Ny rute for høstens flottesteTeksten fortsetter etter hvert bilde
Landeveissesongen avsluttes med den flotteste og av alle monument-klassikerne i helgen. Giro di Lombardia er klassiker-rittet for de med klatrebein og utfor-ferdigheter. I år mer enn kanskje på mange år.
Den nye ruten starter i Milano, noe som er standard vare. Nytt er det derimot at rittet avsluttes i Como-sjøens industriby, Lecco, snarere enn i turistbyen, Como. For å få til dette, uten å ta bort rittets høydepunkt, klatringen opp til Madonna del Ghisallo har ruten blitt lagt helt om i forhold til tidligere år. Testsyklistene i bladet Landevei testet de to rutene som har blitt brukt de siste årene under testsykling i fjor. Jeg har i høst testet alle de nye bakkene for årets rute, samt syklet de bakkene som også var med i fjor i den rekkefølgen de sykles i år. Inntrykket er et enda tøffere ritt, med flere lange bakker og spesielt tøffe utforkjøringer. Dessverre er det også i år litt for langt til mål etter forseringen av Ghisallo til at denne blir helt avgjørende for sluttresultatet, men feltet kommer garantert til å være sprengt i filler når det sykles opp de bratte stigningene opp til sykkelsportens aller helligste, det lille kapellet dedisert til syklister, Madonna del Ghisallo.
Årets løype: Milano – Lecco: 241 km. 
Starten går som den ofte gjør i Lombardia, i motehovedstaden Milano. Herfra går det først flatt oppover Po-sletta før løypa møter den første, og rittets tøffeste bakke etter snaue 63 kilometer syklet.
Valcava: 63- 78 km
Gjennomsnittstinging: 8 prosent
Høydemeter: ca 1000 meter
Passo Valcava er absolutt ikke noe liten oppvarmingsbakke og til tross for at det er tidlig i rittet kan denne bakken allerede skille feltet. Posører som har startet i rittet for å vise frem nyervervede trøyer vil kanskje stå av allerede her. Jeg syklet ned denne bakken på tirsdag. Dette er et typisk italiensk småpass med smale veier, trange hårnålsvinger og bratte hellinger. Veien er flere steder en ren en-filsvei og svingene er veldig bratte i innersving. Flere passasjer opp mot 20 prosent må forseres på de om lag 1000 høydemeterne som klatres. Når rytterne runder toppen blir de møtt av en storslagen utsikt mot Alpene i øst.
Ved klarvær som det har vært denne uken kan man se helt til Stelvio-massivet med snødekte topper på over 3500 meter.
En luftig og usikret utforkjøring på dårlig asfalt følger og tar feltet ned igjen til slettelandet mellom Bergamo og Lecco. På tirsdag var asfaltarbeidere i gang med å legge ny asfalt flere steder i utforkjøringen. Forhåpentligvis er dette fiks ferdig til lørdag. Et kort flatt parti leder feltet til neste lille kneik:
Colle Brianza: 115 – 123 km
Gjennomsnittsstigning: 4,7 prosent
Høydemeter: Ca 200
Colle Brianza er en liten hump på løypa og vil ikke ha noen innvirkning på rittets sluttresultat. Dog kan et tidlig brudd bruke denne kneika som en utskytingsrampe for å få et lite forsprang inn den neste store klatringen som starter så smått ved passerte 140 kilometer. Her er det også plassert mat- og drikkestasjon.
<p>Den neste bakken starter slakt nede i dalen, men drar seg til oppover mot landsbyen Asso. Her svinger veien hardt til venstre og stigningen mot Colma di Sormano er i gang.
Colma di Sormano: 146 – 159 km<
Gjennomsnittsstigning: 6,5 prosent
Høydemeter: snaue 700
Sormano er en ekte klassiker i Lombardia. Den har vært med i rittet mange ganger, men gjorde et moderne comeback i fjor. Tidligere år har rittet tatt snarveien opp Muro di Sormano, men rytterne slipper heldigvis det nå. Denne snarveien stiger over 20 prosent på smale og luftig vei. Den vanlige veien opp Sormano er en jevn og fin stigning uten de bratte rampene. Noen steder kniper det til over 10 prosent, men det går for det meste passe slake oppover her. Det er under 10 mil igjen av rittet her og ting vil begynne å skje blant favorittene. Vi kan forvente at det blir kjørt hardt oppover her, først og fremst av vinnerlagenes hjelperyttere. Da Landeveis utsendte syklet denne bakke forrige uke tok den snaue 35 minutter.
