Lavkarbo og toppidrett

Står det noe om hvorfor dette øker forbrenningen ? Vil tro at faste bremser forbrenningen for å spare på energien... Hva tror dere ?

Forbrenninga kan umulig øke, men den bremses vel ikke like mye som det reduserte energiinntaktet, kanskje?

Uansett ville jeg tru dette taktikken vanskelig lar seg kombinere med toppidrett (jmf navn på tråden). Hverken kvalitets- eller restitusjonøkter vil funke optimalt fastende.

Dagens lavkarbodietter er så forbanna rigide og absolutte! Det nhele bunner nok ut i at de fleste i dagen samfunn spiser alt for mye søtsaker av ymse slag,...se hva som florerer i mediaverden de siste 20 åra - joda, kaker, brus og godterier. Det er dette de fleste av oss må kutte ned på, hver tredje nordmann er overvektig.
De av oss som trener jevnt og trutt, spiser grønnsaker, frukt og sjokoladepålegg på grovt brød, skal jo ikke slutte med dette, selv om lavkarbo er inn.

Sjokoladepålegg på grovt brød kan du med fordel kutte ja, hvis du ønsker jevnest blodsukker til 8 timers jobben din, hver dag. Du møter deg selv i døren når du sier at det er for mye søtsaker, mens samtidig spiser Nugatti på brødskiva.

Men ja, vekt = inn - ut.

Det å unne seg Nugatti på brødskiva innimellom, kaller jeg ikke å fråtse i søtsaker. Det er den jevne tilførselen av sukkerholdig mat og drikke som er generelt uheldig, ikke å spise den ene skiva - det er en forskjell her sørrø!!

Så hvis jeg lar vær å spise 2 dager i uka, så går man ned i vekt ? Merkelige saker.

Her snakker vi rocket science

Har lest at vekta kan reduseres med inn + ut også. Altså inn+ut, inn+ut, mange ganger.

Advarer mot lavkarbo

Paneldeltakerne Kaare Norum, ernæringsprofessor emeritus og paneldeltaker Live Elin Torheim advarte mot lavkarbofilosofien til Hexeberg og ernæringsfysiolog dr. philos Dag Viljen Poleszynski.

- Det finnes forskjellige typer lavkarbodietter, og slik jeg oppfatter det dere står for, så er det ekstremt. Man risikerer å ikke få i seg alle næringsstoffer og antioksidanter man trenger. Jeg frykter fare for helse og spiseforstyrrelser.

Du burde jo legge til link: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10015249

Dessuten er jo argumentasjonen fra lavkarbomotstanderne (Hjwlmesæth) lenger oppe i artikkelen litt snodig, siden det står i kontrast med ernæringsrådets utsagn om mettet fett: "forskning tyder på at mettet fett i seg selv ikke gir hjerte- og karsykdommer" (ref. ledern i rådet).

I tillegg er det jo typisk VG/Dagbladet. Det advares vel ikke direkte mot lavkarbo, men mot den formen for diett som Hexeberg og Poleszynski står for. Det er veldig forskjell på å spise 5 g karbo om dagen og 100 g karbo om dagen. Begge deler kan seile under begrepet lavkarbo.

Men de anbefaler jo fortsatt olje/myk margarin fremfor smør, og da blir det jo isåfall bare dumt å bruke energitetthet som begrunnelse for måtehold, siden mettet/umettet fett inneholder omtrent like mye energi.

http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/fagnytt/nye_kostr_d_kan_forebygge_livsstilsykdommer_788064


(Presisering: Han (Blomhoff) er ikke ledern i ernæringsrådet, men han er leder for arbeidsgruppen som vurderte forskningsgrunnlaget for rådet.)

Ja, det virker jo veldig snodig. Logikken blir jo veldig skrantende da - har kanskje ikke Blomhoff lest retningslinjene etter at de ble forfattet?

