Mosjonister med "proffe" treninsopplegg

Om du ikke kan forstå at enkelte lar seg friste til å dope seg så kan du lese denne artikkelen kacper szczepaniak attempts suicide
For de fleste nordmenn er nok ikke penger motiv for å dope seg, men jeg kan se at det kan være det for andre.

Nei, men evnen til å tåle mye mer hardtrening med dopingen har masse å si

Jeg har jobbet noen år på apotek nå, og har til dags dato aldri sett en vanlig resept på epo-analoger (Aranesp, Eprex etc) utskrevet til personer i "birkenmosjonist-alder" fra vanlig lege.
Dette er preparater som hovedsakelig brukes av personer med en eller annen form for blodmangel (pga nyresvikt eller kreft), og reseptene kommer som regel fra sykehusleger/spesialister.
Det samme gjelder forøvrig veksthormoner. Pasientene er som regel alltid i aldersgruppen "godt voksne", og har andre resepter på medikamenter som brukes i forbindelse med nyresvikt eller kreft.

Det jeg derimot har opplevd flere ganger, er resepter på testosteron utskrevet av vanlig lege, til personer med typisk kroppsbyggerfasong.
Så kan man spørre seg, hva kom først? Kroppsbyggerfasongen eller testosteronen?

Tror du virkelig det sitter masse norske middelmådige mosjonister og råtrener i smug i steroiderus i håp om å lykkes litt bedre på Grenserittet og Farrisrunden? Etter å ha kjøpt ampuller av den lokale gym-pusheren?? Komigjena hvor sannsynlig er dette?



Det er akkurat det som er poenget mitt. Jeg har heller aldri sett eller hørt om dette, hverken fra legekollegaer eller syklister tungt inne i mosjonistmiljøet. Jeg synes det ville være litt rart hvis dette var meget utbredt og jeg ikke hadde fått teften i noe som helst ettersom jeg lissom passer både bukken og havresekken...

Jeg tror heller ikke dette scenarioet er særlig realistisk, ei heller at noen tar EPO eller liknende for å forbedre seg på de store tur-rittene. Dog tror jeg det finnes en del mosjonister som tar ulovlige stoffer mtp å gå ned i vekt. Nordmenn har generelt så mye penger, og det å gjøre det bra i Birken gir så mye prestisje i enkelte miljøer, at jeg simpelthen har vanskelig for å tro at doping ikke forekommer. Med det sagt, så er ikke dette en problemstilling jeg mister nattesøvn over. For meg er det noe tragisk / patetisk over disse synderne, hvis det forekommer.

Jag vet inte men eftersom det endå är så att ganska många lägger ned väldigt mycket tid och pengar för att göra det bra i de rittena på motionist nivå så ser jag det inte som helt osansynligt.

Akkurat det scenarioet er nok lite sannsynlig. Hvis man derimot tar frem ditt argument med et klart definert dopingregelverk og legger det til grunn vil jeg tro at en ganske stor mengde turryttere ville ha hatt en positiv prøve etter en test i Birken. Mye av det helt sikkert i vanvare, men likefullt gjelder regelverket.

Det er mange medisiner som står på listen, og det er nok svært mange som tar disse uten egentlig å tenkte på at de faktisk er definerte som dopingpreparater.

hehe ble en artig tråd dette.
da jeg i utg.pkt skrev denne kommentaren som ett forsøk på ett snev av ironi / humor:
"Har fortsatt til gode å se innslag av dopingkontroll på turritt, det enkleste får en mosjonist må jo være å dope seg for å få ønskede resultater".
Men i god terrengsykkel forum ånd blir det diskutert og kverrulert over en lav sko;)

Det blir ikke "proffere" treningsopplegg enn det

Hvor går så grensen? Å jukse seg fra 5100. til 4980.-plass er altså helt greit. Hva med fra 3247. til 2978.? Eller 698. til 344.? 120. til 99.? 75. til 50.? 37. til 21.? Må man kanskje være inne på topp 10 før det er ugreit å dope seg?

Jeg sa ikke at det var greit, jeg sa bare at jeg ikke greier å bli opprørt. Dette er et ikkeproblem. Selv topp 10 syns jeg er mer en personlig tragedie enn noe jeg klarer å bli opprørt over.

Trådens beste oppsummering

"Man må trene på det man skal bli god på". -Mest hardøkter, med noen lengere moderate økter. Er vel ikke mye værre enn det?