Antistisyklingsinnlegg i Adressa

Det stemmer med mine observasjoner også, men jeg syns ikke vi som syklister på noen måte kan forvente det. Selv tar jeg høyde for å måtte vike i møte med gående på stier og blir overstrømmende blid og takknemlig hvis de hopper ut av stien (og det gjør de jo nesten alltid).

Et nikk og et "tusen takk" er bra verktøy i situasjoner der de gående tar et steg til siden.

Ellers synes jeg nå det er tegn på at man sykler på feil stier hvis det er slik at man snakker om evigheter hvis en skal være litt på defensiven for å ta hensyn til de gående.

La oss si en rekke med tre syklister, da. Alle stopper, går til siden og venter på at to tanter skal gå de 10 metrene mellom tanter og syklister, deretter de 10 metrene syklistene strekker seg.

Evigheter var satt på spissen, men 30 sek føles lenger om det føles påtatt og stressende på gamle tanter.

Man triller fortere både distansen fra man observerer hverandre og passerer, og slik jeg har oppfattet situasjonen føles det mest naturlig for begge parter at de med skoa i bakken tar steget litt til siden.

Jeg praktiserer følgende;

Hvis jeg sykler først og de jeg sykler sammen med kommer ett stykke bak forteller jeg at det kommer x antall flere syklister.

Er jeg sist i gruppa og noen har vist hensyn til oss, med enten å gå til siden, stoppe eller på andre måter gi oss litt plass så sier jeg "tusen takk" og av og til "da er jeg sistemann i vår gruppe".

Alle får ett smil uansett og av og til ett "hei".

Har til gode å få kjeft i løpet av de 20 år jeg har brukt bymarka, men så trener ikke jeg til Birken

Dette trenger da ikke være så forferdelig vanskelig. Syklister er fremmedelement på smal sti, og vi må derfor gjøre oss fortjent til å være der.

Når vi møter fotgjengere må vi vise klart og tydelig at vi akter å stoppe, og vike unna om nødvendig. Det er ikke en gang noe å diskutere. Hvordan det løser seg i praksis er noe helt annet. De aller fleste fotgjengere tar et skritt til siden og slipper oss forbi, så lenge vi først viser at vi er villig til å gjøre det samme.

Det er plass til oss alle i skogen. Dessverre er det ikke alle fotgjengere som ser det. Da er det opp til OSS å ta ansvar for at møter mellom turgåere og syklister går mest mulig smertefritt for seg.

Nei, det er ikke noe å diskutere. Men jeg syns godt man kan diskutere hvorvidt det er nødvendig med så mange regler i forbindelse med passering av fotgjengere. Hvis man følger reglene "passér i gangfart" og "vis hensyn til turgåere", så vil man jo gjøre akkurat som du beskriver.

interessant.
"Høyest fart" og "evighet" (dvs. at man blir hindret og "mister" tid), minner om innlegg i bil/ sykkel debatten.

Det er absolutt ikke snakk om tid, men smidighet.


La oss ta et relevant eksempel uten sykkelen involvert: En jogger møter en gående på en smal sti. Hvem blir det mest naturlig for å stoppe opp og gå til siden?

Hvem som går til siden komer vel an på stiens beskaffenhet, og hvor det er gode passeringsmuligheter. Det etter mitt syn uansett naturlig at joggeren roer farten om det er usikkert om man kommer forbi hverandre.

Det mest naturlige er om den det er enklest for viker. Det er tross alt enklere å flytte sin egen kropp et skritt til siden enn eventuelt å løfte en sykkel ut av stien.

Det er egentlig det samme i bil vs. sykkel: det er enklere å svinge til siden og gi mer gass enn det er å stoppe og gå av sykkelen utenfor veien.

Nå skal det forøvrig sies at jeg pleier å stoppe og sette en fot nedi om jeg møter folk under en nedkjøring. Da ser de at jeg viser hensyn, og jeg har aldri opplevd en turgåer som har blitt sur for at jeg ikke går ut av stien.

I utgangspunktet bør det ikke være tvil om at syklisten bør vike. En jogger er fotgjenger, syklisten en kjørende.
Hvis det er mange nok som mener motsatt, blir det nok ikke bare ett sint avisinnlegg av og til, men mange.

At mange turgåere går ut av løypa når en syklist kommer, er jo fint, men det bør være for at de vil, ikke for at de føler seg presset.

Dette er så korrekt som det kan bli i mine øyne, og bør være premisset som danner utgangspunktet for interaksjonen syklende har med andre parter i marka.

Eksempelet til kjerts omhandlet en joggende og en gående, ikke en syklist og en jogger.
Ikke at det gjør påstanden din mindre riktig, men du svarte ikke på spørsmålet hans.

Det er en metode jeg synes alle burde følge.
Ikke nærme seg turgåere etter "hvem gir seg først" prinsippet. Selv om man ofte kan "vinne" i marka, taper vi definitivt i avisspaltene.

