UltraBirken 2011

Og hvor finner man excel lista? Mulig jeg er blind altså

Hmmmm, PDF.....

Sorterbar liste med mellomtidsplasseringer totalt og per klasse: https://docs.google.com/spreadsheet/lv?key=0AgBTDMeht3tmdGtxaGhld1VudWdTbmJobGVUQXhxaWc&hl=en_US

Håper jeg har fått med alle, var ikke bare lett å kopiere fra den offisielle PDF-en. Totalt 297 fullførte høres litt lavt ut, men det var kanskje ikke flere?

Det er bare å registrere seg først som sist, Odd, det har jeg da sagt før ;-) så ser du dette:

http://app.strava.com/segments/696413 (7,2 km/2,8%)

Har vært en smule utladet etter helga jeg, men her er noen inntrykk fra turen ( turen på Strava her)

Savnet stien Lauvlia - Moste jeg da, men skal ikke ta opp igjen debatten ;-) Ble mye grus før godsakene, men vet hvordan det ligger an, og dette er absolutt ingen kritikk, Aksel og resten av de som ordner i stand denne moroa for oss fortjener all mulig kudos :-)

Men godsakene innfridde, og i år syklet vi den "riktige" veien i Øyerfjellet, og alltid en fryd å sykle opp Nevelfjell østfra uansett hvor sliten en er ;-) Og runden innom Hafjelltoppen var fin også, selv om jeg nesten hadde lyst til å grine da den "veggen" møtte oss da vi tok av kjerreveien...

Når det er sagt så hadde jeg en mye tyngre dag enn i fjor, som sikkert kan forklares med mye stress siste uka og ingen god opplading. Men syklet mye sammen med oddefa (vi rykket litt fra hverandre av og til men - Odd nedover og jeg oppover ;-) ), som fortjent hadde en mye bedre dag enn i fjor, og på en tung dag er det skikkelig inspirerende å sykle med deg, Odd-Erik, alltid en oppmuntring på lur :-) Hyggelig å hilse på Klaus underveis også, og flere andre.

Tyngst på grusen, men stiene de siste timene hjalp på motivasjonen og klarte i hvert fall å jobbe inn hele veien, og syntes det var overraskende og veldig hyggelig at jeg fikk klatre opp på den siste pallplassen :-)

Takk for listen!

Sitert Kondis.no: "336 fullførte den andre utgaven av Ultrabirken"

2.1 Crossmark exception slangeløst og ht kom seg trygt gjennom - nesten. Dekka holdt, men kjørte pedalen ned i en jordkant ned mot Nordseter(?) og presterte å brekke tuppen på karbonsetet etter en skikkelig runddans på sykkeln. Kevlaren gjorde at det fortsatt hang greit sammen så kom til mål uten å merke noe til det.

For min egen del var det en del tyngre enn i fjor. Følte tempoet i starten var veldig kontrollert, men beina var ikke med i det hele tatt, for første gang i år. Sliter med pusten så da funket det ikke spesielt bra å kjøre tunge gir. Blei kjørende aleine fra Djuposet og inn, med et par hvileskjær da Jon Kristian Svaland kom opp et par ganger etter å ha punktert foran meg i løypa. Partiet fra Ljøsheim til Kuåsen var skikkelig seigt og tok mye lenger tid enn antatt. Siste partiet var selvfølgelig veldig moro og plukket et par ryttere der så plasseringsmessig godkjent. Hadde ikke hatt noe problemer med et litt rettere transportstrekk over fjellet og en lengre runde på sti;) Litt kjedelig at ikke flere fra eliten stiller, men på en middels dag blir selvfølgelig resultatlista penere av den grunn :-)



Erik Sæter
TVK
6:14:24

Hmm. PDF-en inneholder bare 297 navn, i hvert fall.

Legger ut noen bilder når tiden strekker til... Ikke alle fikk med seg publikums gjengen nedenfor skramstad, men de var nok imponert over dere ser det ut til...

Noen ansikter jeg kjente igjen i farten

Masse bilder her: http://www.amot.gs.hm.no/prosjekter/2011_2012/birkengallerier/ultrabirken/index.html

Edit: bør legge til at disse er tatt av Åmot ungdomsskole, og ikke meg. Kontakt: http://www.amot.gs.hm.no/prosjekter/

Jeg kjørte Ultrabirken på turistvisum, med et latterlig skralt treningsgrunnlag og hele ti år siden forrige gang jeg hadde startnummer på styret. Målet var å fullføre uten hat, og aller helst ha krefter igjen til å nyte stisyklingen på den siste stasrunden fra Sjusjøen til Pellestova og tilbake til Reinsvatnet.

Planen gikk i boks, og jeg rullet i mål på 9:31 – skikkelig glad og storfornøyd, som nummer 249 av 297 fullførende. Følte at jeg da hadde dokumentert at Ultrabirken også er gøy for helt vanlige stisyklister som vanligvis kun opererer i hyggetempo.