Vondt å trene med lavkarbo..
http://sprek.aftenbladet.no/henvisninger_sprek/--Vondt--trene-med-lavkarbo-11687.html

Ved å bruke lavkarbo / nullkarbo utelukker man å få melkesyre.

Karbene må splittes før de opptas i muskulaturen.
Da kommer puyvate inn, og et biprodukt her er laktaten.

Fett opptas som helt molekyl med de veldig letthåndterlige birpoduktene vann + karbondioksid.

Og det går garantert senere. Med samme mengde oksygen får man ca. 10% mer energi fra karbohydrater enn fra fett.

Toppidrettsutøvere vil garantert ikke funke kun på fett, karbohydratinntaktet kan ikke være så lavt at kroppen ikke har tilgang på karbohydrater i konkurransesituasjon.

Hæ, dette må du forklare nærmere, gjerne med referanse.

De gangene jeg har testet lavkarbo, har jeg nemlig hatt melkesyre til oppover ørene. Akkurat som på «høykarbo».

Selvfølgelig får lavkarbo-folk melkesyre, ellers er det jo ingen hindringer for prestasjoner. Andrine Flemmen gjør forøvrig alt det lavkarbo-manesjen sier at man ikke skal, nemlig brå overgang og kun testperiode på 1 måned.

Morsomt påstand, spesielt siden muskulaturen ikke kan forbrenne fett direkte. Fettet må først omdannes til glycogen (noe som koster en del O2) før musklene dine kan bruke det til noe som helst.

http://no.wikipedia.org/wiki/Glukoneogenese

Vil dermed faktisk påstå at du risikere å få melkesyre raskere når du går på et lav/nullkarbo diett.
Melkesyre er et produkt av at total O2 forbruk overstiger O2 inntakk.

Ta gjerne en titt på denne også:
http://en.wikipedia.org/wiki/Energy_systems

Vil selv påstå at nulkarbo diett ikke er forenelig med toppidrett.
Av lavkarbodietter finnes det så mange varianter at det er umulig å uttale seg om det + at ulik toppidrett stiller ulike krav til kroppens evne til å omsette energilageret (enten i form av fettreserver,glycogen reserver i muskulene og lever, og ellers tilgjenglig energi (tenk det som er i blodsirkulasjonen og i magesekken)) til aktivitet/bevegelse.

Har derimot vanskelig for å se at å møte til start i utholdenhetsidretter, uten å ha glycogen lageret toppet av, fremmer prestasjoner. Og det risikerer man når man kutter kraftig i karbohydrat intaket.

Hadde ikke du en graf som viser "energikilde" som funksjon av intensitet? Kunne du linket til den, finner ikke på søk.

Tror også det ikke er smart å kjøre null karbohydrater hvis man skal trene intensivt, men samtidig tror jeg det er smart å ikke spise mer karbo enn nødvendig. Og det er jo en spennende balansegang.

Her er min forbrenningsprofil basert på O2-test i 2009:

Takk skal du ha :-)

Ganske illustrativ sak, regner med den er noenlunde tilsvarende for toppsyklister også (les: Hushovd og Hagen++), bare med litt høyere tall på x-aksen.

Tror ikke adapsjon etter lavkarbo noen sinne vil hjelpe nok til å kompensere for manglende effekt over terskel.

Men på lengre distanser over 1 time med jevn belastning kan det jo være noe, da ligger man jo omtrent under terskel hele tiden. Vet du omtrent hvor terkselen din er (i watt/FTP)?

Antatt FTP litt under 300 på dette tidspunkt med "snill" wattmåler.

Veldig fin og illustrativ graf som viser sammenheng mellom intensitet og energisystem.
Husk dog også at det ikke kun er intensitet som bestemmer energisystem men også varighet på aktiviteten.
Kroppen vil til en hver tid anvende det energisystemet som er lettest tilgjenglig (raske systemer som CP og ATP først, så glycogen forbrenning av glycogen lagret i muskulaturen og leveren, før eventuell fettforbrenning starter)
DVS at fettforbrening først starter etter omtrent 20min.

