KRIK?

Kanskje i den siste talibansetningen, men ser du selv ikke noe problem i å holde ungene i et miljø hvor de vokser opp med å føle seg tryggest blant sine egne isteden for å blande seg med resten av samfunnet?

Hmm, på KVT holdt det lenge med et "fysj", "søren" eller "NEI!" ja :-)

Dette er jeg enig i, men hvem er det som gjør slikt?

Selvfølgelig er den preget av mine preferenser til stor del. Men det er også slik at man gjennom jobb, verv og fritidsinteresser kommer i kontakt med alle mulige mennesker som man kanskje ikke umiddelbart ville ha tatt kontakt med spontant.

Jeg kan ikke heller huske (men husken er jo selektiv) at det ble satt noen begrensninger på hvem jeg kunne leke med da jeg var liten eller hvilke idrettslag som kunne være aktuelle. Nå er jeg jo oppvokst i en liten landsby hvor de mest eksotiske var noen koreanske adoptivbarn, men klasseforskjellene i denne landsbyen var derimot veldig store. Likevel lekte vi på kryss av disse inntketsmessige og sosiale inndelingene. Og religion var det ikke noen som snakket om i det hele tatt.

Det er hva DU opplevde. Mobbing av kristne er etter min erfaring utbredt fra barneskolealder og oppover, så om det er de kristne som har skapot problemet er ikke jeg like skråsikker på.

Det å fungere sammen med andre handler av og til om å tilpasse seg, ja - og hvis man ikke vil det, må man som du gjorde, la være.

"Disse folka synes det er ubehagelig at jeg roper på Djevelen når jeg bommer på mål, så da må jeg enten la være å gjøre det eller spille med noen som ikke bryr seg".

Helt riktig, og da kan man velge mellom tre alternativer:

1. Religiøse og ikke-religiøse spiller og sosialiserer hver for seg.
2. Religiøse spiller og sosialiserer med ikke-religiøse og tilpasser seg ved å tåle at djevelen blir nevnt innimellom.
3. Ikke-religiøse spiller og sosialiserer med religiøse og tilpasser seg ved å bare rope jernspiker når de bommer på mål.

Alternativ 2 og 3 synes jeg er like bra begge to. Alternativ 1 synes jeg ødelegger samfunnet, enten skylden er mobbing fra ikke-religiøse eller overbeskyttelse i form av KRIK.

Er det nødvendigvis slik at KRIKere kun gjør en av tingene? Alle jeg kjenner er nå ivrige etter å dra med seg både religiøse og ikke-religiøse med seg ut på tur, og så liker de å henge med meningsfellene også med jevne mellomrom.

Føler folk drar dette litt vel langt ut på viddene med problemstillinger som i praksis er rent hypotetiske som følge av det normale nivået denne "talibaniseringen" faktisk gjennomføres på i praksis.

Men det handler vel mye om å treffe likesinnede på andre arenaer enn der kristne tradisjonelt treffes? Noe som gjør at det er lettere å beholde ungdom i de kristne miljøene? Kan ikke se noe galt i det.

Dette er da ikke begrenset til religion, eller Taliban (ikke religion, men kulturorganisasjon).
Hva med fotballere som i stor grad lar barna omgås andre ballspillere og likesinnede? Burde ikke de også la barna omgås andre miljøer?

Det er akkurat slik det skal være synes jeg.


Det jeg reagerte på var hårfin sitt utsagn om at terskelen var høy for å gå med i foreninger utenfor det kristne miljøet. Hvis det er barn og ungdommer som har det slik så synes jeg fortsatt at det er en uting.


Jeg ser noe galt i det, men det er fra mitt litt provokative ikke-religiøse ståsted. Jeg synes nemlig ikke noe om at foreldre skal prøve å dytte religionen sin over på barna. En god oppdragelse i den aktuelle religionens ånd er det ikke noe galt i. Men å prøve å "beholde" ungdommen i religionen, det blir litt taliban. Ungdommer er egne individer og foreldrenes mål må først og fremst være å få ungdommen til å tenke selv, og først deretter å tenke som man selv gjør. (Dette gjelder i de store spørsmålene, ikke i hvem som skal ta oppvasken på torsdager.)