Forvent tider godt under halvtimen opp her på lørdag. I fjor ble denne bakken avgjørende i rittet, men da var den også den siste stigningen i rittet før avslutningsbakken i selve Como.
I fjor var det også et realt drit-vær og iskaldt regnvær og temperatur ned mot 3-4 grader over toppen her ryddet opp i feltet. Det som Sormano ikke har i stigningsprosent oppover tar passet igjen i vanskelighetsgrad nedover. Colma di Sormanos vestside er vesentlig brattere og trangere enn østsiden og utforkjøringen ned her er krevende selv på tørt føre. I fjor i isregnet var det utforkjøringen her som ble avgjørende. Nibali tryna ut av seierskampen, mens teknikerne Scarponi og Gilbert befestet sin posisjon i teten. Utforkjøringen faller helt ned til Como-sjøen på drøye 200 meter over havet og vil være en konsentrasjonsprøve for rytterne. Med under sju mil til mål i bunnen av bakken vil utforkjøringen fra Sormano-passet igjen være avgjørende for sluttstillingene. Veiene ned fra toppen er så smale at følgebiler ikke vil kunne passere rytterne og en eventuell punktering ned her vil være fatal. Det har blitt lagt en del ny asfalt nedover her både i høst og før fjorårets ritt så veikvaliteten er relativt god. Trange, blinde svinger, blader og kastanjer i veien vil uansett gjøre det krevende og nervepirrende og skulle ta grep i årets siste ritt her.
<p><i>Kuriosa: Rett nedenfor toppen av Sormano prepares det hver vinter langrennsløyper på noen sletter inneklemt i fjellet. </i>
<p>Vel nede ved Como-sjøen fortsetter svingene og de smale veiene. Mellom Nesso og Comosjøens perle, Bellagio. Det er så godt som flatt, men noen kneiker opp og ned stykker opp rytmen. Da Landeveis testpanel syklet lagtempo langs denne strekningen i øs pøs regnvær og skumring i fjor lå hastigheten likevel over 40 km/t i snitt.
<p>I Bellagio begynner det som er Lombardia rundts kjennetegn og rittets ryggrad. Når rittet i år kommer inn i Bellagio fra vest blir klassikerbakken, Ghisallo ørlite grann lenger. Den lille bakken med det kjente navnet knekker til etter to høyresvinger forbi Bellagio.
Ghisallo: 186 – 195 km
Gjennomsnittsstigning: 5,4 prosent
Høydemeter: 465
Snittstigningen på Ghisallo virker på ingen måte avskrekkende, men de tørre tallene røper lite om den lange sletta midtveis i bakken. Bakkens første del derimot sier mer om klatringens vanskelighetsgrad. De første fire kilometerne stiger bakken over 340 meter, noe som gir en stigningsprosten på over 8% i dette partiet.
Her møter rytterne skiltet med 14%-varsling og de vil møte korte partier med nesten 20 prosents helling. Etter den første bratte stigningen går det bortover og litt nedover før Ghisallo når sitt klimaks opp til Madonna del Ghisallo-kirken på toppen i Magreglio.
[img]
http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.p...bardia-0459.jpg[/img]
Ghisallo-klatringens andre del er ikke like bratt som den første delen, men slynger seg i velformede serpentiner oppover mot toppen. Her vil det stå tusenvis av entusiastiske tifosi (italiensk for fans) og heie til bakgrunnslyden av Ghisallo-kapellets klokkespill. Forvent å se favorittene helt i tet over toppen her.
Landeveis utsendte har syklet opp hele Ghisallo på 27 minutter, men da Johhny Hoogerland gikk i brudd opp her for to år siden forserte han hele bakken på drøye 21 minutter.
