Har tre i form av en Rhodesian Ridgeback, brun Labrador og Jack Russel Terrier.
Minstemann er sjefen, har et ego tilsvarende 10 ganger egen kroppsvekt. Labradoren er den snille, gode og alltid med på tur hele året. Ridgebacken er kastrert og ble da en stor sofagris med 7-8 kg for mye på kroppen. Skal aldri kastrere en hund igjen.
Ein 33 kilos blandingshund (vorsteh (11/16), pointer (1/8) og greyhound (3/16)), som er framavla for å få ein rask, robust og sta hund. (Også kjent som "Greyster".)
Han var i utgangspunktet nytta som trekkhund i nordisk stil, snøyrekøyring og barmarkskøyring, og har blant anna VM-sylv i 20km tospann, nordisk stil for fire-fem år sidan.
Han har hastigheita med seg, og er særdeles rask til trekkhund å vere (eg målte han til kring 40km/h (maks) på barmark [altså at bikkja drar meg på sykkel]), samt ein ekstrem emne til restitusjon. Han kan køyre det han klarar i opp mot ein ein time, og om han får han ein pause på fem-ti minutt, er han klar igjen.
Men han er ein virretass utan like som fort vart distrahert, og egna seg av den grunn ikkje til bruk i konkurranse, og vart av den grunn omplassert. Han var ein del av ein flokk på fleire trekkhundar, og eigarane følte han fekk for lite merksemd sidan han ikkje var med å trente, og i tillegg var ekstremt sosial og selskapssjuk.
Eg fekk han for tre år sidan (dvs. når han var 5 1/2), og i toppform.
No er han begynt å verte ein gamal gubbe, og spring ikkje stort meir enn 3-5 kilometer før han vert sliten.
Han er veldig sosial, og flink kring folk, og oppsøker aldri folk om han er laus på fjell og i skog.
Drar eg fram sykkelen er han fyrstemann til døra, og vert alltid like skuffa når eg reiser ut utan han. Eg har tidligare hatt han med på litt stisykling, og då sprang han parallelt meg, alltid to-tre meter i frå, og svara alltid på innkalling.
Etter at han vart kastrert i fjor har diverre jaktinstinktet vorte forsterka, og det er heilt slutt på å sleppe han laus, då instinktet diverre trumfar meg. Veldig synd for bikkja, for han stortreivs med å spring laus i lyng og kratt på fjellet, og ein såg i ansiktstrekka hans at han storkoste seg.
Bileta er tatt etter ein 8km joggetur rundt Stokkavatnet i Stavanger i sommar, med 20 grader lufttemperatur og sol. Eigentlig for varmt for han ("driftstemperatur" på opp til 16 grader), men med to stopp undervegs der eg pleier tuppe han uti vatnet så han får kjølt seg, så går det bra.
Av ein eller anna grunn trekkjer han alltid inn under/bak beina mine når han er sliten eller kald. Eg vel å tru det skuldast at eg er "flokkleiar", og øvste beskyttar. (Til madammens store irritasjon.)
Bilete etter er tatt når me kom heim, og han fann seg ein kjølig plass på golvet.
Ja! Kira er den hårete datteren min og jeg er nok nesten litt for glad i henne (barnløs 30-etellerannet-dame + hund er en farlig kombo)
Vel, hun er en blanding av rotties (25 %), husky (25%) og labrador (50 %) såkalt Ruskydor eller Drammenssetter
Vi kaller henne mye rart; Dyret, Pinnedyret, Stankelbeinet, Pinnen, Raringen...ja kjært barn. Hun er vill og gæren, sterk som en okse, svær, snill, halvveis veloppdragen, trekker som en gudinne, elsker puddersnø, elsker katter og sau (på en negativ måte) og veldig drama queen!
2,5 år... litt roligere og kan gå på plass hvis vi jobber hardt, hver gang. Liker seg best på vinteren for da er hun med på toppturer. Når vi tar av feller og rigger på toppen så bjeffer hun alltid utålmodig for hun gleder seg så til nedkjøringen. Hun har utviklet pudderbyksing og holder lett følge med oss på opptil 35 km/t nedover i pudderet. Har prøvd seg litt som traildog, hun er flink men vi stoler ikke helt på henne hva angår jaktinstinkt. Ikke på mennesker vi møter, hun bryr seg ikke om folk, men andre dyr og sånn.
