"Poll": Mobiltelefon på tur eller ikke

Helt siden jeg anskaffet mobiltelefon har jeg ikke klart å ta stitur uten den. Ikke fordi jeg ikke vil, men jeg får ikke lov.

Hvordan har dere det angående mobiltelefon på stitur? Må den være med? Tar dere en stitur uten mobilen, vel og merke hvis dere ikke bruker den til GPS? Eller har andre det som meg at dere ikke får lov av hjemmesjefen å sykle uten?

Har kjøpt en billig telefon uten noen fancy egenskaper (hvis man ikke synes sms er fancy da). Den er alltid med, både på ritt, trening og tur. Man vet aldri hva som skjer.

Jeg har alltid med mobiltelefon på tur, enten det er langs landeveien på stien, eller fottur i fjellet. Uansett hva slags sykling man driver med er det mulig å tryne, med ditto mulighet for å slå seg. Da er det greit å kunne ringe etter hjelp, spesielt på stier som ikke er trafikkerte. Man kan også komme over andre forulykkede.

Videre er det vel heller ikke ukjent med tekniske problemer hvor det jo kan være greit å ringe hjem for å si at man blir forsinket, eller kanskje ta en lyntelefon til Dr. Tech for å få hjelp i felten

Min vurdering er at telefonen er en god og lett forsikring som det er "for dumt" å ikke ha tatt med den dagen du trenger den.

Derimot er terskelen min lav for å sette telefonen på lydløs eller skru den av slik at andre ikke kan ringe meg underveis på tur. (Bortsett fra hvis man tilfeldigvis skulle ha en høygravid kone hjemme, noe som har vært mitt scenario fram til forrige torsdag.)

må tlf med meg hver gang jeg også sånn at hun kan få tak i meg vist det er noe som skjer..

Telefon och GPS, ALLTID!

Har själv guidat ambulanspersonal via GPS koordinater till en välbekant stig i Nordmarka för att få hjälp med att transportera en allvarligt skadad turkamrat. 4 sprutor morfin tog det innan vi kunde bära ner honom till väntande ambulans på grusväg.

Risken att något sker är försvinnande liten men när det först sker så se till att kunna skaffa snabb och nödvändig hjälp.

Ska inte dramatisera mer över det men varför skulle man inte benytta sig av tillgänglig teknik? Sätt telefonen på lydlös om du blir störd av eventuella inkommande samtal, svårare är det väl inte?

Har alltid med telefon og gps. Men, det er ikke alle steder det er dekning, så tryggheten er tildels falsk. Sekken min hsr et vanntett rom så det fungerer fint med den jeg bruker til daglig. Gpsen er montert på stemmet og er vanntett i seg selv. Fikk det grundig testet ut på utflukt at så er tilfellet ...

Den er alltid med, både fordi det er kjekt å ha, men også fordi jeg blir pålagt å ha den med. Har en slik å legge den i: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=0&prodid=1764 så slipper jeg at den blir ødelagt av svette.

Telefon er alltid med i tilfelle uhell eller andre forsinkelser. Har en gammel enkel telefon med lang batteritid som jg bruker.

Telefonen er alltid med og den blir satt på lydløs.

Telefonen er med, med beskjed hjemme om at jeg ikke tar den om den ringer - men ringer heller tilbake når det måtte passe. Om det skulle skje meg eller medsyklister noe er det en ekstra sikkerhet å ha med telefon. Sammen med telefonen finnes også et visakort og gjerne en 100-lapp - lagt i en noenlunde tett ziplock-pose.

Mobil og Visa er med, både på sti og asfalt.
Det er greitt å kunne ringe, betale og identifisere om situasjonen krev det.

Mobil er sjeldan med (ikkje VISA/pengar heller). Får ein mykje betre friheitsfølelse når eg ikkje har med nokon ting med. Sikkert berre eg som er sær...

Mobil med for sikkerhet samt til skrytebilder. Pæng/visa med for å kjøpe gulrotkake, kvikk lunch og cola, mao meningen med hele sykkelturen. (De som ikke har smakt gulrotkake på Kikut vet ikke hva jeg prater om, de som har skjønner meningen med livet)

Telefon med GPS på (med mindre jeg har for lite batteri). GPS'en er fint for trening, og telefonen er grei å ha for å gi beskjed om noe skulle skje, eller om du vil ha varm mat når du kommer hjem

Telefon med Gps (setter på Endomondo så kan fruen ha mat varm til jeg kommer hjem) er alltid med og noe cash i tilfelle man må ta buss eller det dukker opp ett sted med bolle utsalg ;-)

Mobilen er min alltid trofaste følgesvenn. Trenger ikke engang sette den på lydløs, jeg hører detn ikke likevel Noen ganger har jeg med penger og, men som oftest ikke. Greit å kunne få tak i noen om det skulle skje noe.