Uff, sorry. Den leste jeg helt feil.
Ble det blandet inn to "svake" parter her?

En slik situasjon ville jeg løst med vanlig høflighet. Sprekeste/ yngste viker hvis det er stor forskjell på partene, men er det to BMW eiere blir det vel kræsj eller en Fleksnes historie ut av det.

Jeg skal teste "hvem rekker å stoppe og gå til siden først"-prinsippet på neste stitur.
Hvis jeg ikke rekker å være først, skal jeg stå i lyngen, likevel. Der står vi, jeg og turgåeren, i hver vår tue med 50 meter sti mellom oss og smiler vennlig.

He,he,
Kanskje du får tid til en hyggelig prat også.
Turgåeren tenker grei type på sykkel, og du får igjen pusten :-) .

Midtsidene i dagens adressa. To helsider (Med flotte bilder), hvor debatten oppsummeres.

Selv om bildene er flotte og syklistene også fikk ordet, var innholdet litt for negativt etter min smak...

Veldig lite oppsummering, og veldig negativ vinkling. Forsiden var jo horibel.

Problemet er jo at de sinte innleggene tidligere i sommer var veldig direkte vinklet mot grussykliser og ikke stisyklister. I denne artikkelen ble det pekt veldig i retning stisyklistene også. Jeg er overbevist om at Geir gjorde en god jobb, men journalister vrir og vender ting som de vil, helst i en konfliktskapende retning. Forsiden var kjip å våkne til, for å si det mildt.

Jeg synes faktisk at innlegget var ganske balansert. Legg merke til at nesten alle de negative kommentarene var sitater fra tidligere innlegg i Adressa.

Men, jeg er enig i at forsiden var helt på trynet.

Joda, den var ganske balansert i forhold til hva den kunne ha vært, men det å vie to helsider til interessekonflikten mellom syklister og gående gjør at flere (uvitende) tror vi har et reelt problem. Jeg er fortsatt av den oppfatning at her er det et fåtalls fotgjengere som opplever dette som et problem, og skriker veldig høyt om det. Og selvfølgelig noen få idioter på sykkel.

Som minoritet har ikke vi syklister råd til at det blir en "oss mot dem"-tankegang her, da risikerer vi å bli permanent henvist til jonsvannet rundt som groveste lovlige rute. Dette er folk som ikke nødvendigvis forstår at det er forskjell på sti og gruslagt vei når det gjelder sykling...

Jeg blir fremdeles overasket når jeg møter syklister i marka i Trondheim. Møter veldig sjelden folk også, forresten.

Stoppa å snakka med ei dame som bor innerst i Tømmerdalen her om dagen, hu var jo hyggelig sånn med tanke på at man sykler tvers over eiendommen hennes, men hun så ikke noe stort problem med det.

1. Enten er dette et bittelite problem.
2. Eller, jeg sykler for lite.
3. Eller, jeg sykler på "lure" tidspunkt.
4. Eller, jeg sykler på rare stier hvor andre sjelden færdes.

I tilfelle pkt 4 er rett så blir jeg gjerne med på tur med deg en gang.

Det er ikke sikkert de er rare for deg, men for mannen i gata er de nok det :-)

Uansett, tur blir det, rett som det er

Jeg trenger definitivt å utvide stirepertoaret mitt.

Jeg kommer sent inn i diskusjonen her, men må få sagt:

- At tilsynelatende oppegående stisyklister synes at fotgjengerne skal vike for oss - når vi kommer nedover - viser etter mitt syn en skuffende liten innsikt i problemstillingen. Fotgjengerne er flere enn oss og var der et par hundre år før oss. Det er vi som må vise hensyn og bøye oss i støvet. Her er det ikke snakk om hvem som er raskest, men klokest. Diskusjon om hvem det er lettest for å tre ut av stien er bare latterlig.

- De som ikke har tid, nerver, evne til å vise mer hensyn enn det de finner naturlig får finne seg mer øde områder å sykle i. Norge (er faen) langt og det er mer enn nok å ta av. Skal du oppføre deg som en dust og ødelegge for oss alle så er det masse ledige arbeidsplasser ute i distriktet.

- Jeg er enig i at det finnes mange nydelige stier i Bymarka der du sjelden møter folk. Ærlig talt: Dere må vel gå litt lei av å dundre ned Våttåkammen hele tiden? Sjekk ut området mot Trolla

Der fikk jeg lettet hjertet litt.

Jeg er HELT enig med deg, og stopper gjerne i nedkjøringer om det kommer folk i mot, og ellers også. Folk synes jeg er rar, på en positiv måte, når jeg stopper å slipper dem forbi.

I min retur til Trondheim har jeg tenkt å IKKE sykle Henriksåsen eller Geitfjellet over Våttakammen i år. Det er MYE andre stier som er bedre eller like bra hvor det er mindre slitasje og MYE mindre folk.

Adressa i dag.