Arrogante terrengsyklister!

Inte jag i alla fall men i trondheim är det i alla fall inte väldigt uvanligt att folk syklar utanför klopparna på en del ställen. Det beror nog ibland på att det är svårt att komma opp på klopparna men ibland bara att det är en mer naturlig linje att köra utanför klopparna.

Letade efter hans bilder men kunde inte finna några. Någon som har en link till hans bilder?

Her: http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1181263#Post1181263
er noen bilder jeg tok i dag i hvert fall.

Dette er det eneste bildet jeg har sett fra Nævdal:

Det ble publisert i en fryktelig rotete artikkel på DN Aktiv den 20/5.
Jeg har også lett etter andre bilder, men ikke funnet noe som helst. Og dette ene bildet viser jo tydelig at det har vært biler inne i bildet.

Dette må jo være så nært opptil full retrett som man kunne håpe på fra var venn forskeren. Tonen er i alle fall en annen. Synes denne saken er håndtert meget bra, Herr Redaktør. Saklig debatt med informasjon. Ingen er tjent med eskalering av tonen her. Det er nok av folk der ute som ønsker å fremprovosere usakligheter. Tilsvaret har vært saklig og nyansert, og jeg tror som nevnt i tidligere innlegg at vi ikke har noe å vinne på å benekte at stisykling setter spor, for det gjør den, slik som all aktiv bruk av naturen gjør. Vinklingen bør være på omfanget og evt konsekvenser. God, gammaldags kost-nytte analyse.

Jeg har store problemer med å se for meg hvordan større og flere klopper kan ødelegge naturopplevelsen til noen, når alternativet er å tråkke gjennom gjørmete myr. Men siden mange syklister også går turer i terrenget...så er det kanskje de samme som sykler i gjørme, som hevder at naturopplevelsen blir ødelagt av klopper?

Ikke vet jeg hvor Eric Nævdal tar informasjonen fra, men at den står fjellstøtt som seg hør & bør fra en med forskertittel, er vel ytterst tvilsomt.

Jeg har syklet utenfor klopper. Blant annet når det har vært noen fotgjengere oppå den. Jeg har sikkert satt avtrykk etter meg også.

Helt enig med Ø.Aas og G.Freeman. I det siste innlegget til Nævdal viser han at han er i stand til å forholde seg saklig - og leser vi litt ydmykhet mellom linjene - til en aktivitetsform han ikke kjenner. Bruk over lang tid fører til slitasje, og det er en realitet som alle brukere av Marka må erkjenne. Og hvis vi terrengsyklister tar vårt ansvar, er jeg ganske sikker på at denne debatten blir lagt død i løpet av kort tid. For jeg tror ikke at Nævdal har en stor tilhengergruppe.

Jeg må innrømme at jeg synes trykkimpregnert plank i naturen ser litt rart ut, men det er bedre enn alternativet.
Når man ønsker seg følelsen av tilnærmet urørt natur så er klopper et fremmedelement, men på stier som trafikkeres mye og ligger nære populære utfartssteder så er de nyttige.

Enig. Nå skal man vel være forsiktig med å tegne opp et bilde av hva andre måtte føle og oppfatte, men det skjærer seg litt for meg om man har "naturopplevelser" som målsetting, og legger i marsj fra de mest trafikkerte områdene. Med påfølgende irritasjon over at det er brukt klopper.

Men gamle murer av oppstablet stein (neppe naturlig) eller forfallene inngangspartier til gamle gruver, det kaller vi kulturarv. Snodig. Om 100 år er kloppene en del av "vår felles kulturarv" de og.

Må gi ros til Øyvind og andre som har skrevet saklige innlegg som allerede har endret tonen i debatten. Stå på.

Jeg har i vår skrevet et review av teori og forskning omkring motivasjon og friluftsliv ifbm. mine studier (Master i Kroppsøving). Her har jeg gått igjennom forskning gjort på hvilke motiver folk har for å drive friluftsliv, og satt disse motivene opp mot noen motivasjonsteorier. For å gjøre en lang historie kort:

Det jeg fant ut var at i alle undersøkelser gjort på dette temaet (undersøkelser fra 1972 til 2001) scoret "fysisk aktivitet", "kontemplasjon", "sosialt samvær" og "naturopplevelse" høyest. Av disse fire største motivdimensjonene scoret de to førstnevnte høyest i stort sett alle undersøkelsene. "Naturopplevelse" kom som regel som tre eller fire.

Nå skal det sies at disse undersøkelsene var gjort på ulike måter (forskjellig antall respondenter, forskjellige spørsmålsformuleringer osv.), så de er ikke direkte sammenlignbare. Uansett viser de en tendens, og det kan være interessant nok.

Samtidig viste undersøkelsene en tendens til at motiver omkring høsting var synkende, mens motiver rundt spenning og mestring var økende.

