å sjekke hvor mange sykedager de har igjen...

Sånn er det når ikke du har vært her å passet på tråden din.
Men hva er problemet til arbeidsgiver ?

a)Hun ikke kan bruke egen melding fredag+mandag?
b)Hun har ikke rett til å være hjemme så lenge du er hjemme ?
c)Kombinasjon av det over ?

Til og med det året de fyller 12.

Jeg syns også det er ganske så flaut om jeg må hente unger på skolen eller handle brød og melk om jeg er hjemme pga sykdom...

12. Opp til 18 i visse tilfeller, men normalt 12.

Regelen ellers er at hver av foreldrene har rett på inntil 10 arbeidsdager omsorgspermisjon per kalenderår ved ett eller to barn under 12 - og inntil 15 dager hver ved tre eller flere barn under 12 år. For kronisk sjuke barn kan det etter søknad til NAV gis flere dager.

Det finnes også noe som heter "opplæringspermisjon", som jeg sjøl (dvs kona) har brukt da en av ungene fikk kronisk sjukdom for et par år sia. Det var greit for henne å kunne være tre uker borte fra jobb uten å måtte bruke hele kvota for omsorgspermisjon til dette.

Kjetil

Dette vil jo være veldig avhengig av hva slags jobb du har (som du er sjuk fra), hvorvidt det faktisk er greit å ta en tur på butikken. Jeg skjønner følelsen din, og har kjent på det sjøl også et par ganger.

Hva det er greit å sjukmelde seg for, vil avhenge veldig av arbeidets art. Mandag neste uke skal jeg jobbe som lokfører i lokaltog i rushtrafikken, tirsdagen skal jeg sitte på et kontor og jobbe med ei lærebok. Om jeg har fått sove dårlig på natta (på grunn av forkjølelse, sjuke unger eller noe annet utafor min kontroll), sjukmelder jeg meg med god samvittighet mandagen - men ikke tirsdagen. Jeg vil nok ikke yte på topp tirsdag om jeg har sovi dårlig - men det er ikke farlig for noen om jeg yter bare 40 eller 70%. Mandag kan det være dødelig.

Kjetil

Er enig med Raymond, jeg er ikke hjemme pga egen sykdom før jeg ikke er i stand til å gå ut.

Er vel mest b), (de er en IA-bedrift så da teller vel egenmeldingsdager en og en og c) er ikke noe problem? Det har i hvertfall ikke vært nevnt) at de ikke mente hun kunne være hjemme for å ta seg av syke storesøster når jeg var hjemme med friske lillebror som jeg har permisjon med. Men, kanskje mest at siden hennes leder håndterte saken på en noe uproff måte (kalte inn totalt 5 personer inkl. min kone og brukte 3/4 av tirsdagen på å diskutere/overhøvle min kone) som gjør at vi ville ha noe håndfast å diskutere ut ifra for å få de til å innta en noe mer saklig holdning. Det er i utgangspunktet ingen stor sak for oss, men vi synes det er dårlig gjort å bli anklaget for juks når vi har forsøkt å forklare at vi handlet i god tro basert på praksis hos min arbeidsgiver. Hun var ikke hjemme for å utnytte systemet, men fordi våre unger hadde behov for det.

Skal passe på trådene bedre i framtida

Er det slik at alle arbeidstakere er med å tjene penger til bedriften?
Hva med de som arbeider i offentlig sektor, tror ikke bedriften tjener veldig mye penger på de ansatte.

Men da brukte du vel ikke egenmelding for barns sykdom, men barnepassers sykdom?

Ikke meningen å la denne tråden skli helt ut, men måtte bare poste denne:

http://e24.no/jobb/sa-opp-nordmenn-beholdt-polakker/20129025

Og selvfølgelig må man jo vurdere "sykhetsskalaen" opp mot hva slags arbeid man utfører.

Skjønner hvorfor du trakk lederegenskapene i tvil. Flott å bruke 3,75 dagsverk på å krangle om en sak der du som leder tar feil. Vel anvendte ressurser...

Leder tar vel ikke helt feil i saken her, men overdriver litt i forhold med reaksjon på sak.

For hvis Pappa er hjemme, hvorfor skal da mor ta ut EM for å være hjemme med sykt barn.

