Helsedirektoratet burde tatt seg en god stout

Sverige har ju faktiskt börjar tillåta (i alla fall en del) vanlig alkohol reklam också. Jag blev förvånad när jag såg en massa reklam för vin i diverse tidningar.

Jag tycker förövrigt att det som diskuteras i denna tråden verkar väldigt fyrkantigt.

Jag ser egentligen inte heller den stora skillnaden om målet är att folk ska dricka mindre mellan diverse öl bloggar, resensioner i tidningar och det att produsenterna själva får beskriva sina produkter. Allt som en producent gör bör inte anses som reklam tycker jag.

Vinmonopolets har en særstilling i Norge, enkelt og greit. Vedtatt av Stortinget.

Her er det nok ikke din mening som legges til grunn, men lovgivers.

Innebærer dette vedtaket virkelig at de har lov å reklamere for produktene sine?
Det er ment som et ærlig spørsmål, jeg vet ikke.

Jeg vet ikke i detalj hva det innebærer, men de har en spesiell stilling når det gjelder opplysning om alkohol. Jeg er uansett sikker på at om de gjorde noe ulovlig så hadde det kommet frem. Bryggeriforeningen, Frp, etc. passer nok på og vil bruke en hver anledning som byr seg.

Forbudet mot alkoholreklame er politisk vedtatt, så ansvaret for lovgivningen ligger i Stortinget. I fortolkningen av lovverket står ikke byråkrater fritt til å dikte etter eget forgodtbefinnende. Nå skal jeg ikke påberope meg nevneverdig juridisk kompetanse, men jusfaget har naturligvis sin egen metode. Blant annet ser man på forarbeidene til loven for avklare hva lovgiver har ment. På dette feltet som på mange andre områder har loven flere ganger vært prøvet i rettssystemet, og disse domsavsigelsene er naturligvis retningsgivende. Ofte vil det jo nettopp være de kontroversielle sakene - heia Norge sakene - som fåe oppmerksomhet og som prøves i retten. Det er selvfølgelig ikke bra for lovgivningens legitimitet men nyttig i fortolkningsarbeidet, antar jeg.
Som kommentaren bærer preg av har jeg jobbet noen år i byråkratiet men har ennå ikke fullt ut nådd den klarhet og innsikt som bioroboten her har blitt til del.

I Belgia er det andre boller, der er ølreklame underholdning:

OK, men den generelle oppfatningen deler ikke jeg. Jeg er klar over at det fins byråkrater som ser på det som et moralbud å være et verktøy som agerer mest mulig i tråd med hva oppdragsgiver ønsker, slik at ens egne personlige meninger spiller minst mulig inn, og alle får mest mulig lik behandling ut ifra hva oppdragsgiver har satt som betingelser.

For det første oppstår reguleringer og lover som skal overholdes på en mer kompleks måte enn at det bare skal ligge en tanke bak. Det er nok av folk med interesser og tanker, og i praksis har man som offentlig ansatt slingringsmonn til å handle både på den ene og andre måten - man kan riktignok aldri vite med sikkerhet, da det ikke kan utelukkes rettslig etterspill, men den umiddelbare overprøvingen mangler ofte.

Faktum er da at med holdningen jeg skisserer, vil det være en mengde mennesker som kommer innom meg som offentlig ansatt, som vil få dårligere behandling enn hos noen som har sin egen snille tolkning av hvordan regelverket skal virke, eller sågar driter i regelverket i et samspill med frykt for personlige konsekvenser.

Hva er da rettferdigheten i at noen er så uheldige at de kommer til en fundamentalistisk likhets/jeg-er-kun-verktøy-tyrann, kontra en som er innstilt på å lage så lite vanskeligheter for de oppsøkende som overhodet mulig?

Bare eksistensen av offentlighet og tvang om å måtte ha kontakt med sånne mennesker åpner for villkårlighet som er vanskelig å forholde seg til. Enten du søker om byggetillatelse, eller har en bar som kanskje må stenge pga tolkning av nødvendige utbedringer grunnet en nyinnført røykelov, eller du ikke får familien din til Norge på x antall måneder, osv.

Offentlige instanser har ofte en funksjon som part i en krig mellom interesser i samfunnet. Å da hevde at du gjør en god jobb, ved å kun følge en selvpåført streng ramme for utførelse, uten å ta stilling til hvem sine interesser du har sympati for, det er ikke godhet i min bok. Det er skylapper.

Ad mobbe-kommentaren min, så var det utsagn fra Per Fugelli, så vidt jeg husker. Jeg tror saksmotivasjonen var at innskrenkningene i forb. m røykeloven var så ekstensive at de virket så ubehagelig og stigmatiserende ovenfor røykere at man kunne sammelikne det med mobbing.

Inntil du kan beregne matematisk hva utfallet vil være i en rettsak, er ikke retten så fastspikret som du vil ha det til. ;-)

Og selv om jusen skulle være sikker, så utelukker det allikevel ikke at offentlig ansatte gjør som de selv vil - det kan nemlig være slik at konsekvensene ved å gå til sak er så høye at du lar de falle. Jeg tenker da på en sak jeg leste om i dagens medisin f.eks, hvor det var en lege eller turnuslege som hadde blitt tilkjent 120 tusen i erstatning for at helsedirektoratet på feilaktig grunnlag hadde underkjent turnustjenesten. Nå hadde han hull i CVen som umuliggjorde at han fant seg jobb. Han blir kanskje NAV-klient. 120 lapper i erstatning for dette. Nestemann som blir utsatt for noe liknende vil kanskje bruke hodet litt mer før de initierer sak, vel vitende om at tidsbruken, risikoen, gevinsten ligger i såpass misforhold at det er bedre å la det være. Så da kan byråkratene i praksis gjøre som de vil. Dette noe jeg husket fra toppen av hodet, da det stod om for noen uker sida. Ellers er jo barnefordelingssaker også gjenstand for mye skjønnsvurdering, utover hva stortinget foretar seg av lovregulering, så jeg er ikke helt enig med at byråkrater ikke kan dikte etter forgodtbefinnende. Det er en ganske glidende overgang mellom det å lese, og det å dikte. Jo mer skjønn, jo mer prestisje, jo mer personlig ideologi, og jo mer antipatier som er innblandet, jo mer ekstreme utfall.

Jeg spurte HVILKE offentlige ansatte som gjør livet surt for røykerne. Det har du ikke svart på.

Egon Holstad setter nok en gang fingeren på spikeren.

Ja, den der va faen mæ bra.

Bare synd at dem han skriv om ALDRI kommer til å ta det til sæ.

Litt på sidelinjen: Byråkraters saksbehandling er omfattet av offentlighetsloven.

Gjennom Offentlig elektronisk postjournal kan man etterspørre nær sagt hva som helst (det ligger dog ikke åpent, man må be om innsyn).

http://www.oep.no/nettsted/fad