Poenget er at det synes som om selve naturopplevelsen ikke er pri én for friluftslivfolk i dag, selv om den er blant de viktigste. Det er med andre ord ikke bare naturopplevelsen som er årsaken til at folk søker ut i skog og mark i dag. Nævdal fokuserer i stor grad på nettopp naturopplevelsen. Tydeligvis er det flere dimensjoner ved friluftslivet som er vel så viktige blant folk i dag.

Jeg søkte litt rundt de referansene som ble gitt. Dette var det næreste jeg fant som kom med konklusjoner fra Newsome et.al.

Mountain bike activity in natural areas: impacts,
assessment and implications for management
a case study from John forrest national park, Western australia
Claire Davies and David Newsome

http://researchrepository.murdoch.edu.au/2637/1/mountain_bike_activity_in_natural_areas.pdf

Utdrag (litteraturstudier):

Biophysical Impacts
The biophysical impacts of mountain biking in natural areas have not been clearly understood until very recently
(see Newsome and Davies in press). Comprehensive reviews of the literature by Sprung (2004) and Marion and
Wimpey (2007) concluded that mountain biking is no more damaging than hiking, although at the same time, it
is agreed that bikers, and hikers, would cause some environmental damage from their presence in natural areas.
Such impacts can be general trail erosion, reduction in water quality, disruption of wildlife and changes to
vegetation. Hikers and bikers have similar impacts on vegetation, preventing vegetation growth close to the trail centreline (Thurston & Reader 2001). Horses, by comparison, cause more damage than bikers as they dislodge
more material and use wider trails (Wilson & Seney 1994, White et al. 2006).

Mountain bikes can cause different types of erosion to other users (Figure 1), (Horn et al. 1994, Cessford
1995, Foreman 2003, IMBA 2007). Breaking and sliding activities loosen track surfaces, displace soil down
slopes and create ruts, berms or cupped trails. Tyre tracks are continuous and can therefore form ruts and long
rills through which it is easier for water to flow exacerbating erosional losses (Horn et al. 1994, Foreman 2003).
Impacts have been found to be more severe when bikers or hikers travelled on slopes or wet ground or when
bikers were cornering, skidding or breaking (Leung & Marion 1999, Goeft & Alder 2001, Chiu & Kriwoken
2003). Mountain bikers are also capable of travelling much further per trip than hikers. Therefore they may have
a higher spatial capacity for impact, increasing their relative impact when compared to hikers.

Utdrag konklusjon:

General Conclusion
This study explored the research on mountain biking and its impacts on natural areas. Past research has indicated
that the relative impacts of bikers and hikers in natural areas are similar. However, previous research has used
controlled passes of hikers and bikers along with general trail assessment methods to determine mountain biking
impacts. Furthermore, previous research has not adequately catalogued the impacts of mountain biking in natural
areas. Following on from Newsome (2008) and Newsome and Davies (in press) the environmental impacts of
mountain biking can be summarised as follows:

On trail impacts:
• Erosion as a result of skidding
• Linear ruts/trail incision
• User conflict
• Addition of technical trail features to existing trails

Off-trail:
• Creation of informal trails
• Creation of technical trail features
• Reduced amenity/conservation value
• Cost of management response

Min vurdering:

Det ser for meg ut til at Newsome et.al i hovedsak vurderer konstruksjoner og formasjon av nye stier som hovedproblemene. I tilegg vises det til erosjon på skogbrannhindringer som ikke har vært tenkt som veier.

Jeg ser ikke at dette er fryktelig relevant for oss. Kjenner ikke til at det er bygd masse ramper og lignende i marka, ei heller finnes det brannstier slik de har i australia.

Spennende innspill! Og absolutt relevant, hva om man skulle prøve å rangere dette på noen måte, der naturopplevelsen var prioritet nummer 1 ? Hva ville en slik begrensning innebære?
Ingen klopper? Begrenset ferdsel når det har vært regnvær? Ingen bruk av sykkel? Ingen hester overhodet? Ingen organisert aktivitet?

Hvor langt folk vil strekke seg for å få tilfredstilt de 3 andre kategoriene, dersom naturopplevelsen skal ha hovedfokus i de mest nærliggende delene av Oslomarka?

I Bymarka er dessverre mange av kloppene i så dårlig forfatning at de omtrent er farlige å sykle på da man ikke vet om de kan kollapse under deg. Det er mange steder bedre å både gå og sykle utenom de.

Det blir ikke gjørmete myr om man stenger ute flesteparten av de som ferdes der.

Klopparna jag i första hand tänkte på var de som er lagt ut på geitfjellet och de är nya och i väldigt bra skick.

Jag vet om en del dårliga kloppar i bymarka, framförallt en del broar men de allra flesta kloppar jag har sett är nya och fina.

Nei, det er jo åpenbart at dette er et senario som tiltaler Nævdal...