I følge linken som trådstarter viser til kan det virke som om lederen tar feil. Selv om jeg syns det var en ganske "raus" tolkning av NAV. Jeg er heller ikke sikker på at vi oppfatter NAVs rundskriv riktig...

Lovteksten ( folketrygloven § 9-5 ) sier:



Det virker som c) stiller ganske strenge krav for at man har rett til omsorgspenger. Likevel sier atså NAV i sitt rundskriv at man har rett på omsorgsperm hvis:

"den av foreldrene som ikke er yrkesaktiv er forhindret fra å ha tilsyn og pleie av det syke barnet på grunn av egen sykdom eller er opptatt med omsorg for andre barn, skole etc. skal arbeidsgiveren likevel yte omsorgspenger. "

For meg virker det som om rundskrivet beskriver en litt annen situasjon enn trådstarter er i. Det virker som om NAV diskuterer situasjonen der den hjemmeværende har "fulltidsjobb" i hjemmet og således er ute av stand til å til å ta vare på ett sykt barn. Hvorvidt loven legger til grunn at det også er tilfelle når man er i perm med ett barn, er jeg ikke helt sikker på. I alle fall ikke når du ser på de ganske strenge kravene i c).

Hvor er juristene når du trenger dem ;-)

-Tobias (som har to barn :-)

Fordi reglene sier at mor kan ta fri ved barnepassers sykdom.

At den biologiske far er hjemme i pappaperm, og I TEORIEN kunne tatt omsorg for barn 2 er jo en vurderingssak. Men det er ikke opp til arbeidsgiver å vurdere.

Nav får i såfall klarlegge disse reglene slik at folk forstår de.

Dette er en interessant tråd, da den berører mange, og jeg tror mange kjenner til problemstillingen fra sin egen arbeidsituasjon eller familiesituasjon.

Dette hadde vært en "ikkesak" hos oss, men nå kjenner man ikke alle detaljer, og det trenger vi ikke. I perioder ofrer man familie for jobb, og motsatt. Eventuelt er det kanskje noe for tillitsvalgt eller fagforening så mye ressurser som den sjefen der legger i det.

Jeg synes jo generelt at småbarnsforeldre er noen gnålete vi-har-rett-på-alt-folk som mener at vi andre skal betale for deres tidsklemmeproblemer ( ), men der har du et veldig godt poeng som er verdt å huske på.

[edit]Holdt på å glemme smileyene. Dette kunne blitt katastrofe...[/edit]

Men som jeg har lest ut fra tråden så var ikke Far syk den ene dagen?
Det er stor forskjell på privat sektor og offentlig sektor akkurat på dette punktet.
Har selv vært leder i offentlig sektor, og her skal man holde tunga rett i munnen for å ikke handle feil.

Yep, der redda du deg, gitt. Hadde nesten tenkt å overhøvle deg på vegne av alle småbarnsforeldre som ikke opplever tidsklemme, men som likevel gnåler om at vi har rett på alt.

Jobber man i en god bedrift vil en slik godvilje komme bedriften til gode ved en senere anledning. I perioder med småbarn går det en vei, i andre tider går det ofte den andre veien.
I steden ender man her opp med en misfornøyd arbeidstager som ganske sikkert ikke kommer til å tenke seg om den dagen et godt tilbud kommer fra en annen bedrift. Hva sitter man da igjen med som leder? Bortkasta penger/ressurser og en skikkelig misfornøyd ansatt, kanskje forsura miljø hos de andre kollegene.

Gjensidig respekt og ansvar, gjensidig fleksibilitet. Viktig.

Der jeg jobber praktiserer man ikke EM engang. Man oppfordrer til å ta ut pappapermisjon, og legger til rette for fleksible løsninger for foreldre. Hva oppnår man? Jo, fornøyde folk i rett alder som blir værende i bedriften, man slipper utskiftninger som er veldig kostbare, og man beholder "brainpower" og unngår at den forsvinner til konkurrenter.
Man har ekstremt lavt fravær og scorer veldig høyt til arbeidsmiljø-undersøkelser. Men jeg er kanskje heldig... eller så er det mange dårlige ledere der ute.

Men i dette tilfellet hadde vel litt god kommunikasjon være bedre hvis "dette ikke er slik vi gjør det hos oss", enn fullstendig overhøvling. Amatørmessig og gammeldags lederskap.