Er sykler dyre i Norge fordi nordmenn har god råd?

Siden du drar frem dette eksemplet:
Det som er sikkert er at Hank ikke er noen gullgruve hvor pengen bare strømmer inn og gjør eierne til millionærer. De går med overskudd, men absolutt ikke mer enn de bør for å ha en sunn økonomi.

Jeg vil vel våge den påstanden at ditt eksempel er irrelevant all den tid du sammenligner en nettbutikk med en fysisk butikk med butikklokaler og hvor du får betjening. En betjening som bruker en del av tiden sin på folk som er innom for å prøve sko og finne riktig størrelse for etterpå å kjøpe de på nett.

Nordmenn ser ut til å ha en umettelig apetitt på forbrukerelektronikk, noe som gjør at det selges i stort volum med liten avanse. Det går via store effektive lager, gjerne robotstyrte, mye av omsetningen er på nett, det er lite tilpasning og justering på produktet, ting kan i liten grad repareres og erstattes ofte i stedet. Det er slik at enkelte butikker ikke kan ta kredittkort fordi avansen er så liten. Som tidligere nevnt er det liten avanse på produktene folk sammenligner pris på, mens det er stor avanse på tilbehøret som HDMI-kabler o.l. Elektronikk er unntaket i Norge, ikke regelen.

Tilsvarende logistikkstruktur finner vi f.eks med Amazon og Chainreaction, og der er også prisene tilsvarende lave.

Et relevant spørsmål oppi dette er:
Ville den norske Santa Cruz-importøren ha tjent mer penger med lavere priser? Ville han f.eks solgt flere sykler, som igjen ville gitt han lavere fraktkostnader og lavere innkjøpspris hvis han satt ned prisen på sine sykler?
Å sette priser på varer skjer alltid med ønske om best mulig inntjening.
Noen ganger kan lavere priser sette i gang en ketchup-effekt som gjør at salget tar av og at man som selger tjener mer penger totalt. Andre ganger kan en høy pris bidra til en høy status for et produkt og dermed sikre salget.
Jeans f.eks er et typisk produkt der høy pris er en del av merkevarebyggingen. Det koster ikke så fryktelig mye mer å sy dyre jeans enn billige jeans, og frakten er lik. Men dyre jeans vil selvfølgelig oppfattes som mer ekslusivt og noen klarer å presse frem et sug i markedet med dyre ola-bukser.

Probelmet er nok ikke butikkene men importører og inn til norske importører. Mange deler kan man kjøpe billigere på nett enn hva de koster inn til butikk.

Jeg vet ikke om jeg forstår regnestykket, 36% høyere avanse.... Men la gå. Det var ikke snakk om 20% avanse, men 20% rabatt i Norge. (Noen får mer, andre noe mindre). Angående frakt, det blir ikke bulkfrakt på SC. Dette er lavvolum, maks 10 stk. pr. forsendelse.

For en norsk kjøper holder sammenligningen min, det vil si ca. 16% høyere pris i Norge.

F.

Hvor tar bikeshop.no inn eksempelvis Selle Italia fra? De oppgir 1 899,- som veiledende pris, og selger for 1310 kr, mens min LBS oppgir 3200, om det ikke var 3600..

Kan bare bekrefte denne, og det er VELDIG merkelig. Gjerne med "ansattrabatt" fra importør blir det likevel billigere fra CRC eller andre.

Shimano og SRAM er gode eksempler på hvor dette ofte stemmer.
Se prisene på XTR krank i butikk f.eks. kontra CRC...

Her er Øyvind inne på et vesentlig poeng. Den riktige prisen er den som gjør at butikken maksimaliserer profitten på lang sikt.

Det virker vel for at mange nettbutikker kjøper OEM-deler i stor stil? Dette er jo i utgangspunktet ting som var ment for å monteres på ferdige sykler og er overskuddsvare.

Jeg synes ikke det er rart at man da har helt andre priser enn gjennom de offisielle forhandlerne, hvor gjerne det er flere som skal ha overskudd.

Det er flere ting som bidrar til det høye prisnivået i Norge:
- 25% mva
- Svært god lønn i lavstatusyrker(transport, lager, salg, osv.)
- Høye eiendomspriser. Dette er drevet av mange ting, men å sette opp en bygning i Norge er ikke billig...(snekkere kjører nye mercedeser og krevende søknadsprosesser, offentlige avgifter)
- Transportkostnadene på enhetsnivå svært høye sammenlignet med de fleste andre land.
- Lav prisbevisthet hos den gjennomsnittelige forbruker.

Eks. Hvorfor betaler vi tre ganger så mye for Barilla-pasta i Norge enn USA? eller dobbelt så mye som svenskene?

