Trening på SS?

Joda - men prøv det på en tretimers tur i Estenstadmarka.

Jeg har røket tre kjeder i mitt liv og i full "HNNGGG!!" på SS-en i motbakke var den ene gangen. Full OTB og kløyve skosålen i to på tvers. Nøttene gikk klar av stem-et heldigvis.

Det er likevel høyst uvanlig selv om du har opplevd det tre ganger. Det får meg nesten til å mistenke brukerfeil ved montering, hvis det skjer så ofte hos deg. Gjengs oppfatning er uansett, som du naturligvis vet, at kjedebrudd ekstremts skjelden forekommer ved rett kjedelinje.

Er du ikke enig i at trygghetsfaktoren under HNNNG! er større med SS enn med gir?

**
Leste over - og så først nå at du mente at du har totalt tre kjedebrudd på samvittigheten, men kun ett på SS.. Det er selvsagt ikke så uvanlig. Jeg trodde du hadde hatt tre SS kjedebrudd, hvilket ville vært underlig.

Det er fordi du tråkker så sinnsykt mange watt det, Geir.

Dette ble jo en fin tråd det og jeg burde jo forutsett at det ville utvikle seg til en religions-diskusjon.

I mitt opprinnelige innlegg skrev jeg "flatmark" og mente da få høydemeter. Jeg bor i Fredrikstad og har mulighet for å sykle timesvis uten noen bakker. Noen korte kneiker er det selvsagt og der var der jeg knuste "konkurrenten" min i går. Jeg med piggdekk (Nokian Extreme 294) og han med slicks.

Nå er det bare en snau mil mellom toget og hjemmet så jeg har ikke fått testet om jeg vil holde lenge på intensiteten jeg klarte å hente ut på SS-en i går.

Som det har blitt påpekt så tror jeg kanskje det er viljestyrken jeg får trent best på denne sykkelen og en konsekvens av det er jo at jeg blir sterkere fysisk også.

Du får ikke trent viljestyrken. Det er den du slipper å bruke ved å sykle SS.

Jeg tenkte faktisk på deg i denne sammenhengen og det vil forbli et hypotetisk spørsmål om du kunne ha syklet fortere med flere gir enn bare Det ene i akkurat de samme rittene der og da. Og da mener jeg ikke så veldig mange flere gir egentlig.

Jeg sykler nå nesten daglig til jobben på ss på tvers av Østmarka. Det har jeg gjort med en CX 42-18 og en 26" 32-15. Med begge syklene går det (ser vi bort fra noen sekunder) like raskt. CXens utveksling er dog klart tyngre å sykle oppover med, mens 26erns 32:15-utveksling merkes negativt bortover og i slake nedoverpassasjer der det blir langsom og rekonstituerende trilling før neste bakke (en oppbyggende effekt som kanskje heller ikke bør undervurderes). Ingen tvil om at en kombinasjon av disse to med 26ern oppover og CXen nedover ville ha gjort meg enda raskere. Som sagt, det er ikke antallet gir som øker gjennomsnittshastigheten merkbart, men hvilke girkombinasjoner som anvendes når, selv om det kanskje bare er snakk om to totalt.

Jeg tipper at vi er enige om at ss er et effektivt treningsverktøy, spesielt når man så setter seg igjen på en gir-sykkel. Erfaringen i å gire mindre kan også gjøre en allerede kjapp gir-syklist enda fortere, for man kan bli overrasket over i hvilket gir man faktisk kan klatre i oppoverbakker. Men store drev nedover er et møst, dersom man er opptatt av å få til høyest mulig gjennomsnittshastighet (hvilket nok er essensen i et ritt).

Martin

Nja.. man har jo fremdeles fjerde-giret. Det man aller aller helst vil slippe å bruke. SS-en tvinger meg til å strekke viljen lenger.

Mitt problem er det gode gamle. Jeg er ikke veltrent nok til både å gønne oppover og tråkke tunge gir på flata i tillegg. Så det å spinne syre ut av beina på flater og slake nedover er tydeligvis det som skal til for at jeg kan dra skikklig på oppover. Vil jeg gjøre begge deler blir jeg bare alt for sliten og ufokusert og kræsjer i ting.

