Drakamp om 4x4 & Langkjøring( se video)

For meg så snitter jeg i sone 2, kanskje lav sone 3 på de (det) siste draget. Selv på 4x4 min kan jeg snitte lav/midt i sone 3. Viktigere å se på effekten da. Men det kommer ann på hvor subterskel subterskel er. Alt under terskel er vel pr definisjon "sub", så det kan forvirres litt. Ved 95% av FTP kan jeg lande på sone 2/lav sone 3 i snitt.

Jeg ligger nok litt høyere i puls på mine subterskelintervaller. Jeg kjører aldri intervaller lavere enn ca. 90% av FTP, og snittpuls vil da alltid krype over i s3, uten at det er noe mål i seg selv.


PS! Snitte er allerede et verb for noe annet

Her er i alle fall en kort gjennomgang av en svært grundig analyse av hvordan Skari, Staff og Kristiansen trente når de var på sitt beste. Så noen har faktisk gjort dette for våre topputøvere.

For meg sier denne artikkelen at Skari trente 15 timer i uka, hvorav 3 timer i uka med hardtrening. Dette er MYE Hardtrening, om det måles effektiv tid.
(Det ser ut som I3-I5 defineres som hardt.)
En gjennomsnitts skiskytter på toppnivå ligger på 1t I3 45min I4 og 10min I5 pr. uke. Altså ca. 2 timer hardtrening pr. uke.

MEN måles dette som effektiv tid med faktiske harde drag, eller måles hele økta, inkl. rolige opp/nedkjøring etc?
Da er dette plutselig lite hardtrening. Altså sier artikkelen meget lite!

Og usikkerheten ut ifra kun disse tallene ligger fortsatt i hva som hadde gjort henne best. 12timer I1/I2 eller 3 timer I3-I5 i uka ? H&H har prøvd å dokumentere differansen.
Bruker du 15 timer sier det seg selv at du fyller opp med I1/I2 eller styrke etc.

Altså kan man si (siden artikkelen ikke er spesifik nok) at Skari trente tilnærmet som anbefalt av H&H, og deretter fylte på med resten av tiden med I1.

H&H har bare bevist at den harde delen (høy I3,I4 og I5) er viktigere (pr. treningstime) enn den rolige, og ikke omvendt. Og så må man plukke etter hva man har tid til å bruke på trening. Enkelt og greit.
Begges forskning/systematiserte tall er like viktig å få opp i lyset for å kunne lage et godt treningsopplegg mener jeg.

Problemet med paneldebatten er at premissene ikke blir satt skikkelig. Når Helgerud skal referere til hvor bra intervaller er så refererer han til hjertepasienter. Når Hallén skal si at langkjøring er nødvendig så referer han til toppidrettsutøvere og at intet er nytt med intervalltrening(ref: dette har man visst siden 30tallet).
Jeg var for noen år siden på foredrag med Hoff og han mente da ved 3 økter i uka så kunne 2 stk være 4x4 og 1 være typisk konkurransefart 40-60min. Dermed er de vel egentlig ganske enig??

Jeg føler at noe av arrogansen til Hallén mot H&H sin filosofi er nettopp at de har kommet med noen konkrete mål/resultater/ som er enkle å forholde seg til for mosjonister(primært). De får metervis med spalteplass i media og er blitt et begrep innen den tabloide pressen og inn mot treningskjedene. Dette gjør det sannsynligvis enklere for de å få midler til sine forskningsprosjekter og for forskere er det nok nettopp det som betyr noe.

Dersom min personlige erfaring skal bety noe her så har jeg de siste par sesongene(sommertrening) kjørt et intervallbasert treningsopplegg med ca 4 økter i uka, 2 rene intervalløkter, 1 økt med langintervall(fartslek) og en økt på ca 1.5-2,5timer. Har sjelden vært over 10timer trening i uke. Dette har funket for meg.

Så spørs det om ikke all den rolige treninga i bunnen er nødvendig for å tåle alle hardtreninga over tid. Det tror nemlig jeg.

Men her er både Hallen og H&H uenige med deg. Begge bekrefter i debatten at rolig mengde "i bunn" ikke er en forutsetning for å trene hardt. H&H underbygger blant annet dette ved at hjertepasienter og dårlig trente (som med andre ord hverken har noe "i bunn" eller generell fysisk form overhodet) fint klarer å kjøre et rendyrket intervallprogram i over et år i strekk uten hverken å få belastningsskader eller overtreningssyndrom eller stagnasjon.

Det er med andre ord ikke nødvendig med noe som helst "i bunn" for å trene hardt. Men rolig mengdetrening har derimot effekt for å optimalisere arbedsøkonomi og fettforbrenning, skal man tro disse to kamphanene på noen av punktene de faktisk var enige i.