Er det nå en gang slik at foreldrene "dytter" religion på barna sine, eller kan det kanskje være at mange religiøst praktiserende familier lever et helt vanlig liv slik som alle andre familier og at deres livvsyn er en helt naturlig av dagliglivet, på samme måte som at ditt livssyn er det? Og at barna påvirkes på samme måte i praktiserende religiøse familier som i alle andre familier?

Mulig det er det at du ikke har barn selv, men i min omgang med egne og andres barn er det lett å se at alle barn tar etter foreldrene i større grad enn at de tar etter andre voksne, og at det derfor vil være helt naturlig at kristne voksne har kristne barn, uten at barna nødvendigvis blir pådyttet dette mer enn andre barn blir pådyttet foreldrene meninger og livvsyn.

Beklager Dan, men jeg synes du fremstår som svært fordomsfull og utrolig lite tolerant i ditt syn på religion og religiøse.

Synd at du ser det slik at frivillige sosiale tiltak er taliban. Det betyr vel at slike ting som Romeriksåsen Sykkelklubbs samling forrige helg også er taliban da formålet i stor grad var å skape sosiale bånd mellom ungdom for å beholde de i syklingen. Neste helgs samling her i Midt-Norge bør da kanskje avlyses for at man ikke skal beskyldes for å være fundamentalister?

Hvis man ser det som et mål å beholde ungdommen i det kristne miljøet, slik det varevet som jeg svarte på, så er det jo slik, i hvert fall delvis.


Og jeg synes du gir uttrykk for den hårsårhet som kristne ofte viser når diskusjonsbølgene går et hakk høyere enn kardemommebynivå.

En uttalelse som er et godt eksempel på det jeg påpekte.

Til informasjon er jeg hverken kristen eller bekjenner meg til noe mer livssyn enn det du gjør, men jeg synes man bør ha respekt for at andre ikke er lik en selv så lenge man ikke skader noen på noen måte, og det kan jeg vanskelig se at en organisasjon som KRIK gjør.

Er ikke hele problemstillingen litt rar? Mange menigheter har for eksempel sangkor der hovedsakelig menighetens medlemmer kommer sammen og synger. Er dette problematisk? Hvis ikke, hvorfor er det da problematisk å tilby andre sosiale aktiviteter for de som ikke er så interessert i å synge? Min påstand er at de aller fleste kristne er godt integrert i samfunnet, de ser på sekulært tv, leser sekulære aviser, de har kolleger, skolekamerater, naboer og omgangsvenner som bekjenner seg til alle de sentrale sekulære dogmene. Det er antakelig gradsforskjeller, og det finnes kanskje til og med utgrupper som i liten grad omgås annerledestenkende, men i det store og det hele ser jeg ikke at kristne skiller seg vesentlig fra andre grupper i å søke sammen med meningsfeller fra tid til annen.

Jeg tror du er veldig klar over forskjellen mellom religion og sport/fritidsinteresser/frimerkesamling og at en slik sammenligning derfor blir helt meningsløs. Jeg protesterer jo ikke en gang mot at folk prøver å interessere ungene sine for golf. Golf liksom!

I det hele tatt så synes jeg du prøver på hitling av tråden når du kommer med karakteristikker som "svært fordomsfull" og "lite tolerant" så fort man stiller spørsmålstegn rundt dette med religion. Har jeg sagt at folk ikke skal få være religiøse? Har jeg sagt at religiøse er litt mindre intelligente? Har jeg sagt at religiøst foreningsliv er noe negativt? Nei, jeg har kun sagt at jeg ikke synes noe om at man skaper et miljø der det er vanskelig for ungdommer å ta seg over terskelen til ikke-kristent foreningsliv. Så de karakteristikkene må du spare til noen som de faktisk kan henge fast på.

Som mange har nevnt tidligere, så er det at kristne føler seg stigmatisert i endel sammenhenger en reell problemstilling. KRIK kan dermed tilby en lavere terskel for disse ungdommene når det gjelder å komme igang med trening og knytting av sosiale nettverk på denne fronten.

For at dette skal bli interessant å rette en kritisk pekefinger mot, må det i mine øyne sannsynliggjøres at det er utbredt indoktrinering, vanskelig å bryte ut av, uglesett å menge seg blant andre kretser osv.