Når det gjelder trening på singelspeed som var det opprinelige spørsmålet så har jeg opplevd at det kan være todelt. Jeg har blitt ok i bakker til å være 45 år bankfunkjonær men er nå en pyse på lettstrekker det jeg bare sitter og visper med høy kadens og lav fart. Dette skyldes mangel på fortkjøring på grusen på tunge gir. Så ensidig trening på kun ett gir vil gjøre Raskall god på en ting. Er utvekslingen tung og farta høy og bakkene få er det der han vil bli sterkere, kjører man tunge (men praktiske) gir i bakker og ruller ned igjen og spinner på flater får man svi på flate ritt.


LarsB

Jeg tror fremdeles ikke sikker på at det er noe særlig poeng all den tid man i et ritt vil ha mer igjen for å faktisk gire. Det er også slik at i ritt vil man ofte på sikt ha mer igjen for å hoppe av sykkelen og løpe opp enn å bryte seg opp bakken, da det siste vil slite veldig og man vil få det igjen på slutten, med renter. Det hender ikke sjelden i ritt at jeg velger å løpe bakker fremfor å prøve å sykle opp, selv om jeg vet at det sannsynligvis går, nettopp fordi det er det meste effektive totalt sett.

Så lenge bare ett minimum av den syklende befolkningen har motivasjon til å skaffe seg en dedikert SS for å tråkke rundt i skauen på en sykkel som er mindre egnet for bruket enn den de allerede har blir dette veldig søkt. Og har man den motivasjonen som skal til for å skaffe seg denne sykkelen kun for å trene opp viljestyrken vil jeg nok tro at man også har viljestyrke til å holde fingrene unna girene.

Jeg er multi-religiøs. Jeg er like glad i alle tre syklene mine og med unntak av vintersesongen så bruker jeg nok alle like mye. Jeg elsker også å sitte tanketom i timesvis på racer-sykkelen og vil nok få bygget kjørestyrke på flatene der.

Men jeg tror SS-en kan være veldig god for bakketreninga mi. Det er i bakkene jeg henter tiden jeg taper på flatene fordi jeg må reise meg opp i stedet for å gire ned når bakken blir for tung sittende. Så en kombinasjon av alle tre syklene tror jeg kanskje vil være greit.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt var at mye av min trening skjer i form av omveier på vei hjem fra jobb. Om SS-en blir dedikert jobbsykkel og også vil fungere som treningsverktøy så kan jeg fortsette med omveiene og slippe å dra hjemom og hente treningssykkel.

SS er himmel eller helvete. Noen ganger må man ned i helvete for å finne ut hvor bra det er i himmelen.

All trening er god trening i min bok! Å varriere sykkelbruken er fantastisk motiverende for min del, jeg tør å påstå at jeg bruker mine sykler nesten like mye og finner like stor glede med alle til tross for at prisspennet mellom de er stort.

Dersom det er sånn at du fortsatt veier 100 kg+ så er det nok ikke i bakken du henter inn tid på konkurrentene dine. Og om det skulle være slik, så er det noe veldig galt med disponeringen din i ritt. Ikke for å være kjip, altså. Bare et velmenende råd .

Tipper det var en kommentar til girsykling vs. singelspeeding.

RoyE

Ok, da misforsto jeg den i tilfelle. Beklager.

Konkurrenten er meg selv. Jeg snakker om pendlerveien min.

Det er med ss-sykling litt som gammalost, det hadde vært litt kult å likt det. Behov for variasjon og krevende topografi har avgjort saken for egen del. Sjokoladepudding gjør deg tjukkere enn vaniljepudding. Såfremt du liker sjokoladepudding bedre, for da spiser du gjerne mer

Jeg har en liten kneik med rundt 10% stigning på hjemveien og med SS er det artig å se hvordan styrken gradvis blir bedre.

Singlespeed gir jo mye mer variasjon enn å sykle med gir. På singlespeed er det topografien som avgjør motstanden. På girsykkel er det hendene på girskifterne som gjør det.

Ved trening med flere gir vil man bevisst eller ubevisst til enhver tid søke etter den minst belastende og mest komfortable utvekslingen. Mest mulig fart og fremdrift med minst mulig bruk av krefter. Minste motstands vei, hele tiden. Det rimer ikke helt at det gir den beste treninga. Men det er stas med gir. Selvsagt er det det.