Mario Cippollini bruker også ha med mobil og såklart solbriller på hver treningstur... Derfor må alle ha med mobil

Ha alltid med en pengeseddel. 500-lapp duger visst best.

Denne brukes ikke til shopping men til å rulle rundt slangen om du får ei flenge i dekket. Så slipper man slange-blubber ut av hullet i dekket.

Det er visst noe med bomullsfibrene i papiret som gjøre en pengeseddel bedre egnet enn noe som helst annet papir.

Når det gjelder telefon på sykkeltur? Selvsagt. Hvordan skal man ellers få postet skrytebilder fra turen på facebook?

Pent vær = telefon med
Regn = telefon ikke med

På ønskelisten: Vanntett mobil

Hadde en tur i et vannvittig regnvær tidlig i sesongen, der jeg klarte å drukne smarttelefonen jeg nettopp hadde fått av min nye arbeidsgiver. Den var selvfølgelig pakket i plastpose, uten at det hadde nevneverdig virkning.

Jeg klarte heldigvis å redde telefonen, men har sluttet å ta den med på tur i regnværet .

har alltid brukt iphone min i skikkelig regnvær... Bruker sånne småe prøveposer å ha den i... De blir helt tette og har alltid funka ... Iallefall i 3 år..

Telefon (på lydløs) i plastpose + 200 kroner hører med i standardutrustning. 99% sikkert at jeg har gps med også.

Har alltid med mobilen og 200 kr både i terreng og racer. Mobilen har GPS, så jeg har ikke med en ekstra GPS.

Har alltid med mobil på tur, liker å bruke gps funksjonen via cycletracker eller Runkeeper. Deilig å konkurrere mot seg selv innimellom.

GPS'en på styret. Mobilen på lydløs i en plastpose bakpå trøya.

Dette var overraskende. Jeg har konsekvent ALDRI telefonen med på tur, verken på sti, grus eller landeveien. Det minner meg om en enklere tid.

Som det enklere livet der du må slepe deg ut av skogen med stygge bruddskader fordi du ikke har mulighet til å ringe etter hjelp? Eller ligge stille i håp om at redningsmannskapene stiller med nok folk til å finne deg?

Har også alltid med telefon på sykkeltur, synes det er tryggest.

Til dere som sliter med vanntett mobil:

http://www.gsport.no/produkt/715941(BC_7)/hagl%C3%B6fs-vanntett-mobilmappe/

Fikk en slik da jeg var på High Camp sist, og har brukt den så og si hver gang jeg er på tur, enten det regner eller ikke. Har fuktskadet telefoner tidligere pga svette, så denne har jeg alltid på. Funker perfekt, er slitesterk og skal være 100% vanntett.

Denne debatten har vi kjørt før, gitt.

Jeg liker tanken om enklere liv, og tar derfor med telefonen. Ikke fordi jeg bruker den, men fordi den i de fleste tilfeller (gitt dekning) gir meg mulighet til å varsle andre om at jeg i beste fall er for sen, eller i verste fall ligger skadet i skogen.

Klarer jeg å varsle andre, gjør det en eventuell redningsaksjon adskillig enklere og ikke minst betydelig billigere for samfunnet. Dessuten frir jeg mange mennesker for ubehagelig usikkerhet og engstelse.

DET er hva jeg kaller både enkelt og samfunnsøkonomisk. Men den som prøver å ringe meg på tur, kan bare drite og dra. Jeg hører ikke telefonen og vil ikke snakke med andre enn dem jeg er på tur med.

Men å la være å ta med telefonen er vel passe fundamentalistisk og på grensen til uansvarlig i mine øyne.
Dessuten, vi drasser med oss høyteknologiske sykler og kameraer og hjelmer og knebeskyttere inn i skævvn. Da ramler argumentet om såkalt enklere liv uten mobil på tur litt sammen.
Skal jeg være litt enklere, bør jeg la bilen stå og enten tråkke eller ta t-banen til skogen. Det er enkelhet som betyr noe.

Harald
- utilgjengelig, men med kommunikasjon for hånden.

Ja hva er argumentasjonen her egentlig:

"Jeg vil gjerne ha et enklere liv og driter i om det betyr at det blir mer komplisert for dem som evt må ut og lete etter meg"?