Min gode hund Tea, funnet på Finn.no, og plukket opp i Kristiansand, er en blanding av Schnauzer (50%), Border Collie (25%) og Schæfer (25%).Altså en Border Schnæfer. Navnet fikk hun fordi en britisk venn av meg fortalte om deres hund som ikke lød navnet sitt, men alltid kom da moren ropte familien inn til te. Tea derimot lyder mest "Ja!", men går også under Miss T, Fru T, og Frøken Sprocket. Hun har vært med på utallelige turer, blandt annet syklet hun med meg fra Tromsø til Trondheim for noen år siden, og har sikkert besteget godt over 100 topper i Troms, både sommer og vinter. Etter at jeg flyttet på landet, og ble familiemann, har livet til Tea (og u.t.) gått fra bra til bedre. Hun vokter oss, og huset mot elg, sier fra når landpostbudet kommer, og gjeter sau som forviller seg innenfor gjerdet. Å trekke orker hun ikke, men bærer kløven stolt. Typisk kan hun avlaste meg med å ta stormkjøkkenet og maten.
Skal jeg karakterisere henne med noen få ord må det bli snill, tålmodig, sosial, rufsete og robust.
Snedig at denne tråden skulle dukke opp nå forresten, da jeg var i ferd med å presentere Tea for forumet av en helt annen årsak. Jeg er nemlig på jakt etter en passende hanhund å parre henne med. Ideen var å legge det ut på Freebe tråden under "Jomfrudom gies bort". Har lenge tenkt at hun er så god at hun er verdt å avle på, og jeg kunne godt tenkt meg å få et kull med trygge, friske robuste bruks/familie hunder. En Risen-Schnauzer, eller Irsk Ulvehund hadde vært artige kandidater. Enklest om de allerede bor i Troms.
Etter at hun kom inn i livet mitt har jeg alltid hatt god Tea;-)
(P.S. Så vidt jeg vet har hun aldri jaget syklister, og blandt folk, feks i skiløypa, går hun alltid i bånd.)
Redigert av DavidS; 21/09/201112:21. Rediger grunn: bilder
Møt Bazooka. Fritt avlet etter modellen «jo flere jo bedre». Har spor av Schäfer, Rottweiler, Gordon Setter, Boxer, Labrador, grevling og bollemus. Har absolutt ingen andre egenskaper annet enn sinnsyk kondis. Er livredd vann, har jaget Bakermester Harepus over Krokskogen, samt fått deng av katten til Fru Engelschön Glad i fjerde mang en gang. Stikker i ny og ne innom Kringlevrider Bollesen for godsaker.
Har delt omsorg for ham, og har han annenhver helg og hver onsdag. Fast innslag på stiturer i Fossum og Sørkedalen.
Her er Artic, Dobermann-jente med guttete navn som er tidenes kosegris inne, og desto mer turbo ute.
Renraset Dobermann og angivelig i stand til å bli Champion dersom eierne bare hadde lært seg å stille henne ut på ordentlig måte...
Hun elsker ungene, og leker rundt med de både inne og ute,men samtidig har hun et dypt knurr som skremmer bort uvelkomne dørselgere som nærmer seg ganske effektivt.
Hun trives best med å løpe løst i skogen, og kunne blitt en bra "trail dog" dersom hun hadde vært litt mindre interessert i å bjeffe på folk vi møter langs veien og i tillegg ikke blitt helt panisk når hun møter en vanndråpe på stien. I tillegg er hun notorisk kattejeger, og dessverre lydløs og rask nok til å få tak i de (ask me how I know...). Dessverre så er det mange som synes Dobermann er skumle beist, så det blir mest til å gå turer med henne i marka og nærområdet.
Aller mest liker hun å sove i sofaen, og da er hun som regel helt borte og sover med munnen åpen...