Stor takk til Aksel og de andre som gjør Ultrabirken mulig!

Tok det riktig så pent ut fra start og hadde bare noen og tredve ultrasyklister bak meg på Skramstad, etter en time og tjueseks minutter i rent snakketempo. Hadde liten tro på egen kjørestyrke og stamina, og valgte defensiv økonomikjøring hele veien fram til Sjusjøen. Kjente fristelsen til å henge på både den ene og den andre underveis, men holdt meg i skinnet, dyttet i meg brødskiver og barer og geler for å redde dagen, og kjente til min glede at det slett ikke var tom tank da gromstiene endelig dukket opp.

Som øyværing er stiene over Lunkefjell, Nevelfjell og Hitfjell gamle kjente (debuterte som stisyklist opp til Nevelfjell for akkurat 20 år siden!), og det var utrolig deilig å kjenne at frykten for å møte veggen slapp taket der, og bare gleden var igjen – sammen med ganske så friske bein. En fantastisk fin stitur, og et privilegium å kunne sykle ritt over slike topper i slikt vær.

Selv om jeg ikke holdt noe anstendig ritt-tempo, var det kult (og uvant) å sykle slike stier med den litt spesielle «On a mission from God»-følelsen det gir å være ute på oppdrag: Holde koken i mil etter mil, nyte flyten og komme helskinnet i mål. Hvis jeg hadde forsøkt å kjøre fort i tillegg, hadde det nok blitt en helt annen opplevelse...

Men snakk om inspirasjon dere kjappingene leverer: Er mektig imponert over hvor mange sterke stisyklister som deltar, og har virkelig lyst til å legge ned litt strukturert innsats for å trimme dieselmotoren før neste år. Min halvsure 1,1-liter uten turbo legger nok en demper på moropotensialet.

Utstyret ellers funket perfekt for meg; jeg har kun én terrengsykkel – som jeg bruker til alt som skjer utenfor asfalten: En Trek 69er hardtail med (Jarand-modifisert) 115mm Fox-gaffel og Cane Creek Thudbuster LT setepinne. Den setepinnen ser jo ikke ut i måneskinn, men skåner rygg og kropp helt nydelig på slike langturer med full sekk. Helt totalt uaktuelt å sykle Ultraen uten. Anbefales alle hardtailsyklister, jeg har to som gjerne lånes ut til de som vil prøve før de handler selv ;-)

Vurderte i forkant om jeg burde spandere på meg noe mer allsidig enn mitt foretrukne drivverk med 1x10 med 38t foran og 11-36 bak, men fikk verken tid eller ork til å mikke med det – og savnet ikke noe mer heller. (OK da, hadde ikke gjort noe med større skive ned fra Nordseter mot mål, men der sto vel drevet i stil med kapasiteten...)

Husket først etter rittet at bruk av 69er faktisk er regelbrudd på Birken (det er vel fortsatt slik at CX og 69ere formelt sett er fy?), men jeg så ingen UCI-agenter og ble ikke arrestert.

Like etter målgang var det noen som snakket om at de første stipartiene før Skramstad og Ljøsheim like gjerne kunne vært droppet fordi det ble litt mye gjørme, myr og trilling i de våte forholdene. Da tenkte jeg at ja, sant nok, det var jo ikke mye å skryte av akkurat det der. Og den evige grusklatringen på vei mot Midtfjellet… jada. Men nå er jeg bare happy og tar gjerne samme ruta neste år - på tørt føre og med bedre form.

Takk til Aleksander, Morten og Johan for godt selskap underveis, og til alle andre hyggelige medsyklister, løypevakter, matlangere og oppmuntrende publikummere som gjorde turen til en fest!

Velkommen i folden som stinytende rittsyklist, eller er du rittnytende stisyklist?

Det å tilbakelegge lange avstander i terrenget i relativt høyt tempo og med den fandenivoldske holdningen man får når startnummeret er på plass er herlig å nyte i de rette løypene.

At det går an å finne motivasjon i det å bare ønske å sykle fort for egen gledes del kan være greit å ta med seg gjennom vinteren. Trening med mål trenger heldigvis ikke å være en motpol til sykkelglede.

Jeg har aldri hatt noe i mot rittsykling. Tvert i mot! Men jeg har aldri fått dreisen på det å trene strukturert på styrke og kondisjon. Jeg har for så vidt trent på teknisk stisykling i alle år, og kjent en enorm mestringsglede der - selv om jeg har MYE å gå på når det kommer til luftige finesser. Og vet jo også at mestringsgleden sannsynligvis vil bli enda større med en mer solid kraftreserve.

Men jeg trenger et hardt spark bak for å gjøre noe med akkurat den erkjennelsen. Ultrabirken var et kjærlig og velrettet spark i ræva på en treningsdaff småbarnspappa.