Inntil da ser jeg på det som et tilbud som for endel fungerer litt som sykkelklubben til Raskall. Dette er også er et tilbud for folk som sikkert kunne syklet i ordinære klubber, men som pga sosial angst og innbilt/opplevd stigmatisering ofte har en tendens til å holde seg unna. Ved å vite at du kommer til et sted der alle har mye av den samme plattformen som deg senkes terskelen vesentlig.

Hvor har du det fra at ved å ha kristne sangkor eller kristne "idrettslag" gjør man det vanskelig for folk å delta i sekulært foreningsliv? Jeg kan ikke skjønne at det skal være slik. Og selv om det til en viss grad skulle være slik kan jeg heller ikke se noen problemer med det all den tid det i høyeste grad er frivillig.

Man har forresten det samme når det gjelder homofile organisasjoner som har lignende tilbud til homofile. Negtivt det også?

Hårfin ga etter mitt syn et eksempel på det positive med et slikt tilbud.

Jeg tolka Hårfins utsagn anderledes.
Om jeg har en viss interesse for ulike typer aktiviteter, er terskelen ganske høy for å melde seg inn i en forening som driver med dette, uten at livssyn har noe med det å gjøre.
Om jeg derimot var en del av et fellesskap der man enkelt kan kaste seg med på aktiviteten er terskelen mye lavere.

Foreninger som KRIK hvor annerledestenkende kan finne andre med samme livvsyn og meninger kan man jo forresten finne overalt:
http://www.svenskaklubben.be/ClubPortal/ClubStatic.cfm?clubID=1255&pubmenuoptID=12660

Jeg kan jo tenke meg at et medlemsskap her kan gjøre det vanskelig å sosialiseres i andre sammenhenger i miljøet der man bor.

Dette utsagnet er det jeg har reagert på:



Mener du (EgilS) at du ikke ser noe problem med at ungdommer ser en litt for høy terskel på den måten? Og når det gjelder det med at løsningen på stigmatiseringsproblemet (som absolutt er reelt) er å lukke seg inne i sine egne samfunn så er det noe vi ser på som lite positivt i innvandrermiljøer. Hvorfor skal det være mer positivt i norske kristne miljøer? Mer blandning av folk tror jeg er en bedre måte å møte fordommer og stigmatisering på.

Jeg vet om VELDIG mange ungdommer som synes terskelen er for høy til å melde seg inn i håndballklubb, sykkelklubb etc. Det holder å ha en liten tanke om "alle de andre er sikkert dritgode i forhold til meg" så er terskel der. Er du sammen med andre du kjenner er saken en annen.

Det var i alle fall min toklning av hårfins innlegg.



LarsB

Det jeg i hovedsak reagerte på med dette var at du tok én persons problem og gjorde det universelt.

Hva med homofile som sliter med det samme? Er det da den homofile og det homofile miljøet det da er noe galt med, eller er det andre steder man bør se etter problemet/løsningen?

På samme måte med innvandrere. Skal man ta fra de muligheten til å samles med folk i samme situasjon (som den svenske klubben i Belgia, muslimske miljøer i Oslo, eller norske ghettoer i Spania for den del), eller skal man invitere de med seg inn i andre miljøer for å vise de at de er velkomne der også?

Jeg tror ikke løsningen på Hårfin sitt problem ville vært å ta bort KRIK. Da ville det kanskje endt opp med at Hårfin ikke meldte seg inn i noe som helst, noe som i hvert fall ikke er positivt.

Dan: Ditt poeng med at kristne "isolerer" seg i sine menigheter og i sine aktiviteter er et problem som jeg, som kristen, kan forstå at du tenker på. Det er ofte slik at kristne trives best i trygge omgivelser, blant mennesker med de samme meningene og på steder der de slipper å stilles til veggs for sine meninger. Dette er vel i og for seg naturlig og forståelig, og ofte tror jeg det kan være svært lurt for en del mennesker å tilbringe mst mulig tid sammen med andre kristne. Dette handler for meg om modenhet, og det å utvikle et trygt og stødig grunnlag for sin tro. For en gjennomsnittlig femtenåring er det ikke lett å stå støtt på sin tro i et samfunn der de aller fleste jevnaldrende synes dette Jesus-pratet er helt fjernt. Som GeirK nevner vil jeg tro at mobbing av kristne fortsatt er et reelt problem på mange skoler. Dersom man tilhører et miljø der det som hamdler om tro er naturlig og positivt, vil dette kunne utruste ungdommen til å kunne delta mer på aktiviteter blant ikke-troende i fremtiden uten å føle seg presset eller krenket.