Tror faktisk vi er ganske mange selverklærte finværssyklister på forumet :-D

I terrengsykkelløypa over gardfangåsen er det ett sted med "naturlig klopp", i en venstre-høyresving over en liten bekk før den jalla utforkjøringen ned myrhelvete rett før Nordre Skytten. Den kloppen er jo barwe flott å se på! Naturlige bjerkekjepper gjør seg mye bedre enn trykkimpregnert, er kortreist og konsumerer sannsynligvis mye mindre tre totalt sett. Kanskje litt mwer arbeid å lage, men totalt ressursbruk er sannsynligvis utrolig mye mindre enn ved å frakte trær ut av skogen til et sagbruk med grov maskin, kappe og trykkimpregnere, og så frakte tilbake til skogen med firehjuling.

Hvorfor ikke bruke naturlig ved oftere?

Vi lagde den bjørkekloppen på dugnad, men Friluftsetaten ønsker å bruke sibirsk lerk eller trykkimpregnert plank da dette holder vesentlig lenger. Bjørkebrua har kanskje en levetid på 3-5 år, mens en lerke-klopp kan vare i flere tiår. Et annet argument er at preppemaskiner knekker naturkloppene om vinteren. Det blir spennende å se om bjørkekloppen overlever skisesongen da den ligger midt i en skiløype.
Sist er det ikke alltid grunneier ønsker at man hugger trær på grunnen hans/hennes og å bruke råttent nedfall er en kortvarig løsning.

Men, kanskje nå som vi etter hvert blir flere brukere som kan stille på dugnad at vi kan fornye naturklopper oftere og dermed forskjønne skogen??

Det største paradokset her er kanskje at de største plankene som vi har fått av Kommunen i år er importert fra Russland. De er altså hugget på taigaen i Sibir, fraktet på bil til Oslo og så fraktet ut i skogen med muskelstyrke

Finværssyklist her!
Dette kan vi lett lage en spørreundersøkelse på. Noen som har tid og ork til å sette igang en undersøkelse med Surveymonkey f.eks? Hva skulle spørsmålet og svaralternativene være?

Her må man dessverre velge enten lokal eller global miljøpåvirkning. Jeg har tilsammen 70 kvadratmeter med terasse i sibirsk lerk - en beslutning jeg tok etter å ha lest dette:

http://tux1.aftenposten.no/eiendom/d141384.htm

De er nye nå, men jeg syklet der i mange år med fare for punkteringer på grunn av spiker som stakk opp.

Kloppene som NOTS skal bygge i Nordmarka i helga og framover, blir av impregnert bryggeplank, og vi skrur i stedet for å spikre. Sibirsk lerk er for dyrt. Selv med pengestøtten vi fikk fra Fokus Engasjement ville det ikke blitt veldig mange meter lerkeklopp.
Dagens impregnerte materialer er ikke giftige i samme grad som gammelt impregnert trevirke fra 30-40 år tilbake. Holdbarheten på dagens impregnere materialer er da heller ikke like god.

Det blir litt pest eller kolera dette, skal man ha skikkelig holdbarhet må det også være fordømt giftig eller fordømt dyrt.

Med mindre man klarer å alliere seg med skogbrukere med eget sagbruk, som kan sortere ut materialer av kjerneved til en grei pris. Det vil selvfølgelig koste, men jeg tror faktisk det er en god mulighet om man legger ned litt arbeid i det.
Jeg skal sjekke opp dette litt nærmere.

Et annet poeng er jo hvordan kloppene legges ut - får de ligge i vekselvis vått og tørt miljø, brytes de raskt ned. Ved å bruke materialer i bunn som man "ofrer" og heller bytter oftere, kan selve kloppen leve betydelig lenger enn om man bare klasker ut et par lengder i myra.

Det finnes jo alternative løsninger
http://no.wikipedia.org/wiki/Kebony

Artikkelen du linker til er ganske gammel, og Miljøvernforbundet er heller ikke den mest troverdige kilden.
Nyere trykkimpregnert virke er ganske mye bedre miljømessig enn det som omtales i artikkelen. Sjekk f.eks. TreFokus

Materialbruken er jo en diskusjon som vi må ta, men når det gjelder Nævdals innlegg, er jo meningen hans at klopping i seg selv er en dårlig løsning.
Det som er litt rart er at terrengsyklister relativt sett har stått for en svært liten del av all kloppingen som har blitt foretatt rundt omkring. Det er vel bare de siste par årene at det har vært organiserte kloppedugnader. Hvorfor har ingen reagert på den omfattende kloppingen DNT og andre turorganisasjoner har stått for i norsk natur i mange tiår?
En mulig årsak er jo det Nævdal påpeker i innlegget, nemlig at de siste kloppene som er lagt, av terrengsyklister, er av en mye mer solid (og varig) karakter enn tidligere - de er enda mer synlig.

Jeg tok kontakt med Kebony tidligere i år, og etterspurte om de kunne tenke seg å samarbeide med NOTS, til ingen nytte.
Det er relativt dyre saker, så til klopping er det helt uaktuelt med mindre man får til en god avtale.