Så gjenstår det å se hva som skjer med forventningene hvis kroppen blir sterkere. Det nydelige i år var å stille helt uten noe forventningspress til egne prestasjoner. Jeg hadde satt av dagen, hadde ingen ære å forsvare – og skulle bare ha det gøy. Ergo stressless nytelse av rittopplevelsen.

Rakk til og med å glede meg over observasjon av en vanligvis sky og relativt sjelden nøttekråke (Nucifraga caryocatactes) like før skistadion. Men akkurat dét skal jeg nok klare selv om det går fortere også ;-)

Av nysgjerrighet: Hva slags kjedelås var dette, Rune?

Hei,

Jeg er en røykende hobby-sykkelist som kom seg gjennom Ultra'n på en tid med godt forbedrings potensiale (tror det ble fjerde sist).

Vil gjerne takke alle som var med på å gi meg min beste opplevelse på sykkelsete noen gang.
Det var utrolig trivlige sykelister i løypa og super service på mat/service stasjonene.
Dette var en fantastisk opplevelse og må gjøres igjen.

Er det noen som vet hvordan det gikk med han som hadde protese på høyre armen? klarte han målet sitt?

Fikk nettopp mail fra Tone Lien. De som ikke fikk T-skjorte sender mail til info@birkebeiner.no, så blir den ettersendt.

Her er bilder fra de fleste! Bildene er tatt med utgangspunkt i at alle skulle bli med og kvalitet og lys deretter.
Bilde nr 0-200 inneholder de 100 første o.s.v.

Er tatt ved grustaket midt mellom Rena og Skramstad.
Bilder

Han syklet på 6.04, i hvert fall (FredagsBirken) – flott prestasjon: http://resultatservice.birkebeiner.no/enkel_res.php?typearr=fredag&per=2011&startnr=47677

Velkommen til forumet, forresten

Det var han ja. Vi var flere som fikk bra fart nedover der

Flott at alle får! Skulle bare mangle

Det var en som syklet Ultra'n også med protese.
Jeg synes det står utrolig respekt av det.

Start # 50396
Se linken.
https://picasaweb.google.com/107773837860021839139/Ultrabirken2011Bilde400675#5646221436679363650

Hvis jeg ikke husker feil dreiv Jon Øyvind Evje med elvepadling i "gamledager".

Hm. Var det du jeg tok igjen på asfaltstrekket mot skistadion? Vi hadde en liten prat i en av bakkene. Du kjørte forbi meg igjen i skiløypa (gikk på en liten krampesmell). Hadde ryggen din som motivasjonkilde, og tok deg igjen akkurat på toppen før ballettbakken

Takk til alle som har filmet og tatt bilder som de deler her.

Gleder meg til å sykle igjen til neste år når jeg ser det.

ja jeg hadde 118,52 km

hadde 118,52 km

Hmm dette var oppmuntrende lesing for en rittnytende stisyklist som smått har begynt å få syke tanker om Ultrabirken neste år. Jeg debuterte i Birken i år, røyk på noen kramper etter nedkjøringen fra Sjusjøen og endte på 4.41 i mål. Treningsmengden er økende og i fjor hadde jeg aldri vært i stand til å sykle Birken i det hele tatt.

Hva er det verste med UB? I forhold til lengden på Birken skulle jeg klart et godt stykke til (uten krampene selvsagt, det går på kontoen for lite maratonritterfaring og dårlig næringsinntak)

Ifjor ble det opplyst at 134 stykker hadde meldt seg på både UltraBirken (UB) og LørdagsBirken (LB). Av disse fant jeg 57 stykker som fullførte både UB og LB i 2010.

I startlistene for 2011 så det ut til at konkurransen om å ha raskeste sammenlagt tid på UB2010 + LB2010 + UB2011 + LB2011 så ut til å stå mellom 23 personer.

Etter å ha kikket på resultatene for i år ser det ut til at:

• 2 brøt UB2011, men fullførte LB2011
• 1 brøt LB2011, men fullførte UB2011
• 4 startet ikke UB2011, men fullførte LB2011
• 3 startet ikke LB2011, men fullførte UB2011
• 3 startet hverken på UB2011 eller LB2011

Da gjenstår det 10 stykker som gjentok bedriften fra ifjor og fullførte både UB og LB.

Lista er som følger:

Hei,

Jeg debuterte på mtb ritt med utrabirken i år og hadde en kjepeopplevelse.
tiden kunne vært bedre men det gjør ikke noe når det er så mye trivlige folk og fin natur i løypa. På toppen av dette fikk jeg en helt ny og utrolig fin opplevelse av å kjøre terreng.

Min største utfordring var at jeg ikke hadde trent terreng nok + at jeg ikke hadde trent nok generelt sett ;o)