Foreldre ro dere ned!!!

Er det nå egentlig et særlig utbredt utstyrshysteri blant syklister?

Jeg tror flesteparten kjøper dyre sykler fordi de har lyst på de, og har råd til det, ikke fordi de tror de må ha det for å henge med.

Det er ingen som snakker om hysteri når folk kjøper biler til en pris det dobbelte av det som egentlig er nødvendig for å komme seg rundt, eller kjøper hus og leiligheter som er atskillig mye større enn de strengt tatt trenger.

Det virker jo da utrolig fordringsfullt, å hevde at foreldrene trenger forhåndsgodkjennelse, og synder mot norgesmesteren ved å gi poden for dyr sykkel. Dårlig gjort av terrengsykkel, dersom dette er feilsitering.

Siden ingen andre har gjort det, blir det vel jeg som må poste dette bildet, da:

Med dagens kvadratmeterpriser tror jeg ikke er et stor problem lenger, for å si det sånn.

Siden ingen andre har gjort det, blir det vel jeg som må poste dette bildet, da:

Hva? Det å kjøpe parkdress på Europris er jo som å kjøpe sykkel på Biltema.

Du skal se at det ikke er den letteste sykkelen i feltet :-)

Hva om far har tre sykler i garasjen til 40' hver og sykler birken på 4t+. Hvor mye kan man da legge i sykkel til barnet som vil prøve sykkelsporten?

<klipp>
For å få slutt på dette må Fagerli begynne å sykle på en Scott 70 med bagasjebrett

Bygde en ny sykkel til datter nå. Endte godt ned på 8-tallet i vekt og kostet under 10.000,-

Jeg har personlig vært igjennom utstyrshysteriet som yngre på landevei, ikke nødvendigvis på den "vinnende" siden. Startet som 15- åring på pappas hybrid og syklet på den gjennom en høst –vårsesongen. Jeg viste stort engasjement for sporten og fikk en Trek 1.5 til bursdagsgave, veil pris var 6000 kr. Var veldig fornøyd med denne sykkelen og priser mine foreldre som var villig til å gi meg sjansen. Jevnaldrede klubbmedlemmer hadde for øvrig dyrere og bedre på den tiden som i dag. Så var det terrengsamling neste høst, hvor alle stilte med terrengsykler som kostet mer enn landeveissykkelen min og vel så det. Jeg møtte for øvrig opp på min storesøsters nedslitte Everest. Det endte med at jeg samme vinteren kjøpte en terrengsykkel til 10 000 for konfirmasjonspengene mine, dette er så å si den sykkelen jeg knyttet meg mest til, for det var første store investering jeg hadde hatt. Jeg behandlet den som min bestemor, og ja hun lever fortsatt i beste velgående. Har også i senere tid kjøpt en ny landeveissykkel til 17 000 og så en temposykkel til noen andre 17 000, alt fra egen lomme. Dette var på den tid jeg hadde dame som mistenkte meg for å likestille syklene med henne. Jevnaldrende fra miljøet hadde sykler til 32 000, og de tok det som en selvfølge at de ikke trengte å betale noe selv. Jeg brøt også det som tydeligvis var en uskreven regel ved å velge annen sykkelprodusent enn det klubben vanligvis kjørte med eller hva andre på laget var sponset med. Men guess what, hadde ikke råd til overprisede Trek- rammer. Typisk for jevnaldrende var å slenge sykkelen fra seg i gresset etter mål fordi de følte at de hadde prestert, og ga utrykk for å være ”sliten”, foreldrene kom løpende som sauer med recoverybar og proteinshake, for å så holde men ikke minst forberede sykkelen for at sønn/datter skulle ha nedkjøring på rulla. Jeg sto alene, la ikke sykkelen fra meg et sekund og dro fram en banan og litt springvann selv om jeg var langt mer utmattet, for å så vende snuten hjemover uten foreldre som gjerne var på jobb eller vartet opp for de 4 andre barna i familien. Jeg har omsider solgt meg ut av landeveissyklene og er for øvrig i overgangsmarkedet til stisykkel ettersom det er en helt annen sjarm og harmoni i denne delen av sykkelidretten. Jeg var bare så lei av alt utstyrsmaset og alle drittungene som hele tiden har foreldrene bak seg, gjerne i sportslig utvalg så de kan få gode sponsoravtaler og større sjanse for at laget skulle kjøre for dem. Og dette i en alder av 18/19 år, kom’an , når skal barna lære å ta vare på selv, og viktigere tjene egne penger som de har gjort seg god for gjennom hardt arbeid! Jeg fikk en åpenbaring gjennom det å være selvlært mekaniker i sportsbutikk, for å ikke glemme selger av sykkel, utstyr har virkelig ikke en dritt å si lenger, heller ikke vekt for den slags skyld. En sykkel er fortsatt en sykkel selv om det ikke den er signert med SRAM Red eller Shimano XTR 10-delt, og moroa kan være like stor, bare viljen sitter der. Og hva hvis viljen ikke sitter der? Vel da ser jeg det lett å skylde på utstyrsfokuserte foreldre som ødelegger denne sportens framtid, nemmelig barna! (Nå er det sikkert en eller annen gretten kar som tenner på alle plugger, men jeg går god for at det sikkert finnes unntak når det gjelder innlegget mitt)