Bibelen er tydelig på at kristne ikke skal isolere seg fra verden. Det er meningen at vi skal engasjere oss i våre medmennesker. Dere har kanksje flere ganger hørt at Jesus satt til bords med prostituerte, tollere (på den tiden var ikke det noe særlig) og andre som samfunnet den gang hadde stenplet som særlig store syndere. Samtidig sendte Jesus ofte disiplene ut i verden to og to sammen. Det kristne fellesskapet er viktig for en kristen!

Det jeg prøver å få frem er at det ikke behøver å være noen motsetning mellom aktiv deltakelse i samfunnet for øvrig OG deltakelse i organisasjoner som KRIK. Hele poenget med KRIK er vel å samle, utruste og bevare kristne slik at vi kan gis et best mulig grunnlag for å fortsette å være kristne når vi i hverdagen møter samfunnet som vi lever i.

KRIK har også flere tiltak som ikke bare favner kristne, blant annet har student-krik Bergen jevnlig samlinger i Bergen fengsel. Det arrangeres også hvert år en konfirmasjonsleir i Bø i telemark hvor ca 1000 konfirmanter samles. 33 aktiviteter er tilgjengelige med instruktører, alt fra terrengsyklig til hip-hop dans. Deltakerne på denne leiren er nok sannsynligvis også en blandet forsamlig hva angår sosial eller religiøs bakgrunn.

Istemmes. Altså. Jeg er innigranskauen mot religion i alle former, men jeg må legge bånd på meg når jeg vil spørre venner og bekjente som tvinger religion på sine barn ved dåp om HVORFOR?! Kan ikke barnet velge selv hvis det finner ut selv i konfirmasjonsalderen? Men jeg kan tydeligvis ikke bare si slikt, for da blir JEG den som er intolerant. At jeg ikke kan fatte og begripe hvorfor folk kaster bort tiden sin med slikt er meg fjernt. Men jeg blir kalt intolerant. Kristne som ikke kan fatte og begripe hvordan jeg tenker er ikke intolerente.

Kan ikke religion holde seg vekk fra idretten, så alle i alle filer, (ikke-)trosretninger og kulturer kan møtes uten å måtte tenke på hvilke banneord man brøler ut (faen, jeg banner så jævla mye jeg vil, for pokker). KRIK bidrar bare til homogenisering av miljøet, og kan føre til stigmatisering av andre utenfor.

Religion fører stort sett krig med seg.

Jeg ser den og kan gjerne gå med på en slik tolkning, som jo da tar vekk det ene indisiet jeg hadde for at dette er et problem i det hele tatt.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/...rdialog_oneline

Det med at man kanskje blit mobbet som Kristen er netopp fordi man lukker seg inne i eget miljø? Når man er ung er alt som er annerledes farlig og "grunn" for mobbing. Så hvorfor da ikke ha sin tro og utøve ting som alle andre?

I Norge går ikke folk med relgionssymboler. Så for meg er det klin umulig å se at folk er kristene. Når jeg var ung så var det folk som ble mobbet som var kristene. Men ikke fordi at de var kristene, men fordi at de var utenfor, gjorde seg spesielle.

Jeg er litt enig i det Dan skrev tidliegere her. At hvis man må ha en slik gruppe for å tørre å komme seg ut da er det et problem. OG spørr du meg så hadde man da hatt større kjangs for å bli mobbet uansett kristen eller ei.

Bare for å få sagt det så er jeg ikke imot kristene, homofile eller andre så lenge man bruker samme lover. Jeg er absolutt ikke imot KRIK heller og det lille jeg vet om det funker det greit. Jeg har kompiser som er både kristene og er med i KRIK uten at jeg nesten har vist det.

Min gissning är att man kan dela opp idrotten i "elit" idrott i alla åldrar, motionsidrott mest før vuxna och träffas och ha det gøy/testa på idrott.

KRIK handlar nog mest om den sista och kanske lite den andra formen av idrott i uppdelningen över.

Om man är tex 15 och vill testa på aktiviteter som handboll, alpint, kanske längdåkning och liknande tror jag inte det att gå med i de lokala klubbarna ger så mycket då de ofta är "elit" klubbar utan några aktiviteter för aldre nybörjare.