Utforkjøringen fra toppen av Ghisallo er først av det uspektakulære og raske slaget. Hastigheter opp mot 100 km/t må påregnes ned mot krysset i Asso der bakken opp til Sormano startet tidligere på dagen. I dette krysset vil rytterne så ta en skarp 140 graders sving til venstre inn i en liten kneik opp til Valbrona, før løypa slynger seg videre i trange serpentiner ned til Onno 200 høydemeter lenger ned. Her møter rytterne igjen Como-sjøen i form av dens østlige arm inn til målbyen Lecco. Fra Onno er det tre mil igjen til mål. De første 17 kilometerne herfra er til gjengjeld padde flate, inkludert to lange tunneler langs Como-sjøen. Forhåpentligvis har noen våget å stikke av fra feltet opp Ghisallo, men de vil slite med å holde unna for store felt bortover her. Avgjørelsen i rittet vil vi først få i den siste nye bakken i rittet, opp til Villa Vergano, rett sør for Lecco sentrum.
Villa Vergano: 228 – 232 km
Gjennomsnittsstigning: 7,5 prosent
Høydemeter: 240Villa Vergano-stigningen er ny i Lombardia-rittet og er ikke rare greiene, men på slutten av et så langt og hardt ritt vil den være nok til å avgjøre resultatet. Stigningsprosenten lyver litt da den første delen av bakken er vesentlig slakkere enn avslutningen. Som det passer seg i Lombardia er utforkjøringen ned igjen teknisk og bratt. Den snor seg gjennom trange bygater og inn til Lecco sentrum. Med bare ni kilometer fra toppen i Villa Vergano til målstreken vil det være avgjørende å kjøre hver sving mot mål som om det var en tempoetappe. En teknikker vil ha en klar fordel her. Heldigvis for rytterne i Lombardia rundt slipper de å hanskes med den kaotiske trafikken som for alle oss andre gjør Lecco til en by man helst sykler omveier rundt, snarere enn gjennom.
Hvem kommer til å vinne: Årets versjon av Lombardia rundt inneholder flere høydemeter enn på mange år, samtidig er værmeldingen god og de siste store klatringene kommer relativt langt fra mål. Løypa som ble kjørt flere år på rad frem til i forfjor hadde tett med krevende klatringer og tekniske utforkjøringer mellom Ghisallo og målstreken i Como. I fjor ble løpsutviklingen sterkt preget av et forrykende uvær med iskaldt regn og nærmest stummende mørke de siste kilometerne. Værmeldingen for årets ritt tyder på tørre og fine veier og temperaturer på rundt 15 grader, altså ikke noe utslagsgivende.
Det vil bli spennende om den svært krevende bakken opp til Valcava allerede etter drøye seks mil vil ha noe som helst utslag i rittet. At Sormano kommer ganske rett før Ghisallo i rittet vil sansynligvis gjøre den historiske bakken mer utslagsgivende enn tidligere, da den har kommet som den første av en rekke bakker. Hele feltet vil vite at siste mulighet til å sprenge feltet, før den aller siste bakken, vil være opp her. Forvent et fyrverkeri forbi kapellet og sykkelmuseet som ligger på denne klassiske toppen.
Favorittene:For å vinne årets utgave av Lombardia må man være en sterk klatrer og en særdeles dyktig utforkjører. Italienerne har flere som har lyst til å reise kjerringa etter et miserabelt VM. Se opp for parhestene
Cunego og Scarponi på Lampre. Den lille prinsen, Cunego har vunnet her to ganger før og Scarponi var den eneste som klarte å følge Gilbert til målstreken i fjor.
Vincenzo Nibali er italienernes tredje store håp. Sicilianeren er giftig nedover og vil få solid hjelp av Ivan Basso oppover. I fjor var Nibali med helt i teten over Sormano, men gikk på trynet i en av de aller siste svingene på veien ned.
BMC vil sansynligvis kjøre for den trofaste hjelperytteren
Mauro Santambrogio som har de kvaliteter som skal til i Lombardia. Landeveis utsendte ble senest i forrige uke passert av den lille italieneren på vei opp Ghisallo. Han hadde blikket på watt-måleren og tankene på lørdagens viktige sesongavslutning. Mauro tok åttende plass i regnværet i fjor.
Danske
Jacob Fuglsang må sies å være en av de heteste favorittene. Den tidligere verdensmesteren i terrengsykling har vært i teten på slutten av Lombardia de siste årene og var med i ledelsen helt til slutten i fjorårets utgave. I mål kom han på fjerdeplass. Dansken er en dyktig klatrer og en sikker utforkjører og er Leopard-Treks klare kaptein på lørdag.