Noen av disse tingene har vi selv funnet ut at er gode ting som vi vil fortsette å ha i samfunnet vårt, men jeg tror ikke vi kan fortsette som et annerledesland etter at vår olje forsvinner ;-)

Når det gjelder bilmerker så er det vel akkurat mottsatt. At de setter ned prisene på høyavgiftsland, slik at prisen til forbruker ikke skal bli så høy.

Feks så er det billigere for en tysker å kjøpe bil en tysk bil i Danmark å importere den til Tyskland, enn å kjøpe den i Tyskland direkte.

- 14.1% arbeidsgiveravgift
- 5 uker ferie
- bedriften dekker de første 14 dagene av sykemelding
- egenmelding generelt og ansatte som spekulerer i å ta ut alle "tredagersene" spesielt - eller synes det er greit å være hjemme en dag om man føler seg litt tufs, men ellers kan gjøre jobben greit

osv.

Tja, 5 uker ferie er vel ikke mye sammenlignet med ellers sammenlignbare land?

Og skal jeg være ærlig tror jeg ikke dette med at ansatte spekulerer i å ta unødige fridager er sååå utbredt.

men hvor stor tror du utbredelsen av unødvendige fridager skal være før kostnaden er betydelig for oss alle?

Eksempel: man har hundre ansatte i en bedrift. av disse er det 6 personer som liker å ta ut en ekstra fridag på denne måten siden de får 100% lønn. Dette gjør i de gjennomsnitt fem ganger i året. De 30 tapte arbeidsdagene må dekkes inn av de andre ansatte. Det må videre antas at lønnen deles tilnærmet likt mellom de ansatte(som i et samfunn), men lønnen til alle de ansatte i bedriften hadde steget tilsvarende de 30 ekstra dagene fordi bedriftens produktivitet hadde steget proporsjonalt. De ansatte har fem uker ferie og er i gjennomsnitt reelt syke en uke. 230 arb dager i året.

Antall arbeidsdager: 100 * (230-5) = 22500
Andel fiktive sykedager av tot arb dager: 30/22500=1,33%

Over et prosent i tapt produktivitet i mitt tenkte eksempel. Det er svært betydelig. Hadde det ikke vært bedre å bruke den prosenten på personlig velstand eller bedre skoler f.eks.? I dette eksempelet kunne de ansatte tålt en hel prosentsats ekstra i skatt eller fått en prosent mer i lønn.

Noen som vet om det finnes seriøs forskning på området?

Vel, jeg ser på det som en del av det å ha et velstandssamfunn. Uansett hvilke velferdsordninger vi snakker om så vil det være noen som misbruker de.

Og at noen tar en dag "fri" er ikke direkte overførtbart til en dag tapt produktivitet. Det vil det i hovedsak være om en bedrift ta produserer tilsvarende mindre varer for salg, men slik er det som oftest ikke. På et sykehjem er det ikke sikkert de tar inn vikarer og konsekvensen kan "bare" være at noen må stå opp et par timer senere og legge seg tidligere.

De aller fleste importørene av sykkeldeler og sykler har svært gode regnskapstall, mens det er heller snaut hos faghandleren. Nå er det selvfølgelig flere grunner til at sykler er dyre, men det er nå hvertfall ikke fordi butikkene tar så sykt gode marginer.

Man sammenligner priser med USA her og der er det vanlig at man starter med to uker ferie og så opparbeider seg flere etter hvert.

Jeg vet ikke hvor mange som spekulerer i dette, men at det er mange som er hjemme når de ikke er sykere enn at de kunne gått på jobb, er jeg overbevist om.

Hvis man driver en liten butikk der det vanligvis er en person på jobb av gangen, dobles lønnsutgiftene når noen er syke.

Tenk om man hadde vunnet tilbake 20 av de dagene ved å ha 80% eller 70% lønn den ene dagen...? Vår felles totale velstand(likt fordelt for alle som ville jobbet uansett) ville dermed ha stedet. De få prosentene man vinner i dagens system framstår som fryktelig dyre.

Ser man på statusvarer, er Norge ganske unik i at sportsvarer gir status i en del sammenhenger; flere tilreisende er helt fascinert av utbredelsen av svindyre allværsjakker i Oslo, med fravær av mer tradisjonell mot og smykker. Pr. def. Må stausvarer koste mer enn at alle har råd til dem


Tror ikke jeg har forstått hvorfor du legger på 20%. Veiledende pris fra Santa Cruz i USA til forbrukere er USD 2550, som da er 16 894kr. inkl. moms. Dette er ikke forhandler pris, men utsalgspris. RS har det samme, men på 24 500, altså 7 500kr over. 45% høyere.