Nja, jag har för mig att Hallen trodde att mycket lugnt var nödvändigt eller i alla fall en fördel för att kunna tränna mycket hårt. För folk som inte tränade så mycket tror jag inte han trodde det var nödvändigt.

Helgerud sa väl inte heller något om att deras patienter hade tränat i över ett år utan problem eller stagnasion?

Jag tycker förövrigt att exemplet med hjärtepasienter är dårligt då de antagligen är i så pass dårlig form att påfrestningen på sener och muskler inte är spesiellt stor också om de tränar på en hög puls.

Om en med någorlunda form går från lite träning till tex hårda löpsintervaller 3 gånger i veckan tror jag ofta skulle resultera i skader. Det var väl också något sådant som Hallen sa på slutet.

Når det var snakk om antall dager med intervall i debatten var antallet 2 økter i uka. Dersom man ikke klarer å restituere de resterende 5 dagene er det noe alvorlig gæli'

Jeg kan heller ikke se at det er noen debatt om trening annet enn en skapt debatt som DN og andre tøysete treningsmedia har skapt. Hallen og Helgerud er enige i det aller meste etter hva jeg kan se...

Har man tid til å trene mye må mye av treninga være rolig, men dersom man ikke har tid til å trene mye kan man bare kjøre på

Det ble stilt direkte spørsmål om hvorvidt man mente at man måtte ha mengde "i bunn" for å trene hardt - og til det var svaret "nei".


Jo. Og han framsatte som påstand at årsaken til at de kunne fortsette i over et år med et slikt program var at det trolig ga mestringsfølelse (=funker), men understreket at han ikke er psykolog.


Påstander som ofte fremsettes er at dårlig trente må ha mye rolig "i bunn" før de begynner med intervall. Både hans hjertpasienter, kommunearbeidere og studenter har mao bevist det motsatte. Det er ikke et dårlig eksempel dersom spørsmålet er om dårlig trente må starte med rolig mengde først.


Når det gjelder godt trente personer mener heller ikke H&H at man kun skal trene 4x4 og ingenting annet - men årsaken til rolig mengdetrening er ikke økt oksygenopptak eller "grunnlag for å tåle hardtreningen", men arbeidsøkonomi (og fettforbrenning). Jeg leste en artikkel for en stund tilbake hvor H&H mente at distansetrening i konkurransefart ville være et godt supplement (til 4x4) for syklister med konkurransevarighet som er mye lenger enn feks. skiløpere.

- Det er nå i hvertfall hva jeg noterte meg da jeg så igjennom videoen. Sannhetsgehalten i det får de respektive herrer gå god for.

Jag har för mig att de inte sa helt det du säger men möjligt att du har rätt.



Det här tror jag beror väldigt mycket på vad som menas med dårligt tränade och också vilken aktivitet det är snakk om.

Väldigt dårlig tränade kan säkert gå i backar med en hög puls utan direkta problem. En ok tränad syklist bör nog inte börja med hårda löpsintervaller och det skulle nog vara mycket bättre med tanke på skader om han börjar att löpa i ett lägre tempo för att vänja kroppen.



H&H menar mycket men jag är numera säker på att du inte kan finna fram någon av deras forskning som utalandena över baserar sig på förutom kanske studier om oksygenopptaket som bygger på 3 45 minuters roliga turer i veckan.

Jeg har holdt på med trening og sykling i 10 sesonger nå på mosjonist nivå. Noen erfaringer har jeg gjort meg:

- I tillegg til full jobb og trebarnspappa tåler jeg maks to hardøkter per uke. Jepp, jeg har prøvd flere hardøkter per uke flere ganger. Men jeg får ikke nok hvile og treninga blir etterhvert bare tull.

- Selv utelukkende rolig trening over tid kan gi formutløsning. Sommeren 2008 gjorde jeg et eksperiment. I to uker syklet jeg kun rolig. 45 timer sone 1. Mellom øktene var det kun fokus på hvile, mat og TDF. Den formen jeg hadde etter den perioden var helt rå. Aldri følt meg sterkere.

Mitt poeng med dette er at vi er alle forskjellige og at det er mange veier til Rom. Man må gjøre sine egne erfaringer, og trene slik det funker best for deg. Jeg blir litt trøtt av disse forskerne som mener å sitte på den eneste sannheten.

Dette har du rett i, og derfor havner i bunn og grunn innspillene dine i denne debatten i kategorien anekdotiske bevis. Du kan ikke hevde at man er avhengig av mye rolig trening i bunn basert på hvordan din kropp har reagert på mye hardtrening.