Hjemme hos oss hører Brutus og Zorro til. Brutus 7 år er en newfoundlandshund som ikke virker. Ikke har han skjønt at han er en utehund og ikke liker han å bade. Zorro 4 år er en Sunnmørsk høylandsterrier ( = blanding av Bordercollie, Samojed og en pappa ved navn Baltus Rogne) Han er glad i og for det meste her på jord unntatt pinnsvin og elsker å kjøre båt. Brutus sin førstepri er mat, så kommer kos og tur. Zorro derimot velger tur og kos før mat. De er begge ekstremt sosiale, trives best i armkroken og anser seg selv som en meget sentral del av familien Lund.
Redigert av Stine L; 21/09/201119:50.
Stine - rimelig godt kjent i Atlantis www.grenserittet.com - sommerens fineste sykkelritt! (x-MTBea)
Møt Bazooka. Fritt avlet etter modellen «jo flere jo bedre». Har spor av Schäfer, Rottweiler, Gordon Setter, Boxer, Labrador, grevling og bollemus. Har absolutt ingen andre egenskaper annet enn sinnsyk kondis. Er livredd vann, har jaget Bakermester Harepus over Krokskogen, samt fått deng av katten til Fru Engelschön Glad i fjerde mang en gang. Stikker i ny og ne innom Kringlevrider Bollesen for godsaker.
Har delt omsorg for ham, og har han annenhver helg og hver onsdag. Fast innslag på stiturer i Fossum og Sørkedalen.
Møt Bazooka. Fritt avlet etter modellen «jo flere jo bedre». Har spor av Schäfer, Rottweiler, Gordon Setter, Boxer, Labrador, grevling og bollemus. Har absolutt ingen andre egenskaper annet enn sinnsyk kondis. Er livredd vann, har jaget Bakermester Harepus over Krokskogen, samt fått deng av katten til Fru Engelschön Glad i fjerde mang en gang. Stikker i ny og ne innom Kringlevrider Bollesen for godsaker.
Har delt omsorg for ham, og har han annenhver helg og hver onsdag. Fast innslag på stiturer i Fossum og Sørkedalen.
Våre to. En engelsksetter, Oazza, og en tibetansk teppetisser, Raya.
Oazza er nesten 11,5 år gammel og i overraskende bra form med tanke på at hun i tillegg til å være gammel har kreft. Hun er operert to ganger for dette, men nå blir det ingen flere operasjoner. Hun har vært bare en dag på jakt til nå år, men selv om utholdenheten ikke er det den har vært er hun fortsatt i særklasse flink å finne fugl. Hadde hun bare vært like flink å reise den Veldig snill og familivennlig hund, men sta som et esel.
Raya er en flott, 6,5 år gammel blandingshund som desverre har vært omplassert fire ganger. Jeg hentet henne i november i fjor. Hun fremstår som Einstein i forhold til Oazza, og har en utrolig kroppskontroll. Hun er fantastisk med unger, både våre og andres og hun elsker snø og leking. Hun kan kalles inn fra nesten hvilken som helst situasjon og sitter når ungene sier sitt.
Her har vi Sara på litt over to år. Blanding av Gordon setter (50%), Labrador (25%) og Cocker spaniel (25%). Ser mest ut som en Dobberman. Stihund av rang men lar seg lett distrahere av småfugler og lemen. Golfballer er en annen lidenskap hun har. Her ser vi henne på jakt etter en. Det hører med til historien at hun sitter dønn fast i eksosanlegget.
Det nydelige varehuset i bakgrunnen der så ut til å være en kjent og kjær arkitektonisk perle fra barndommens oppvekst i Oppdal
Sjøl har jeg ikke egen hund enda, men har en hundenevø jeg passer av og til. I og med at tråden spurte etter hunder man var glad i, så drister jeg meg til å slenge inn et par bilder. Forøvrig Lapsk Vallhund, en rase som frister meg mer og mer den dagen jeg skal skaffe meg noe eget:
Møt Bazooka. Fritt avlet etter modellen «jo flere jo bedre». Har spor av Schäfer, Rottweiler, Gordon Setter, Boxer, Labrador, grevling og bollemus. Har absolutt ingen andre egenskaper annet enn sinnsyk kondis. Er livredd vann, har jaget Bakermester Harepus over Krokskogen, samt fått deng av katten til Fru Engelschön Glad i fjerde mang en gang. Stikker i ny og ne innom Kringlevrider Bollesen for godsaker.