Frederik Kessiakoff må også kunne sies å være en outsider til en pallplassering på lørdag. Også han tidligere terrengsyklist og lagkamerat med Fuglsang. Keke, som han kalles bor og trener i området rundt Como-sjøen og lå lenge an til en plassering helt i toppen i årets knallharde Vuelta før magesjuken tok han. I VM var klatreren ute av sitte rette element, men viste at slappheten har sluppet taket. Keke har slitt med å få støtte i Astana-laget, men heldigvis har Vinokourov valgt å utsette sitt annonserte sesong-comeback til temporittet Chrono des nations litt senere i høst. Keke vil være kaptein for et Astana-lag for en gangs skyld bestående av ikke-Kasakstanere som er villig til å ofre seg for andre enn Vino.
Philip Gilbert må sies å være den aller største favoritten, som han er i omtrent alle endagsritt han stiller i. Han har vunnet de to siste utgavene overbevisende og med full kontroll og vil ikke være fornøyd med noe annet enn seier i år heller. Han har ikke vært like uslåelig på høsten i år som i fjor, men Lombardia er en del hakk mer viktig enn de onsdagsrittene han har deltatt i siden VM.
Jelle Vanendert er i form av å være lagkamerat med Gilbert, nesten utelukket fra å vinne rittet, men han kan bli brukt taktisk og dermed overraske. Omtrent som når Thor ble satt sjakk matt i Roubaix. De ekstra lange bakkene vil passe den magre belgieren godt.
Peter Velits er HTCs mann for det kuperte rittet. Han har tidligere vist stor form i Spania rundt og har sikkert lyst til å vise seg frem sammen med resten av HTC-laget, som gjør sin siste innsats i drakta. At Cavendish er med på lagoppstillingen fra start vil ha lite innvirkning på taktikken da han sansynligvis kommer til å stå av tidlig.
Daniel Martin må sies å være Garmin-Cervelos kandidat til en pallplass. Iren som er fetteren til en annen kandidat,
Nicolas Roche viste god klatreform i Spania rundt. Martin har en høy stjerne hos Jonathan Vaughters og vil få god hjelp i rittet, blant annet av vår hardt arbeidende hjelperytter Gabriel Rasch.
Hos Team Sky er flere kort å spille på.
Thomas Lövkvist har alt som kreves for å prestere i Lombardia, men har ikke vært helt i toppform de siste sesongene. Han har litt igjen før 2009-formen er inne og må nok finne seg i å være hjelperytter for en av Skys klatrere som er i form,
Rigoberto Uran. Colombianeren var nære på i Giro di Emilia forrige helt og viste under Touren hvilken eminent klatrer han er. Sky har også en outsider i
Michael Rogers og ikke minst i vår egen klatrekonge,
Lars Petter Nordhaug. Nordhaug stod for en heroisk innsats i sølevære i fjor og kom seg i mål som nest siste mann i fjorårets ritt. Han satt likevel bra med over Sormano, men gikk på en real smell på slutten. Nordhaug har vært i god form i høstrittene i Italia og har støtte i Sky-laget til å trå til på lørdag.
Simon Gerrans er en annen på Sky som kan gjøre det bra i det kuperte rittet.
Samuel Sanchez må sammen med Gilberg og Fuglsang, Cunego og Scarponi sies å være en av de aller største favorittene. Euskatel-rytteren har vært nære på her flere ganger. Og kom på andreplass senest i 2009 da han ble slått av Gilbert helt på slutten. I fjor tok han sjetteplassen. En relativt mager sesong for olympiamesteren kan reddes med seier på lørdag. At han er blant verdens beste utforkjørere kan ikke skade.
Bauke Mollema fikk et lite gjennombrudd ved å runde Sormano som førstemann i fjorårets ritt. I år har han virkelig funnet formen på høsten og har nok pekt seg ut Lombardia som en real mulighet til å ta steget opp som Rabobanks ledende mann i fjellene. Den unge nederlenderen med latex-allergi vil gripe hardt rundt Shimano-hendlene uten gummi-trekk å gi alt opp Ghisallo.
Landeveisredaksjonens tips til pallen: 1. Gilbert
2. Fuglsang
3. Nibali
[img]
http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.p...bardia-0461.jpg[/img]
Hun var ikke overbegeistret for turen over Sormano etter vi hadde vært på Ghisallo. Måtte en bedre middag i Bellagio til for å få opp humøret selv om det vel var verdt strevet. Sormano skal jeg tilbake på ved en senere anledning, det er sikkert.