[Quote alle som snakker om butikk og hvor mye butikkene tjener] og særlig:

Å starte en butikk er kanskje noe enhver ufaglært ungdom kan gjøre. Men for å drive en butikk lønnsomt må man nok kunne faget. Å tjene godt på butikkdrift, må man være svært kompetent.
Et godt eksponert eksempel er i dagligvarebransjen: Rema tjener svært mye penger, ICA gruppen taper så det synger. Forskjellen ligger i at Rema er drevet av høykompetente og flinke folk, ICA roter.

Dog er nok mye av problemet nettopp at mange av de som driver sykkelbutikker er nettopp ildsjeler som ikke kan faget og derfor sliter med lønnsomheten. GeirK er inne på et aspekt, personal ledelse, det å skape et miljø hvor ansatte føler seg såpass ansvarlige at de ikke misbruker arbeidsrettighetene. Andre aspekter går på markedsføring, logistikk, kundeoppfølging m.m.m.

Men hvis det tilsynelatende er så få gode kremmere som velger å starte sykkelbutikk, er det fordi potensialet er så lite sammenlignet med andre bransjer? Til tross for at sykler er dyre?

Hva er "ikke er sykere enn at de kunne gått på jobb"? Jeg er også overbevist om at de færreste som er hjemme ville ha strøket med om de møtte opp på jobb. Det er ikke det samme som at de ikke med god samvittighet kan være hjemme.

Jeg kan huske flere tilfeller her på jobben hvor det at folk syntes at det "gikk greit å jobbe", men hvor dette har ført til alvorlige skader og langtidsykemeldinger. På sikt har nok vårt firma tapt langt mer på at folk ikke holdt seg hjemme litt mer enn på at man tok en ekstra fridag.
Det samme vil også gjelde i tilfeller hvor man drar seg på jobb med smitte, og dermed sørger for at flere blir syke.

Arbeidsmiljøet har nok svært mye å si for hvordan fok opptrer her. Fruen jobbet på sykehjem, og kunne fortelle at det blant enkelte der ble spekulert i å bruke opp 3-dagersene. Dette var et sted hvor arbeidsmiljøet ikke var allverdens, og arbeidsbelastningen var stor. Å ikke kunne ta spisepause i løpet av skiftet var vanlig. Akkurat helsesektoren er nok belastet med mye "fri", og kanskje ikke uten grunn.

Jeg tror arbeidsgiver kan gjøre mye på dette området, og arbeidsmiljøet er nok en nøkkelfaktor. Trives man på jobb og føler et ansvar for jobben man gjør sier det seg selv at et skal mer til for å bli hjemme.

Sykler er vel ikke generelt så voldsomt dyrt i Norge. SC erekstremt dyrt her.

Det där blev ju inte helt rätt. Det ska vara 0.13%

Ansatte som trives på jobb og føler et ansvar kan godt finne på å være syke hjemme mens de legger ut på FB at de har vært og handlet på IKEA. Andre kan sende en SMS en kveld og fortelle at de har litt vondt i halsen, og derfor ikke kommer på jobb neste dag.

Ansatte som trives på jobb og i tillegg får innsikt i hvor stor del av utgiftene som går til lønn i en liten bedrift, derimot - og som i tillegg oppfordret til å gå på jobb så sant de klarer jobben og ikke tror det gjør vondt verre å gå på jobb en dag - de går på jobb med mindre de er så syke at de bør være hjemme.

Det er forbausende mange som ikke ser sitt ansvar for at bedriften skal tjene penger slik at den har råd til å betale ut lønn - det må forklares.

Jepp, utrolig irriterende med folk som skal være "flinke" og sitte på jobben og hoste og snufse isteden for å holde seg hjemme.

Spørsmålet jeg stiller er om de da egentlig trives? Føler et ansvar gjør de nok ikke.

... og "intelligent" er et ord jeg ville være forsiktig å bruke i sammenheng med navnet deres ...

Da Axel begynte i barnehage i fjor høst, hostet jeg og snufset nesten i en måned i strekk. Skulle jeg sykemeldt meg?

Det er ikke toll på sykkeldeler

Jeg snakker om personer som uttaler og tilsynelatende viser at de trives på jobben og tar ansvar i jobben, men jeg tenker det samme som deg. Noe vi egentlig fikk bevis for da kreativiteten i å skaffe seg goder etterhvert utklasset intelligensen til vedkommende, men ikke min. Personen er ikke ansatt lenger for å si det sånn.

Men når de under 30 i en bedrift jevnt over har 10 ganger høyere sykefravær enn de over 40 må en undres om det er helsa, trivselen eller rett og slett arbeidsmoralen som er utslagsgivende.