På SS blir det annerledes fordi man i en større del av tiden vil være utenfor beinas optimale komfortsone enten det er for tungt og tregt eller for lett og raskt. Det er stas og man får endel gratis "mikrotrening" på kjøpet. Man får gratis styrketråkk og man får tråkka endel med høy frekvens. Personlig har jeg fått en litt annen kjørestil og bedre flyt, spesielt inn i bakker og i rullende terreng etter at jeg begynte med SS.

Siden det som regel er sånn at de som kjører SS forsvarer det, nærmest kompromissløst, og de som ikke kjører SS synes det er teit, skal jeg som SS-fan krydre diskusjonen med å si mine negative erfaringer med SS:
1. Vanskelig (umulig) å holde rolig langtur-puls.
2. Vinter og SS er nok ikke det smarteste for mine knær.
3. Tråkkfrekvensen min er tregere etter en vinter med SS.
Ikkje bra...

Når det gjelder variasjon, er det vel heller det at jeg vil ha kontrollen, ogselv velge når det skal spinnes og når det skal "grindes". Og jeg vil komme meg opp bakkene. Om utvekslingen skal være saånn at jeg kommer meg opp alle bakkene "mine", er konsekvensen å bli forbisyklet av alle gamle tanter, på alle flater. Når det sies, ligger det et ss prosjekt klar for gjenoppliving i garasjen.

Digger konseptet, men for meg blir virkeligheten i en viss grad en hån mot teorien.

Ja, singlespeed er i aller høyeste grad en tilegnet smak og for noen passer det ikke i det hele tatt. Derfor blir alle svart-hvite diskusjoner om singlespeed fort meningsløse, fordi vi alle ligger på forskjellige steder på en skala mellom en fanatisk singlespeeder som prøver å frelse verden, og EgilS som ikke en gang gidder å prøve før han bestemmer seg for at det ikke er noe for ham.

Selv ligger jeg på 46,3% på den skalaen, siden det er så stor andel av årets mil som jeg har syklet singlespeed, mens de andre fire syklene jeg har i drift har måttet dele på de gjenstående 53,7 prosentene.

Men hvordan havnet du inne på treningsdelen av forumet Dan?

Noen ganger sklir man inn fordi det tilfeldigvis er noe relevant, i dette tilfellet SS, som viser seg på forsiden. Ellers er det helt riktig, trening er noe som bare skjer, ikke noe man trenger å ha et underforum for.

Har ikke prøvd singlespeed (bortsett fra når girskiftere er frosset i februar en gang), men hvis variasjon er målet - er det egentlig ikke like greit å kjøre 1x9 med en veldig tett kassett slik at man MÅ stå og trå i de bratteste motbakkene men likevel har passe gir for flatere steder? En vinn-vinn-situasjon da?

Det artige er at alle jeg vet om som hadde EgilS sine holdninger, men som kjøpte en SS likevel, endte opp med å like det, meg selv inkludert. Det blir litt som unger som har bestemt seg for at de ikke liker mat de ikke har smakt. Selv så er mine argumenter en nesten helt vedlikeholdsfri sykkel, en helt annerledes sykkelopplevelse - som å ha to versjoner av samme terreng, samt veldig god styrketrening. Teorien om at "det er bare å la være å gire" forstår man er feil når man har prøvd, ikke før. Derfor oppfordres Egil til å prøver før han uttaler seg mer om den saken.

Etter å ha syklet på SS med nokian extreme piggdekk halvannen uke fant jeg frem terrengsykkelen igjen på torsdag. Jeg kjente en dramatisk effekt i oppoverbakkene på testrunden min. Jeg syklet den ikke noe fortere enn før men oppoverbakkene gikk mye lettere. Om det er teknikk eller om jeg har blitt sterkere vet jeg ikke.

PS! Er det min form eller dekk som gjør at jeg bruker 7-8 minutter lenger på 32 km testrunde med Maxxis Crossmark enn med mine pensjonerte Rocket Rons? Eller har kanskje sommer kontra høst noe med saken å gjøre?

Edit: Runden er vel ca. 8 km asfalt, 20 km grus og 4 km singletrack flytsti.

Høsten og alle klærne. Du får ikke den effekten av å bytte dekk. Nå vet jeg ikke hvor sakte du sykler de 32 kilometerenen. Men sier vi 15 km/t (for å ta ett lavt tall) så sykler du 6% saktere. Og Crossmark er ett lettrullende dekk. Så du må letet etter variablene "på innsiden" ikke eksternt.

LarsB