Tja, men hvis man ser dette opp mot "Lavkarbo og toppidrett" vil det meste av aktiviteten foregå på terskel og oppover, og da viser grafen at energien hovedsaklig kommer fra sukkerforbrenning (sykler man i et stort felt derimot kan jo intensiteten være betydelig lavere).

Dessuten tipper jeg testen som er grunnlag for grafen allerede har foregått i >30min ved de høyeste intensitetene, så et eventuelt ekstrainnslag av fettforbrenning burde være inkludert.

Det morsomme er jo at hva som forbrennes på hvilken intensitet også er trenbart. Den godeste Hallstensen som har vært med å legge opp kosthold for noen tippeligalag, sier vel at dere data viser at man etterhvert vil kunne ha fettforbrenning opp på 90% intensitet.

Hvilke tippeligalag går på lavkarbo da? Så vidt jeg kan bedømme er ikke akkurat prestasjonene bedre enn før når de gikk på høykarbo.

Strømsgodset og Odd har lavkarboregime. Mulig flere. Lite syke og holder bedre hele kampen, er to følger jeg husker å ha lest de har registrert.

Her må jeg si at jeg undrer litt. Hvorfor skulle det være ønskelig å ha fettforbrenning ved 90% intensitet?

La meg nå anta at du med 90% intensitet mener 90% av VO2max (helst regnet ut etter: (maxpuls - hvilepuls)*90% + hvilepuls).

Mitt hjerte og mine lunger klarer på dette tidspunktet å levere en gitt mengde med oksygen, ganske tett opp til det maksimale de klarer å levere...
og jeg ønsker så klart høyest mulig energi output (les fart på sykkel, løping i ballspill etc etc) ut av mine gitte mengde med oxygen.

Hvorfor i all verden skulle jeg ønske fettforbrenning da?
Det vil jo gi meg mindre energi output per O2 enn glycogen forbrenning vil gjøre?
Det vil faktisk bety at man vil ha LAVERE energi output ved 90% intensitet enn de som ikke forbrenner fett på denne intensiteten...



Og du er helt sikker at dem ikke har gjort noe andre endringer enn kosthold endringer? I hvor stor grad er du sikker på at spillerene (vi snakker tross alt om fotballspillere ;-)) holder seg fullt og helt til avtalt diett?

Han snakker vel om watt her tipper jeg. Altså 90% av (terskel)watt, eller energi output som du skriver. Tanken er jo da sikkert at man skal kunne ha høy intensitet over lang tid uten å gå tom (fordi fettlagrene ikke vil gå tomme). Spørsmålet er jo da hva som skjer hvis man skal over 90% intensitet i lange perioder ... Man kan alltids forbedre visse egenskaper ved å trene sånn og sånn eller spise sånn og sånn, men det vil også alltid gå utover noe annet.

hmmm. morsomt...
hva er det terskelwatt begrenses av? så vidt meg bekjent er den største begrensende faktor her fortsatt O2 opptak. Høyere prosent fettforbrenning vil da fortsatt gi lavere watt enn lavere prosent fettforbrenning.
Ser og forstår verdien av å bruke fettreserver isf glycogen lager (det bare å se på TDF og han ekle italiener/belger/nederlender/spanjol som ikke ligger i front ett sekund og vinner etappen i en spurt .-9) man tror ikke at en høyere prosent andel fettforbrenning ved relativt høyt intensitet er seieroppskriften. Å holde intensiteten lav (i % av maks) gjennom å anvende riktig energisystem til riktig tid tror jeg er å foretrekke.

men til gjengeld har jeg i alle år spillt baseball (2 sek arbeid, 20 sek hvile for de mest aktive på banen :-p) så kan vel ikke akkurat berope meg på noe annet en teoretisk kunnskap.