jeje.Man hører gjennom Nick Cave-katalogen og tar en øl.

Jeg tror at man må få foreldrene til å forstå at;
Barnet ditt er ikke en vinner.
Barnet ditt vil aldri figurere på toppen av en resultatliste.
Barnet ditt har ikke et gudegitt talent som andre barn ikke har.
Barnet ditt er kun nok et eksemplar av 'vanlig menneske'
Barnet ditt er ikke noe spesielt for resten av befolkningen.
Barnet ditt vil sannsynligvis aldri vinne en konkurranse.
Barnet ditt er uinteressant for sponsorer og produsenter.

Legg heller penga i et utdanningsfond.

Abebe Bikila vant OL i maraton uten sko. Og flere med han løper uten sko.

En annen ting jeg kan ikke forstå at man på død og liv skal sykle på disse plastikk syklene.

jeje.Man hører gjennom Nick Cave-katalogen og tar en øl.

Jeg tror at man må få foreldrene til å forstå at;
Barnet ditt er ikke en vinner.
Barnet ditt vil aldri figurere på toppen av en resultatliste.
Barnet ditt har ikke et gudegitt talent som andre barn ikke har.
Barnet ditt er kun nok et eksemplar av 'vanlig menneske'
Barnet ditt er ikke noe spesielt for resten av befolkningen.
Barnet ditt vil sannsynligvis aldri vinne en konkurranse.
Barnet ditt er uinteressant for sponsorer og produsenter.

Legg heller penga i et utdanningsfond.

For en meningsløs sammenligning, og hvorfor skulle man ikke ha lyst på en flott karbonsykkel?

Problemet er nettopp at kvaliteten faktisk har mye å si. Derav behovet for regler . Det burde ikke være slik at man trenger rike foreldre for å stille med like forutsetninger på startstreken.

Forslag:

1: vektgrense, både totalvekt på sykkel og på hjul (begge deler lett å kontrollere)
2: Forbud mot karbon.
3: Forbud mot XTR/Dura Ace og tilsvarende (girsystemer er ofte et enkelt sted å brife med dyre deler)

Så kan man ha en gradvis formilding av disse oppover i årsklassene.

Forslag:

1: vektgrense, både totalvekt på sykkel og på hjul (begge deler lett å kontrollere)
2: Forbud mot karbon.
3: Forbud mot XTR/Dura Ace og tilsvarende (girsystemer er ofte et enkelt sted å brife med dyre deler)

Så kan man ha en gradvis formilding av disse oppover i årsklassene.