Har delt omsorg for ham, og har han annenhver helg og hver onsdag. Fast innslag på stiturer i Fossum og Sørkedalen.
Er dette kødd? Delt omsorg for en hund?
Absolutt ikke. Ordningen er meget fleksibel, og passer dessuten fint når begge reiser mye i jobb. Bazooka er trolig inspirert av Bjarne, ja.
53 kg muskler på denne damen. Har løpt 15 km med meg på en snau time så i god form til tross for størrelsen. Berner Sennen skal visstnok være en lat familiehund, men her er det full action hele dagen. Jeg tar selvfølgelig full selvkritikk akkurat der, da det er jeg som har tatt den med på løpeturer i skog og mark.
Pippa er nå 25 kg (vokser 1 kg i uka!) blir forhåpentligvis ikke mer enn 40-45, men ender vel fort opp mot 50. Det er mulig å gjøre Berner Sennen til stijegere, altså? Har en dachs også. Den egner seg ikke til stijakt, men han har ingen problemer med å håndtere Pippa som er mange ganger større.
Vi er på vår tredje berner hjemme. De to første har veid ca 40 kg og vært relativt glad i ligge på sofaen (bokstavelig talt ja) inne. Så jeg tenkte jeg skulle få litt fart på hunden nå. Så den har vært med på joggetur, stitur på sykkel (det ble med en gang da den ville løpe foran og plutselig løpe imot og stoppe opp), "topptur" og det som er. Så det er ikke umulig å få fart på en berner. 10-12 kilo tyngre enn de forrige og mye "slankere" så muskler veier mer enn fett
Vi er på vår tredje berner hjemme. De to første har veid ca 40 kg og vært relativt glad i ligge på sofaen (bokstavelig talt ja) inne. Så jeg tenkte jeg skulle få litt fart på hunden nå. Så den har vært med på joggetur, stitur på sykkel (det ble med en gang da den ville løpe foran og plutselig løpe imot og stoppe opp), "topptur" og det som er. Så det er ikke umulig å få fart på en berner. 10-12 kilo tyngre enn de forrige og mye "slankere" så muskler veier mer enn fett
Vi har vår andre Gordon setter, som brukes mye på skogsfugljakt, stort sett en like hyggelig opplevelse hver gang vi er ute på jakt. + at hun er fast løpekompis om vinteren. Vi har lenge hatt lyst på en Berner sennen, men jeg har ikke trodd at de er duganes til løping, men det skjønner jeg jo er feil ut fra erfaringene her. Får kanskje begynne å sondere Berner-markedet da ...
Redigert av HeavyDude; 22/09/201108:01.
You never have the wind with you - either it is against you or you're having a good day
Angående hund, så ringte jeg en eier i går da jeg fant en hund med Garmin-sender rundt halsen. Hunden helt utslitt og fortvilet så jeg tenkte at jegeren var vel ikke langt unna. Lite skjedde, hunden var veldig kosete og der ble vi sittende, så etter en ekstra sjekk på halsbåndet fant jeg et mobilnr, ringte og eieren hadde kommet seg vel hjem, tatt en varm dusj og satt nå i sofaen og så på tv. Jeg så svart, men nok et eksempel på eiere som desverre ser på hunden som en redskap i ett par tre uker hvert år.....
For to år siden prøvde jeg og kona og redde en hund med Gps-bånd, i jaktsesongen, som løp langs motorveien ved Liertoppen. Hunden var helt forstyrret, løp rett fram langs kanten, var umulig og få kontakt. Noen hundre meter lengre bort bestemmer den seg for å krysse veien og ender sine dager i grillen på en Mazda som kommer i 100 km/t. Synet var helt forferdelig og har brent seg inn på minnet for evig tid.
Derfor, ta vare på hunden deres folkens. To av mine skal på stitur i kveld, gleder oss
